Jeg var mobbeoffer og inviterte til reunion.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Tusen takk for svar! Tristheten som jeg følte med en gang da ingen svarte har heldigvis gått over. Jeg har veldig mange gode venner og skal heller ha fest med dem! 

Jeg tror nok det ligger noe i at mobberne mine er feige. Noe jeg ikke nevnte i mitt hovedinnlegg er at jeg er "en kjent person" som har fortalt om min erfaring med mobbing og senskader offentlig hvor jeg bor.Flere i byen vet hvem jeg er pga dette og flere hundre mennesker har hørt meg fortelle min historie. Googler man meg finner man meg og min historie. Jeg lurer på om dette er noe mine tidligere mobbere har sett og føler ekstra på? Jeg føler uansett at det er feigt av dem å holde kjeft, men de viser på en måte hvor små dem er.

Jeg ble spurt hvorfor jeg vil møte mine mobbere igjen. Jeg har lyst til å vise dem hvem jeg er idag og jeg er også intressert i å se hvordan dem har blitt idag. Men jeg har jo nå kommet fremtil at dette behovet mitt kanskje ikke er så stort allikevel. Føler ikke at de er verdt min tid og at jeg skal vise hvem jeg er idag. Det var ingen skam at jeg var som jeg var den gangen, så om jeg ikke var bra nok den gangen så driter jeg uansett om de skulle mene jeg er "bra nok" idag. 

TS.

Anonymkode: 090fe...a9d

Antakeligvis har det noe med dette å gjøre, men ettersom de ikke har tatt kontakt med deg i ettertid selv etter at du har fortalt din historie for alles ører gir det jo en indikasjon på hva slags mennesker dette er. Ikke noen jeg ville ha hatt med å gjøre for å si det mildt. 

Jeg synes du utviser stor selvutvikling. At du har klart å jobbe med disse erfaringene samt dele de og videre invitert tidligere mobbere til gjenforeningsfest. Jeg må si jeg ble litt bekymret da jeg så det første innlegget og tenkte at det var så leit at du lot selvfølelsen din bli styrt av disse usle menneskene, men det gleder meg å se at du har lagt dette bak deg/er i ferd med å legge det bak deg. 

Anonymkode: 669b7...2a9

[AnonymBruker]

Det var også en god del mobbing ved den ungdomsskolen jeg gikk på. Elever fikk ropt skjellsord og kallenavn etter seg. Mobbere som kastet vann-ballonger, snøballer (med grus inni) eller andre ting. Elever de ikke likte kunne fort få seg noen store slag med en bok eller noe, rett som det var. Eller hvis vi skulle på skitur og overnatte i snø-hule, så gikk ett par idioter rundt og tisset inni alle de andre sine snø-huler. Og så videre, og så videre. Lærerne ga vel blanke pokker, uansett hva som skjedde.

Når vi var godt oppe i tjue-årene, så møtte jeg og ett par andre fra den skole-tiden på de aller verste mobberne igjen. De var overhodet ikke lei seg, skamfulle eller noe som helst, over det som hadde skjedd. Men de begynte å le rått (og lenge) over hvordan de hadde behandlet folk. De synes fremdeles at det var veldig morsomt og "kult" av dem.

Anonymkode: 966ef...30b

[AnonymBruker]

Trist at du ble mobbet, men hvem er det som vil komme til en fest der de kommer til å bli konfrontert med ubehageligheter?

Anonymkode: 440e7...385

[Mari Y]

Hei. Noen mennesker bærer på dårlige holdninger resten av livet, og slutter nok ikke å mobbe, noen blir kanskje mobbere også i voksen alder, noen lærer av sine feil og går videre, osv. Men husk at du kan aldri forandre på andre mennesker. De kan kun forandre på seg selv.  Kan hende at de rett og slett ikke hadde tid til å svare(opptatt med sitt), eller at- som andre her sier- de er feige. Vi får bare håpe at de lærer barna sine og å være inkluderende og åpne. 

[AnonymBruker]

De tør sikkert ikke. Vi hadde ungdomsskole reunion nå i sommer, og det var faktisk på initiativ av en som ble mobbet. Syns det var helt topp. Stort oppmøte. Men han ble aldri mobbet veldig mye, han stammet og ble mobbet for det. Veldig stille gutt. Litt rar. Manglet sosiale antenner, og det gjorde han fortsatt men en hyggelig gutt likevel. 

De turte sikkert ikke komme, hvis de mobbet deg mye. Men må si jeg syns det var utrolig dårlig gjort å ikke svare. Drit i de. Du er mye bedre enn slike mennesker

Anonymkode: 12def...388

[Gjest Mass]

På 26.7.2016 den 19.38, AnonymBruker skrev:

Gjennom hele barne og ungdomsskolen ble jeg mobbet. Jeg ble mobbet for å være stille og dum. Med alderen har jeg blitt mer utadvendt og går i behandling pga traumer fra barndommen min. Har slitt mye som følge av mobbingen med depresjoner, spiseforstyrrelser og angst. I voksen alder har jeg funnet ut at jeg har ADD og på en måte fått svaret på hvorfor jeg derfor var så stille og rar i barndommen og tenårene. Slet veldig med konsentrasjon og fikk dårlige karakterer. Ble jo også mobbet for dette, at jeg slet med å lære.

Nå er jeg 30 år og har prøvd å tilgi mine mobbere med å tenke at de den gangen var unge og ikke visste bedre, men samtidig har jeg vært redd for at de forsett ser på meg på samme måte som de gjorde den gangen. Jeg var jo "taperen" alle lo av.

Jeg bestemte meg for å invitere til en reunion fest for klassen jeg gikk i, men fikk ikke en gang ett svar fra mine tidligere mobbere. Ikke noe takk for invitasjon, ingen grunn til at de ikke kom, jeg hørte rett og slett ikke et pip. Dette har fått meg til å føle meg elendig, jeg føler meg like liten som jeg gjorde på skolen den gangen og at jeg fortsatt er "taperen" i deres øyne. Ser for meg at de lo eller tenkte "æsj, som om jeg vil gå på fest hos henne?! Hva er det hun tror!"

Nå føler jeg meg bare like dum som jeg gjorde den gangen. Har dere opplevd noe lignende? Var det dumt å invitere mine mobbere? 

Anonymkode: 090fe...a9d

Det var tøft gjort av deg! Det krever mye mot å ta kontakt med mennesker fra fortiden som har påført deg mye smerte. 

Kanskje de skjemmes av sin egen oppførsel den gang og ikke turde komme. 

Prøv å ikke tenk mer på dem og fokuser heller på at du turde å våge. Det er stort i seg selv, synes jeg. 

[AnonymBruker]

På ‎26‎.‎07‎.‎2016 den 19.53, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor i all verden vil du arrangere reunion med noen som aldri har gjort deg godt? Hadde skjønt om du ville komme på skolereunion/klassereunion, men hvorfor skal du, som tidligere har blitt dratt ned pga. disse menneskene arrangere en reunion? For å bevise noe? Du trenger ikke bevise noe som helst ovenfor dem! Legg det heller bak deg, fokuser på framtiden? 

Arranger eller en vennefest for dine nåværende venner vil deg godt!

Anonymkode: e6beb...f6b

kanskje fordi ho har greid å legge det bak seg og blitt voksen ikke alle går rundt å er bitre resten av livet. 

Anonymkode: a718c...d65