Det er for mye nå.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt syk. Har vært syk tidligere og, men klarte og bli frisk, selv om legene ikke hadde tro på det. Og det tok mange år. Så ble jeg frisk, startet å studere, trene og livet startet å se bra ut, men ble gradvis dårligere, startet å jobbe, og da kom smellen. Har vært sykemeldt nå 1 år, og føler jo mer vi graver, jo mer finner vi. Nå er vi oppe i så mange diagnoser, at jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne jobbe. Samtidig er jeg 100% alene med 2 barn. Singel er jeg og, alt jeg ønsker er å få oppleve kjærligheten, og har prøvd mange ganger, men det går ikke. Og når livet er kjipt nå, så kommer og hele fortiden og. Jeg hadde en jævlig barndom med grovt seksuelt misbruk fra jeg var 3 år, vold og psykisk terror fra jeg var baby. Jeg fikk aldri oppleve kjærlighet, levde i kronisk frykt. Kom meg ikke vekk før jeg var 17 år.

Og nå ser jeg for meg de neste årene, blir å kjempe mot nav, dårlig råd resten av livet. Utslitt av sykdom, ikke få være så god mor jeg ønsker, kjærlighet kan jeg bare glemme. Og hva da den dagen barna ikke bor hjemme. Hva er poenget med livet da. Sitte alene og råtne bort, med dårlig råd.

Beklager trenger bare å få det ut. Lurer vel på om andre har vært i lignende situasjon. Blitt kronisk syke, og hvordan ble livet?

Anonymkode: 9b07d...d19

[AnonymBruker]

Kjære deg. Håper det var godt å få det ut! Skjønner at å si at du ikke har hatt det lett må være tidenes underdrivelse. Det kan oppleves så belastende å få diagnose etter diagnose, og å forholde seg til NAV. Har vært der selv. Det som har hjulpet meg er rett og slett å ha galgenhumor og å senke kravene til meg selv. Jobbe med å være tilstede her og nå. Jobbe med barndommen, finne balansen i det å bearbeide og det å være tilstede her og nå. Finne det som gjør deg til deg - uten bagasjen, uten diagnosene-din identitet, din verdi.

Når det gjelder dette med dårlig råd, så vet jeg at det er noe som kan tynge. Men det er noe med å gjøre det beste ut av situasjonen. Kjærligheten kommer også når du minst venter det, det er ikke bare en klisje. Har opplevd det selv

Jeg har inntrykk fra innlegget ditt at du ser ganske svart på ting, og det forstår jeg, men det kan bli bedre! Et liv som kronisk syk kan likefullt være et fullverdig og godt liv. Det samme kan et liv med dårlig økonomi. Og ting kan snu! Håper du får det bedre!

-Med de beste ønsker fra meg

Anonymkode: 1427b...32e