Det plager meg veldig

[AnonymBruker]

Her syns jeg du var litt vel kontrollerende, TS. Dere aksepterer ikke homofili i deres familie? Det er ikke noe man aksepterer eller ikke aksepterer, enten er noen homofil eller ikke. Hva andre rundt gjør forandrer ikke noens legning, men det kan ha stor effekt på livet deres og hvordan de har det med seg selv.

Presset du føler er nok at du har vært ganske j*vlig mot sønnene dine og denne gutten. At familien hans er forbanna på dere er ikke så rart.

Anonymkode: 4321b...cd7

[Mari Y]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får ikke sove, så kanskje det hjelper å få dette ut av systemet. Litt usikker pp hva jeg vil med denne tråden, men dette er noe som stadig kommer opp i underbevisstheten min og plager meg. ÅDet er en litt lang historie, men håper noen tar seg tid til å lese det jeg har på hjertet. 

Eldste sønnen vår har alltid vært utenfor sosialt og hatt vanskelig for å få venner. Vi som foreldre har derfor ønsket å gjøre noe med situasjonen, men med to yngre søsken så er det ikke alltid like lett å strekke til, eldstemann er 16. Du går å bærer på den skyldfølelsen fordi du som forelder ikke strekker til, og lurer på hva mer man kunne gjort for barna sine. 

Derfor var det jo en stor glede for oss som foreldre når eldstesønnen endelig fikk seg en bestekamerat for snart 2 år siden. Man skulle tro at dette var vår største drøm som foreldre, at han endelig fikk seg en god kamerat etter så mange år. Eneste problemet var at jeg ikke kunne fordra denne kameraten hans. For noen ganger så sier det dessverre stopp, og man klarer ikke å like vedkommende hvor enn mye man prøver. Det var bare noe med denne kameraten som var så veldig turn-off for meg som mor. Han virket så klengete ut, veldig nærgående og det var noe med vennskapet mellom ham og sønnen min så ble litt for nært (etter min mening). Hadde ikke begge vært gutter så hadde det vært greit nok, men at to gutter var så nærgående og klengete rundt hverandre synes jeg var litt vemmelig (unnskyld språket). 

For et års tid siden hadde de en liten krangel, og det endte med at jeg konfronterte kameraten på hvorfor han var så nærgående og spurte han hva det egentlig var han holdt på med. Han klarte ikke å gi noe svar, annet enn at han var glad i sønnen min på en vennskapelig måte. Det endte med at jeg ba han om å ikke lenger ha kontakt med vår familie, og jeg fortalte ham at sønnen min aldri igjen ønsket å ha noe som helst med han å gjøre. 

Etter dette gav jeg tydelig signal til min sønn at vi ikke skulle nevne eller snakke noe om den gamle kameraten hans. Jeg vet at de var veldig gode venner, de pleide å være sammen hver dag, han snakket om han hele tiden og var tydeligvis veldig glad i ham. Men jeg ga han streng beskjed at han hadde totalforbud mot å ta eller ha kontakt med denne kameraten igjen, og dersom denne kameraten skulle ta kontakt så skulle han ikke svare. Det fine med det er at sønnen min fikk mange nye venner i nettverket til denne gamle kameraten, så om det ikke var godt for noe så hjalp denne gutten sønnen var med å få seg flere venner.

Etterhvert som tiden gikk spredde det seg rykter, denne gamle kameraten hadde satt ut noen fæle rykter om sønnen min på hvorfor de ikke lengre var venner. Jeg gikk derfor raskt til aksjon og advarte flere av foreldrene i vår omgangskrets om at deres barn burde holde seg lang unna denne gutten.

Problemet mitt nå er at lillebroren som er et år yngre nå har begynt å få ganske nært forhold med denne kameraten, til tross for at han vet at han ikke får lov av oss til å ha noe kontakt med denne gutten pga. det som skjedde mellom han og den eldste sønnen var. Men neida, han bare forsvarer ham, og mener at vi som foreldre må kunne tilgi ham, og at han mener at vi som foreldre er urettferdige mot denne gutten. Vi har prøvd å gi han husarrest, ta fra han TV-spill alt mulig som straff dersom han har kontakt med denne gutten, men allikevel nekter han å bryte dette vennskapet. 

