Å bli kuttet ut av venninne

[Cuntzilla]

Veldig rart, når man ikke er veldig nære venner så er det jo bare å fase dem ut. Alle har vel venner de ikke liker spesielt godt, man holder dem på en armlengdes avstand og blir kvitt dem etter hvert (men så kommer det en ny inn i bildet, og sånn går no dagan). Synes det er relativt spesielt å "slå opp" og slette på facebook og hele pakken uten at det har skjedd noe dramatisk. Jeg har folk på facebook jeg sikkert ikke hadde kjent igjen på gata engang, man tåler å ha en gammel venn der liksom.

 

[AnonymBruker]

TS, vi møter mennesker på vår veg og noen går vi sammen med lengre enn andre. At hun har avsluttet brått trenger ikke å handle om deg, mest sannsynlig så har det ikke det. Hun kan ha hatt ting i livet sitt som gjør at hun ikke klarte/kunne (sykdom/andre vanskelige relasjoner?) fortsette vennskapet eller så var dere kanskje ulike. Uansett så burde hun ha sagt i fra på en ok måte. Hold på tanken om at du har en nær god venn. Det er bedre med "en fugl i hånden en ti på taket"

Anonymkode: 7d8c5...8ac

[AnonymBruker]

Har opplevd det samme selv. Bestevenninna mi gjennom 14 år kuttet meg ut etter videregående. Ingen krangler eller noe, bare kuttet kontakten brått. Jeg har full forståelse for at folk kan skli fra hverandre etter så mange år, men uten forvarsel og uten en forklaring? Veldig sårt og gjør litt vondt å tenke på enda, 13 år etter. Fikk ikke engang svar da jeg sendte mld på bursdagene hennes. Så jeg gav opp. Har enda ikke fått en forklaring eller en unnskyldning på oppførselen, bare en venneforespørsel på facebook som ikke ble besvart fra min side. Kommer nok aldri til å få vite grunnen.

Beklager ramblingen, men du er iallefall ikke alene. Hvem vet hvorfor folk gjør som de gjør? Uansett rimelig kaldt.

Anonymkode: 9fc6d...7ec

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke at dette er noe å ta sånn på vei for når 1. dere ikke var særlig nære venner og 2. du ikke synes hun var en særlig god venninne i utgangspunktet. Klart det kan være noe med deg hun ikke liker. Eller så kan det faktisk kun dreie seg om det hun selv sier: dere passer ikke sammen. Jeg har et par venninner som jeg ikke passer særlig sammen med, og det tar all energi ut av meg å omgås med de. Nå har ikke jeg kuttet de ut da jeg jo er glad i de, men det gjør meg ikke så mye at vi ikke tilbringer særlig mye tid sammen. 

Anonymkode: adbe4...da9

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut en ny venninne. Jeg regner med at hun ville presentert seg selv som et guds lys, hvis hun skulle beskrive seg selv på KG, men for min del var hun den mest aggressive personen jeg noensinne har møtt, som brukte andre som søppelbøtte for egne frustrasjoner. Ikke alltid slik det er nødvendigvis, men noen har ikke antenner for andre og hvordan andre opplever "vennskapet." 

Anonymkode: 2ea15...9e0

[AnonymBruker]

15 timer siden, Vackra skrev:

Du har utvilsomt gjort noe for å få henne til å mislike deg så mye at hun følte at det var nødvendig å kutte seg ut. Jeg har selv kuttet ut en venninne (som nevner at hun føler vi har lite kontakt uten at jeg stiller henne til veggs med at jeg har kuttet henne ut med vilje), fordi hun har andre moraler og grunnleggende holdninger enn hva jeg vil omgås med. Hun er konkurrerende, misunnelig, og snakker mye stygt om andre. Sistnevnte var hva jeg kuttet henne ut for. Det er ikke noe jeg ønsker å assosiere meg med. Ikke noe jeg ønsker å bruke tiden min på.

 

Jeg syntes venninnen til TS har rett til å velge hvem hun ønsker å være venninne med, og har gitt en hensynsfull og real forklaring om saken når hun ble konfrontert. Syntes det er urimelig at TS legger selvtilliten sin i hennes hender, og føler seg "sveket". TS burde ta dette som en wake up call. Ingen mennesker kutter ut venner som gir de noe i hodet eller hjertet. Voksne mennesker over 15år i det minste. Du bør ta en prat med deg i speilet og kanskje være mer oppmerksom på hva slags menneske du er. 

