"Det er ikke meg, det er alle andre som er problemet"

[Gjest noe tilfeldig]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Du beviser bare poenget mitt.

Anonymkode: a2f7b...155

Som er? (Please do tell, gjerne med teskje ) 

[AnonymBruker]

Har en i familien som kan lett bli litt kranglete, dersom noen kommer med meninger han ikke liker. Ikke at han er slem eller noe, men jeg synes det er slitsomt med folk som på liv og død skal bli sint på alskens meninger, fremfor å diskutere. 

Anonymkode: bc9d8...7a0

[AnonymBruker]

Jeg har en bestemor som er slik. Hun baksnakker, klager og krangler med folk hele tiden. Som nå har hun en gedigen krangel med min forelder. Hun klarte også å sette meg imellom, så jeg aner ikke hvordan forholdet mellom meg og henne er nå. Helt ærlig så har jeg prøvd å unngå henne de siste månedene. Jeg syns det er ubehagelig med folk som bare tenker "meg meg meg, det er alltid synd på meg, og det er aldri min egen skyld at jeg har det fælt." Det gjør det totalt umulig å skulle hjelpe vedkommende ut av problemene de alltid klager på, for de vil heller ikke se det som er helt logisk, bare fordi de ikke vil se eller innrømme at de selv er problemet. 

Selv sliter jeg med dårlig samvittighet ovenfor henne, fordi hun sitter igjen veldig alene uten meg og min forelder (barnet hennes). Men jeg vet samtidig at jeg ikke skylder henne noe som helst. Hun prøver også spille på samvittigheten min, og det er jeg heldigvis fullt klar over. Det er jo snakk om mennesker som egentlig burde tatt seg noen turer til en psykolog, men som nekter å gjøre det fordi de selv mener at det er alle andre som trenger psykologtimer ... det er jo egentlig dømt til å være umulig å fikse på. 

Anonymkode: 90e5c...3c1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en i familien som kan lett bli litt kranglete, dersom noen kommer med meninger han ikke liker. Ikke at han er slem eller noe, men jeg synes det er slitsomt med folk som på liv og død skal bli sint på alskens meninger, fremfor å diskutere. 

Anonymkode: bc9d8...7a0

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en bestemor som er slik. Hun baksnakker, klager og krangler med folk hele tiden. Som nå har hun en gedigen krangel med min forelder. Hun klarte også å sette meg imellom, så jeg aner ikke hvordan forholdet mellom meg og henne er nå. Helt ærlig så har jeg prøvd å unngå henne de siste månedene. Jeg syns det er ubehagelig med folk som bare tenker "meg meg meg, det er alltid synd på meg, og det er aldri min egen skyld at jeg har det fælt." Det gjør det totalt umulig å skulle hjelpe vedkommende ut av problemene de alltid klager på, for de vil heller ikke se det som er helt logisk, bare fordi de ikke vil se eller innrømme at de selv er problemet. 

Selv sliter jeg med dårlig samvittighet ovenfor henne, fordi hun sitter igjen veldig alene uten meg og min forelder (barnet hennes). Men jeg vet samtidig at jeg ikke skylder henne noe som helst. Hun prøver også spille på samvittigheten min, og det er jeg heldigvis fullt klar over. Det er jo snakk om mennesker som egentlig burde tatt seg noen turer til en psykolog, men som nekter å gjøre det fordi de selv mener at det er alle andre som trenger psykologtimer ... det er jo egentlig dømt til å være umulig å fikse på. 

Anonymkode: 90e5c...3c1

.

Anonymkode: a2f7b...155

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:Enkelte mennesker klarer å havne i krangel med absolutt alle. Hvordan kan man da ikke forstå at en selv er problemet og ikke alle de andre?

Anonymkode: a678a...31a

Jeg hadde en sånn venninne. Trodde lenge hun alltid hadde kjipe sjefer. Men nå har jeg kuttet henne ut, selv om hun var en barndomsvenninne. Hun var så selvsentrert at det ikke er mulig å tro, lite raus som person og med lite selvinnsikt. Orket ikke mer! Lurer på hva hun tror er grunnen til at jeg kuttet. For å gå i seg selv å lete gjør hun neppe!

