Hvordan var livet ditt som 23-åring?

[stinni]

Er desemberbarn så har bursdag rimelig sent, men kan fortelle om halvåret før og etter jeg ble 23. 

Jeg hadde nettopp fullført bachelor og var fast bestemt på å vente med master et år for å reise litt. Jeg jobbet det første halvåret og flyttet hjem til mor og far for å spare penger (noe som var koselig og annerledes). Halvåret etter jeg fylte 23 reiste jeg i 4 måneder i Asia, Sør-Amerika og Afrika. De absolutt beste fire månedene i mitt liv. Møtte en Australier når jeg var i Sør-Amerika som jeg den dag i dag fortsatt får sommerfugler i magen av å tenke på. 

[Screamsilence24]

Som 23-åring var jeg gift og hadde 2 barn    Eide hus, bil osv.

 

 

[Gjest Bøllefrøa]

Holdt tale i min mors begravelse. Kjøpte leilighet for forsikringssummen.

Misunner dere som hadde et vanlig liv, det var jo da alt skulle begynne 

[AnonymBruker]

Hadde vært samboere i 3 år. Vi hadde en sønn som var 1 år.  Bodde i leilighet som vi kjøpte året før. Livet var veldig fint😃

Anonymkode: dd5f7...ba9

[AnonymBruker]

Jeg er 23 år. Dagene nå i sommer går til å lese på studier, jobbe litt og være mamma. Stortrives med det, selv om jeg ikke er så sosial som mange andre på min alder.

Anonymkode: db293...4bb

[AnonymBruker]

Da jeg var 23 var jeg stort sett gravid. Kjøpte hus sammen med samboer. Pusset opp det. Mye med venner og familie. Ikke så mye spennende kanskje. Men syns det var nokså likt som å være 20  Nå er jeg bare ett år eldre enn 23 men har fått en baby så livet er ganske annerledes nå. 

Anonymkode: 6bcdb...5b9

[AnonymBruker]

Det var travelt!

En måned etter 23årsdagen min fødte jeg mitt første barn. Jobben jeg hadde gikk konkurs, så jeg måtte finne noe annet, og valgte da å studere og gå en helt annen retning enn før. Så deler av permisjonen ble brukt til studier, og resten babykos, og finne ut hva denne lille tingen var.

 

Nå er livet enda mer travlere, med nr 3 på vei..

Anonymkode: 1af36...23c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som 23-åring har et ganske kjedelig liv, synes jeg da. Nå er det sommerferie, jeg jobber nesten hver dag og slik går dagene. Lite spennende. 

Ellers er jeg student. Slik er livet mitt!  Skulle selvsagt ønske at ting var annerledes, at ting ble mer spennende. Føler denne 23-årstiden er litt "traust". 

1) Hvordan var ditt liv som 23 åring, var det spennende? Artig? 

2) Nå er du kanskje litt eldre enn 23 år, syns du ting har blitt bedre? 

Anonymkode: 8d096...36d

Jeg var slik som deg. Et behagelig og fint men kjedelig liv. Jeg studerte et fag jeg elsket og jobbet i sommerferiene. Jeg var singel og hadde en del venner. Festet lite og satt ofte alene likevel. Når jeg tenker meg om, husker jeg ikke så mye av hvordan jeg var i den aleren (er 35 år nå). Men når jeg kommer over ting som minner meg om den tiden, f.eks. musikk som jeg lyttet på, får jeg en god følelse. Så jeg hadde det nok bra. 

Jeg syns visse ting har blitt bedre med alderen, andre ting har blitt verre. Jeg savner å ha livet foran meg og bekymringene på avstand. Nå har jeg blitt mer engstelig og nedfor. På en annen side har det ordnet seg med karriere og jobb, og det følte jeg meg ikke så sikker på da jeg var i den alderen. I motsetning til hva jeg trodde, har jeg ikke etablert meg med egen familie..Så litt både og, med andre ord. 

Anonymkode: 192f8...af1

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var slik som deg. Et behagelig og fint men kjedelig liv. Jeg studerte et fag jeg elsket og jobbet i sommerferiene. Jeg var singel og hadde en del venner. Festet lite og satt ofte alene likevel. Når jeg tenker meg om, husker jeg ikke så mye av hvordan jeg var i den aleren (er 35 år nå). Men når jeg kommer over ting som minner meg om den tiden, f.eks. musikk som jeg lyttet på, får jeg en god følelse. Så jeg hadde det nok bra. 

Jeg syns visse ting har blitt bedre med alderen, andre ting har blitt verre. Jeg savner å ha livet foran meg og bekymringene på avstand. Nå har jeg blitt mer engstelig og nedfor. På en annen side har det ordnet seg med karriere og jobb, og det følte jeg meg ikke så sikker på da jeg var i den alderen. I motsetning til hva jeg trodde, har jeg ikke etablert meg med egen familie..Så litt både og, med andre ord. 

Anonymkode: 192f8...af1

Interessant å lese det du forteller. Nå ble jeg nysgjerrig på hvorfor det ikke ordnet seg med familie for din del? Har du noe råd du vil dele til en som er singel, og aldri har vært i noe forhold?

TS

Anonymkode: 8d096...36d

[frk91]

Året jeg ble 23 var ganske kaotisk. Kjærlighetssorg, mye festing, depresjon, sosial angst og mye fylleangst. Litt skole også da, men den ble veldig nedprioritert.

Har det bedre på alle måter nå, to år etter.

[Monky6]

Bodde med storebror i Oslo, jobbet som webredaktør i et brettblad. Tilbrakte hver helg på fjellet, og hver anledning som bød seg til fest og moro. Ikke kjæreste, ikke interessert i kjæreste, nøt livet, reising, vennene mine. Var i USA, og Østerrike, så aldri fremover og ei heller tilbake. Good times!

