Hva gjør jeg nå? Venninneproblematikk

[AnonymBruker]

Min nærmeste venninne er irritert på meg. Dvs at hun er forbannet på meg, og vil ikke snakke med meg. 

Vi kom utfor en teit diskusjon hvor vi var uenige. Jeg forklarte situasjonen til mannen min, for jeg var redd jeg var helt på viddene og ikke klarte å se hele bildet. Mesteparten består av meldinger (hun tør ikke ta det opp ansikt til ansikt og nekter å ringe). Men han var enig med meg. Vår felles venninne var enig med meg (hun deltok smått i diskusjonen og tilbød å hjelpe til, så hele situasjonen faktisk løste seg, men min venninne mente det ikke var noen mulighet, men hadde ingen grunner for hvorfor). Det handler ikke om rett og galt, å ha rett eller at hun/jeg tar feil. Det handler om at vi ser en situasjon veldig ulikt. 
Jeg har sagt beklager flere ganger, men at jeg fremdeles mener det jeg mener. Hun er vanskelig og lite løsningsorientert. Jeg har vært saklig hele veien, men hun drar det ut med nye argumenter (argumentene består av unnskyldninger til å ikke kunne delta på noe) hele tiden, den ene unnskyldningen verre enn den andre. Jeg har tredt ganske til sides for lenge siden og sagt at jeg fremdeles mener det jeg mener, og prøvd å legge diskusjonen død flere ganger. 
Hun ga seg aldri, og til slutt sa jeg at hun var usaklig og vanskelig å snakke med, og at jeg av den grunn ikke ville diskutere saken mer. Da ble hun enda sintere, og hadde ekstra mange uttropstegn (som om hun ikke hadde mange nok fra før i de forrige meldingene sine), og jeg kunne nærmest høre henne skrike "ER JEG USAKLIG?! og skrev igjen det verste argumentet, det siste hun kunne klare å finne, som hun overhodet ikke nevnte i starten fordi det ikke egentlig er et problem, men hadde det vært det, ville det vært en ærlig sak !!!!!!!"
Jeg svarte aldri på den siste meldingen. Jeg vet ikke hva jeg svarer på det. Alt jeg vil klare å svare nå, vil være tamt og falskt, eller sint og krasst. 

Nå har hun bare droppet meg helt. Hun sier ikke et pip. Jeg som pleide å få 20 snap av henne daglig før, får nå ingen. Heller ikke av mennen hennes, og han sendte også mye snap. 
Jeg har prøvd litt forsiktig å "late som alt er ok". Jeg sendte henne en lenke om noe hun er veldig interessert i. Jeg sender henne snap som jeg pleier. Men det er ingen respons å få. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal trå nå. Hun er langsint, og hun har alltid vært den som "alltid må ha rett" uansett hvor riktig eller feil hun tar. Det har en viss sjarm, inntil det berører en selv. 
Hva ville dere gjort? Sagt unnskyld og trukket tilbake alt en egentlig mener innerst inne? Det er ikke aktuelt å kutte henne ut, jeg nekter å ta det steget. Jeg er glad i henne. Vi har vært venner siden barneskolen. Jeg har alltid trådt forsiktig rundt henne, men jeg har vokst på meg litt bein i nesa i løpet av årene, og det er grunnen til denne diskusjonen. Jeg sa min ærlige mening, og nå angrer jeg. 

Anonymkode: 46bc6...4a7

[Lofilteret]

Det er vanskelig å kommentere når en ikke vet eksakt hva dere har diskutert. Om det er noe som går på henne personlig så kan hun føle seg veldig såret og kanskje til og med krenket. Man skal alltid være forsiktig med å uttrykke seg om hva andre gjør eller ikke gjør osv. Om det er en mer generell sak så er det vel langsinnet som er kommet fram, men det anser ikke jeg som like alvorlig. Ta tiden til hjelp.

[AnonymBruker]

Nei, her var det mange ord, uten noen som helst substans. Skjønner ikke hva du vil vi skal kommentere? Hva var det dere kranglet om/diskuterte? Var det noe alvorlig, eller var det bare en liten filleting?

