Lei mas om barn, ønsker tips om godt motsvar eller avvæpningsteknikk

[Gjest ClickB4it]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for utfyllende og veldig fint svar

Jeg ser absolutt fordelene med å få barn å bygge en egen familie. Jeg er selv et familiemenneske, i den forstand at mine søsken, foreldre og utvidet familie (besteforeldre, onkler/tanter, søskenbarn o.l) betyr mye for meg og jeg bruker nok mer tid enn snittet på dem. 

Da jeg fikk beskjeden om at jeg kun kunne få barn via adopsjon eller IVF gikk jeg flere runder med meg selv. Det er jo prossesser som kan ta litt tid. Om vi faktisk ønsker barn, må vi ta en avgjørelse i løpet av noen få år (pga alder). Jeg har tenkt tusen ganger gjennom dette og jeg ser absolutt det fine med å skape en familie. Jeg er veldig, veldig klar over hva jeg velger bort. 

Så jeg forstår absolutt "den andre siden", men det hadde vært deilig om de forsto litt tilbake

 

TS 

Anonymkode: 6a601...b42

Nettopp!

Nei, nyt livet med mannen du elsker, TS, kos deg når du treffer eventuelle tantebarn, kos deg når du reiser fra dem. Ingen andre enn dere selv har noe med hvordan dere lever livet.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke vil ha barn. Hvis man som kvinne ikke opplever det eneste unike ved sitt kjønn, nemlig det å føde og det å få barn, så har man jo egentlig ikke gjort nytte for seg.

Hvorfor skal du frarøve deg selv muligheten til å oppleve noe ekslusivt for ditt kjønn? Det å kjenne på det å virkelig være en kvinne? En mor? 

Forøvrig kan du jo bare si at du er steril, så holder de kjeft.

Anonymkode: b6f65...e47

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for utfyllende og veldig fint svar

Jeg ser absolutt fordelene med å få barn å bygge en egen familie. Jeg er selv et familiemenneske, i den forstand at mine søsken, foreldre og utvidet familie (besteforeldre, onkler/tanter, søskenbarn o.l) betyr mye for meg og jeg bruker nok mer tid enn snittet på dem. 

Da jeg fikk beskjeden om at jeg kun kunne få barn via adopsjon eller IVF gikk jeg flere runder med meg selv. Det er jo prossesser som kan ta litt tid. Om vi faktisk ønsker barn, må vi ta en avgjørelse i løpet av noen få år (pga alder). Jeg har tenkt tusen ganger gjennom dette og jeg ser absolutt det fine med å skape en familie. Jeg er veldig, veldig klar over hva jeg velger bort. 

Så jeg forstår absolutt "den andre siden", men det hadde vært deilig om de forsto litt tilbake

 

TS 

Anonymkode: 6a601...b42

Jeg beklager, men det er umulig å forstå. Det er komplett umulig å forstå for oss som har fått barn. Du aner ikke hva du går glipp av - punktum. Å bli forelder er... nesten som å bli en annen menneskerase. Man tenker og føler annerledes, oppfører seg annerledes, får et helt annet perspektiv på det meste... Det går ikke an å forklare. Det må oppleves for å forstå. 
Men så er det å velge barnløshet et liv vi som foreldre aldri vil forstå, uansett hvor godt dere måtte si det er.

Det betyr derimot ikke at vi har rett til å stille dumme og private spørsmål, og uansett om noen velger å få barn eller ikke, så er det deres valg og det bør respekteres. Jeg skjønner veldig godt at spørsmålene er slitsomme, men alle vil så gjerne fortelle deg at du går glipp av det som har vært det største i deres liv, det største som også har forandret alt i livet deres, også dem selv. 

Kos deg med mannen din, du. 

Anonymkode: f9770...897

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg beklager, men det er umulig å forstå. Det er komplett umulig å forstå for oss som har fått barn. Du aner ikke hva du går glipp av - punktum. Å bli forelder er... nesten som å bli en annen menneskerase. Man tenker og føler annerledes, oppfører seg annerledes, får et helt annet perspektiv på det meste... Det går ikke an å forklare. Det må oppleves for å forstå. 
Men så er det å velge barnløshet et liv vi som foreldre aldri vil forstå, uansett hvor godt dere måtte si det er.

