Sosial angst

[AnonymBruker]

Har du sosial angst? Hvordan takler du jobb/skole...

mvh takler ingenting

Anonymkode: fa623...7fe

[AnonymBruker]

Ja, har hatt det noen år. Har angst i spesielle situasjoner og sliter med å sitte i klasserom blant annet så da blir det vanskelig å studere på vanlig måte. Det låser seg helt og jeg får som regel ikke med meg et kvekk av det foreleseren sier fordi jeg har så tankekjør og kroppen stivner helt. Var på en samling i fjor høst på studiet jeg gikk og jeg greide 3 av 4 dager, men jeg satt der helt stiv av skrekk og oppførte meg sikkert veldig merkelig. Hjernen var helt kokt etter de tre dagene og jeg fikk faktisk feber og hodepine den fjerde dagen. Det er veldig merkelig for noen ganger går det helt greit mens andre ganger går jeg inn i den modusen der. Det er gjerne hvis jeg begynner å kjenne igjen mønstre i andres adferd jeg føler jeg har sett før i en negativ situasjon at det trigger angst. Det er hvertfall det jeg har kommet frem til at er grunnen til at det plutselig kan låse seg. Problemet mitt er at jeg er hypersensitiv på kroppsspråk og andres adferd, jeg merker stemninger med en gang, og noen ganger innbiller jeg meg sikkert også ting som igjen kan resultere i full alarmberedskap i kroppen og angst. 

Jobb har gått greit, helt ok, men kan bli veldig sliten av mye mennesker så skal forsøke å bytte yrke til noe litt annet som ikke stresser meg så, slik at jeg kan ha en god jobbhverdag. Jeg kunne godt tenke meg å studere men vet ikke om jeg kan gjøre det på vanlig måte.

Anonymkode: 70768...0ac

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst. Er redd for å gå ut å tømme postkassen, for risikerer jeg at noen kan se meg eller i verste fall skal prate med meg. 

Anonymkode: 2fd7a...950

[AnonymBruker]

Skoleåret som har vært har jeg taklet ganske dårlig. Jeg kom inn på venteliste og jeg følte derfor at jeg hang litt etter med "alt" ganske tidlig. Det gjorde at angsten eskalerte og jeg følte meg hindret i å møte opp videre. Et spørsmål om jeg var ny fra en jente 1,5 måned inn i skoleåret gjorde det ikke noe særlig bedre, og det gjorde at jeg isolerte meg enda mer. Vi er over 100 stk på hvert kull, men den kommentaren brant seg inn i hodet mitt og jeg følte meg så flau og skamfull. Heldigvis fant jeg meg noen venner ved å bli plassert på en tilfeldig gruppe. Når jeg er med disse merker jeg ikke til angsten noe særlig, og det er så deilig. 

Ellers merker jeg det som regel i store grupper der jeg overanalyserer andres kroppsspråk og hva slags signaler de sender ut. I tillegg merker jeg det svært mye i situasjoner der jeg blir vurdert. Dette er det området jeg føler meg mest begrenset i som følge av angsten. Dette er fryktelig synd da jeg er i en utdanning der førstegangsprøvinger på de fleste aktiviteter/oppgaver skjer i større grupper. Jeg hater det. Samtidig vet jeg at eksponering er den beste måten å få bedret angsten på, så selv om jeg helst skulle ha vært foruten dette tenker jeg at det i det minste er noe positivt som kommer ut av det. Dette er selvsagt en refleksjon i en ikke-angstpreget situasjon. Der og da med angsten opp i halsen er det jo ikke så lett å tenke så rasjonelt. 

Jeg har vurdert å oppsøke en psykolog, men ettersom økonomien er så trang og jeg ikke har lyst til å ta opp dette med fastlegen har jeg lagt tanken på hyllen så lenge. Er det noen som er kjent med tilbudene gjennom studentsamskipnaden? Da tenker jeg på egenerfart. 

Anonymkode: b2605...1d8