Problemer med vennskap

[AnonymBruker]

 

Jeg har flyttet mye rundt siden jeg var 15 år, og har da naturlig nok en del venner jeg har mistet kontakten med grunnet store avstander.

De siste årene har jeg hatt en handfull nære venner og mange bekjente som man treffer i sosiale settinger. 

 

Mitt store problem når det kommer til vennskap, og dette har jeg gjort siden barndommen. Jeg blir en dørmatte. Med dørmatte mener jeg at jeg stiller opp uansett om det passer eller ikke, jeg stiller opp for timelange triste telefonsamtaler på ugunstige tidspunkt på døgnet, jeg pakker flyttelass og hjelper til å vaske hus, jeg gir råd og støtte, jeg står opp midt på natta med Kleenex pakken i handa for å kjøre tur sammen med en venninne som har det tøft.

Alt dette mens jeg selv er kronisk syk og har smerter nesten konstant. Jeg bøyer meg baklengs og overende for å ta vare på mine venner

Dette kan høres ut som en bra ting, og jeg kan høres ut som en god venn som stiller opp. Men jeg føler det på ingen måte slik. Jeg kan ikke huske sist noen spurte meg hvordan jeg hadde det. Jeg kan ikke huske sist noen hadde tid til å høre meg fullføre en fortelling om noe som skjer i midt liv. Det er rett og slett ikke plass til meg i vennskapene.

En annen ting er at jeg venter og venter. Jeg har virkelig ikke tall på alle timene jeg har satt ved telefonen min eller sett ut av vinduet, eller satt på en kafe og ventet på ei venninne som har lovet at vi skulle treffes, men ikke dukket opp. Ingen sms, ingen forklaring – bare bortforklaringer i etterkant.

Som jeg bare trekker på skuldrene av og godtar.

Hvilken idiot orker dette? Jo tydeligvis jeg,  rett og slett fordi jeg er så konfliktsky at jeg hadde kravlet på alle fire fra Cape Town i Afrika til Nordpolen for å unngå en diskusjon.

Sist i dag har jeg ventet ved telefonen, ei venninne lovet meg at vi skulle gå på en tur sammen i dag. I stedet for å mase så tenkte jeg at siden hun hadde lovt å sende meg melding på formiddagen slik at vi kunne avtale tidspunkt så tenkte jeg at jeg skulle vente på at hun tok kontakt.

Det viste seg at hun hadde gjort noe helt annet i dag sammen med barna og mannen, og det er helt greit – jeg har full forståelse for at hun ønsket det! Men samtidig tenker jeg at det kunne vært greit om hun hadde tatt seg ett minutt til å sende meg en SMS om at det ikke ble tur allikevel.

Er jeg urimelig? Og hva burde jeg gjøre? Har lyst til å si ifra.. men vet ikke hvordan jeg skal si ifra på en god måte uten at det blir en krangel av det.

 

Tar gjerne i mot tips om hva dere ville gjort? 

Anonymkode: 8c9d4...8b3

[Paeonia]

Det er fryktelig respektløst å ikke holde avtaler. Det er vanlig foreskikk å gi beskjed hvis det blir forandringer i planene. 

Jeg vet heller ikke hvordan jeg ville sagt i fra, for har opplevd å si pent i fra om ting og at den andre starter en kjempekrangel.

Kjenner ei som gjør dette:

Avtaler deler, men venter alltid med noe. Sted, tidspunkt osv. Da kan du nemlig sende melding på morgenen med spørsmål, som ikke er masete, og får dermed påminnet den andre om at dere har en avtale. 

Vet ikke om det er et godt råd, men det kan jo fungere

[WubWub]

Du kan ikke forvente at andre respekterer deg om du ikke respekterer deg selv; noe du viser ved handling at du ikke gjør når du ikke setter grenser. 

Folk er ikke redde for å utnytte deg fordi det ikke får konsekvenser. De trenger ikke forholde seg til avtaler de gjør med deg fordi de vet du vil være der for de når de trenger deg igjen til noe, uansett om avtaler blir brutt. 

Du viser forståelse for alt. Men folk viser ikke forståelse tilbake for deg og dine følelser eller behov rett og slett fordi de ikke trenger det da du aldri står opp for deg selv eller setter rimelige krav om dine egne forventninger om hvordan et vennskap skal se ut. 

Jeg ser i innlegget ditt at tankemønstrene dine er så inngrodd at det blir vanskelig å endre holdningene du har om deg selv på egenhånd. Du kan ha behov for å prate med en behandler om den manglende selvtilliten din å få hjelp til og bli mer selvhevdende. En behandler vil også gi deg litt mindre unnvikende perspektiv på det du blir utsatt for.

Det er på ingen måte greit at du sitter time etter timer å venter på en venn skal dukke opp til en hyggelig avtale men ikke dukker opp. 

Hadde det vært meg i dine sko ville vedkommende fått en skyllebøtte med kjeft som de aldri ville glemme med mindre de hadde en legitim grunn til å bryte avtalen. Om det hadde skjedd at vedkommende hadde en legitim grunn ville jeg latt det ligge men om det hadde vært et gjentagende mønster så ville jeg spurt meg selv : "Hva får JEG ut av dette vennskapet? Gir han eller hun meg en god følelse og er der for meg når jeg trenger det?" , hadde svaret vært "Nei" ville jeg kuttet ut vedkommende for evig og for alltid.

