Skelly's dagbok

[Skelly]

Tenkte jeg skulle prøve å skrive dagbok :). Det har jeg ikke gjort på lenge lenge. Her tenker jeg at jeg skal skrive om dagen som gikk, hva jeg spiste, planer for neste dag og litt tanker og frustrasjoner og slikt.

Hvem er jeg: Jeg er en 31 år gammel kvinne på hedmarken. Samboer, 2 katter. Passer også en hund i sommerferien. Jeg jobber foreløpig som ekstrahjelp på Felleskjøpet. Jeg er perfeksjonist, og setter til tider litt i overkant høye mål for meg selv, og har lett for å gi opp. Dette jobber jeg med. Jeg er også pessimist, så forvent mye negativt her. Det også jobber jeg med, selv om jeg synes man skal tåle litt negativitet. Jeg kan være litt rotete oppi topplokket, men jeg liker å få system på ting. Noe av grunnen til at jeg gjør dette er for å få litt system i dagene mine.

Dagen i dag: Sto opp kl 5 fordi hunden skulle ut, og det var jo så mange spennende lukter. Så skulle hun ha mat. Dette er tidlig for henne, men hun spiste nesten ingenting i går (hun har stresskolitt), så da fikk hun det. Jeg følte meg helt ferdig og gikk tilbake til sengen. Sto opp igjen klokken 9 dusjet, så på dr. Phil og spiste frokost. Så lekte jeg med katten og slapp begge ut. Sjekket Mail, Facebook, forum, Pinterest og Finn.no etter jobber. Så kommer dagens "høydepunkt". Jeg har vert hos tannlegen. Jeg hadde en visdomstann som ble litt kranglete. Det viser seg at jeg har fått et frø inn i mellom jævelskapen og så har tannkjøttet hovnet opp, og så har jeg gnaget på dette og så har det blitt en infeksjon. Jada. Selve tannlegetimen var rene kjære helvete. Det var så vont. Og det gjorde vont i flere timer. Jeg kommer nok til å bli mye flinkere med både tanntråden og solobørsten fremover. Planen var egentlig å vindusshoppe litt etterpå og å speide etter bedrifter å skrive åpne søknader til. Slik ble det ikke. Tok første bussen hjem i stedet. Det har seg slik at jeg går til tannlege som er 1 og en halv time unna der jeg bor, nettop fordi jeg har så dårlig erfaring med de her i byen. Når jeg kom hjem var jeg helt ferdig, hev i meg to osteskiver, det var fortsatt vondt å tygge, så det ble med det. Sendte melding til typen om å kjøpe tomatsuppe. Satte meg i sofaen og lette etter jobber.. sovna uten å finne noe. Typen kom hjem. Plutselig var klokken 8. Jeg var helt desorientert. Fortsatt trett som faen. Tror jeg kunne sovet et helt år, herregud. Trenger å hente meg inn. Han lagde tomatsuppe fra bunnen og den ble kjempegod <3. Nå skal vi se på TV, og så skal vi legge oss. Hunden skal ut en tur til så klart. Jeg vet jeg var en tur med henne tidligere og men ikke sikker på om det var før eller etter tannlegen, eller begge deler. Trenger vel ikke være så nøye egentlig.. Hele dagen borte på et blunk.

Mat: halv boks med melon yoghurt, to skiver Jarlsberg, hjemmelaget tomatsuppe.

 

Mål for i morgen: I morgen skal jeg jobbe fra 3 til 9. Får ingen pauser, så jeg må huske å ta med matpakke, eller å kjøpe noe jeg kan spise mens jeg står der i butikken. Sove lenge, gjerne til klokken 9 (håpe håpe, hunden pleier å ligge lenge hun også), vaske kjøkkenet, starte en klesvask, kanskje noe yoga? Håper å få tid og energi. Passe på å spise frokost og å bruke tanntråd :p. Håper jeg kan tygge å svelge uten alt for mye smerter i morgen :), tannlegen sa det kunne ta noen dager. Hun sa det til og med kunne bli verre.. Håper ikke det, selv om jeg tror mere på det enn at jeg skal bli helt god med en gang. Vi får se.

Endret 12. juli 2016 av Skelly
Autocorrect

[Skelly]

Flink til å skrive dagbok gitt :/

I dag har jeg vært oppe siden klokken halv 6. Da ringer vekkeklokka til typen. Han jobber fra 7 til 19 de tre første dagene i uka. Vanligvis ligger jeg lengere, men det gikk bare ikke an å sove. Katten vår forsvant i går. 24 timer siden.