Anonymkode: 97d5e...4e2

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å gi respons på dette uten at du faktisk forteller hva situasjonen / krangelen går ut på. Jeg forstår at du er bekymret for anonymitet, men ser ikke at du har så mye å tape her. 

Prøver å sette meg i hennes sko (kun for perspektiv):

Du skriver om deg selv: "jeg mener fremdeles mener det jeg mener". Og om henne at hun er "lite løsningsorientert" og "alltid må ha rett". Så dere er vel ganske like, i bunn. Det som plager oss ved andre er ofte det vi gjenkjenner i oss selv. 

Å si "beklager" men at du "mener det du mener" er strengt tatt ingen løsning. Det er som å si "jeg beklager at du føler det slik". Du står ved ditt, så du beklager egentlig ikke noe som helst, annet enn situasjonen som har oppstått. Du vil legge diskusjonen død, men du tar ingenting tilbake. Du vil helst at hun skal akseptere ditt ståsted, eller i det minste glemme det hele. Og dette vet hun jo, det er derfor hun er sint. Dere er simpelthen uenige, og dere er like uenige, selv om du har stemplet henne som den "vrange", utifra hennes argumentasjon og talemåte. 

Du sier dere har vært venner siden barneskolen. Da kjenner du vel henne såpass godt at du kan se hva det er hun reagerer på? Jeg har hatt vanskelige konflikter med venninner, men jeg har alltid klartå strippe det ned til hva problemet virkelig er, dersom jeg kjenner dem godt. 

Anonymkode: da5a0...56d

[AnonymBruker]

Det handler om å delta i en sosial tilstelning til en felles venninne (som jeg anser som viktig, da denne venninnen virkelig fortjener det). Min venninne kom med grunnene til hvorfor de ikke valgte å delta (manglende barnevakt først og fremst, og det ville vært en god grunn), men så tilbød den andre venninnen som også var noe delaktig i diskusjonen, å sitte barnevakt. Hun kunne komme både før og etter ungene var i seng, om det var så om å gjøre. Min venninne kom da med andre unnskyldninger, som at de skulle tidlig opp dagen etterpå (flere av oss skal det, de er ikke de eneste med små barn). Vi prøvde vel egentlig bare å hjelpe litt med å løse det, ved å si at de trengte jo ikke bli lenge, men bare å dukke opp og hilse på. Dette er en viktig dag for vår felles venninne.

Det var først dagen etterpå at jeg fikk vite at hun var blitt sint på meg. Jeg er usikker på hvorfor hun egentlig ble sint, da jeg godtok unnskyldningene hennes, mens det var mest den andre venninnen våres som "pushet" litt med at hun kunne sitte barnevakt. Jeg sa derimot at jeg ville blitt såret om det hadde vært min tilstelning, og hun ville droppet den fordi hun skulle tidlig opp! Hun hadde jo fått barnevakt... Men hun mente at hun ikke hadde fått barnevakt, da barna hennes var skeptiske ... Enda barnevakten kunne komme etter ungene var i seng. Barna kjenner denne venninnen også, hun er ingen fremmed.
Jeg har ikke pushet noe mer på henne. Ved at jeg skrev her "jeg beklager, men jeg mener det jeg mener," mener jeg altså ikke at jeg bokstavelig talt har sagt det til henne, men at jeg ikke la meg flat og sa at hun hadde helt rett... Jeg sa at jeg syntes hun var lite løsningsorientert (dette sa jeg etter utallige unnskyldninger som både lot seg løse enkelt eller som faktisk var nærmest absurde), og at dette problemet jo lot seg løse. Jeg sa at det virket som om hun ikke ønsket å dra. Men da fikk jeg svar tilbake med mange uttropstegn og at det var ikke det det sto på, men de hadde ikke barnevakt (til tross for at venninne tilbød seg). Hun trakk inn andre faktorer som ikke hadde noe med denne saken å gjøre, hvor hun beskyldte meg for flere ting (helt andre saker)... Jeg trakk ikke tilbake noe av det jeg skrev, da jeg fremdeles mente det. Jeg står fremdeles ved det, om hun skulle begynne å lure. 
Så selvfølgelig beklager jeg - det var ikke min mening å lage et sånt oppstyr av det! Meningen var aldri å gjøre henne sint. Men selv da jeg trådte til side, og sa jeg ikke ønsket å diskutere det mer - vi er uenige, og det må vi da tåle - fortsatte hun bare. 