Det betyr derimot ikke at vi har rett til å stille dumme og private spørsmål, og uansett om noen velger å få barn eller ikke, så er det deres valg og det bør respekteres. Jeg skjønner veldig godt at spørsmålene er slitsomme, men alle vil så gjerne fortelle deg at du går glipp av det som har vært det største i deres liv, det største som også har forandret alt i livet deres, også dem selv. 

Kos deg med mannen din, du. 

Anonymkode: f9770...897

Jeg holdt på å legge til "så godt man kan uten å faktisk få barn" i parantes, men lot være da jeg tenkte det var selvforklarende. Men ja, jeg er veldig klar over at man ikke vet hvordan det er før man har opplevd det selv, som med så mye annet

Jeg tror ikke det å være foreldre er noe bedre enn å være barnløs, eller at å være barnløs er bedre enn å være foreldre. Jeg tror det er annerledes. 

TS

Anonymkode: 6a601...b42

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg holdt på å legge til "så godt man kan uten å faktisk få barn" i parantes, men lot være da jeg tenkte det var selvforklarende. Men ja, jeg er veldig klar over at man ikke vet hvordan det er før man har opplevd det selv, som med så mye annet

Jeg tror ikke det å være foreldre er noe bedre enn å være barnløs, eller at å være barnløs er bedre enn å være foreldre. Jeg tror det er annerledes. 

TS

Anonymkode: 6a601...b42

Det var det jeg mente. Du er bare flinkere med ord enn det jeg er.

Anonymkode: f9770...897

[AnonymBruker]

Jeg har også for lenge siden tatt avgjørelsen om ikke å få barn. Da jeg ble nødt til å fjerne eggstokkene p.g.a genfeil var jeg spent på om jeg kom til å føle en sorg over at det ikke var noen vei tilbake. Men jeg følte ingen verdens ting. M.a.o fikk jeg bekreftet at ønsket om ikke å få barn ikke var en diffus tanke jeg selv ikke hadde forstått konsekvensene av. Jeg kjenner og har kjent meg selv så godt i alle år at jeg visste dette var riktig.

Uansett, i motsetning til deg synes jeg faktisk ikke det er eller har vært spesielt problematisk å si at jeg ikke ønsker barn. Jeg sier bare akkurat slik det er. Jeg ønsker ikke å få barn på "ren rutine og forventning". Jeg er nødt for å kjenne et genuint ØNSKE som stikker dypt, og det har jeg foreløpig ikke gjort og vil med stor sannsynlighet aldri gjøre. Derfor ingen barn.

Det kan man si uten å virke krass eller støte noen. Og jeg kan gjerne diskutere det videre også, men er folk frekke nok til å påstå det må være noen mystiske, bakenforliggende årsaker eller at jeg ikke kjenner meg selv godt nok, da kan det hende de får en frekk melding i retur.

Anonymkode: ab747...e73

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Vi er steriliserte, begge to". 
"Barn er foreløpig ikke vår greie".
"Kanskje til neste år".

 

Anonymkode: f9770...897

Da får de jo aldri fred.

Jeg er ganske god på å svare frekt mot frekt, og kunne funnet på å si

"Jeg liker livet mitt som det er, takk" kort og konsist.

Ulempen er at motsvaret kan være "men du vet ikke hvordan det er å få barn før du får det.."

 Sånn er det jo med alt, man vet da ikke hvordan det er å kjøre bil før man har prøvd, man vet ikke hvordan det er å vokse leggene før man har prøvd, man vet ikke hvordan det er å ta bergogdalbane før man har prøvd, gah. Lamt svar. 

 

Man kan også si:

"Det har du faktisk ikke noe med"

"Du har spurt meg om dette før, hvorfor graver du sånn nå igjen?"

"Er ikke det en litt spesiell ting å bare spørre folk om?"

"Er ikke ungene dine bra nok, skal du ta fra meg mine hvis jeg føder eller?"

"Greit at du syns livet var kjedelig før, og måtte spice opp tilværelsen med bleietørking og gulp, men ikke alle har det så kjedelig i hverdagen at de trenger barn."

"Hvorfor sette barn til denne jævlige planeten?"

"Jeg spør ikke deg hvorfor du valgte å få barn, så hvorfor spør du meg om mitt valg?"

"Jeg har ikke lyst å revne fra ræva og fram"

 

Alt dette er bare barnslige og egentlig dumme svar, men effekten har vært formidabel. 

