Kjærestens forhold til eksen.

[AnonymBruker]

Kjæresten min (sammen 1 år) har to små barn fra tidligere forhold. Han har en 60/40 samværsordning, men i tillegg ønsker han og eksen å finne på ting sammen med ungene, dra på lekeparker, feire bursdager sammen osv. Jeg er ikke komfortabel med det, da JEG ønsker å skape et familieforhold med denne mannen og ungene. Jeg har også to fra før. Jeg føler de fremdeles "leker familie" og det er vanskelig for meg å finne min rolle når de har et så tett forhold. Er jeg urimelig som ønsker at han og ungene heller gjør disse tingene med meg og mine unger, og at bursdagsfeiringer kan "deles opp" så de feirer med sin mor og familien på den siden, også har vi en egen feiring med ungene og hans familie? 

Anonymkode: 21fea...d62

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt! Jeg ville ikke godtatt det. Det skapet forvirring for ungene også. Synes de skal la fortid være fortid og lage nye tradisjoner når det er blitt en ny familie. 

Anonymkode: 90afc...01f

[Gjest Magnifiq]

Jeg syns du er urimelig. De kan da finne på hyggelige ting sammen, uten at de "leker" familie. 

Og hvorfor dele opp bursdagsfeiringer? Kan dere ikke feire sammen alle sammen?

[AnonymBruker]

De leker da ikke familie. De er en familie dog en skilt familie. Nå er de foreldre sammen for barna og det vil de alltid være. Du har vel en eks til dine du og? Det er flott at de feirer sammen. Fint for barna å se de kan omgås uten krangling. Du må nok bare godta det eller flytte fra han.

Anonymkode: a4a35...b9f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Så fint at de har et så godt forhold for barnas skyld. De leker ikke familie, de var en familie og har fremdeles beholdt et godt forhold. Og det er faktisk sunt for barnas skyld, klart de syns det er gøy at foreldrene er med på å finne på ting sammen, det er jo tross alt ikke deres feil at foreldrene skilte lag. 
 

Anonymkode: a8b2c...e2c

[jauda]

Hvorfor er det negativt at dei feirer B ilag??

[Tamina82]

Skjønner at du syns det er vanskelig, hadde nok også syntes det var tungt om jeg var i din situasjon. Men at de kan ha et så fint forhold sammen for barnas skyld er kun positivt. Her må barnas behov gå foran de voksnes (deg). Barna blir neppe forvirret av det, at foreldrene ikke er sammen lengre er noe nytt i livet deres også, de vet ikke om bursdag med begge foreldrene er standard for separerte foreldre eller ikke, så hvorfor skulle det forvirre dem? De ser jo foreldrene bor hver for seg og har nye partnere. 

Alle ønsker vi vell en kjernefamilie; helst med bare mor far og felles barn, men sånn er det ofte ikke og da må man bare prøve å gjøre det best ut av det. Og med det menes i alle hovesak det beste for barna. Og det tipper jeg du også er enig i med tanke på dine barn. Men regner med at bursdagsfeiringer og lignende, er begivenheter som inkluderer alle? Også deg og dine barn? 

 

 

[AnonymBruker]

Dere har ikke vært kjærester mer enn 1 år..  

Anonymkode: 8a75f...307

[AnonymBruker]

Jeg tror det er tull at barna trenger at mor og far gjør ting sammen. Det de blir er forvirret, og håpet om at mor og far skal bli sammen igjen gror .. 

Familievernkontoret sa faktisk til oss at barna ikke burde få forhåpninger, og slike ting var med å bygge det opp..

Nå sier jeg ikke at man ALDRI kan gjøre noe sammen, men i bunn og grunn bør man leve hvert sitt liv. Barna aksepterer dette lettere enn som du sier TS " å leke familie" ..

Anonymkode: 28313...41a

[Biloba]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

[AnonymBruker]

Én ting min eks-mann og jeg alltid vært enige om, er at barnet vårt skal ha én bursdagsfeiring med hele familien sin. Jeg er utrolig glad for at ingen av våre nye partnere har noe i mot det. Nå ønsket også barnet vårt å gjøre noe sammen med bare mamma og pappa, og det var også helt selvfølgelig for alle parter at vi skulle etterkomme dette ønsket. Det er dog likevel selvfølgelig at vi gjør de fleste "familiegreier" hver for oss.