Og ja, jeg er til vanlig sta og liker å ha rett, men min mann har bedt meg skjerpe meg, senest i forrige uke, så jeg har virkelig tatt meg sammen. Det var ikke det som skjedde her. Jeg var saklig og rolig hele veien, men jeg var ærlig. Jeg var ikke engang pågående, og sa flere ganger at jeg ikke ønsket å diskutere dette, da jeg ikke har noe med det å gjøre. At jeg (mest den andre venninnen som var tilstede) bare prøvde å hjelpe med å finne en løsning så de kunne få dratt (og det slo helt feil an).

Ja, jeg kjenner henne godt, men ikke på denne måten. Jeg har som sagt trådt forsiktig rundt henne, nettopp fordi jeg vet hun er langsint, og triggerne hennes er ikke tydelige. Hun brygger gjerne i lang tid før hun eksploderer. Jeg vet ikke hva som er skjedd her... 

Anonymkode: 46bc6...4a7

[AnonymBruker]

Dette er jo en sak mellom din venninne og venninnen som har denne tilstelningen. 

Jeg regner med at frustrasjonen her går på at andre blander seg. Sier at hun burde delta på denne tilstelningen, stiller henne "til veggs" ved å offentlig deklarere at de kan sitte barnevakt og at unnskyldningen hennes derfor bortfaller. Å bli konfrontert med at andre mener hun ikke er fokusert på å finne en løsning for å delta, ergo at hun er pliktig å være der. Og ikke minst: hun er nå et tema i venninnegjengen. 

Du sier ikke hva slags tilstelning det er, så da har vi lite grunnlag til å si hva grunnen kan være. Kanskje er det noe ved dette eventet eller personen som feires som bringer frem ubehag. Kanskje er det noe personlig hos henne som gjør at hun ikke er i humør eller stand til å delta. Uansett så vil jeg si - det er lov å melde avbud. Noen ganger melder folk avbud når de burde sagt ja. Men uansett er dette noe verten i så fall kan uttrykke, ikke andre gjester. Det burde være greit å si nei og la det bli med det. Om det skal skape reaksjoner, er det ikke blant andre gjester.

Anonymkode: da5a0...56d

[AnonymBruker]

Jeg ser egentlig ikke hvorfor du beskyldte henne for å lyve i denne situasjonen. De fleste liker ikke å bli kalt løgnere. Du sa det ikke direkte, men det var det du antydet når du sa at den egentlige grunnen var at hun ikke ville dra. Enten er hun inne i en dårlig periode der hun ikke ville/ kunne komme, men vil ikke fortelle om den egentlige årsaken og ble sint da du ikke passet dine egne saker. Hun var allerede på et sårbart stadie og det skulle ikke mye til før hun ble sint. Eller kanskje hun løy fordi hun ikke gidder og ble sint når du ikke lot det være. Uansett, så ser jeg ikke helt hvorfor du blander deg i om venninnen din skal på denne eventen hos venninnen din. Ja, sikkert kjipt om hun ikke kommer, men det er en sak mellom henne og venninnen din om det er greit eller ugreit.

Anonymkode: 83d1e...be1

[FruGlad]

Som nevnt ovenfor - her mener jeg at du blander seg i ting du ikke har noe med og jeg forstår hvorfor din venninne reagerer. Selv om dere kjenner hverandre godt så må du tenke på at det kan være flere aspekter ved din venninne som du ikke kjenner til. Det kan med andre ord være "gyldige" grunner til at din venninne ikke kunne/ville/orket å dra som du ikke kjenner til. Og med den reaksjonen du hadde så er det ikke sikkert hun ønsker å fortelle deg det med det første heller...

[AnonymBruker]

Jeg holder med venninnen din her. Du og den andre venninnen oppførte dere uforskammet da dere presset på med barnevakt da hun fortalte at hun var forhindret fra å komme. Det er flott at dere tilbyr det, men det skal respekteres når hun sier nei. Dette nei'et kan omfatte så mangt. At du videre hevder at hun ikke har lyst til å dra og i indirekte forstand sier at hun lyver er selvsagt å trå over en grense. Jeg synes det er helt utrolig at du påstår at du har forholdt deg rolig og saklig og legger problemet over på henne. Det synes jeg er lite sympatisk. 

