Pipaluk Skrevet 11. juli 2016 #1 Skrevet 11. juli 2016 Noen jeg kjenner adopterte en treåring som kom fra et hjem med grov mishandling. De andre søsknene har klart seg greit men han har slitt veldig psykisk. Det har vært mistanke om at han i tillegg til traumer kan ha asperger syndrom. Nå er han tenåring og han har såpass mange problemer atferdsmessig at det er snakk om institusjonsplass. Han er regelrett slem mot søsknene og adoptivforeldrene, og de tør ikke å la han bo hjemme lenger. Nå har det som har utredet han også stilt spørsmålet om han kan ha en dyssosial personlighetsforstyrrelser eller være det man kaller psykopat/sosiopat. Faren var psykopat så det kan jo være arvelig. Det jeg lurer på er om han både kan ha en autisme-diagnose og være psykopat? Vil ikke det ene utelukke det andre? Begge diagnoser innebærer problemer med empati, men en psykopati forstår vel at andre blir såret men får nærmest et kick av å være slem, men autisten ikke forstår hva andre føler.
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2016 #2 Skrevet 11. juli 2016 Om de har motstridende symptomer vet jeg ikke, da jeg kun kjenner til autisme. Men autister kan skjønne hva andre føler, selv om noen av dem kan ha varierende grad av vansker i forbindelse med det. F.eks. kan én autist tolke andres følelser veldig godt ved å se på ansiktsuttrykk/kroppsspråk/tonefall, mens andre sliter veldig med dette. Og noen kan slite litt med det. Det varierer fra person til person. Selv om det er en "typisk" vanske, så MÅ man ikke fylle dette kriteriet for å få autismediagnose. Anonymkode: 57bf2...938 1
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2016 #3 Skrevet 11. juli 2016 Det er vel en grunnleggende forskjell ikke bare i evnen til å føle empati, men også motiv. En med asperger vil ha en sterkt ønske om å passe inn og være normal, og ofte ha vansker med å klare det. Frustrasjonen over dette kan slå ut i sinne og dårlig adferd. En psykopat vil ha et sterkt ønske om å manipulere andre mennesker til egen vinning, men ikke ha noe problem med å fremstå normal. Psykopaten vil bare ha et ønske om å fremstå normal fordi det gir det perfekte skalkeskjul, det er ingen motivasjon i seg selv. Anonymkode: 51fda...c74 1
Pipaluk Skrevet 11. juli 2016 Forfatter #4 Skrevet 11. juli 2016 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Om de har motstridende symptomer vet jeg ikke, da jeg kun kjenner til autisme. Men autister kan skjønne hva andre føler, selv om noen av dem kan ha varierende grad av vansker i forbindelse med det. F.eks. kan én autist tolke andres følelser veldig godt ved å se på ansiktsuttrykk/kroppsspråk/tonefall, mens andre sliter veldig med dette. Og noen kan slite litt med det. Det varierer fra person til person. Selv om det er en "typisk" vanske, så MÅ man ikke fylle dette kriteriet for å få autismediagnose. Anonymkode: 57bf2...938 Jeg trodde det kriteriet var selve essensien i en autisme/aspergerdiagnose jeg. Hvilket andre trekk må personen da oppfylle? Jeg leste et sted at særinteresser heller ikke var et klart kriterium. Så hvilke kriterier MÅ en oppfylle?
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2016 #5 Skrevet 11. juli 2016 Tilknytningsforstyrrelser kan ligne autisme. Anonymkode: 3b931...995 1
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2016 #6 Skrevet 11. juli 2016 8 minutter siden, Pipaluk skrev: Jeg trodde det kriteriet var selve essensien i en autisme/aspergerdiagnose jeg. Hvilket andre trekk må personen da oppfylle? Jeg leste et sted at særinteresser heller ikke var et klart kriterium. Så hvilke kriterier MÅ en oppfylle? Jeg har vært gjennom en aspergerutredning i voksen alder (hadde det forøvrig ikke), og det er ingen kriterier man MÅ oppfylle. Man går gjennom en del tester på forskjellige "symptomer" og ut i fra hvor høyt man scorer kan det hende man får en diagnose. Det utføres også intervjuer av barnet/personen og om det er mulig også personer som kjenner barnet/kjente personen da h*n var barn. Det er en ganske komplisert utredning fordi hver sak er annerledes. Anonymkode: 9d96a...c68 1
Pipaluk Skrevet 11. juli 2016 Forfatter #7 Skrevet 11. juli 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har vært gjennom en aspergerutredning i voksen alder (hadde det forøvrig ikke), og det er ingen kriterier man MÅ oppfylle. Man går gjennom en del tester på forskjellige "symptomer" og ut i fra hvor høyt man scorer kan det hende man får en diagnose. Det utføres også intervjuer av barnet/personen og om det er mulig også personer som kjenner barnet/kjente personen da h*n var barn. Det er en ganske komplisert utredning fordi hver sak er annerledes. Anonymkode: 9d96a...c68 Hvor tidlig kan man stille diagnose? Det kan jo være stor forskjell i atferd på en treåring og en trettenåring. Med adopsjon så må en ha i bakhodet at traumer fra oppveksten også kan ha stor betydning for symptomene. Hvis det ikke er noen kriterier man MÅ oppfylle i forhold til Asperger så er det kanskje mulig at det kan være en dobbelt problematikk med autisme og psykopati?