Anonymkode: a3346...fc4

[Morgan Le Fay]

Dessverre er vanlig folkeskikk på retur her i landet, og mange har ikke dannelse nok til å forstå at å spørre og grave om private ting er helt uakseptabelt. Det du må gjøre er på en bestemt (men vennlig) måte markere at dette er noe du ikke ønsker å diskutere. Her er et forslag, en metode jeg selv benytter ved spørsmål jeg synes er altfor private :

Anne: Og dere da, skal ikke dere få barn snart?

Du: (overrasket, men vennlig): Hvorfor lurer du på det?

Anne: Neei.. jeg bare lurer. / Jeg bare tenkte det var på tide./ Det hadde jo vært så hyggelig....(eller hva hun nå svarer)

Du: (med et stort smil) Aha.... Var det derfor, ja. (og nå bytter du tema) Trives du fortsatt på jobben/ Er alt bra med lille Ole/Så du på fotball-VM (eler hva som helst)

Funker hver gang!

 

[AnonymBruker]

Jeg pleier bare si ææsj,jeg hater barn. Hva skal jeg med de? Da blir folk tause. 

Anonymkode: 3c917...554

[Forundret..]

Når spørsmålet om dere ikke skal ha barn, prøve å få barn snart eller lignende dukker opp så stirrer du dem rett inn i øynene mens du er litt stiv og stram i maska, og så svarer du at; Nei! Vi har ikke det.  Og så kikker du nøøye på dem og så later du som ingenting. 

De fleste spør ikke igjen 

Endret 2. august 2016 av Forundret..

[Biloba]

Det enkle er ofte det beste, tenker jeg.

"Vi har faktisk bestemt oss for at vi mest sannsynlig ikke skal ha barn. Når temaet kommer opp er det veldig mange som viser seg å ha problemer med å respektere valget vårt , så jeg har fått slike samtaler helt oppi halsen og har sluttet å diskutere det med folk. "

Og så skifter du tema. Gjenta hvis nødvendig. Unngå å svare folk frekt og utrivelig.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg beklager, men det er umulig å forstå. Det er komplett umulig å forstå for oss som har fått barn. Du aner ikke hva du går glipp av - punktum. Å bli forelder er... nesten som å bli en annen menneskerase. Man tenker og føler annerledes, oppfører seg annerledes, får et helt annet perspektiv på det meste... Det går ikke an å forklare. Det må oppleves for å forstå. 
Men så er det å velge barnløshet et liv vi som foreldre aldri vil forstå, uansett hvor godt dere måtte si det er.

Det betyr derimot ikke at vi har rett til å stille dumme og private spørsmål, og uansett om noen velger å få barn eller ikke, så er det deres valg og det bør respekteres. Jeg skjønner veldig godt at spørsmålene er slitsomme, men alle vil så gjerne fortelle deg at du går glipp av det som har vært det største i deres liv, det største som også har forandret alt i livet deres, også dem selv. 

Kos deg med mannen din, du. 

Anonymkode: f9770...897

Men misjonering er jo sylfrekt. Jeg driter i om det er unger, herbalife eller religion du prøver deg med, frekt som faen uansett. Jeg tror jeg må begynne å reklamere for bdsm når folk starter på det der, det gir jo meg glede, så hvordan kan du gå glipp av dette?

Anonymkode: 6fff9...47c

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke forstå at det finnes mennesker som kommer med slike spørsmål og kommentarer. Åpenbart er dette et mye mer utbredt problem enn jeg er klar over. Antakeligvis ser jeg ikke dette fordi jeg ikke er i alderen der det er naturlig å spørre, og det kunne heller aldri falt meg inn å prøve å ta noen på et manglende ønske om å få barn. 

Håper det bedrer seg etter du har prøvd ut noen nye responser. Jeg ville i likhet med et annet forslag også kastet ballen tilbake og fått vedkommende til å tenke over sine egne ord. Ikke på en frekk måte, men på en litt nøytral, men skeptisk, måte. Det kan selvsagt bli litt ubehagelig stemning av dette også, men det må man nesten bare akseptere. 

Anonymkode: 9fd51...e76

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg beklager, men det er umulig å forstå. Det er komplett umulig å forstå for oss som har fått barn. Du aner ikke hva du går glipp av - punktum. Å bli forelder er... nesten som å bli en annen menneskerase. Man tenker og føler annerledes, oppfører seg annerledes, får et helt annet perspektiv på det meste... Det går ikke an å forklare. Det må oppleves for å forstå. 
Men så er det å velge barnløshet et liv vi som foreldre aldri vil forstå, uansett hvor godt dere måtte si det er.