Her er det du som er vrang, og jeg forstår ikke hvorfor du har et så sterkt behov for å "holde på ditt". Hva er det egentlig du holder på? Jeg hadde ikke akseptert at en venninne hadde oppført seg slik som du gjorde, men nå har jeg hensynsfulle og respektfulle venninner. Jaja, jeg håper det var verdt å blande seg inn og "holde på ditt". 

Anonymkode: 57da9...2b8

[AnonymBruker]

Nei, dere misforstår. Vi hadde en samtale på kvelden - hvor hun var åpen for dialog. Hun nevnte grunnene til at de ikke kunne komme, og virket trist for at hun ikke kunne delta. Hun sa at de ikke hadde noen muligheter for barnevakt, alle var bortreist, og da skjøt vår andre venninne inn og sa at hun gjerne ville sitte barnevakt. Det var da den første unnskyldningen dukket opp, som lot seg løse ved at barnevakten kunne kommet etter barna var i seng. Da kom det en ny unnskyldning, de skulle jo opp tidlig neste morgen. Jeg skjøt da inn at det jo ikke trengte å bli sent, men bare å komme innom og hilse på. Jeg sa jeg ville blitt såret om det var mitt event og hun valgte å droppe hele opplegget fullstendig fordi de skulle tidlig opp. Jeg sa det virket mer som om hun ikke ønsket å dra, da jeg syntes hun var lite løsningsorientert. Her droppet jeg ut av samtalen etter at hun sa at sånn var det bare, mens vår andre venninne pushet litt mer ang. barnevakt, men det hele ebbet ut ganske raskt da hun var så motvillig. 

Diskusjonen startet først neste dag hvor jeg ble beskyldt for både det ene og det andre, uten å ha nevnt noe om det. Hun løy også regelrett om noe hun hadde gjort mot meg for bare et par måneder siden. Det hele ble veldig usaklig, og hun dro inn ting som ikke hadde noe med saken å gjøre (det var personangrep hvor hun tok tak i min såreste side), og som jeg heller ikke ønsket å svare på. Jeg var saklig, men jeg var nok for hard med henne. 

Det er snakk om en overraskelsesfest for vår felles venninne, som et par andre har stelt i stand, for å feire 40 årsdagen hennes. Det er også for å feire at hun er i live. 

Jeg har bestemt meg for å dra til henne med en liten gave og en unnskyldning. 

Anonymkode: 46bc6...4a7

[Lofilteret]

Vanskelige greier dette, for jeg tror det er mye følelsesmessig som ikke kommer frem når det beskrives objektivt. 

Uansett - det er veldig fint av deg å dra til venninnen din i dag

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, dere misforstår. Vi hadde en samtale på kvelden - hvor hun var åpen for dialog. Hun nevnte grunnene til at de ikke kunne komme, og virket trist for at hun ikke kunne delta. Hun sa at de ikke hadde noen muligheter for barnevakt, alle var bortreist, og da skjøt vår andre venninne inn og sa at hun gjerne ville sitte barnevakt. Det var da den første unnskyldningen dukket opp, som lot seg løse ved at barnevakten kunne kommet etter barna var i seng. Da kom det en ny unnskyldning, de skulle jo opp tidlig neste morgen. Jeg skjøt da inn at det jo ikke trengte å bli sent, men bare å komme innom og hilse på. Jeg sa jeg ville blitt såret om det var mitt event og hun valgte å droppe hele opplegget fullstendig fordi de skulle tidlig opp. Jeg sa det virket mer som om hun ikke ønsket å dra, da jeg syntes hun var lite løsningsorientert. Her droppet jeg ut av samtalen etter at hun sa at sånn var det bare, mens vår andre venninne pushet litt mer ang. barnevakt, men det hele ebbet ut ganske raskt da hun var så motvillig. 

