AnonymBruker Skrevet 14. juli 2016 #21 Skrevet 14. juli 2016 Eg trur ikkje det... selv har eg vært jennom tonnevis av undersøkelser. Trur ikkje det e ein einaste psykiatrisk diagnose dei ikkje har vært innom hos meg så eg er et atypisk tilfelle trur eg... det var det det også sto i journalen. Altså, de e kommet frem til borderline på undersøkelsene, men ptsd bare via samtaler. Men siden min sykehistorie e "atypisk" så blir eg jo også i tvil... om eg e sjuk elle å det e! :-O uansett å det e så skulle eg gjerne vært det foruten i hvertfall ;P Anonymkode: 44528...bda
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2016 #22 Skrevet 14. juli 2016 Men om det skulle ha seg slik at eg faktisk ikke har tatt no test som er spess retta mot personlighetsforstyrrelse, e det mulig at eg faktisk kan være frisk? Anonymkode: 44528...bda
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2016 #23 Skrevet 14. juli 2016 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Beklageligvis tror jeg det er litt sånn. Hvis du føler deg usikker på diagnosen. Kanskje du kan be om ny evaluering av behandler som går spesifikt på personlighetsforstyrrelser? Det er et eller annet veldig langt å omfattende intervju, med enormt mye spørsmål som man kan ta. Men jeg vet ikke hva det heter, dessverre. Men det er så innmari mange spørsmål at jeg tror det skal godt gjøres at noe blir feil, med mindre man er en svært kalkulert lystløgner og psykiater egentlig. Man svarer på en halv million spørsmål, der resultatet tolkes digitalt. Anonymkode: 40cbf...ae0 Det heter SCID-2. Men ut fra hovedinnlegget, så tyder det på at diagnosen er rett. Det er bare å søke opp emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og kriterier, så gjenkjenner man nesten alt. Ut fra det du beskriver, så stemmer nok diagnosen. Det er synd det er så mange fordommer om at mennesker med denne diagnosen er manipulerende og oppmerksommhetssyke, for det er ikke beskrevet i diagnosekriteriene i det hele tatt. Mennesker med borderline pf kan være veldig ulike. Noen lider i det stille, mens andre er mer dramatiske og utadvendte. Mange faktorer kan innvirke på hvordan lidelsen slår ut, tenk for eksempel på hvordan IQ og innadvemdhet/utadventhet kan påvirke uttrykksmåten. Det gjelder mange psykiske lidelser. Det stemmer at innleggelser ikke er nøkkelen for å bli bedre, for man vil ha slike kriser stadig vekk. I stedet kan man i psykoterapi ta sikte på å forebygge slike kriser, reflektere litt rundt hva som utløser dem og hva man kan gjøre i en krise. Man kan søke seg inn på mentaliseringsbasert behandling eller dialektisk atferdsterapi, det er dokumentert at dette virker, eller man kan gå til en privatpraktiserende, slik du gjør. Anonymkode: d5f4a...e3d
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2016 #24 Skrevet 14. juli 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det heter SCID-2. Anonymkode: d5f4a...e3d Takk! Anonymkode: 40cbf...ae0
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2016 #25 Skrevet 14. juli 2016 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Eg har slitt ganske mye siden jeg var liten. Eg er nå 31 år og det er så mye eg syns er vanskelig. Eg føler mye på angst og håpløshet. Kan være temmelig deprimert, men det kan svinge fort. Alle følelsene er veldig intense. Eg føler meg verdiløs, eg føler at ingen liker meg, og eg har veldig mye selvmordstanker. Ikke sånn at eg planlegger å dø, det e bare tanker, men de er veldig plagsomme. Eg veit ikkje heilt ossen eg kan beskrive det, men av og til blir verdenen litt annerledes og eg tenke kun på onde krefter, at eg e besatt av onde krefter og at eg kommer til å gjøre grusomme ting. Og da kan eg få en del bisarre tankar som eg aldri kan sei høgt. Eg ser ikkje for meg non framtid med jobb og samboer og det der. I tenårene og frem til tidlig 20årene rusa eg meg en del og skada meg. Men eg har alltid vært temmelig inneslutta. Det har kommet seg litt de siste åra, men som sagt så svinger alt sammen veldig mye. Eg kan få voldsomme sinneutbrudd. Eg viser det aldri for noen, men heime aleine kan eg virkelig gå bananas. Kan gråte mye selvom det ikke er noe spesielt som har skjedd. I perioder blir eg så desperat at eg har lagt meg inn på psykiatrisk avdeling, men eg får ikkje bli særlig lenge. Så det er da eg begynner å lure på om eg egentlig er psykisk sjuk? Eg tenke da når de ikke vil ha meg innlagt selv om eg føler meg så desperat. Alle mennesker slit jo av og til, og alle de treng jo ikke å være innlagt. Eg virke temmelig oppegående og normal utad. Men eg går til psykolog kver veke og får terapi. Eg er 100% uføretrygda. Men eg blir liksom i tvil om, e e sjuk, eller er eg ei som er frisk men sliter slik som alle mennesker gjør? Skjønner dere spørsmåket mitt? Det hadde jo vært enklere om dette var sjukdom, det ville jo forklart ein heil del, men det e liksom så vanskelig å se... Og eg føler meg ikke velkommen på psykiatrisk avdeling. Nokon seier eg har borderline personlighets forstyrrelse, mens andre kan si at det er post traumatisk stress lidelse. Eg får medisiner også. Men det hjelper ingenting. Ut i fra det eg har skreve nå, kan det se ut som eg e psykisk syk? Eller altså om fagfolk ser det som at eg e i behov av for eksempel en innleggelse på psykiatrisk avdeling av og til? Eg føle eg har det forferdelig vanskelig, men eg veit ikkje å fagfolk EGENTLIG tror om dette... Eg føle de ser på meg som at eg e for oppegående til å være ufør og innlagt. Dei seier det ikkje høgt, men eg bare trur det veldig sterkt siden eg virke såpass oppegående utad. Eg har en del stygge arr etter selvskade, men ellers e det ingenting synleg verken av oppførsel eller noe som helst som kan tilsi at eg e sjuk. Eg får til hverdagslige ting, har venner og alt sånn. Men eg skammar meg mykje over at eg ikkje e i jobb og at eg kostar samfunnet såpass mye ressusjer. Eg har et utrulig stort ønske om å dø, men eg skal ikkje det før om veldig lenge. eg e bare 31 år, men man vet jo aldri uansett da. Men eg føle livet er forferdelig strevsomt. Vel, kan dette vere sjukdom, eller må eg rett og slett bare ta meg sammen og skjønne at det er slik det e å være menneske? Anonymkode: 44528...bda Angst og depresjon er begge psykiske lidelser, og når du har dette i livet ditt er du psykisk syk. Anonymkode: 635a3...697 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2016 #26 Skrevet 16. juli 2016 Den 14. juli 2016 at 0.01, AnonymBruker skrev: Angst og depresjon er begge psykiske lidelser, og når du har dette i livet ditt er du psykisk syk. Anonymkode: 635a3...697 Og borderline og ptsd. Det stod også der. Anonymkode: d5f4a...e3d
Norbertine Skrevet 19. juli 2016 #27 Skrevet 19. juli 2016 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Jeg vil oppfordre deg til å heller ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Lykke til videre, Alice i Eventyrland, mod
Fremhevede innlegg