Unngå innleggelse for SF

[AnonymBruker]

Huff nå har jeg driti meg ut big time. Går i behandling for spiseforstyrrelser og har gjort det i flere år utenom perioder med innleggelse. Jeg blir veid ukentlig og er dessverre ganske lavt i vekt nå. For en liten stund siden prøvde fastlegen å legge meg inn på sykehus pga vekten, men heldigvis hadde ikke sykehuset kapasitet og tilstanden min var/er ikke livstruende. I panikk har jeg siden det begynt å jukse meg opp i vekt før veiingene så jeg ikke risikerte å bli innlagt. De tror nå at vekten min er over xxkg når den i virkeligheten er nesten 5kg mindre. Selv om ingen har merket noe pga ferie og uerfarne vikarer så vet jeg ikke hvor lenge dette kan opprettholdes. Det er vanskelig å jukse så mye med vekten, men jeg klarer virkelig ikke innleggelse. Det er helt forferdelig og det finnes egentlig ikke noe tilbud som kan funke. De eneste plassene man ikke må vente i evigheter er akuttpsykiatrisk eller somatisk. Ingen av delene er ideelt på noen måte. I tillegg har jeg en skoleplass til høsten som jeg jobbet beinhardt for å få og det er ikke sikkert at jeg hadde klart opptaksprøven så bra en gang til. 
Jeg er så frustrert og lei, men klarer ikke vektoppgang og føler at det blir unødvendig mye oppstyr. Jeg har det jo faktisk ganske OK til tross for vekten og tar tilskudd og alt. Er ikke sånn som går og besvimer over alt eller ser ut som et offer for konsentrasjonleierene under 2. Vk. Jeg er så redd for å bli innlagt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, men jeg klarer heller ikke gå opp i vekt.
Vet ikke helt hva jeg spør om, men jeg trenger råd, veiledning eller forslag. Om jeg mister denne skoleplassen er jo anoreksien det eneste jeg har igjen. Hjelp

(Jeg kan for øvrig heller ikke flytte hjem til mine foreldre da min mor lider av samme lidelsen som meg og påvirker meg ekstremt mye)

Anonymkode: 6e409...504

[Sugerøret]

Du er syk og burde ta i mot hjelpen.Men ettersom du ikke selv klarer det,må det tvang til.

 

 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff nå har jeg driti meg ut big time. Går i behandling for spiseforstyrrelser og har gjort det i flere år utenom perioder med innleggelse. Jeg blir veid ukentlig og er dessverre ganske lavt i vekt nå. For en liten stund siden prøvde fastlegen å legge meg inn på sykehus pga vekten, men heldigvis hadde ikke sykehuset kapasitet og tilstanden min var/er ikke livstruende. I panikk har jeg siden det begynt å jukse meg opp i vekt før veiingene så jeg ikke risikerte å bli innlagt. De tror nå at vekten min er over xxkg når den i virkeligheten er nesten 5kg mindre. Selv om ingen har merket noe pga ferie og uerfarne vikarer så vet jeg ikke hvor lenge dette kan opprettholdes. Det er vanskelig å jukse så mye med vekten, men jeg klarer virkelig ikke innleggelse. Det er helt forferdelig og det finnes egentlig ikke noe tilbud som kan funke. De eneste plassene man ikke må vente i evigheter er akuttpsykiatrisk eller somatisk. Ingen av delene er ideelt på noen måte. I tillegg har jeg en skoleplass til høsten som jeg jobbet beinhardt for å få og det er ikke sikkert at jeg hadde klart opptaksprøven så bra en gang til. 
Jeg er så frustrert og lei, men klarer ikke vektoppgang og føler at det blir unødvendig mye oppstyr. Jeg har det jo faktisk ganske OK til tross for vekten og tar tilskudd og alt. Er ikke sånn som går og besvimer over alt eller ser ut som et offer for konsentrasjonleierene under 2. Vk. Jeg er så redd for å bli innlagt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, men jeg klarer heller ikke gå opp i vekt.
Vet ikke helt hva jeg spør om, men jeg trenger råd, veiledning eller forslag. Om jeg mister denne skoleplassen er jo anoreksien det eneste jeg har igjen. Hjelp

(Jeg kan for øvrig heller ikke flytte hjem til mine foreldre da min mor lider av samme lidelsen som meg og påvirker meg ekstremt mye)

Anonymkode: 6e409...504

Hvor gammel er du? 