Det betyr derimot ikke at vi har rett til å stille dumme og private spørsmål, og uansett om noen velger å få barn eller ikke, så er det deres valg og det bør respekteres. Jeg skjønner veldig godt at spørsmålene er slitsomme, men alle vil så gjerne fortelle deg at du går glipp av det som har vært det største i deres liv, det største som også har forandret alt i livet deres, også dem selv. 

Kos deg med mannen din, du. 

Anonymkode: f9770...897

Du er ikke en talsperson for alle foreldre. Klart det er mange foreldre som forstår og aksepterer at det finnes mange mennesker som ikke har et ønske om barn. Det er ikke uforståelig så lenge man har en grunnleggende forståelse over at mennesker er forskjellige. Frivillige barnløse ønsker ikke å leve livet til mennesker med barn, og dermed er det revnende likegyldig hvor mye det hevdes at de har gått glipp av. Det har de nemlig ikke gjort. 

Fint at du har folkeskikk nok til å la være å blande deg opp i andres valg, men jeg synes du har rom for å sette deg inn i frivillige barnløse sin situasjon og øke forståelsen din rundt dette valget. 

Anonymkode: 9fd51...e76

[SunnivaOslo]

Mødre kan være utrolig slitsomme. Utsagn som at livet er bedre, nå vet de meningen med livet og blabla...Ja, jeg forstår godt at det er en herlig opplevelse å bli mor,men de får ta av seg superheltkappen altså.

Noen oppfører seg som at det å få barn er det samme som at de er supermennesker som har reddet miljøet,skapt verdensfred og har alt på stell...newsflash: å få barn er IKKE unikt,du er IKKE et supermenneske,ro ned littegranne.

"Hvorfor har ikke du barn da?"

"Vel,når jeg ser hvem som får barn så synes jeg synd disse barna som skal vokse opp med slike foreldre,det gir meg ikke akkurat lyst",også måler du personen opp og ned med øynene😄

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke forstå at det finnes mennesker som kommer med slike spørsmål og kommentarer. Åpenbart er dette et mye mer utbredt problem enn jeg er klar over. Antakeligvis ser jeg ikke dette fordi jeg ikke er i alderen der det er naturlig å spørre, og det kunne heller aldri falt meg inn å prøve å ta noen på et manglende ønske om å få barn. 

Håper det bedrer seg etter du har prøvd ut noen nye responser. Jeg ville i likhet med et annet forslag også kastet ballen tilbake og fått vedkommende til å tenke over sine egne ord. Ikke på en frekk måte, men på en litt nøytral, men skeptisk, måte. Det kan selvsagt bli litt ubehagelig stemning av dette også, men det må man nesten bare akseptere. 

Anonymkode: 9fd51...e76

Jeg ble "veldig etablert" relativt tidlig. Jeg giftet meg tidlig med en supertrygg og stabil mann, kjøpte bolig tidlig og har fra tidlig i tyveårene vært veldig "skikkelig etablert" med ektemann, fast god jobb, hus med hage og bringebærbusk, hund(er), stasjonsvogn etc (jeg er egentlig en dritkjedelig person).

I tillegg er jeg som tidligere nevnt familiekjær, i den forstand at jeg bruker mye tid på familie og slekt. Det er jeg som kjører rundt på gamle grandtanter og inviterer slektens eldre med på cafè for å "lufte dem", det er meg folk ringer om de trenger noen til å ta inn posten og vanne plantene mens de er på ferie, eller trenger hjelp til å beise hytta, eller bake en kake til et selskap etc. 

Altså, jeg forstår godt at folk tror jeg vil ha barn, ut i fra livssituasjonen min. Og siden jeg har levd slik siden tidlig tyveårene, så har jeg fått spørsmålene like lenge. Hadde jeg vært singel og levd i et kollektiv eller backpacket jorda rundt, hadde jeg neppe fått så mange spørsmål.

Og tidligere har det liksom ikke vært annet enn "litt irriterende" og jeg har tenkt det har vært småfrekt når folk enten prøver å misjonere (på samme måte som en bruker drev med tidligere i tråden), eller de stadig mer private gravende spørsmålene. Men jeg har bare børstet det av meg og tenkt "jaja noen er bare teite". Av og til har jeg til og med syntes det har vært litt artig å "ta diskusjonen", og prøve å få folk til å se ting fra et annet (mitt) perspektiv.