Nei...nå overdriver du. Tror at for mange kan det være så enkelt at de plutselig finner andre de liker bedre, uten at det er noe feil med de gamle vennene. 

Anonymkode: 87684...3dd

[a l'orange]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for råd. Men jeg tenker at jeg lar det ligge, ettersom hun ikke var en nær venninne. Jeg skjønte bare ikke hva jeg skulle ha gjort galt, men det kan jo selvfølgelig være noen sider ved meg hun irritererer seg over som jeg ikke vet. Det jeg trodde var at vi likevel hadde det hyggelig når vi gjorde forskjellige ting sammen, og jeg tok det jo for gitt at hun var en lojal venninne. Men dette får jeg bare godta at jeg ikke finner svar på. Det hadde tross alt vært verre om hun hadde vært en nær venninne. Jeg har heldigvis en annen nær venninne, som er åpen og empatisk og en ekte venn.

Anonymkode: c130f...6b1

Godt

Ingenting mer å tenke på da, det er nok hun eksvenninnen som er noe "spesiell".

 

17 timer siden, Vackra skrev:

Du har utvilsomt gjort noe for å få henne til å mislike deg så mye at hun følte at det var nødvendig å kutte seg ut. Jeg har selv kuttet ut en venninne (som nevner at hun føler vi har lite kontakt uten at jeg stiller henne til veggs med at jeg har kuttet henne ut med vilje), fordi hun har andre moraler og grunnleggende holdninger enn hva jeg vil omgås med. Hun er konkurrerende, misunnelig, og snakker mye stygt om andre. Sistnevnte var hva jeg kuttet henne ut for. Det er ikke noe jeg ønsker å assosiere meg med. Ikke noe jeg ønsker å bruke tiden min på.

Jeg syntes venninnen til TS har rett til å velge hvem hun ønsker å være venninne med, og har gitt en hensynsfull og real forklaring om saken når hun ble konfrontert. Syntes det er urimelig at TS legger selvtilliten sin i hennes hender, og føler seg "sveket". TS burde ta dette som en wake up call. Ingen mennesker kutter ut venner som gir de noe i hodet eller hjertet. Voksne mennesker over 15år i det minste. Du bør ta en prat med deg i speilet og kanskje være mer oppmerksom på hva slags menneske du er. 

Min utheving. For noe stort tull! Det er den oppførselen du beskriver der, som er den mest patetiske; å kutte ut mennesker man har hatt tett innpå seg uten å kunne avgi en forklaring en gang, annet enn "Det må du da skjønne selv!". Mennesker kan ikke lese tanker, og det er heller ingen som setter pris på nøyaktig de samme tingene som alle andre, så det finnes ingen mal på "hvordan man skal være".

Er man voksen oppfører man seg redelig og viser et minstemål av respekt for andre. Det kan være ting man ikke helt takler der og da - men kanskje senere en gang - eller det kan være ting som er årsak til mer absolutte brudd. F.eks;
"Jeg syntes det hele tiden ble meg som måtte ta initiativ, og jeg orker ikke å være den som alltid drar alt i gang."
"Du vet den tingen vi er uenige om? For meg er dette en såpass viktig ting at jeg opplever en sorg når du stadig tråkker på mennesker som har holdninger som mine."
"Vi er jo såpass uenige når det kommer til grunnleggende verdier, at jeg føler det blir tungvint å alltid skulle måtte gå i dybden før vi i det hele tatt begynner å snakke om ting. Det blir rett og slett for tungvint å alltid skulle diskutere alt."
"Du er veldig flink til å fortelle historier og jeg liker å høre deg prate. Men nå for tiden har jeg behov for å bli hørt, og jeg opplever nok ikke at du er like god til å lytte som du er til å prate."
"Du har et nokså voldsomt temperament, og for å være helt ærlig er jeg nokså redd deg noen ganger når vi er sammen."

Så er det heller ikke rart at TS føler hun mister balansen litt når venninnen bryter uten å oppgi grunn, og i alle fall ikke når hun tydelig tar avstand (som å slette på facebook, ærlig talt hvem gjør sånt?), men jeg vil tro det nokså snart blir tydeligere for TS at det er eksvenninnen som er den mest "spesielle" her.

