morsomme kommentarer?

[Gjest Jessica]

1 time siden, Kara79 skrev:

Sønn ca 4 år : jeg kan ikke bli pappa fordi jeg ikke har dame med egg!

Bror 6år til mørkeredd bror 4 : visst ikke du er still så kaster jeg deg til andre siden av jorden , for der er det mørkt!

Herlig 😂

[AnonymBruker]

Sønnen min på 6år har ikke så veldig godt/ funksjonelt verbalt språk (har barneautisme og moderat pu) men han imiterer veldig mye og er god på uttale så det hender at vi får en del morsomme svar når vi spør han om ting. 

Et eksempel er- ei assistent i BHG var gravid og det hadde han fått fortalt- at det var baby inni magen og at den skulle komme ut. Jeg spurte han "har mamma baby inni magen?" Han svarte "neeei, bare brødskive magen". Jeg spurte så "vil du at mamma skal ha baby i magen?" Og han svarte "nei, bare vann... Mamma drikke vann!!"  Vet ikke hvor mye han egentlig forstår, men svarene her passet bra. 

Noen uker senere hadde vi besøk av svigers. Vi hentet han sammen i BHG og når sønnen vår så på svigerfar så han litt undrende ut. Han tittet på magen hans og sa "*navn* ingen baby inni magen... Bare masse brød". Vi knakk sammen av latter (svigerfar har stor mage)

 

vet ikke hvor morsomt andre syns det er da, men for oss er det ikke forventet å få svar i det heletatt fra barnet når vi snakker til han, så vi lever lenge på sånt

Anonymkode: df614...df1

[sonush]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min på 6år har ikke så veldig godt/ funksjonelt verbalt språk (har barneautisme og moderat pu) men han imiterer veldig mye og er god på uttale så det hender at vi får en del morsomme svar når vi spør han om ting. 

Et eksempel er- ei assistent i BHG var gravid og det hadde han fått fortalt- at det var baby inni magen og at den skulle komme ut. Jeg spurte han "har mamma baby inni magen?" Han svarte "neeei, bare brødskive magen". Jeg spurte så "vil du at mamma skal ha baby i magen?" Og han svarte "nei, bare vann... Mamma drikke vann!!"  Vet ikke hvor mye han egentlig forstår, men svarene her passet bra. 

Noen uker senere hadde vi besøk av svigers. Vi hentet han sammen i BHG og når sønnen vår så på svigerfar så han litt undrende ut. Han tittet på magen hans og sa "*navn* ingen baby inni magen... Bare masse brød". Vi knakk sammen av latter (svigerfar har stor mage)

 

vet ikke hvor morsomt andre syns det er da, men for oss er det ikke forventet å få svar i det heletatt fra barnet når vi snakker til han, så vi lever lenge på sånt

Anonymkode: df614...df1

Hehe. Syns det var veldig morsomt. Det er mange av oss sommeren går rundt med brødmagene og øl-magene våre. 

[AnonymBruker]

Den 29.7.2016 at 23.04, AnonymBruker skrev:

"Jeg er prinsesse. Pappa er konge, og mamma er krokodille."

Anonymkode: 00bd9...3cf

 

Anonymkode: 3dbfb...0b8

[Vera Vinge]

Jeg glemmer ikke da 4-åringen var rasende på meg, og jeg var ganske sint på ham også fordi han hadde gjort et eller annet han ikke skulle. Samtidig måtte jeg overse ham litt fordi jeg egentlig holdt på å skifte bleie på lillebroren. Frustrert over at han fikk lite respons, ble han helt rød i fjeset og ropte "Mamma... hvis du ikke gjør som jeg sier, skal jeg klippe deg med biffkniv!!!" Da ble jeg så perpleks at jeg begynte å gapskratte, og han begynte faktisk også da å le, og så blåste det hele over. Vi tok riktignok en rolig og ordentlig prat om trusler i etterkant, og han har aldri sagt noe lignende igjen.

