Kjærestens forhold til eksen.

[AnonymBruker]

Dere har jo bare vært sammen i 1 år. Da synes jeg ikke det er naturlig, at du blir inkludert. Og regner med at dere ikke bor sammen. Vil anta at det blir helt annerledes om noen år, da dere plutselig bor sammen, og kanskje blir gift. Virker ut som du ønsker at dere skal bli en familie alt for fort.

Jeg er selv enslig mor, og noe familie skal vi ikke leke før det er gått lang tid. For å beskytte barna. For vet du hva, de fleste forhold tar slutt.

Anonymkode: 37f77...f5a

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Foreløpig har jeg og mine barn ikke blitt inkludert i de tingene de gjør sammen..

Mine er 1 og 3, hans (tvillinger) er 3. De har vært masse sammen siden vi ble sammen og treåringene er kjempegode venner. Per nå føler jeg han og eksen er mer familie enn jeg, han og barna er.. Jeg vet ikke om jeg bare trenger tid på å tilvenne meg situasjonen, for jeg prøver virkelig å akseptere disse relasjonene, men det er langt fra enkelt.. 

TS.

Anonymkode: 21fea...d62

Du trenger informasjon om hvordan han ser for seg at det skal utvikle seg i fremtiden, når dere blir økende etablert som par, kanskje til og med får en felles. Jeg ville ikke levd på siden av restene av en familie som ikke fungerte.

Jeg får ikke helt med meg omfanget av kontakten. Bursdager må være greit, er det flere helger i måneden som blir eksfamilietid er det ikke greit. Dvs han gjør selvsagt som han vil, men jeg vil ha livet mitt med en som har plass og tid for familien vi danner sammen. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere har jo bare vært sammen i 1 år. Da synes jeg ikke det er naturlig, at du blir inkludert. Og regner med at dere ikke bor sammen. Vil anta at det blir helt annerledes om noen år, da dere plutselig bor sammen, og kanskje blir gift. Virker ut som du ønsker at dere skal bli en familie alt for fort.

Jeg er selv enslig mor, og noe familie skal vi ikke leke før det er gått lang tid. For å beskytte barna. For vet du hva, de fleste forhold tar slutt.

Anonymkode: 37f77...f5a

Jeg er helt enig. 1 år er for kort tid for å inkludere ungene i noen særlig grad, synes jeg. 

Anonymkode: 259fa...46d

[Biloba]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig. 1 år er for kort tid for å inkludere ungene i noen særlig grad, synes jeg. 

Anonymkode: 259fa...46d

Ungene er jo involvert med hverandre og foreldrenes kjærester i hverdagen, men ts og ungene er ikke velkomne når mannen og tvillingene treffer deres mor. 

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Dette synes jeg er helt feil av deg. Snakker som stemor og ikke mor. Mannen min og eksen hans finner på noe sammen med barnet minst en gang i mnd. Nå som både hun og han har fått flere barn er alle med å finne på ting. 

Viktigste er faktisk hvordan barna har og føler det og ikke deg.

Anonymkode: 4c5ee...351

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags forhold er det dere har ? 
Kan bare snakke for meg selv- men jeg hadde for det første IKKE funnet meg en ny kjærest rett etter at jeg hadde fått en baby ( ref til at du har en 1 åring og dere har vært kjærester i 1 år) 

Kanskje trenger han litt mer tid før han involverer deg og dine alvorlig?

 

Anonymkode: 8a75f...307

Det er såklart ikke en ideell situasjon å finne en kjæreste med så liten baby, men det skjedde og vi bestemte oss for å klare det. Det har forøvrig ikke vært noe komplisert for noen av oss, så det er ikke en del av dilemmaet her.

Jeg vil ikke "ødelegge" forholdet mellom han og barnemor, men jeg sitter med de følelsene jeg gjør og ber desperat om råd for å gjøre dette riktig. Jeg vil gjerne få det til å fungere, men har ikke opplevd denne situasjonen før og det er mye følelser i spill..