Diskusjonen startet først neste dag hvor jeg ble beskyldt for både det ene og det andre, uten å ha nevnt noe om det. Hun løy også regelrett om noe hun hadde gjort mot meg for bare et par måneder siden. Det hele ble veldig usaklig, og hun dro inn ting som ikke hadde noe med saken å gjøre (det var personangrep hvor hun tok tak i min såreste side), og som jeg heller ikke ønsket å svare på. Jeg var saklig, men jeg var nok for hard med henne. 

Det er snakk om en overraskelsesfest for vår felles venninne, som et par andre har stelt i stand, for å feire 40 årsdagen hennes. Det er også for å feire at hun er i live. 

Jeg har bestemt meg for å dra til henne med en liten gave og en unnskyldning. 

Anonymkode: 46bc6...4a7

Jeg synes ikke jeg har misforstått ut ifra det du skriver her og jeg står fortsatt fast med mitt innlegg. Igjen, det er flott av dere å tilby barnevakt, men dere burde ha gitt dere den første gangen hun sa nei. For alt dere vet kan det være en god grunn til det. 

Anonymkode: 57da9...2b8

[AnonymBruker]

Du ville blitt såret hvis det var ditt event. Men det var ikke ditt event. Så hvorfor krangle?

Anonymkode: 34396...7cf

[AnonymBruker]

Jeg holder med deg i denne saken, TS, og synes absolutt ikke du skal gi henne noen gave og unnskyldning nå. Da virker det jo bare som du gir etter, og det er vel det hun ønsker, så hun selv skal slippe å tape ansikt. Hun følte nok at hun ble ydmyket, når det ble avslørt at hun ikke var så lysten på å gå i tilstelningen til venninnen. Hun har tabbet seg ut, la det være hennes problem.

Anonymkode: e8625...b38

[AnonymBruker]

Synes du/dere var ufine da du fortsatte å presse på. Hun kan ha mange grunner for at hun ikke kunne eller ønsket å stille opp, og hun må ha følt seg veldig presset da dere ikke respekterte det. Det er endel tilstelninger i løpet av livet mange har forventninger til at en skal stille opp på, men noen ganger skuffer man noen, enten man vil eller ikke. Det er vel ingen grunn til å mistenke henne for å ditche av vond vilje (?) så da må man nesten stole på at vedkommende har en grunn god nok. Venninnen er sikkert klar over at hun burde vært der, og har kanskje dårlig samvittighet for det og har planer om å gjøre noe annet for venninnen deres for å gjøre opp for dette - hun trengte ikke at dere gnir den dårlige samvittigheten inn. Av reaksjonen hennes tenker jeg at dere gjorde noe som var vanskelig for henne enda vanskeligere. 

Kanskje det var galt av henne, men jeg forstår at hun ble defensiv og sur. Jeg hadde nok følt det slik selv. Om det er å "dra den litt langt" å nekte å snakke med deg kan jeg nesten ikke svare på, da jeg ikke kjenner henne eller vet grunnen for at hun sa nei i første omgang. 

Hvis du vil gjøre dette rett, bør du komme med en oppriktig unnskyldning, og si "beklager at jeg blandet meg oppi noe jeg ikke har noe med." 

Anonymkode: d743b...bc8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bestemt meg for å dra til henne med en liten gave og en unnskyldning. 

Anonymkode: 46bc6...4a7

Dersom du mener bestemt at hun tok feil og oppførte seg kjipt, så tabber du deg ut her. Om du kryper til korset vet venninnen din at hun har makt over deg og kan få deg til å danse etter hennes pipe hver gang, og at du er lett å utnytte og manipulere. Men om du mener bestemt at du tok feil og var urimelig, så er det en bra gest.

Noe av det mest naive folk gjør er å være snille med slemme personer og forvente at de skal forandre seg. Det vil de ikke, de vil bare fortsette å bruke naiviteten deres og utnytte dere for det det er verdt

Anonymkode: 83d1e...be1

[AnonymBruker]

Nei, jeg gir opp. Jeg orker ikke dette mer. Jeg gråt hele bilturen hjem. Jeg prøvde å snakke med henne, men det førte absolutt ingen vei. Det gjorde ting bare verre, da hun vred og vrengte på alt jeg sa, og vinklet alt negativt... Enda jeg la meg langflat, ble alt bare... verre. Mye verre. 

Takk for alle svar. 