Her en dag tok jeg praten om at han ikke måtte bli med fremmede i bil, hvis noen kjørte forbi og ville lokke ham med godteri f.eks. Jeg ba ham så referere hva jeg hadde sagt for å vite at han forstod. Han var tydelig tynget av situasjonens alvor, at det fins voksne som vil barn noe vondt, og sa med store, alvorlige øyne: "Hvis det kommer noen og spør om jeg vil bli med i bilen og spise godteri, sier jeg tusen takk, at det hadde vært veldig hyggelig, men dessverre må jeg nok snakke med mammaen eller pappaen min først, så jeg kan nok ikke bli med på tur i dag." Gode manerer har han, da.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Vera Vinge skrev:

Jeg glemmer ikke da 4-åringen var rasende på meg, og jeg var ganske sint på ham også fordi han hadde gjort et eller annet han ikke skulle. Samtidig måtte jeg overse ham litt fordi jeg egentlig holdt på å skifte bleie på lillebroren. Frustrert over at han fikk lite respons, ble han helt rød i fjeset og ropte "Mamma... hvis du ikke gjør som jeg sier, skal jeg klippe deg med biffkniv!!!" Da ble jeg så perpleks at jeg begynte å gapskratte, og han begynte faktisk også da å le, og så blåste det hele over. Vi tok riktignok en rolig og ordentlig prat om trusler i etterkant, og han har aldri sagt noe lignende igjen.

Her en dag tok jeg praten om at han ikke måtte bli med fremmede i bil, hvis noen kjørte forbi og ville lokke ham med godteri f.eks. Jeg ba ham så referere hva jeg hadde sagt for å vite at han forstod. Han var tydelig tynget av situasjonens alvor, at det fins voksne som vil barn noe vondt, og sa med store, alvorlige øyne: "Hvis det kommer noen og spør om jeg vil bli med i bilen og spise godteri, sier jeg tusen takk, at det hadde vært veldig hyggelig, men dessverre må jeg nok snakke med mammaen eller pappaen min først, så jeg kan nok ikke bli med på tur i dag." Gode manerer har han, da.

Litt OT, men har du spurt han hva en fremmed er? For noen barn så er fremmede mennesker som ser skumle ut, ikke mennesker som smiler. For noen barn så er det også sånn at dersom personen sier navnet sitt så er de ikke fremmede lengre. (Jeg så et Oprah-show for mange år siden om det der og barn ble lurt av snille bestefedre med hundebånd, og de barna som ble spurt hva en fremmed er svarte at de har svarte klær og så skumle ut.) Jeg lærte alltid barna mine at de skulle spørre meg uansett hvem som ville ha de med på noenting. Selv om det var kjente eller ukjente.

Søtt at han har gode manerer og tenker at han skal si "nei takk" da.  

Anonymkode: 3dbfb...0b8

[AnonymBruker]

3 timer siden, Vera Vinge skrev:

Jeg glemmer ikke da 4-åringen var rasende på meg, og jeg var ganske sint på ham også fordi han hadde gjort et eller annet han ikke skulle. Samtidig måtte jeg overse ham litt fordi jeg egentlig holdt på å skifte bleie på lillebroren. Frustrert over at han fikk lite respons, ble han helt rød i fjeset og ropte "Mamma... hvis du ikke gjør som jeg sier, skal jeg klippe deg med biffkniv!!!" Da ble jeg så perpleks at jeg begynte å gapskratte, og han begynte faktisk også da å le, og så blåste det hele over. Vi tok riktignok en rolig og ordentlig prat om trusler i etterkant, og han har aldri sagt noe lignende igjen.

Her en dag tok jeg praten om at han ikke måtte bli med fremmede i bil, hvis noen kjørte forbi og ville lokke ham med godteri f.eks. Jeg ba ham så referere hva jeg hadde sagt for å vite at han forstod. Han var tydelig tynget av situasjonens alvor, at det fins voksne som vil barn noe vondt, og sa med store, alvorlige øyne: "Hvis det kommer noen og spør om jeg vil bli med i bilen og spise godteri, sier jeg tusen takk, at det hadde vært veldig hyggelig, men dessverre må jeg nok snakke med mammaen eller pappaen min først, så jeg kan nok ikke bli med på tur i dag." Gode manerer har han, da.