Anonymkode: 21fea...d62

[AnonymBruker]

3 timer siden, a l'orange skrev:

Det er snakk om å dra på lekeplassen sammen, eller feire bursdager sammen, ikke om å lage nye juletradisjoner

 

Det er jo tydelig at det er "nye juletradisjoner" det er snakk om da. 

Anonymkode: 259fa...46d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreløpig har jeg og mine barn ikke blitt inkludert i de tingene de gjør sammen..

Mine er 1 og 3, hans (tvillinger) er 3. De har vært masse sammen siden vi ble sammen og treåringene er kjempegode venner. Per nå føler jeg han og eksen er mer familie enn jeg, han og barna er.. Jeg vet ikke om jeg bare trenger tid på å tilvenne meg situasjonen, for jeg prøver virkelig å akseptere disse relasjonene, men det er langt fra enkelt.. 

TS.

Anonymkode: 21fea...d62

Men dere har jo bare vært sammen i ett år. Det vil etterhvert nå bli mer naturlig at også dere involveres i enkelte av aktivitetene, men du må nok regne med at han og eksen ønsker å gjøre enkelte ting bare de og felles barn. Du har jo også et ansvar for å inkludere deg og dine. Ta en prat med kjæresten og si at dere også gjerne vil være med neste gang de skal i fornøyelsespark eller badeland, feks. Å bli inkludert i familiebursdager vil nok ta litt mer tid. Enn så lenge er dere jo mer to familier hvor de voksne er kjærester. Gi det et år eller to til, så vil du og dine ha blitt en del av storfamilien.

Anonymkode: 4c6e4...4c8

[AnonymBruker]

Så flott at han klarer å ha et godt forhold til eksen! For meg hadde dette bare gjort mannen mer atraktiv. Det viser jo at han tar ansvar og tar hensyn til barnas behov. Det viser at han er i stand til å legge problemer bak seg, og gjøre det beste ut av situasjonen slik den er. Det er kvaliteter jeg liker hos en mann. Jeg hadde vært mye mer skeptisk til en eventuell partner som hadde et konfliktfylt forhold til sin eks. Sier ikkeat dethadde vært kroken på døra, for det kan jo hende at det er eksen som er urimelig, men jeg hadde vært mye mer forsiktig, og brukt lengr tid på ei inn i forholdet, hvis det var sånn situasjonen var.

Men tilbake til din situasjon, jeg hadde som sagt vært superhappy for at mannen hadde et slikt forhold til eksen, men på sikt hadde jeg forventet at jeg og mine barn ble inkludert kanskje ikke i alt de gjorde sammen, men i mye av det. Jeg synes du kan ta en prat med manen om at du føler deg utenfor, og spørre om dere kan finne på noe sammen alle sammen. Se på eksen som en ressurs, i steden for som en trussel. Hun er jo også tydeligvis i stand til å sette barna først, og hvis forholdet mellom deg og mannen varer, kommer hun til å være en konstant del av livet ditt frammover. Som mor til dine barns stesøsken kan hun vise seg å bli en ressursperson også for dine barn. Jo flere trygge gode voksne barna har i nettverket sitt, jo bedre er det!

Anonymkode: 452db...17e

[KatyP]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så flott at han klarer å ha et godt forhold til eksen! For meg hadde dette bare gjort mannen mer atraktiv. Det viser jo at han tar ansvar og tar hensyn til barnas behov. Det viser at han er i stand til å legge problemer bak seg, og gjøre det beste ut av situasjonen slik den er. Det er kvaliteter jeg liker hos en mann. Jeg hadde vært mye mer skeptisk til en eventuell partner som hadde et konfliktfylt forhold til sin eks. Sier ikkeat dethadde vært kroken på døra, for det kan jo hende at det er eksen som er urimelig, men jeg hadde vært mye mer forsiktig, og brukt lengr tid på ei inn i forholdet, hvis det var sånn situasjonen var.