[AnonymBruker]

Begynte firma. Planlegger bryllup for neste år. Dagene går i jobbing og avslapping. I helgene så er det som regel rolig,  ute ca 1 gang pr måned. Snart ferdig med å være 23 år da.

Anonymkode: 746fc...301

[AnonymBruker]

Da jeg var 23 var jeg 2. års-student vårsemesteret, og startet på siste studieår høstsemesteret. Bodde 65 mil hjemmenifra, og stortrivdes. Var nyvalgt leder i studentsamfunnet på våren, og hadde derfor en spennende fritid, med masse moro på studenthuset. Sommerferien var jeg stort sett hjemme og jobbet, bodde hos foreldrene mine, traff barndomsvenner, og så hadde jeg en tur til studieplassen min og var med som frivillig på en stor festival som ble arrangert der.

Nå er jeg 36, singel, og har vært det i ett års tid. Trives godt alene, synes det er supert å bo i nærheten av hele storfamilien min. Elsker å tilbringe tid sammen med søster, pappa, og alle tantebarna mine. Har en jobb jeg trives godt med, har fritidsaktiviteter som er gøy, og masse bra mennesker i livet mitt. For tiden liten behov for å gjøre noen endringer.

Anonymkode: 01b54...267

[Kassiopeia]

Når jeg var 23 år hadde jeg et travelt og spennende år. Var tilbake i fulltidsjobb etter mammapermisjon, og jeg og mannen fikk kjøpt får første bolig som vi flyttet inn i på sommeren. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde akkurat fått meg ny kjæreste sommeren jeg fylte 23. Vi brukte sommeren på å gå lange turer rundt i Oslo og oppleve smågater, kafeer og smug, samt turer i skog og mark. Etter et par år som singel etter noen heller dårlige forhold og dessuten flere perioder som tungt deprimert, hadde jeg lært meg å trives med og være trygg på meg selv, slik at jeg kunne trives i og være trygg i et forhold. Jeg har reist ganske mye både før og siden, men det viktigste er ikke hvor man er, men hvem man er der med. Hvis man er åpen for nye opplevelser, så trenger man ikke reise så langt for å ha det fint! 

Anonymkode: 963e5...0aa

[AnonymBruker]

Jeg er 23 nå. Akkurat fullført studier, bor sammen med samboer og barn. Har ikke så mange venner, men noen få gode venner som jeg er en del sammen med. Har fått fast jobb og ser frem til bedre økonomi. 

Anonymkode: a9ecf...679

[AnonymBruker]

Jeg hadde akkurat fullført utdannelsen min, og hadde en meget usikker jobbfremtid i møte, få stillinger å søke på og vanskelig som nyutdannet. Dette førte at jeg flyttet fra leid leilighet i studiebyen og hjem til pikerommet hos min mor. Jobbet i diverse vikarjobber som ikke var relevante for utdanningen min, og startet på en deltidsutdanning for å ha noe å fylle dagene med.

 Var i tillegg i et svært dårlig forhold med en som kun tenkte på seg selv, og ikke var interessert i å planlegge noe sammen. Så hadde det vel egentlig ganske trist når jeg ser tilbake på det nå, men tror ikke jeg så det så godt selv akkurat da.

 

Har det mye bedre nå. Har fått fast jobb, eier egen leilighet og bil, og har en kjæreste som betyr alt for meg.  Har egentlig ingenting å klage på.

Anonymkode: 759ac...6d3

[AnonymBruker]

Jeg avsluttet bachelorgraden min da jeg var 23. Jobbet på kiosk ved siden av og jobbet hele den sommeren. Prøvde å finne meg ny jobb men det tok sin tid. 

Ellers så bodde jeg sammen med eksen, vi ble sammen da jeg var 17 år. Forholdet var et mareritt, eksen var kontrollerende, manipulerende, løgner, aggressiv og slem. Jeg følte meg fanget og det året var jeg langt nede. 2 uker før 24 årsdagen gjorde jeg det endelig slutt med han og flyttet ut på dagen. Turbulent år. 

Anonymkode: 71271...10f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg avsluttet bachelorgraden min da jeg var 23. Jobbet på kiosk ved siden av og jobbet hele den sommeren. Prøvde å finne meg ny jobb men det tok sin tid. 

Ellers så bodde jeg sammen med eksen, vi ble sammen da jeg var 17 år. Forholdet var et mareritt, eksen var kontrollerende, manipulerende, løgner, aggressiv og slem. Jeg følte meg fanget og det året var jeg langt nede. 2 uker før 24 årsdagen gjorde jeg det endelig slutt med han og flyttet ut på dagen. Turbulent år. 

Anonymkode: 71271...10f

Må legge til at jeg nå, 10 år senere, har det utrolig bra. Jeg er gift, har to skjønne sønner, hus, hytte osv. Traff mannen min året etter jeg flyttet fra eksen. Verdens beste mann! Og har en bra jobb også, kunne ikke hatt det bedre egentlig. 

Anonymkode: 71271...10f

[lunamuna]

Jeg hadde våkenetter og bleieskift, jeg hadde aldri armene ledig, aldri tid til meg selv og husmorrollen var det eneste i livet mitt da jeg var 23. Kan ikke si jeg angrer eller hadde et kjedelig liv, men hadde sikkert vært deilig å kunne ha det som deg; rolige dager, med masse egentid. Men ser at det kan være kjedelig og lite givende i lengden.

Nå er jeg eldre, og i akkurat lik fase, men nå har jeg flere barn  forhåpentligvis er yngstemann også sistemann. Nå vil jeg begynne å jobbe igjen, og få det livet du har, bare med unger på all min fritid.