Man skal ikke godta alt her i verden, spesielt ikke urett eller folk som tråkker på en. 

 

 

[exictence]

Jeg hadde forventet beskjed eller å få en grunn til å avlyse avtaler ol. Hvis ikke jeg hadde hørt fra vedkommende og ventet på å høre for å skulle avtale noe, hadde jeg ikke følt det som at jeg maste ved å ta kontakt og spørre. Det er ikke å mase å sende en melding å spørre om avtale tidspunkt eller om hva som skal skje.

Hadde ikke sagt i fra i etterkant. Det blir jo bare sure miner. Ikke noe hyggelig eller tiltrekkende å være sammen med en som er sur/skuffet over en. Man velger venner som er glade. Svaret er jo i ditt tilfelle at din venn hadde muligens glemt det, eller trodd at du likeså godt kunne forelå et tidspunkt for å møtes, eller kanskje rett og slett misforstått.

Jeg liker godt når venner foreslår konkrete ting og ikke bare spør usikkert om vi en dag skal...., kan du tenke deg å være med meg.....osv. Det er mye hyggeligere når venner sier at de synes det hadde vært så koselig å treffe meg, skal vi møtes der og der og tid. At venner tar selv initiativ og ansvar. Ikke at de legger ansvar over på andre at de skal avgjøre hva man skal gjøre en gang når, hvis.....osv. 

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. WubWub, det du skriver treffer meg rett i hjertet. Du har nok helt rett i det du skriver! Skal lese det du har skrevet som svar flere ganger og virkelig vurdere å skaffe hjelp til å bli sterkere. Tusen tusen takk for svaret. 

Anonymkode: 8c9d4...8b3

[WubWub]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. WubWub, det du skriver treffer meg rett i hjertet. Du har nok helt rett i det du skriver! Skal lese det du har skrevet som svar flere ganger og virkelig vurdere å skaffe hjelp til å bli sterkere. Tusen tusen takk for svaret. 

Anonymkode: 8c9d4...8b3

Skulle bare mangle, jeg fikk litt vondt på dine vegne. Du lever for å tekkes andre, du lever av å glede andre - i håp om at en vakker dag kommer hvor du får noe i retur. Men det kommer ikke til å skje da listen allerede er lagt og du har åpnet opp for at folk kan kjøre over deg som en bulldozer med sine egne behov og ønsker om hva du kan gi DEM. De har ingen planer om å gi noe i retur for du "viser jo forståelse for alt". 

Du burde begynne tenke litt mer på hva de gir deg. Et vennskap handler om å gi og ta, om det bare er en part som gir og en som tar så er det ikke et vennskap men ren og skjær utnyttelse. 

De bruker deg og det skal du ikke finne deg i. Du er også et fantastisk menneske med mye kjærlighet innabords (slik høres det ut for meg), du har verdi i bøtter og spann, du har krav på respekt og at folk tar deg på alvor. 

Jeg skjønner at det vil være vanskelig for deg på egenhånd å ta disse kampene om selvhevdelse og at det sitter dypt i deg å prioritere ditt eget vel og ve fremfor andre så det var av den grunn at jeg føler du kunne ha godt av en profesjonell behandler som kan hjelpe deg finne den indre styrken din som jeg vet ligger der 

[WubWub]

Aldri glem at du også fortjener å bli behandlet bra! Jeg fikk så lyst til å ta deg med på piknik i det fine sommerværet og varte opp med jordbær, nypresset appelsinjuice så sette på en minigrill å lage en god entrecote til deg så kunne du pratet om hva du ønsket og vil mellom himmel og jord.

Du også som alle andre må bli verdsatt å satt pris på 

[Ny i Vestfold]

Den Thursday, July 28, 2016 at 19.06, exictence skrev:

"Svaret er jo i ditt tilfelle at din venn hadde muligens glemt det, eller trodd at du likeså godt kunne forelå et tidspunkt for å møtes, eller kanskje rett og slett misforstått."

 

Er ikke helt enig da jeg har opplevd desamma med løfte om å møtes men ikke hører noe fra den jeg har bestemt med. Når jeg sen spørrer hvor dom er eller hører av meg for å spørre om tid, plass e l får jeg ikke svar og har da suttet å ventet isteden for å kunne ha gjort noe annet... Det er ikke alltid så lett.

[AnonymBruker]

Du legger lista ved det du aksepterer, ikke bare en gang, men mange ganger. Andre hadde kuttet ut slike gjengangere for lenge siden, mens du aksepterer det og fortsetter et skjevt vennskap. Det blir vanskelig å plutselig endre sin posisjon, fordi dette væresettet er en vane også for de du omgås med. Selv om du sier i fra, endrer ikke vaner seg så lett. Det betyr at du må ta styring, eller trekke deg unna det du ikke liker. Med styring mener jeg sende meldinga til venninna di, ikke bare sitte og vente. Og gi klar beskjed om at det ikke er greit at de "glemmer" avtaler. Man husker det man proriterer. Du har lov til å bli irritert. Men så må du også avgjøre hvem du vil ha i livet ditt, hvis ting ikke fungerer slik du vil ha det, og så bruke energien effektivt på å finne bedre venner. 

Anonymkode: 35b90...8d6