Men tilbake til din situasjon, jeg hadde som sagt vært superhappy for at mannen hadde et slikt forhold til eksen, men på sikt hadde jeg forventet at jeg og mine barn ble inkludert kanskje ikke i alt de gjorde sammen, men i mye av det. Jeg synes du kan ta en prat med manen om at du føler deg utenfor, og spørre om dere kan finne på noe sammen alle sammen. Se på eksen som en ressurs, i steden for som en trussel. Hun er jo også tydeligvis i stand til å sette barna først, og hvis forholdet mellom deg og mannen varer, kommer hun til å være en konstant del av livet ditt frammover. Som mor til dine barns stesøsken kan hun vise seg å bli en ressursperson også for dine barn. Jo flere trygge gode voksne barna har i nettverket sitt, jo bedre er det!

Anonymkode: 452db...17e

Siterer deg fordi jeg er helt enig i at det aller aller beste er å ha et godt forhold til eksen. Jo mindre konflikter, jo bedre for barna. Det er det ingen tvil om. Men vi mennesker er skrudd sammen litt rart. Og alt det positive som vi burde fokusere på, burde se kan virke som en trussel. Eller en redsel. En redsel for å miste kjæresten sin til eksen igjen. Eller at man blir sammenlignet både som mor og partner. En eks er en eks for en grunn, særlig med barn da man sjelden gir opp forholdet lett når det er barn i bildet. Men dette kan til tider "glemmes". Selv i konfliktfylte forhold kan redselen/sjalusien kall det hva du vil dukke opp. Den er irrasjonell, men likefullt tilstede. Enden på visa må jo bli at Ts og andre i samme situasjon må forholde seg til at det er en tredjeperson der eller gå. Velger man å bli tror jeg all energi må brukes på å knuse de negative tankene og fokusere på nettopp det at for barna til kjæresten er det aller aller best at mor og far er venner. Eller i det minste har et godt samarbeid om barna. 

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[KatyP]

49 minutter siden, a l'orange skrev:

For noe stort tull. Det er det aldeles ikke.

De svært mange(!) bursdagsfeiringene som holdes, de nydelige kakene som danderes og hvem i flokkene som inviteres, alle disse dullete dallete tingene har størst betydning for voksne i familien. Det finnes ingen grunn til å tro at barndommen din ble bedre av rett konsistens på frostingen og at fars kjæreste ikke var tilstede. Opp med hånden dere som husker deres egen treårsdag, liksom.

Det er når man drikker og krangler og lager konflikter, at man husker tilbake på sånne ting. Og sjansen for det er større jo mer konfliktorienterte man er. I dette tilfellet er det TS som et den mest konfliktorienterte, mens de to andre (kjæresten og hans eks) virker mer av det fredelige slaget, da tenker jeg man bør la de fortsette sånn og heller lære av dem. Og det virker også som TS er oppriktig interessert i råd, og er i stand til å lytte til det hun hører.

 

Helt enig med deg, og særlig enig i siste linje her. Jo flere trygge og gode voksne, jo bedre!

 

Dersom man har så stort problem med å holde seg rasjonell og oppføre seg voksent, bør man da virkelig velge å holde seg singel mens barna er små. Det å få barn er et valg man tar, det er ikke noe man kan stue vekk i en krok når man har lyst til å drive med noe annet.

Sjansen er i tillegg større for at man mister en kjæreste dersom man konstant går rundt og frykter å miste han eller henne. I tillegg til det, risikerer man å misse ut store deler av oppveksten til egne barn dersom man skal gå rundt og bekymre seg for og spekulere i eget kjærlighetsliv. Oppfør deg voksent, og stol på at det er det mest attraktive, det gjelder overfor kjærester, barn og det gjelder som regel overfor svigerfamilier og eksfamilier og alle andre.