Nå er det sikkert mange som synes jeg overreagerer fordi "det er bare en katt", men for meg så var hun mye mere. Hun var en venn. Hun var et familiemedlem. Hun har aldri vært borte i mere enn 3 timer. Hvordan kan en katt bare forsvinne? Hun er redd i folk, vanvittig nysgjerrig, glad og livlig. Kastrert er hun også, så hun er ikke ute på guttetur. For hvert minutt som hun er borte blir jeg bare mer og mere sikker på at hun er død. Så her sitter jeg ved døra og griner høylytt. Kommer ikke i gang med dagen. Har satt bilde av henne på facebook. Ingen som deler, ingen som vet noe. Ingenting. Jeg savner henne noe grusomt.

Dagen har egentlig ikke kommet igang, men det føles som om den er endeløs. Aner ikke hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen. Hva gjør jeg når typen kommer hjem? Er jeg ærlig og negativ som fuck eller skal jeg prøve å være optimistisk og rett og slett lyge han i trynet. "Ja, hun kommer nok sikkert hjem"... Kan ikke si det når jeg absolutt ikke tror på det. Synes det er vanskelig å vise folk hvor pesimisstisk jeg er. Folk har liksom en slags "allergi" for slikt. "Nei, ikke vær sånn da", "nei, slutt å tull nå, dette går bra så". Fatter ikke hvordan folk bare kan seile på skinner og tro at alt går bra, når det så veldig ofte ikke gjør det. Ikke at jeg er redd for å få slike regler.. eller kanskje jeg er det, men syner ikke det er noe særlig å være så forbaska unormal. Synes det er vanskelig å lyge folk i trynet også og å late som at jeg oppriktig tror at ting vil ordne seg. Kanskje vanskelig ikke var helt det rette ordet, men uansett, så føles det "feil". Føler litt at det ikke finnes en rett reaksjon på dette.

Oppdatering: 1 time senere kom hun hjem til naboen mens jeg var ute og lette etter henne. Hun hadde vært stengt inne i en garasje bare :). Nå er hun badet, har spist masse og så har hun herjet seg ihjæl. Nå sover hun. Min lille engel <3! Nå skal hun ikke ut en stund. Nå er jeg stuptrett. Tar meg en kjapp lur

Mat i dag: Spechial K frokostblanding, 3 brødskiver (peanøttsmør, taffel-ost og makrellfilet), grøt

Planer til i morgen: Rydde på kjøkkenet, tegne litt, støvsuge. Jobber i morgen så da rekker jeg ikke mere.

Endret 19. juli 2016 av Skelly

[Skelly]

Jeg er maladaptiv perfeksjonist, som jeg nevnte i åpningsposten. Jeg holder på å skrive fagoppgave i geologi, og nå hadde jeg nettopp et panikk-lignende anfall fordi jeg får ikke til å skrive en bra oppgave. Denne oppgaven teller hele 40% og jeg har satt i hodet mitt at jeg MÅ ha en A på den slik at jeg ikke får fulstedig panikk hvis jeg sliter på eksamenen, som teller 60%.
Jeg er fristet til å slette all den usle drittjobben jeg har gjort hittil å heller skrive om Venus. Ja faktisk, Venus av alle planeter. Det er det neppe mange som har gjort før meg. Vi skal velge område selv, og den generelle oppgaven er å skrive om stedet du kommer fra. Jeg holder på å skrive om Hedmark, hvor jeg bor. HELE Hedmark. Ikke bare byen jeg bor i. Det gikk opp for meg nå. Og så skal man svare på et spørsmål og finne ut av noe. Heldst noe som ingen har tenkt på før, så klart. Bare byen ble visst for lite, men jeg føler det blir mye, særlig om jeg skal skrive i ordentlig detalj slik, slik jeg egentlig føler at jeg bør gjøre..
Nettsiden jeg pleier å skrive på når jeg får disse perfeksjonist-angst-panikk-anfallene er nede. Veninnen min jobber, og dessuten vet hun ikke noe om hvor ille dette har blitt og det skal hun få slippe. Typen min jobber (og han vet heller ikke, dumt, jeg vet, men jeg er rett og slett flau over dette) og nettvennen min sover ekstra lenge i dag. Har ingen å snakke med. Ingen som kan ta meg ned på jorden igjen å få meg på rett kurs igjen. Nå måtte jeg bare få det ned på "papir" før jeg klikker helt.