Men, som nevnt tidligere, etter at jeg fikk beskjed om at jeg ikke kan få barn naturlig, og derfor måtte gå en del runder med meg selv og vurdere om jeg faktisk ER trygg på valget mitt, eller om vi må legge om livet og begynne med en adopsjons eller ivf-prosess i løpet av få år, så er jeg så immari lei. Jeg har tenkt og tenkt og tenk å dette, og veid problemstillingen opp og ned i mente i flere måneder. Og mine følelser om å få barn endret seg ikke en tomme. 

Og jeg orker liksom ikke diskutere eller snakke om det mer. Jeg orker liksom ikke være "en talsperson for de barnefrie" som folk kan spørre og mase på for å få nytt perspektiv på ting, eller å drive med voksenopplæring og undervise folk i normal høflighet og etikette. Den misjoneringen mange driver med, er for meg akkurat like givende som når Jehovas Vitner ringer på døra. 

Jeg vil takke alle i tråden for mange gode forslag, og fine støtteerklæringer, denne tråden har utviklet seg i en veldig fin retning! Tusen tusen takk! (Keep 'em coming!)

TS

Anonymkode: 6a601...b42

[ViljaH]

Hva med å bare si "vi ønsker ikke barn", så skifter du tema og spør eller forteller om noe annet?

Dvs bare "lukker den døren" for oppfølgingsspørsmål?

[AnonymBruker]

Mor til en, snart til to her.

Jeg føler meg ikke som en annen rase enn da jeg var barnløs. Jeg føler ikke at jeg har endret personlighet. Jeg har endret litt vaner og fått flere å ta hensyn til. Jeg ser de samme filmene, ler av de samme vitsene og har de samme vennene. Jeg liker den samme sjokoladen som før og har litt trangere økonomi enn før. 

Jeg kunne vært lykkelig som barnløs. Jeg tror TS har helt rett i at det er annerledes, og ikke nødvendigvis bedre. Samtidig er det riktig at det må oppleves for å vite hva man går glipp av emosjonelt, men rent logisk så tror jeg de fleste empatiske og oppegående barnløse klarer å sette seg litt inn i hva kjærlighet til barna betyr. For meg er den veldig like kjærligheten jeg har/hadde til mine egne foreldre og søsken. Bare krydret meg litt mer beskyttertrang. 

Anonymkode: 65870...a1b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mor til en, snart til to her.

Jeg føler meg ikke som en annen rase enn da jeg var barnløs. Jeg føler ikke at jeg har endret personlighet. Jeg har endret litt vaner og fått flere å ta hensyn til. Jeg ser de samme filmene, ler av de samme vitsene og har de samme vennene. Jeg liker den samme sjokoladen som før og har litt trangere økonomi enn før. 

Jeg kunne vært lykkelig som barnløs. Jeg tror TS har helt rett i at det er annerledes, og ikke nødvendigvis bedre. Samtidig er det riktig at det må oppleves for å vite hva man går glipp av emosjonelt, men rent logisk så tror jeg de fleste empatiske og oppegående barnløse klarer å sette seg litt inn i hva kjærlighet til barna betyr. For meg er den veldig like kjærligheten jeg har/hadde til mine egne foreldre og søsken. Bare krydret meg litt mer beskyttertrang. 

Anonymkode: 65870...a1b

Enig, godt beskrevet!

Anonymkode: 90c5f...8f0

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt frustrasjonen din, TS. Og mange av oss frivillig barnløse har gått mange runder med oss selv for å være sikre på at det er et liv uten egne barn vi ønsker. Det er veldig frekt å spørre sånn og jeg ser du har fått noen tilsvar som kan funke.

Fra mitt ståsted er det fascinerende å se hvordan folk tror de vet hva som er best for meg utfra deres eget liv. Da jeg var i begynnelsen av 40-årene og singel var det flere som ga meg "gode" råd om at det ikke er noe problem å dra til Danmark og dermed få barn alene. Hvis jeg prøvde meg med at det ikke var viktig for meg så kunne jeg få som svar at jeg beskyttet meg selv og ikke visste mitt eget beste. Fikk historier om damer som hadde gjort det (og all ære til dem hvis det er det de ønsker) og gjerne med et tillegg at de ville gjort det selv hadde de ikke møtt mannen sin. Jeg antar det var et tema pga alderen min, sivil status og at klokken tikket skyhøyt. Nå er jeg for gammel til sånt mas og er fortsatt fornøyd med valget mitt om å være barnløs.

Anonymkode: 06cdb...d86