Anonymkode: 46bc6...4a7

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg gir opp. Jeg orker ikke dette mer. Jeg gråt hele bilturen hjem. Jeg prøvde å snakke med henne, men det førte absolutt ingen vei. Det gjorde ting bare verre, da hun vred og vrengte på alt jeg sa, og vinklet alt negativt... Enda jeg la meg langflat, ble alt bare... verre. Mye verre. 

Takk for alle svar. 

Anonymkode: 46bc6...4a7

Hvor lenge er dette siden da? Ettersom du skriver at hun er langsint er det nok greit å gi henne litt tid. Det er uansett fint at du la deg flat og beklagde. Nå kjenner ikke jeg venninnen din, men med langsinte mennesker er det som oftest tid som skal til, særlig når du allerede har gjort ditt for å løse konflikten. 

Anonymkode: 57da9...2b8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge er dette siden da? Ettersom du skriver at hun er langsint er det nok greit å gi henne litt tid. Det er uansett fint at du la deg flat og beklagde. Nå kjenner ikke jeg venninnen din, men med langsinte mennesker er det som oftest tid som skal til, særlig når du allerede har gjort ditt for å løse konflikten. 

Anonymkode: 57da9...2b8

Det er en uke siden nå. Jeg får vel gi henne tid, men kjenner jeg henne rett, vil hun aldri være førstemann til å ta kontakt... huff, jeg er så sliten av alt sammen nå. Det var ikke engang en stor greie, ikke engang opprinnelig en diskusjon, men det har eskalert så voldsomt... 

Anonymkode: 46bc6...4a7

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, dere misforstår. Vi hadde en samtale på kvelden - hvor hun var åpen for dialog. Hun nevnte grunnene til at de ikke kunne komme, og virket trist for at hun ikke kunne delta. Hun sa at de ikke hadde noen muligheter for barnevakt, alle var bortreist, og da skjøt vår andre venninne inn og sa at hun gjerne ville sitte barnevakt. Det var da den første unnskyldningen dukket opp, som lot seg løse ved at barnevakten kunne kommet etter barna var i seng. Da kom det en ny unnskyldning, de skulle jo opp tidlig neste morgen. Jeg skjøt da inn at det jo ikke trengte å bli sent, men bare å komme innom og hilse på. Jeg sa jeg ville blitt såret om det var mitt event og hun valgte å droppe hele opplegget fullstendig fordi de skulle tidlig opp. Jeg sa det virket mer som om hun ikke ønsket å dra, da jeg syntes hun var lite løsningsorientert. Her droppet jeg ut av samtalen etter at hun sa at sånn var det bare, mens vår andre venninne pushet litt mer ang. barnevakt, men det hele ebbet ut ganske raskt da hun var så motvillig. 

Diskusjonen startet først neste dag hvor jeg ble beskyldt for både det ene og det andre, uten å ha nevnt noe om det. Hun løy også regelrett om noe hun hadde gjort mot meg for bare et par måneder siden. Det hele ble veldig usaklig, og hun dro inn ting som ikke hadde noe med saken å gjøre (det var personangrep hvor hun tok tak i min såreste side), og som jeg heller ikke ønsket å svare på. Jeg var saklig, men jeg var nok for hard med henne. 

Det er snakk om en overraskelsesfest for vår felles venninne, som et par andre har stelt i stand, for å feire 40 årsdagen hennes. Det er også for å feire at hun er i live. 

Jeg har bestemt meg for å dra til henne med en liten gave og en unnskyldning. 

Anonymkode: 46bc6...4a7

Jeg tror at venninnen din ikke hadde tenkt å dra i utgangspunktet, og det er helt ok. Jeg synes ikke du eller den andre venninnen hadde noen rett til å pushe henne videre på det.
Det var veldig unødvendig av deg å si at du hadde blitt lei deg og såret hvis det var deg hun droppet. Da godtok du ikke hennes avgjørelse med brukte samvittigheten hennes for å statuere poenget ditt. 
Om hun velger å dra eller ikke er som andre sier bare mellom henne og den andre venninnen. Ingen liker å bli stilt til veggen som du gjorde med henne her. 
Jeg synes du gjør riktig i å dra til og snakke med henne og be om unnskyldning. 

Anonymkode: 1c187...fc0