Til TS; jeg synes ikke du skulle bekymre deg for at dere tilfeldigvis møttes og ble kjærester når barna er små eller de to nettopp hadde brutt. Dersom kjæresten din oppfører seg voksent mot eksen, og vice versa, så har det mer å si. Og det at barna er små...jeg tror helt ærlig at det er lettere å få innpass i en familie jo yngre barna er. Så lenge dere alltid setter barnes behov for trygghet først, så ser jeg ikke så store problemet med det. Men snakk med kjæresten din, du  

Det er jeg enig i. Nå mente jeg vel ikke akkurat at man konstant går og uttrykker sin frykt/usikkerhet. Ei heller at den konstant er tilstede. Mer at slike tanker kan dukke opp fra tid til annen. 

[AnonymBruker]

Nå er alle barna her veldig små, og det er klart at man vil ivareta deres hverdag så godt man kan. Kanskje har han eller moren også dårlig samvittighet for å ha gått fra hverandre med to tvillinger (som ved bruddet må ha vært spedbarn).

At de vil være venner for barnas skyld forstår jeg veldig godt. Barna fortjener også å ha "kjernetid" med sine to foreldre. De er jo ikke skyld i skilsmissen, og alle barn vil som regel ha foreldrenes udelte oppmerksomhet fra tid til annet, uten stesøsken eller nye kjærester i bildet. Og hensyn til barna kommer foran hensyn til voksne i slike tilfeller. 

Hvordan er ditt forhold til din eksmann? Jeg får inntrykk av at du ikke har den samme relasjonen selv, og at det kanskje spiller en rolle her. 

Anonymkode: 79d55...2e4

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[KatyP]

6 minutter siden, a l'orange skrev:

Ja, det kan de! Og det må være lov å kjenne på de også. Og det må være lov å si fra om de og være åpen om de.

Jeg tror bare at det å gå å kjenne på dem hele tiden, og gjøre irrasjonelle ting i stedet for å være åpen - som for eksempel å nekte kjæresten å være venner med eksen, eller å tvinge han til å bygge ny familie og forkaste den gamle - bryter ned mer enn det bygger opp. Bedre å lufte bekymringer og si fra hvordan man føler det. Er kjæresten voksen, så kommer han til å ta hensyn til bekymringene og finne løsninger som viser at han prioriterer ny kjæreste - og hennes barn - også

Vi er veldig enige. Å la slike tanker dominere hverdagen blir ikke annet enn usunt og destruktivt. Å skulle nekte kjæresten å være med eksen er på ingen måte greit. Jeg tror nok nøkkelen som vanlig er kommunikasjon.

Skrev mitt innlegg i utgangspunktet kun for å støtte Ts i at det er lov å ha slike tanker men at det på ingen måte er konstruktivt eller greit å gnure på dem og gi dem næring.

Sånn apropos ingenting så ville jeg legge til at jeg virkelig har sansen for deg her på kg. Du virker som en reflektert person.

Endret 13. juli 2016 av KatyP

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så flott at han klarer å ha et godt forhold til eksen! For meg hadde dette bare gjort mannen mer atraktiv. Det viser jo at han tar ansvar og tar hensyn til barnas behov. Det viser at han er i stand til å legge problemer bak seg, og gjøre det beste ut av situasjonen slik den er. Det er kvaliteter jeg liker hos en mann. Jeg hadde vært mye mer skeptisk til en eventuell partner som hadde et konfliktfylt forhold til sin eks. Sier ikkeat dethadde vært kroken på døra, for det kan jo hende at det er eksen som er urimelig, men jeg hadde vært mye mer forsiktig, og brukt lengr tid på ei inn i forholdet, hvis det var sånn situasjonen var.