Haha herlig! Min gutt mente han kunne snappe til seg godteriet først, og så løpe vekk. Jeg måtte love ham at han heller skulle få godteri når han kom hjem hvis han bare løp vekk med en gang uten å tenke på godteriet.

Anonymkode: 29c41...5cf

[Vera Vinge]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt OT, men har du spurt han hva en fremmed er? For noen barn så er fremmede mennesker som ser skumle ut, ikke mennesker som smiler. For noen barn så er det også sånn at dersom personen sier navnet sitt så er de ikke fremmede lengre. (Jeg så et Oprah-show for mange år siden om det der og barn ble lurt av snille bestefedre med hundebånd, og de barna som ble spurt hva en fremmed er svarte at de har svarte klær og så skumle ut.) Jeg lærte alltid barna mine at de skulle spørre meg uansett hvem som ville ha de med på noenting. Selv om det var kjente eller ukjente.

Søtt at han har gode manerer og tenker at han skal si "nei takk" da.  

Anonymkode: 3dbfb...0b8

Ja, jeg skjønner hva du mener. Men nå har jeg ikke brukt ordet fremmed, men sagt voksne han ikke kjenner. Han skravler også i vei med de fleste, og jeg vil ikke at han skal slutte med det. Men samtidig prøve å forklare forskjellen mellom det å snakke og det å bli med.

[Vera Vinge]

Min yngste da han var mellom 1,5 og 2 en kveld han stod opp av senga si flere ganger når han skulle legge seg. Jeg sa med litt streng stemme at nå måtte han gå og legge seg, og fortsatte å si at de var leggetid da han hadde lagt seg. Da hører jeg en tynn, høy stemme inne fra rommet rope: "Nåde, nåde!"

Da lo jeg godt. Dette var tydelig direkte inspirert av B-gjengen som vi akkurat hadde lest om, som måtte i fengsel og ba om nåde.

[AnonymBruker]

Jeg: du må rydde opp lekene etter deg. 

2 - snart 3 åringen: jeg kan ikke rydde, jeg er for gammel!

jeg: du er to år! Hvis du er gammel, hva er jeg da?

2 åringen: du er bare fin du! 

Reddet seg fint inn der :-P 

Anonymkode: f01ff...520

[sonush]

Den 1 August 2016 at 11.50, Vera Vinge skrev:

Jeg glemmer ikke da 4-åringen var rasende på meg, og jeg var ganske sint på ham også fordi han hadde gjort et eller annet han ikke skulle. Samtidig måtte jeg overse ham litt fordi jeg egentlig holdt på å skifte bleie på lillebroren. Frustrert over at han fikk lite respons, ble han helt rød i fjeset og ropte "Mamma... hvis du ikke gjør som jeg sier, skal jeg klippe deg med biffkniv!!!" Da ble jeg så perpleks at jeg begynte å gapskratte, og han begynte faktisk også da å le, og så blåste det hele over. Vi tok riktignok en rolig og ordentlig prat om trusler i etterkant, og han har aldri sagt noe lignende igjen.

Her en dag tok jeg praten om at han ikke måtte bli med fremmede i bil, hvis noen kjørte forbi og ville lokke ham med godteri f.eks. Jeg ba ham så referere hva jeg hadde sagt for å vite at han forstod. Han var tydelig tynget av situasjonens alvor, at det fins voksne som vil barn noe vondt, og sa med store, alvorlige øyne: "Hvis det kommer noen og spør om jeg vil bli med i bilen og spise godteri, sier jeg tusen takk, at det hadde vært veldig hyggelig, men dessverre må jeg nok snakke med mammaen eller pappaen min først, så jeg kan nok ikke bli med på tur i dag." Gode manerer har han, da.

Fin gutt han da 😃, høflig t.o.m. mot barnekidnappere.