Som mor så forstår jeg ikke hvorfor var nest eldste sønn gjør dette mot oss, at han har så lite respekt for foreldrene sine. I tillegg det at han har så lite respekt for meg gjør så jeg frykter for at han sier de fæleste ting om meg til denne gutten. 

Hva skal jeg gjøre for at han skal høre på meg, vi har prøvd alt men likevel vil han ikke gi seg. Det er ganske sårt, spesielt at storebroren hans var så god venn med han før, derfor mener jeg det blir helt feil av lillebroren hans å oppføre seg slik som han gjør.

Anonymkode: 0403f...c16

På meg virker det litt hardt å ta fra ham PC- spill, osv, fordi han er venner med denne gutten. Hva med å heller forsøke å snakke sammen? 

[Marie90]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det som fikk meg til å reagere er flere grunner. Som sagt var han veldig nærgående og intim når det kom til sønnen vår, i tillegg var han alltid overdrevet snill og hyggelig mot sønnen vår, typisk trekk når man faller for noen. Og siden de hadde så mye å gjøre med hverandre så var det ofte de dro på telttur (med noen flere venner så klart) eller hadde overnatting. Og hvem vet hva denne gutten kan finne på å gjøre mot sønnen vår når han har ham for seg selv? Det blir man selvsagt engstelig når du ser hvor nergående han er til vanlig når folk ser på. 

I tillegg er det vondt som mor å høre at han sier stygge ting bak vårs sønns rygg (etter de ble uvenner), så hvem vet hvilke forferdelige ting han kan si om andre. Han beviste jo at hsn ikke er til å stole på når han kan baksnakke sønnen vår som han var "så glad i".

Så derfor mener jeg det var rett å advare de andre foreldrene om han, så han ikke presser deres barn eller ender opp med å si noe sårende til deres barn.

Anonymkode: 0403f...c16

Dette handler ikke om hva sønnen din kan bli "utsatt" for, det handler om at du dypest sett er redd for at han er homofil.

Denne vennen har så vidt jeg forstår ikke vist noen voldelig natur eller tendenser til at han er disponert for å ta andre med makt. Tvert imot fremstår han som mild og "litt for snill". Du sier selv at hans oppførsel er typiske trekk for "når man faller for noen". Det handler i så fall bare om interesse, ikke tegn til overgrep.  

Det finnes alltid en mulighet for at sønnen din også er homofil, og det du antakeligvis er redd for er at en annen skal "vekke" disse følelsene i ham. Det er litt som foreldre som går rundt og er redde for at døtrene blir besudlet eller at gutter "setter dem på tanken" av sex, ute av stand til å se at deres lille prinsesse ofte har seksuelle tanker og behov selv. 

Men dersom dette faktisk skulle være hans legning, så er det slik det er. Disse følelsene er der, enten du aksepterer dem eller ikke. Og sannsynligvis bærer han da - som du - mye skyldfølelse i det daglige, vel vitende om at han aldri kan diskutere sitt kjærlighetsliv eller tanker med familien. Du kan si du er imot homofili, men hans faktisk legning er utenfor din kontroll.

Jeg forstår godt at du ikke får sove. Hva ville du følt om rollene var snudd? Denne gutten kunne like godt vært din sønn og vice versa. De sitter jo med de vonde følelsene du hadde for to år siden, da sønnen din var uten venner. 

Responsen du får er vel fortjent, men baksnakkingen sønnen din opplever er ikke fortjent. Og den er på din kappe.

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Stakkars gutter. Tenk at du har påført dem så mye dritt av å oppføre deg så gammeldags og fæl. Du har kanskje ødelagt et vennskap som kunne vart i mange år. Det er ikke alle som får oppleve å ha en bestevenn. 

Håper du en gang innser at du er skyld i hele denne situasjonen og er voksen nok til å si unnskyld. 

Fortsetter du sånn kan det hende sønnene dine trekker seg vekk fra deg og kutter kontakten til slutt. 

Anonymkode: 15ff0...1a9

[AnonymBruker]

Det eneste du oppnår med oppførselen din er at du skyver fra deg og mister respekten hos sønnene dine. Skam deg. Du har oppførdret til utestengelse og mobbing. At denne kameraten nå prater stygt er bare en konsekvens av din oppførsel. 

Anonymkode: ae4b5...736

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep.

Raven Emerald, mod.