[sol87]

Mulig jeg virker brutal nå, men sånn er det av og til. Jeg avsluttet et venninneforhold fordi hun rett og slett var kjedelig. Kjedelig for meg å være sammen med altså. Jeg opplevde henne også som en emosjonell vampyr hvor jeg personlig fikk veldig lite ut av vennskapet. Hadde hun vært en barndomsvenninne hadde jeg nok holdt kontakten, men jeg orker ikke sånt når jeg bare har kjent en person i noen år. Alle kan ikke være venner med alle. 

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut venner. Ikke fordi de har gjort noe galt eller fordi de har en fæl personlighet, men rett og slett fordi jeg følte vi hadde vokst fra hverandre. Gjennom årene hadde jeg vokst en annen retning og jeg følte de på mange måter fortsatt var der jeg var (eller der vi begge var) for flere år siden. Dermed hadde vi svært lite til felles lenger.

Det trenger ikke være noe galt med deg, verken at du har gjort noe galt eller at du ikke er "god nok". Bare at dere er forskjellige. 

Anonymkode: aa2b7...ba7

[Mandis13]

... 

Endret 13. juli 2016 av Mandis13
Svarte i feil tråd 😛

[AnonymBruker]

Den 11.7.2016 at 17.53, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt en venninne i noen år, som nå har kuttet vennskapet med meg. Hun sluttet å ta kontakt, og når jeg spurte henne bekreftet hun at hun ikke ønsket å være venninner lenger, fordi vi ikke hadde nok til felles. Dette synes jeg er så rart, når vi har kontakt en god stund, selv om vi ikke hadde et veldig nært vennskap. Det var en type vennskap hvor vi kunne gå ut og finne på ting sammen. Jeg føler meg litt som en idiot nå, som har vært venninne med en som ikke har likt meg spesielt godt. Hun var også ganske rask å slette meg på facebook etter "bruddet", som jeg opplever som kaldt. Jeg føler meg på en måte sveket, behandlet som om jeg har gjort noe galt, uten at jeg har gjort noe spesielt. Synes det er ubehagelig at jeg har snakket og tilbrakt tid med denne mennesket, som ikke verdsatte meg i det hele tatt. Vanskelig å ikke føle seg lurt og bitter.

Er det noen som har lignende erfaring?

Dette rokker ved selvbildet mitt, merker jeg. Føler på en måte at jeg ikke er en bra nok person, at jeg er blitt vurdert og forkastet.

Anonymkode: c130f...6b1

 

Opplevde det samme, min bestevenninne (vi hang sammen som erteris) gjennom mer enn 8 år svarte plutselig bare at hun var opptatt hver gang jeg spørte om å finne på noe. Til slutt gadd jeg ikke spørre mer. Vi hadde ingen krangel eller noe slikt, og jeg er enda rådløs på hvorfor hun droppet meg. Så jeg skjønner godt hvor forferdelig du må føle deg. 

Anonymkode: f368a...999

[AnonymBruker]

Den ‎11‎.‎07‎.‎2016 at 19.37, AnonymBruker skrev:

Saken er, at jeg har vært litt misfornøyd med henne det siste halvåret, ved at hun har droppet ting hun har tatt initiativ til, og at hun ikke er så åpen eller forståelsesfull som person. Så jeg følte egentlig ikke at hun oppførte seg som en så veldig god venninne overfor meg. Men likevel tenkte jeg overhodet ikke på å kutte henne ut. Det kjennes litt ironisk, at hun er den som kutter meg ut da.

Anonymkode: c130f...6b1

Du skriver at hun ikke er så åpen og heller ingen forståelsesfull person,betyr det at du har snakket mye om ditt liv og dine problemer til henne? Hvis det stemmer, kan det være en grunn til at hun har fadet deg ut,kan være tungt å være den som skal lytte hele tiden. Men nå bare synser jeg.

Anonymkode: 86b74...673

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at hun ikke er så åpen og heller ingen forståelsesfull person,betyr det at du har snakket mye om ditt liv og dine problemer til henne? Hvis det stemmer, kan det være en grunn til at hun har fadet deg ut,kan være tungt å være den som skal lytte hele tiden. Men nå bare synser jeg.

Anonymkode: 86b74...673

Jeg tenkte også på dette da jeg leste HI  

Anonymkode: 2110b...3e4

[a l'orange]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at hun ikke er så åpen og heller ingen forståelsesfull person,betyr det at du har snakket mye om ditt liv og dine problemer til henne? Hvis det stemmer, kan det være en grunn til at hun har fadet deg ut,kan være tungt å være den som skal lytte hele tiden. Men nå bare synser jeg.