At barna blir forvirret er bare tull som voksne har funnet opp for å rettferdiggjøre egne egoistiske valg. Barn som har foreldre som kan omgås vennskapelig selv om de ikke er kjærester mer, klarer seg betraktelig mye bedre enn barn som vokser opp med konflikt.

Anonymkode: 259fa...46d

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Kjenner jeg hadde hatt problemer med dette selv. Om det er heldig eller uheldig for barna aner jeg ikke.

Anonymkode: 9a68a...6b6

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Min bestevenninne vokste opp med skilte foreldre. Og begge giftet seg på nytt. Men alle var gode venner, de var alltid sammen på bursdagene hennes, spiste middager sammen jevnlig, møtte opp på alle skoleforestillinger, fotballkamper osv. Og hun sier hun hadde en fantastisk oppvekst. For det at alle var så gode venner, og hun følte hun kunne komme til alle. At ingen av foreldrene var sure på de andre. Har vært fantastisk for henne. Så jeg tror virkelig et godt forhold blant foreldre, er det beste for barna.

Her skal jeg og far til barna, reise bort noen dager sammen med barna. Og hvorfor ikke. Nå er det 8 år siden vi gikk fra hverandre og, så barna er jo store, og blir ikke forvirra av dette.

Anonymkode: 37f77...f5a

[AnonymBruker]

Så lenge du og barna blir inkludert noen ganger, særlig i bursdager, så ser jeg ikke problemet. Det blir noe helt annet hvis du og barna ikke får være med noen gang.

Hvor ofte "leker de familie"? Hvor gamle er barna hans og hvor gamle er dine? Har barna møtt hverandre? Blir du og invitert med på deres aktiviteter?

Anonymkode: 31e30...5c9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge du og barna blir inkludert noen ganger, særlig i bursdager, så ser jeg ikke problemet. Det blir noe helt annet hvis du og barna ikke får være med noen gang.

Hvor ofte "leker de familie"? Hvor gamle er barna hans og hvor gamle er dine? Har barna møtt hverandre? Blir du og invitert med på deres aktiviteter?

Anonymkode: 31e30...5c9

Foreløpig har jeg og mine barn ikke blitt inkludert i de tingene de gjør sammen..

Mine er 1 og 3, hans (tvillinger) er 3. De har vært masse sammen siden vi ble sammen og treåringene er kjempegode venner. Per nå føler jeg han og eksen er mer familie enn jeg, han og barna er.. Jeg vet ikke om jeg bare trenger tid på å tilvenne meg situasjonen, for jeg prøver virkelig å akseptere disse relasjonene, men det er langt fra enkelt.. 

TS.

Anonymkode: 21fea...d62

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere har ikke vært kjærester mer enn 1 år..  

Anonymkode: 8a75f...307

Så....? Jeg prøver jo å løse dette NÅ så det ikke blir et tema i femtiden..

Anonymkode: 21fea...d62

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Foreløpig har jeg og mine barn ikke blitt inkludert i de tingene de gjør sammen..

Mine er 1 og 3, hans (tvillinger) er 3. De har vært masse sammen siden vi ble sammen og treåringene er kjempegode venner. Per nå føler jeg han og eksen er mer familie enn jeg, han og barna er.. Jeg vet ikke om jeg bare trenger tid på å tilvenne meg situasjonen, for jeg prøver virkelig å akseptere disse relasjonene, men det er langt fra enkelt.. 

TS.

Anonymkode: 21fea...d62

Hva slags forhold er det dere har ? 
Kan bare snakke for meg selv- men jeg hadde for det første IKKE funnet meg en ny kjærest rett etter at jeg hadde fått en baby ( ref til at du har en 1 åring og dere har vært kjærester i 1 år) 

Kanskje trenger han litt mer tid før han involverer deg og dine alvorlig?

 

Anonymkode: 8a75f...307