Er jeg tjukk?

[AnonymBruker]

Har alltid vært heldig med forbrenning og har vært en slank/tynn jente til tross for store inntak av usunn mat. Har alltid veid rundt 56 kg. Jeg er 172 cm høy. Men etter to svangerskap, og etter jeg kom opp i 20 årene har jeg visst brukt opp "flaksen" min. Veier nå 73 kg, og føler meg virkelig smellfeit når jeg tenker over hva jeg alltid har veid i tenårene og begynnelsen av 20 årene. Finner ingen klær som passer, så jeg gjemmer meg i stygge baggy klær. Griner når jeg ser speilbildet mitt. 

Er jeg virkelig så gigantisk og overvektig som jeg føler meg? Tror aldri jeg kommer meg ned til 56 kg igjen, men hva burde egentlig noen på 172 veie for å være innenfor normalen? 

Anonymkode: 4ef11...cdc

[Gjest Ajax]

Ja du er tjukk!!! Tjukk i huet som påstår at du aldri kan veie 56kg igjen. Med riktig innstilling så kan du ende opp med å veie nøyaktig så mye som du ønsker å veie.

73kg er kanskje litt mer enn du kunne tenke deg, men estetisk sett så tror jeg ikke det er mange som vil avvise deg eller se ned på deg pga vekta 😄

[Gjest Krigerunge]

Nå må du gi deg. Jeg er i samme "kategori" som deg og er sexy som faen. Og ikke feit heller. Du er ikke overvektig og du har ikke problemer med å finne deg klær om du bare vil, det er jeg helt sikker på. Det er forøvrig bedre å være tjukk i kroppen enn tjukk i hodet, ta det til ettertanke. 

[AnonymBruker]

Huff, trist å lese at du er såpass uvenn med speilbildet ditt og din "nye" kropp. For det første: Du er garantert ikke så gigantisk og overvektig som du føler deg, faktisk er du nok verken gigantisk eller overvektig. Selv om BMI ikke er en fasit på individbasis, er du ikke rent objektivt overvektig i det hele tatt.

Jeg syns du skal gjøre to ting: jobbe med innstillingen din overfor deg selv, og finne en sunn aktivitet du liker samt fokusere på et godt og balansert kosthold. Det første kan hjelpe deg å akseptere deg selv uavhengig av hvordan du ser ut, og det andre vil sikre deg en sunn og sterk kropp uavhengig av antall kilo. 

Anonymkode: a680b...1b2

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg har klart å gå ned 3 kg, men føler fortsatt at jeg ser forferdelig stor og ekkel ut. Det at jeg er evig singel hjelper ikke akkurat på...

Anonymkode: 53b2c...bd3

[AnonymBruker]

Du er normalvektig. 

Anonymkode: 6c3eb...80b

[AnonymBruker]

Det er umulig å si uten å se kroppen din, proporsjonene, muskelmengde osv. Gått utifra at det du har gått opp er fett, så forstår jeg jo at du er misfornøyd. 

BMI-messig er du normalvektig, dog i øvre ende. Så "lubben" er vel i så fall riktigere. 

Anonymkode: bd21b...98b

[Artèm]

Jeg synes ikke du har grunn til å gjemme deg i "baggy klær". Vær stolt av kroppen din. Du har gjennomført to svangerskap og det vises ofte på kvinner. Uansett, selv om vi gjerne kunne ønske det, vil vi aldri få den kroppen vi hadde når vi var 18-20 år.

　

Du bør begynne å spise sunne, hyppige og små måltider, redusere på søtsaker (om det er et problem) og være litt i aktivitet. Det kan utgjøre mye på vekten - på sikt. Å gå over på kortvarige slankekurer har ikke noe for seg om man går tilbake til samme kosthold og kostvaner etter kuren. Da sier det seg selv at vekten går opp igjen.

　

Vær stolt av kroppen din, kvinne!

[Gjest noe tilfeldig]

15 timer siden, Cyrus skrev:

Ja du er tjukk!!! Tjukk i huet som påstår at du aldri kan veie 56kg igjen. Med riktig innstilling så kan du ende opp med å veie nøyaktig så mye som du ønsker å veie.

73kg er kanskje litt mer enn du kunne tenke deg, men estetisk sett så tror jeg ikke det er mange som vil avvise deg eller se ned på deg pga vekta 😄

Jeg er enig med @Cyrus i at du er "tjukk i hodet" men ikke fordi du påstår at du ikke kan bli 56 kilo igjen men fordi du har så negative tanker om degselv slik du er nå. 73 kilo fordelt på 172 cm er neppe særlig overvektig. Du har født to barn har god grunn til å være stolt av den kroppen du har. Du er ikke "gigantisk overvektig" og du er ikke "smellfeit" (ordene du bruker i HI) personlig anbefaler jeg heller at du får et normalt forhold til den kroppen du har nå fremfor å jage etter en kropp du hadde før fødsler og x-antall år siden. 