Anonymkode: 86b74...673

Men da sier man det, da.

Jeg er i akkurat samme situasjon selv, har en venn som snakker mye om seg og sitt, og det er hyggelig det til vanlig. Faktisk er det ofte enklere det, enn mennesker som aldri sier et pip og man selv må holde samtalen i gang. Men akkurat nå for tiden er det vanskelig å skulle være den som lytter og lytter og ikke blir hørt selv. Så ender det med at jeg prioriterer andre før henne og dette merker hun og spør. Hun vil gjerne lære å lytte, men hun strever fælt med å forstå grunnprinsippene og jeg føler ikke helt det er min oppgave å lære henne det og i hvertfall ikke nå. Jeg har derfor sagt fra at jeg skal ta kontakt senere når jeg er mindre opptatt av egne ting.

Jeg synes ikke noe om dette menneskesynet mange av dere forfekter, som om mennesker er forbruksvarer og at man bare kan fase dem ut helt uten tanke på hvordan det får dem til å føle seg. Er okei at man glir fra hverandre, det kan skje med alle, men dersom noen tydelig merker at de blir nedprioritert, så synes jeg absolutt man kan være redelig nok til å si hvorfor.

Og det å slette noen som venn på facebook uten at hun har gitt noen signaler på at du har gjort noe "galt" som å oppføre deg ufint på nett, det er et temmelig barnslig grep. Det er nå en ting å rydde i vennelisten og ta bort dem man ikke egentlig treffer eller vil ha der, men når det er snakk om noen man inntil nylig har vært venn med så er det et tydelig signal. Kombinert med at man ikke vil si hva som er galt, er dette et tydelig passiv-aggressivt signal.

Nei, jeg tror nok hun derre eksvenninnen din er good riddance, TS

[AnonymBruker]

Den 14.7.2016 at 21.15, AnonymBruker skrev:

Du skriver at hun ikke er så åpen og heller ingen forståelsesfull person,betyr det at du har snakket mye om ditt liv og dine problemer til henne? Hvis det stemmer, kan det være en grunn til at hun har fadet deg ut,kan være tungt å være den som skal lytte hele tiden. Men nå bare synser jeg.

Anonymkode: 86b74...673

 

Den 15.7.2016 at 3.53, AnonymBruker skrev:

Jeg tenkte også på dette da jeg leste HI  

Anonymkode: 2110b...3e4

Dette stemmer ikke i det hele tatt. Som jeg skrev hadde vi ikke et nært vennskap, og hun var ikke så åpen eller forståelsesfull. Da sier det seg selv at jeg ikke følte for å betro meg om personlige problemer til henne. Nå ønsker jeg ikke å beskrive henne nærmere, da jeg ikke vil bli gjenkjent her.

Men, enig med a l'orange angående denne eksvenninnen: Good riddance!

TS

Anonymkode: c130f...6b1

[AnonymBruker]

Den 11.7.2016 at 19.08, AnonymBruker skrev:

Det er nok noe som har utløst det hele. Det trenger ikke være en spesifikk krangel, men noe. 

Jeg kuttet ut en venninne for ikke lenge siden, og vi hadde heller ikke hatt en spesifikk krangel. Men det var flere ting som hadde bygget seg opp der jeg oppfattet henne som konkurrerende, egoistisk og ikke på min side. Så jeg har faset henne ut. Hun har riktignok ikke tatt initiativ til noen prat om det, og da anser jeg det som ok fra begges ståsted. 

Har dere noen felles venner?

Anonymkode: 2b9c9...4bf

Jeg hadde en venninne jeg følte aldri respekterte meg. Følte hun gjorde narr av meg, latterliggjorde meg...

om jeg sa noe hun mente var dumt, sa hun at jeg var så søt... litt sånn nedlatende, sånn stakkars deg som er så dum...

Det ble til at jeg ikke orket å ha mer kontakt med henne.