Du må innse at det er nødvendig med innleggelse, siden du er veldig undervektig, og ikke klarer å gå opp i vekt på egen hånd. Det er til ditt eget beste! Du vil aldri klare å gjennomføre skolen du er kommet inn på, hvis du ikke blir frisk/friskere fra spiseforstyrrelser. 

Her må du forstå at en skoleplass ikke kommer foran din egen helse og ditt eget liv. Slutt å jukse med vekten, ta imot hjelpen du kan få (ja, for vi er heldige her i Norge at vi faktisk får hjelp), og ta tak i livet ditt deretter. Selv om du ikke går rundt og besvimer, så kan du ikke være så undervektig over tid og i tillegg fungere i en vanlig hverdag. 

Jeg har selv hatt spiseforstyrrelser, så jeg vet hva jeg snakker om. Du kommer til å takke deg selv i fremtiden hvis du følger rådet mitt. 

Anonymkode: 14594...440

[GammelKaktus]

Synes du skal innrømme hva du holder på med og få hjelp.  Det er jo bare deg selv det går utover. Jeg vet at du tror du har kontroll, men det har du faktisk ikke. Håper du får den hjelpen du trenger. 

[AnonymBruker]

Snu tankegangen. Det er bare juli nå. Legg deg inn nå, og planlegg i samråd med dem at du skal være klar for skolegang til høsten. Det kan bli viktig fremover. Legger du deg ikke inn er det veldig mulig du må senere likevel og spolerer skoleplassen din med å utsette. Du lurer deg selv her.

 

Anonymkode: 0eee3...9f7

[AnonymBruker]

Det du skriver her viser at du er svært alvorlig syk, og TRENGER en innleggelse. Innlegget ditt er preget av et selvbedrag som setter helsen din i alvorlig fare, og gjør du ikke noe med det nå, så har du ikke den skoleplassen din særlig lenge selv om du klarer å møte opp ved semesterstart.

Du blir ikke frisk uten å samarbeide. Legg deg inn nå, så slipper du kanskje en tvangsinnleggelse og alvorlige somatiske komplikasjoner senere i høst.

Anonymkode: c452d...4dd

[AnonymBruker]

Det er helt grusomt, tanken på å bli større og bli frisk... Hadde også SF, men ble aldri innlagt, fordi jeg sa til legene at jeg skulle komme opp i vekt på egen hånd. Og da jeg gikk opp 10 kg (hadde BMI på 18.7 etter jeg la på meg), forsvant alle tvangstankene automatisk. Det er noe med å veie så lite, så gjør at hodet får tvangstanker. De slapp med en gang jeg la på meg vekt, og det gjorde at jeg kom meg ut av det helvettet etter bare 1.5 år. Nå er jeg helt normal som hvilken som helst annen jente, og like sosial som jeg var før jeg begynte å tulle med SF.  Så jeg vil absolutt anbefale deg å bli innlagt, dersom du ikke greier å gå opp i vekt selv!

Anonymkode: a62a1...2f3

[AnonymBruker]

Dette stopper jo opp av seg selv den dagen ikke hjertet ditt klarer mer. Vil du beine veien til den hvite så er du jo på rett veg. Ingen kan dessverre stoppe deg om du tror the end er løsningen. Trist du ikke klarer å spise. Men uten mat og drikke, duger helten ikke!!

Anonymkode: 2fca7...7dd

[KatyP]

En innleggelse er ikke synonymt med å ikke gå på skole. Dette kan tilrettelegges. Skolegang med en undervektig kropp og en hjerne som halvveis ikke fungerer er derimot ikke forenelig på noen måte. Kanskje klarer du deg ypperlig i begynnelsen. Kanskje knytter du bånd til noen. Så begynner kroppen å bremse deg ned. Dårligere konsentrasjon fører til økt studiemengde slik at du opprettholder de gode resultatene, men dette går utover det sosiale. Så skranter det på studiefronten og enda mer på det sosiale. Folk trekker seg unna, du blir mer deprimert og tyr i ytterligere grad til din anoreksi. Til slutt blir du tvangsinnlagt, må avbryte studiene og har en elendig selvfølelse ang skole. 

Men kanskje og forhåpentligvis slipper du alt dette. For du kan ikke jukse med vekta i evigheter. Det blir oppdaget. Si fra, vær ærlig og få den hjelpen du kan. Som sagt, skolegang og innleggelse kan absolutt gå. Ikke la anoreksien din vinne!

[Anglofil]

Kjære Ts

Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. I dette tilfellet ville det heller vært best om du fikk et profesjonelt svar, og det vil du bare få om du kontakter lege.

Vennlig hilsen

Yvonne (mod)