[annebanane]

Om du klarer finne klær som er store og baggy klarer du fint å finne noe som passer i din størrelse også. Prøv å være så stor at det ikke eksisterer normale klær til deg, DA kan du bruke "finner ikke noe som passer"-kortet. 

Se det selv i speilet og se rundt deg på andre mennesker. Du høres langt ifra feit du med hva du oppgir her, og det her er i ditt hode  Du må innse at kroppen normalt sett endrer seg over tid. Føler du deg uvel slik du er nå får du gjøre en innsats på å gå ned litt igjen da, men ikke forvent at du blir akkurat som før. Lær å like deg selv i toppen.

[lingua franca]

Du er normalvektig, i øvre del av normalområdet.

Man kan veie nøyaktig det man ønsker å veie, slik @Cyrus skriver, men det krever ulik mengde innsats. Kanskje vil det være svært vanskelig for deg å komme ned til 56 kilo igjen, og kanskje er det heller ikke nødvendig. 56 kg for en person på 172 cm er vel i grenseland undervektig. Jeg er 173 cm og veier 64 kg, synes det er en fin vekt, er slank uten å være for tynn. Vil tro en vekt på rundt 65 kg er sunt for en person på din høyde, og dette er ganske sikkert forholdsvis lett oppnåelig for deg også. 

[AnonymBruker]

Den 25.7.2016 at 22.53, AnonymBruker skrev:

Har alltid vært heldig med forbrenning og har vært en slank/tynn jente til tross for store inntak av usunn mat. Har alltid veid rundt 56 kg. Jeg er 172 cm høy. Men etter to svangerskap, og etter jeg kom opp i 20 årene har jeg visst brukt opp "flaksen" min. Veier nå 73 kg, og føler meg virkelig smellfeit når jeg tenker over hva jeg alltid har veid i tenårene og begynnelsen av 20 årene. Finner ingen klær som passer, så jeg gjemmer meg i stygge baggy klær. Griner når jeg ser speilbildet mitt. 

Er jeg virkelig så gigantisk og overvektig som jeg føler meg? Tror aldri jeg kommer meg ned til 56 kg igjen, men hva burde egentlig noen på 172 veie for å være innenfor normalen? 

Anonymkode: 4ef11...cdc

Du er verken gigantisk eller overvektig og har en helt normal BMI. Det jeg tror kan være lurt er å gi helt slipp på tanken om å gå ned til 56 kilo igjen. Ser du skriver at 56 kilo med din høyde er ikke langt unna å være undervektig. Du er verken i tenårene eller i begynnelsen av tjueårene, så jeg tror det kan være lurt å glemme hvor mye du veide før og heller ha fokus på her og nå. Har du beholdt usunne matvaner? Hvis så er tilfelle kan du heller flytte over på å få i deg god, sunn mat.

Du er tobarnsmamma nå. Hva med å heller flytte fokus over på alt kroppen har gjort for deg og alt den fortsatt kan gjøre heller enn hvordan den ser ut?

Deretter: Det er jo viktig å føle seg bra! Jeg finner det rett og slett vanskelig å tro at du ikke finner klær som passer. Har du lett, virkelig lett? For om du går rundt og gjemmer deg i stygge baggy klær,gråter når du ser speilbildet ditt.. Ja, da tror jeg ikke det hjelper å gå ned i vekt, da tror jeg det er bedre at du jobber med det som er på innsiden samtidig som du sier fine ting til deg selv. Vet det kan være litt av en utfordring, men gjør det likevel! Litt og litt. Hva er det du liker ved kroppen din? Hva er det du liker ved deg selv? Si det til deg selv, høyt eller inni deg. Og rett deg opp i ryggen om holdningen din har blitt lut.

Normalvekten din ligger et sted mellom det du veide før og litt mer enn det du veier nå, men så klart kommer der jo an på hvordan du føler deg også,om du føler deg sterk og sunn.  Flytt fokus til å behandle deg selv og kroppen bra, spise sunn mat og bevege deg, så kanskje forsvinner det noen kilo som en bieffekt av det. Men ikke la det være hovedfokus. La det bli en slags bonus. Hvis ikke er det så lett for å sette selve livet på vent: "Jeg skal bare ned de kiloene, så er jeg lykkelig/god nok/normalvektig"- men livet er jo nå! Og du har den kroppen resten av livet ditt- like greit å bli venner med den først som sist,eller hva?

Beklager langt svar, og at det gjerne var litt utenom det du spurte om.

Anonymkode: 8d4b1...071