Anonymkode: 7385a...a55

[AnonymBruker]

Den 11.7.2016 at 17.53, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt en venninne i noen år, som nå har kuttet vennskapet med meg. Hun sluttet å ta kontakt, og når jeg spurte henne bekreftet hun at hun ikke ønsket å være venninner lenger, fordi vi ikke hadde nok til felles. Dette synes jeg er så rart, når vi har kontakt en god stund, selv om vi ikke hadde et veldig nært vennskap. Det var en type vennskap hvor vi kunne gå ut og finne på ting sammen. Jeg føler meg litt som en idiot nå, som har vært venninne med en som ikke har likt meg spesielt godt. Hun var også ganske rask å slette meg på facebook etter "bruddet", som jeg opplever som kaldt. Jeg føler meg på en måte sveket, behandlet som om jeg har gjort noe galt, uten at jeg har gjort noe spesielt. Synes det er ubehagelig at jeg har snakket og tilbrakt tid med denne mennesket, som ikke verdsatte meg i det hele tatt. Vanskelig å ikke føle seg lurt og bitter.

Er det noen som har lignende erfaring?

Dette rokker ved selvbildet mitt, merker jeg. Føler på en måte at jeg ikke er en bra nok person, at jeg er blitt vurdert og forkastet.

Anonymkode: c130f...6b1

Har du undersøkt om hun kan  bruke noen form for rusmidler? Selv de mest vellykkede kan gjøre det og de skuler det godt. Sønnen min ble akkurat slik du beskriver det distansert og utilnærmelig ,kuttet flere jeg vet var veldig nære og gode venner. Og det var vanskelig å finne ut av for han gikk også med folk i vellykkede miljøer og ingen vil jo sladre. Først da jeg fant pipa/cannabisen og snakket med dem, da måtte de medgi at de visste.

Anonymkode: 0966e...f28

[Cleopatra.]

Jeg kuttet ut min barndomsvenninne etter nesten 15 år som bestevenninner.
Jeg har gjennom årene gitt henne den ene sjansen etter den andre, og tilgitt mye baksnakking fra hennes side.

Begeret rant over da hun og sjefen min hadde stått på jobb og pratet stygt om meg. Sjefen min hadde blant annet spurt henne om hvordan hun gadd å være venn med meg,før de hadde ledd (dette foran kunder og en venn av meg; derfor jeg vet dette).
Hun vet enda ikke grunnen til at jeg kuttet henne ut; hun tror det er fordi vi har vokst fra hverandre.

Sier ikke at du har gjort noe så drastisk, TS, men at man ikke alltid kan vite hva andre tenker/eventuelt har fått vite.

 

[Mari Y]

Den 11.7.2016 at 17.53, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt en venninne i noen år, som nå har kuttet vennskapet med meg. Hun sluttet å ta kontakt, og når jeg spurte henne bekreftet hun at hun ikke ønsket å være venninner lenger, fordi vi ikke hadde nok til felles. Dette synes jeg er så rart, når vi har kontakt en god stund, selv om vi ikke hadde et veldig nært vennskap. Det var en type vennskap hvor vi kunne gå ut og finne på ting sammen. Jeg føler meg litt som en idiot nå, som har vært venninne med en som ikke har likt meg spesielt godt. Hun var også ganske rask å slette meg på facebook etter "bruddet", som jeg opplever som kaldt. Jeg føler meg på en måte sveket, behandlet som om jeg har gjort noe galt, uten at jeg har gjort noe spesielt. Synes det er ubehagelig at jeg har snakket og tilbrakt tid med denne mennesket, som ikke verdsatte meg i det hele tatt. Vanskelig å ikke føle seg lurt og bitter.

Er det noen som har lignende erfaring?

Dette rokker ved selvbildet mitt, merker jeg. Føler på en måte at jeg ikke er en bra nok person, at jeg er blitt vurdert og forkastet.

Anonymkode: c130f...6b1

Hun er i hvert fall ærlig, en ting jeg setter veldig pris på i et vennskap. Er veldig kjedelig, men er dessverre en del av livet. 

Det finnes andre der ute, også😉

[Mari Y]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette stemmer ikke i det hele tatt. Som jeg skrev hadde vi ikke et nært vennskap, og hun var ikke så åpen eller forståelsesfull. Da sier det seg selv at jeg ikke følte for å betro meg om personlige problemer til henne. Nå ønsker jeg ikke å beskrive henne nærmere, da jeg ikke vil bli gjenkjent her.

Men, enig med a l'orange angående denne eksvenninnen: Good riddance!

TS

Anonymkode: c130f...6b1

Jeg har hatt noen som nærmest forsøker å 'tvinge' meg til å være fortrolig om personlige problemer. Er noe jeg ikke liker i det hele tatt, og da har det av og til endt i krangel. Skjer heldigvis ikke så ofte lenger.