Anonymkode: 55977...ac2

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en sånn venninne. Trodde lenge hun alltid hadde kjipe sjefer. Men nå har jeg kuttet henne ut, selv om hun var en barndomsvenninne. Hun var så selvsentrert at det ikke er mulig å tro, lite raus som person og med lite selvinnsikt. Orket ikke mer! Lurer på hva hun tror er grunnen til at jeg kuttet. For å gå i seg selv å lete gjør hun neppe!

Anonymkode: 55977...ac2

Hatt en sånn venninne jeg også. Snakket alltid om hvor kjipe sjefer hun hadde. Hun har fått sparken uten at det var nedbemanning to  ganger og det skal godt gjøres i Norge.  Nå var det hun som kuttet meg ut og det er like greit for jeg holdt bare kontakten fordi hun ikke hadde noen andre venninner etter å ha kranglet med dem. 

Synes synd på foreldrene hennes. 

TS

Anonymkode: a678a...31a

[Forundret..]

Jeg føler at jeg er litt sånn som kommer i konflikt med enkelte mennesker. Men som noen var inne på her så er det slike mennesker en liksom ikke kan bare velge bort. 

Jeg har spurt meg selv flere ganger om det feiler meg noe. Om jeg bare rettferdiggjør reaksjonene jeg får ovenfor disse menneskene. For meg er det min egen mor, søster og svigermor. Jeg har problemer med å tilgi folk som tråkker på meg gang på gang. Jeg blir forbannet og reagerer med tanken på at hvem er de til å tro at det skal være ok å gjøre som de vil når det gjelder meg og mitt. Jeg mener at når folk tråkker på en, lyger og til og med stjeler fra en gjentatte ganger i løpet av årene, og det etter flere konfrontasjoner så finnes der ikke håp for endring, det er jo bare slik de er.

Min søster har jeg pratet med ca fem ganger i løpet av de siste femten årene. Jeg orker henne ikke, jeg føler ikke at jeg skylder henne et forsøk en gang. Hun har alltid vært egoistisk og bare tenkt på seg selv. Rusmisbruket hennes og psykoser som følge av det har enorm påvirkning på forholdet vårt. Så henne har jeg faktisk valgt bort. Jeg har faktisk hemmelig nr og adresse pga henne. 

Min mor er av samme ulla bare uten rusmisbruk og psykoser. Her har jeg har tross alt prøvd i alle år frem til nå nylig. Jeg har stilt opp og hjulpet til, hun har utnyttet meg i alle år, hun har frarøvet meg barndommen min fordi hun har villet bare kose seg og sitte på ræva istedet for å ta morsrollen sin selv. Hun tror at jeg fortsatt er bare til hennes nytte.

Denne gang så har hun ikke bare utnyttet meg men også min mann, hun har rammet oss økonomisk noe som også vil påvirke vårt barn og barnet jeg bærer på. Dette fordi jeg var så jævlig dum og stolte på henne når hun gav meg de tomme løftene sine.  Senest i natt sa jeg til min mann at jeg tror jeg hater henne, greit nok at hormoner spiller nok inn hos meg høygravid som jeg er, men jeg tror faktisk jeg gjør det. Det er veldig lett å få mindreverdighetskomplekser med en slik mor. 

Når det gjelder svigermor så er det kort fortalt tyveri og løgner for så å skape splittelse til andre familiemedlemmer med å igjen lyve og legge skyld på meg som faktisk bare reagerte på handlingene hennes. For meg så var det ikke normalt at en mor gikk å stjal tingene til sønnens kjæreste.. Så istedet for å krype til korset så er det jeg som er den store stygge ulven.. Det føles veldig veldig urettferdig ut. 

Så når disse tre menneskene sier eller gjør noe så sliter jeg med å holde kjeft. Jeg klarer for eksempel ikke å holde kjeft når svigermor forteller hvor salig og kristen hun er og at de homofile havner i helvete osv. Jeg bare må spytte ut hva jeg tenker og hvor uenig jeg er. Det samme gjelder når min mor forteller andre hvor viktig det er å ta hensyn til barns følelser osv, hun som gav blaffen i sine egne og som må " observeres" rundt sine barnebarn. Dette er bare små eksempler på hvordan de er, jeg kunne nok funnet hundre bedre eksempler å bruke. Jeg blir så irritert. 

Og så sitter jeg gang på gang igjen med spørsmålet om hva det er som feiler meg, hvorfor jeg så ofte krasjer med dem. Det er fordi jeg ikke slipper unna dem, de er familie. Jeg avviser de som ikke er i familie ganske kjapt om de viser slike tegn, jeg tenker at slikt trenger jeg ikke å tåle og velger da å ikke innlede videre kjennskap til dem. 

Jeg kan nok jobbe med meg selv også. Jeg reflekterer veldig over ting, hvordan jeg ter meg osv og jeg ser jo det at jeg bruker fortiden til å rettferdiggjør holdningene mine. 

[Gjest Uhumskheter]

Jeg leser ikke ts innlegg som at det handler om familier. Jeg tenker det handler om at hvis man selv alltid kommer i konflikt med mennesker som andre mennesker ikke oppfatter som trøblete, så er det nok en selv det er noe iveien med. Om man konstant opplever at en selv havner i krangler med mennesker rundt omkring som det ikke er noe "iveien" med, så bør man ta en titt på seg selv. Om man alltid blir mislikt på arbeidsplasses, etc. Man kan ikke sammenlikne det med å være i konflikt med en bror som er rusmisbruker eller en far som er psykopat eller en mamma som er dømmende.

[fuglekvitter__]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte mennesker klarer å havne i krangel med absolutt alle. Hvordan kan man da ikke forstå at en selv er problemet og ikke alle de andre?

Anonymkode: a678a...31a

Jo, enig. Har til gode å se så mange av dem da. Jeg møter bare hyggelige folk jeg. Nesten - det er noen som ikke er så kjempe glade og sånt innimellom, men jeg har virkelig til gode å se så mange mennesker bare krangle ut i løse lufta slik du beskriver. Hvis du ser og opplever dette ofte - har du vurdert å ta en titt på noe eller noen i ditt miljø?

[Gjest noe tilfeldig]

15 minutter siden, Uhumskheter skrev:

Jeg leser ikke ts innlegg som at det handler om familier. Jeg tenker det handler om at hvis man selv alltid kommer i konflikt med mennesker som andre mennesker ikke oppfatter som trøblete, så er det nok en selv det er noe iveien med. Om man konstant opplever at en selv havner i krangler med mennesker rundt omkring som det ikke er noe "iveien" med, så bør man ta en titt på seg selv. Om man alltid blir mislikt på arbeidsplasses, etc. Man kan ikke sammenlikne det med å være i konflikt med en bror som er rusmisbruker eller en far som er psykopat eller en mamma som er dømmende.

Enig, tolket også innlegget slik. Så langt tror jeg det skyldes to årsaker: evnen til å ikke sette egne grenser ("lar seg" misbrukes) eller at man spiller offer-rollen fordi det gir en noe personlig (sympatipoeng fra venner/familie) dvs: jeg skiller mellom de som befinner seg i slike konstante situasjoner fordi de ikke evner å takle dem (sette grenser) og de som nærmest søker seg til slike situasjoner fordi det gir dem oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Uhumskheter skrev:

Jeg leser ikke ts innlegg som at det handler om familier. Jeg tenker det handler om at hvis man selv alltid kommer i konflikt med mennesker som andre mennesker ikke oppfatter som trøblete, så er det nok en selv det er noe iveien med. Om man konstant opplever at en selv havner i krangler med mennesker rundt omkring som det ikke er noe "iveien" med, så bør man ta en titt på seg selv. Om man alltid blir mislikt på arbeidsplasses, etc. Man kan ikke sammenlikne det med å være i konflikt med en bror som er rusmisbruker eller en far som er psykopat eller en mamma som er dømmende.

Ja, det er absolutt det jeg mener. Har selvsagt forståelse for at det kan være vanskelig om man er uheldig med sin familie. 

2 minutter siden, fuglekvinnen__ skrev:

Jo, enig. Har til gode å se så mange av dem da. Jeg møter bare hyggelige folk jeg. Nesten - det er noen som ikke er så kjempe glade og sånt innimellom, men jeg har virkelig til gode å se så mange mennesker bare krangle ut i løse lufta slik du beskriver. Hvis du ser og opplever dette ofte - har du vurdert å ta en titt på noe eller noen i ditt miljø?

Nei, jeg ser ikke slike mennesker ofte, eneste slik person jeg forholdt meg til var hun ene venninnen jeg hadde sympati for fordi hun var ensom samtidig som det ikke kostet meg så mye å dra på cafe med henne noen ganger i året.

TS

Anonymkode: a678a...31a

[fuglekvitter__]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hatt en sånn venninne jeg også. Snakket alltid om hvor kjipe sjefer hun hadde. Hun har fått sparken uten at det var nedbemanning to  ganger og det skal godt gjøres i Norge.  Nå var det hun som kuttet meg ut og det er like greit for jeg holdt bare kontakten fordi hun ikke hadde noen andre venninner etter å ha kranglet med dem. 

Synes synd på foreldrene hennes. 

TS

Anonymkode: a678a...31a

Så du har blitt støttekontakt for ei som ikke bryr seg slik du beskriver det? Hæ?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, fuglekvinnen__ skrev:

Så du har blitt støttekontakt for ei som ikke bryr seg slik du beskriver det? Hæ?

Jepp.

TS

Anonymkode: a678a...31a

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste opplevd to venner som på hver sitt hold har vist holdninger som ikke stemmer overens med mitt verdisyn. Dette har vært skuffende, og jeg reagerer nok med å holde litt avstand og fordøye inntrykkene. Ifølge TS sin teori skal det da være mine holdninger det er noe galt med, og ikke disse vennenes.

Anonymkode: d33e1...4fc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har i det siste opplevd to venner som på hver sitt hold har vist holdninger som ikke stemmer overens med mitt verdisyn. Dette har vært skuffende, og jeg reagerer nok med å holde litt avstand og fordøye inntrykkene. Ifølge TS sin teori skal det da være mine holdninger det er noe galt med, og ikke disse vennenes.

Anonymkode: d33e1...4fc

 

Nei, det er selvfølgelig ikke det som menes. Det forklares greit utover i tråden også. Å ta avstand til to venner kvalifiserer jo ikke til å "konstant havne i krangel med alle man har rundt seg". I ditt tilfelle er det helt legitimt at du holder avstand, og jeg tviler sterkt på at noen ville tolket det som at feilen lå hos deg. 

Anonymkode: 06517...383

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte mennesker klarer å havne i krangel med absolutt alle. Hvordan kan man da ikke forstå at en selv er problemet og ikke alle de andre?

Anonymkode: a678a...31a

Fordi det ikke alltid er sant? Det er da ingenting mer rett i å tie enn å konfrontere om man er uenig?

Anonymkode: 871ba...6e7

[AnonymBruker]

Har selv en bølle av et familiemedlem som krangler med alt og alle i den grad at voksne, fornuftige folk kommer og spør meg hva som feiler ham. Meg har han alltid psyket ned, løyet for og manipulert, gir meg skylda for alt som er galt i familien og han nyter å være nedlatende. Han har lenge hatt en svertekampanje mot meg i familien, og fått med seg en gjeng med det man metaforisk kaller flyvende aper som nærmest bjeffer mot meg. Alt jeg gjør er feil. De oppfatter meg som svak fordi jeg jeg er snill, så det som foregår er helt etter oppskrifta på en antisosial personlighetsforstyrrelse. Vet ikke om han har det, men han er drittsekk nok til å følge mønsteret til punkt og prikke. Nedvurderingene og beskyldningene han kommer med mot meg stemmer ikke med virkeligheten. Jeg kan umulig være ansvarlig for andre menneskers valg her i livet. Litt spesielt og interessant og jeg må nå skjerme meg mot hele gjengen. Av og til er man et offer faktisk. Et mobbeoffer. Blir du oppfattet som svak, kan faktisk slike mennesker plukke deg ut. Psyke meg ned gjør han på tomannshånd, og benekter alt i etterkant. Det samme gjelder løgner han serverer. 

Anonymkode: 19c33...902

[AnonymBruker]

http://www.samfunnsmagasinet.no/Serier/Psykopatiserie/Psykopatiserie-del-2.htm.    Om flyvende aper

Anonymkode: 19c33...902

[Raven Emerald]

Ryddet for brukerdebatt.

Raven Emerald, mod.

[Gjest Balian de Ibelin]

Den 26.7.2016 at 12.31, AnonymBruker skrev:

Enkelte mennesker klarer å havne i krangel med absolutt alle. Hvordan kan man da ikke forstå at en selv er problemet og ikke alle de andre?

Anonymkode: a678a...31a

Hvem vet det er bare noen som er slik. Jeg gidder ikke kaste bort tiden på slike mennesker.