Men tilbake til din situasjon, jeg hadde som sagt vært superhappy for at mannen hadde et slikt forhold til eksen, men på sikt hadde jeg forventet at jeg og mine barn ble inkludert kanskje ikke i alt de gjorde sammen, men i mye av det. Jeg synes du kan ta en prat med manen om at du føler deg utenfor, og spørre om dere kan finne på noe sammen alle sammen. Se på eksen som en ressurs, i steden for som en trussel. Hun er jo også tydeligvis i stand til å sette barna først, og hvis forholdet mellom deg og mannen varer, kommer hun til å være en konstant del av livet ditt frammover. Som mor til dine barns stesøsken kan hun vise seg å bli en ressursperson også for dine barn. Jo flere trygge gode voksne barna har i nettverket sitt, jo bedre er det!

Anonymkode: 452db...17e

Tusen takk for et fantstisk svar! Skal virkelig ta til meg disse ordene. Jeg vil så gjerne dette skal fungere for ALLE parter, og om jeg må bearbeide noen kjipe følelser - som jeg ikke helt kan sette fingeren på - er det verdt det. Vi ha en gjeng herlige unger, moren dems er en bra person og dette kan være utgangspunktet til noe veldig fint om jeg bare venner meg til situasjonen. Kommunikasjonen mellom meg og min kjære har ikke vært optimal, noe som har gjort alt verre å takle, men vi har hatt et par lange gode samtaler om temaet nå og ender på noen gode kompromisser. Jeg skal naturligvis ikke stå i veien for hans fungerende forhold til eksen, men på et tidspunkt følte jeg de hadde en bedre evne til å kommunisere enn min kjæreste og jeg har og det anså jeg nok som truende. Men har innsett et par ting etter mange gode svar her, og ser allerede lettere på situasjonen!

Anonymkode: 21fea...d62

[AnonymBruker]

Jeg syns du er urimelig. Å feire bursdager sammen er en selvfølge, det har vi gjort for våre to barn siden vi ble skilt for 6 år siden. Våre nye partnere på begge sider har levd fint med dette! Besteforeldre, tanter ol fra begge sider har vært bedt, syns det er rull med separate  feiringer så lenge man bor på samme sted. Det er bare meg og min eksmann som kan si 'dette er min datter/sønn' og slik vil det være livet ut. Særlig når ungene er små er det viktig med litt hyppigere treff og at foreldrene gjør ting ilag med ungene. De leker ikke familie likevel. Det er en del av pakken du får på kjøpet når du begynner på nytt. Jeg har da også både laget til familieselskap for stebarn der min manns ekskone ble bedt og vært sammen med henne på skoleavslutninger osv. Ikke yndlingsaktiviteten min, men man overlever og jeg blir glad av å se hvor stor pris min stedatter setter på det 

 

Anonymkode: f868f...ce3

[AnonymBruker]

TS, har du en eksmann? Har dere kontakt?

Anonymkode: 79d55...2e4

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns du er urimelig. Å feire bursdager sammen er en selvfølge, det har vi gjort for våre to barn siden vi ble skilt for 6 år siden. Våre nye partnere på begge sider har levd fint med dette! Besteforeldre, tanter ol fra begge sider har vært bedt, syns det er rull med separate  feiringer så lenge man bor på samme sted. Det er bare meg og min eksmann som kan si 'dette er min datter/sønn' og slik vil det være livet ut. Særlig når ungene er små er det viktig med litt hyppigere treff og at foreldrene gjør ting ilag med ungene. De leker ikke familie likevel. Det er en del av pakken du får på kjøpet når du begynner på nytt. Jeg har da også både laget til familieselskap for stebarn der min manns ekskone ble bedt og vært sammen med henne på skoleavslutninger osv. Ikke yndlingsaktiviteten min, men man overlever og jeg blir glad av å se hvor stor pris min stedatter setter på det 

 

Anonymkode: f868f...ce3

Det høres ut som dere har en veldig fin og stabil ordning! Jeg har kanskje ikke klart å se det store bildet i dette, heller vært opptatt av at vi skal "gå videre" og starte på nytt. Men det er jo ikke mulig å starte på NYTT med barn i bildet.. 

 

Takk for at du deler egen erfaring, det gjør det lettere for meg å se at det ER mulig.

Anonymkode: 21fea...d62