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2016 #8 Skrevet 11. juli 2016 27 minutter siden, Pipaluk skrev: Jeg trodde det kriteriet var selve essensien i en autisme/aspergerdiagnose jeg. Hvilket andre trekk må personen da oppfylle? Jeg leste et sted at særinteresser heller ikke var et klart kriterium. Så hvilke kriterier MÅ en oppfylle? Hvorfor trodde du det? Du finner sikkert listen om du Googler. Man man må fylle så og så mange av kriteriene i alle 3 kategoriene. Anonymkode: 57bf2...938
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2016 #9 Skrevet 11. juli 2016 1. Grov mishandling/ traume av barn kan gi oppførsel som ligner på autismespekteret i noen tilfeller. 2. Man kan være slem og "ond" uten å være psykopat. I de riktige (eller kanskje feil) omgivelsene kan de fleste være onde uten at de har blitt forvandlet til psykopater. 3 timer siden, Pipaluk skrev: Det jeg lurer på er om han både kan ha en autisme-diagnose og være psykopat? Vil ikke det ene utelukke det andre? Begge diagnoser innebærer problemer med empati, men en psykopati forstår vel at andre blir såret men får nærmest et kick av å være slem, men autisten ikke forstår hva andre føler. Psykopater mangler noe i det området i hjernen som gir medfølelse, om jeg husker riktig. Men det er ikke alle som får et kick ut av å plage andre. De har bare lavere terskel for de, da de ikke føler med dem de plager. Er ikke alle psykopater som har motivasjon til å skade andre, disse vil kunne tilpasse seg og leve et tilnærmet normalt liv uten at de blir oppdaget, da de vet hvordan fake de følelsene de mangler. Vet ikke hvilken type autist du mener, men de fleste kan lære seg å forstå andre mennesker lider, men det betyr ikke at alle bryr seg. Akkurat som det fins normale mennesker som er slemme uten å bry seg. Når man har hatt en dårlig oppvekst, så kan man ha mye sinne i seg, og man har kanskje ikke hatt et nettverk av mennesker rundt seg som bryr seg om en og lærer en verdien av å være "snill" med andre. Man kan bli kynisk, føle seg bedratt av andre mennesker, tenke at andre mennesker er onde osv. Når det gjelder om man kan ha psykopati og autisme.. Jeg tror det er mer sannsynlig at man har en av delene og at traumene i barndommen har ødelagt for resten. Om han har noen av de i det hele tatt. Har man ikke en bra sosial sirkel, så vil man ha dårligere sosiale antenner. Og har man opplevd mye dritt i barndommen, så kan man bli ganske slem og kynisk og være mindre interessert i hva andre føler. Dvs at man lærer ikke like bra å sette seg inn i hva andre føler fordi man ikke bryr seg om andre mennesker Lavere fungerende autister har for øvrig lavere terskel for vold (enn de høytfungerende mener jeg) og kan bli lett sinte (få meltdowns). De har større behov for at rutiner blir fulgt osv Anonymkode: e26ea...796 1
Pipaluk Skrevet 11. juli 2016 Forfatter #10 Skrevet 11. juli 2016 Tror dere at det er håp for ungdommer som er så ille ute at de havnet på institusjon? Har dere erfaringer med at ungdommer som har denne problematikken kan få livet sitt på rett kjøl der? Og dette med opplevelser fra barndommen og hvordan det har formet deg har vel også noe med personlighet å gjøre? Søsknene hans har jo opplevd de samme, men de er ikke slemme på noe vis. De sliter jo også med sitt psykisk men du går jo ikke rundt og frykter at de skal tenne på huset eller bli skoleskyter (hvis de har tilgang til våpen). Med denne gutten her så er det såpass mye destruktivitet at jeg forstår veldig godt at de ga opp omsorgen for han til slutt.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå