Overspising

[AnonymBruker]

Noen andre som sliter med overspising? Ikke "spist litt for mye til middag" overspising men ukontrolerbar spising til man gjems. 

Jeg gjør det. Enkelte dager er selvfølgelig verre enn andre og vekten har fulgt etter. Nå er jeg godt i fedme sonen og familie begynner å mase. Er hos mine foreldre nå på sommerferie og de skal konstant påminne meg hvor mye broren min veide før og at han har gått ned i vekt. De vet ikke at jeg sliter, og den konstante "påminnelsen" er rett og slett kjip. Jeg vet jeg er feit, verken klærene, formen eller baderomsvekten lyver. 

Har ferie som sagt, og har allerede sneket meg bort for å spise mat. Kjørte til matbutikken og kjøpte småkaker, kjeks, sjokolademelk, godteri osv. Alt ble spist på en gang. Jeg er så lei, men får ikke skrudd det av. Jeg tenker på mat konstant og spesielt nå som jeg må passe på hva jeg spiser foran disse hjemme.

Hva gjør dere i slike stunder? Mat i kofferten og snike seg bort?

Anonymkode: b6e9d...44a

[AnonymBruker]

Sliter med det samme. Har vel slitt med alle typer spiseforstyrrelse i livet. Når jeg er i sånn situasjon som du er i, så spiser jeg alltid lite og sunt foran de andre. Tar gjerne en tur på butikken om dagen, da hiver jeg i meg mest mulig, på kortest mulig tid, og jeg kjøper ekstra jeg putter i veska, så jeg kan spise det etter jeg har lagt meg. Er jo helt sykt.

Men i morgen skal jeg ringe en psykolog, det er virkelig på tide å ta tak i det, etter over 20 år.

Anonymkode: b1450...119

[AnonymBruker]

Hva du gjør? Oppsøker fastlegen din og få henvisning til psykolog. 

Anonymkode: 79180...2e8

[AnonymBruker]

Har samme problemet. Jeg føler ikke jeg er mett før det gjør vondt i magen/kvalm når jeg spiser visse typer mat. 

Jeg var i fedme kategorien før, er nå normalvektig. Det eneste som funket for meg var å kutte ut enkelte matvarer helt. Min svakhet var brødmat, smågodt, potetgull og lys sjokolade. 

Jeg har kuttet ut all brødmat, bruker frukt som smågodt, nøtter/saltede solsikkefrø som potetgull (her har jeg en standard boks som jeg fyller med nøtter da nøtter er veldig kaloririke, men jeg klarer å kontrollere inntaket mye lettere av dette enn potetgull) og den mørkeste sjokoladen jeg finner, da jeg orker sjelden mer enn en rute av mørk sjokolade. 

Jeg spiser på en måte "moderatkarbo". Fellesnevneren for mat jeg elsket var at det inneholdt masse karbohydrater, noe jeg vil ha mer og mer av jo mer jeg spiser det, så da var løsningen å finne andre alternativer. Jeg ble inspirert av lavkarbo, men er ikke så veldig glad i å spise masse kjøtt og slikt, så jeg spiser mye grønnsaker. Jeg spiser ikke ris, pasta eller korn lenger da dette er "triggere" for overspising hos meg. 

Og det var ikke enkelt å endre kostholdet. Om man har lyst på sjokolade er det mange som sier at man skal vente en halvtime så går lysten over, for meg var det en besettelse. Jeg tenkte på det konstant når jeg var våken, drømte om sjokolade og lysten på dette varte ikke i timer, men i dager, og gikk ut over konsentrasjonen på jobb. Løsningen var veldig mørk sjokolade som jeg egentlig ikke hadde lyst på, men det dempet lysten, samtidig passet jeg på å spise den så sakte som mulig. 

Løsningen er å finne seg et kosthold som passer deg best, samtidig som det er godt for kroppen, og ikke henge seg opp i spesielle dietter man egentlig ikke trives med. Og tvinge seg selv til å være aktiv hver dag, helst noe man trives med. Om det er jogging/gåtur med lydbok/musikk, svømming eller trimsykkel foran tven har ikke så mye å si. Bare at det er noe man trives med i lengden. 

 

Anonymkode: 8a9f1...b66

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med det samme. Har vel slitt med alle typer spiseforstyrrelse i livet. Når jeg er i sånn situasjon som du er i, så spiser jeg alltid lite og sunt foran de andre. Tar gjerne en tur på butikken om dagen, da hiver jeg i meg mest mulig, på kortest mulig tid, og jeg kjøper ekstra jeg putter i veska, så jeg kan spise det etter jeg har lagt meg. Er jo helt sykt.

Men i morgen skal jeg ringe en psykolog, det er virkelig på tide å ta tak i det, etter over 20 år.

Anonymkode: b1450...119

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Alle hinter om at jeg er stor og må slanke meg, og det vet jeg jo, men det er som en besettelse. Alt jeg klarer å tenke på er mat og når og hvor jeg kan spise. Jeg reiser hjem i morgen og kan ikke vente til handleturen. Jeg kan ikke vente til ingen kan se meg. 

Anonymkode: b6e9d...44a

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva du gjør? Oppsøker fastlegen din og få henvisning til psykolog. 

Anonymkode: 79180...2e8

Å si hva? De vil jo bare si at "du er feit" og må slutte å spise. Legen så kjempe stygt på meg sist gang je var der. 

Anonymkode: b6e9d...44a

[Anglofil]

Kjære trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Lykke til,

Yvonne (mod)