Kneplager og behandling

[AnonymBruker]

Da jeg begynner å bli passe lei og en smule desperat etter å finne en løsning på dette, spør jeg her på forumet om noen har erfaring med kneplager og kan hjelpe oss videre.

En i min nærmeste familie har slitt med et dårlig kne i over et år nå. Han har besøkt utallige leger, fysioterapeuter, vært hos flere spesialister, tatt røntgen (to ganger), MR (to ganger) - til og med besøkt healer, og i det hele tatt gjort alt han kan for å finne ut hva det er og hva han kan gjøre for å få det bedre. Han har brukt utrolig mye penger på medisiner og behandling. Hittil har alt vært til ingen nytte. Legene kommer med ulike forklaringer. Noen trekker på skuldrene og sier at han må trene det bort, noen sier han trenger operasjon og henviser han videre til spesialist, men hos spesialistene han har vært hos har det også bare blitt tull. Èn ville ikke operere fordi han ikke visste hva problemet var (etter 10 minutter inne med lett bøying av kneet og en uttalelse om at det var "rart at det ikke gjorde vondt" - jeg var med, derfor vet jeg dette eksakt). De andre spesialistene har jeg ikke vært med hos, men alle har i hvert fall hevdet at han må trene det bort. Ingen har hørt på ham eller stilt spørsmål rundt smertene. Han har heller ikke fått innvilget sykemelding, selv om han absolutt ikke er i stand til å jobbe - han klarer knapt nok å belaste kneet.

Nå prøver jeg ikke å starte noen hatbølge mot norsk helsevesen, det er ikke det denne tråden handler om, men jeg vet ikke lengre hva vi skal gjøre når han har vært innom så mange ulike instanser. Han har blitt veldig deprimert av dette, men ingen er villige til å ta ham alvorlig eller hjelpe ham. Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville høre med dere på forumet om hva dere har gjort i lignende tilfeller. Har noen andre her inne slitt med langvarige kneproblemer? Hva var diagnosen og hvilken behandling fikk dere? Hvordan gikk dere frem for å få denne behandlingen?

Anonymkode: 2e751...b51

[AnonymBruker]

Jeg slet med langvarige kneproblemer og det som hjalp var en kombinasjon av øvelser som jeg fikk av fysioterapaut og trening rettet mot knerehablitering. Hadde ingen spesifikk diagnose, bortsett fra det ble oppdaget begynende slitasje på røntgen. Jeg slet med mye væske i kneet, smerter og stivhet. Brukte vel ca 5-6 måneder med tilrettelagt trening fra å jobbe med ganske mye smerter til jeg endelig kunne trene uten smerter og med god bevegelighet i kneet. Må forsatt være forsiktig og toppturere er helt utelukket, men tar jeg hensyn og kjenner etter på signalene fra kneet holder det veldig bra nå. Trening er alfa og omega for god knehelse. Å sitte i ro forverrer smertene,

 

Anonymkode: c6e02...23a

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med knærene i flere år, hadde patellafemorslt smertesyndrom i åtte-ni år i ungdommen og kommer av og til tilbake ved overbelastning nå, har hatt jumpers knee, fått kneskjellet ut av ledd og infeksjoner av ulike slag. Det som er med knær er at det ikke alltid er en opplagt årsak til smertene, og selv om det kan påpekes hva som er galt (slitasje, revnet menisk eller leddbånd, vann i kneet) er det ikke sikkert at operasjon gjør saken bedre. Har f.eks en venninne som rød korsbåndet i skibakken, hun er operert flere ganger uten nevneverdig bedring. Hvis røntgen og MR ikke viser forandringer er det heller ingenting å operere på, for hva i all verden skal de da fikse? Det som har hjulpet for meg er rett trening over tid, og trene opp støttemuskulatur for kneet. I perioder har jeg tatt antiinflamatorisk smertestillende (Naproxen, Voltaren o.l.), noen ganger må kneet avlastes, men som regel er det best å holde seg i bevegelse. Et kne som holdes i ro pga smerter har lett for å stivne til, og da blir det verre. Kne er kort sagt ingen quick fix, og det er ikke alltid noe å fikse. Hvis familiemedlemmet ditt ikke er fornøyd med behandlingen kan han jo ta med seg bildene/beskrivelsen til en privat ortoped og få en ekstra vurdering der. Jeg villle også fått øvelser av fysioterapeut som på sikt kan bedre situasjonen (krever ofte daglig trening i lang tid), og råd fra lege om hva han bør bruke som smertelindring.  Forsår egentlig at legen ikke ønsker å skrive ut sykemelding når han faktisk ikke har fått påvist noen sykdom/skade til tross for omfattende utredning, men er det mulig å be om tilrettelegging  arbeidsplassen som gjør det mindre belastende å være i jobb?

Anonymkode: 1f3ab...41b

[AnonymBruker]

Jeg skadet ene kneet for snart tyve år siden, og har hatt problemer med det av og på siden. Etterhvert fikk jeg også problem med det andre kneet, enda verre enn det første. På det første har jeg en påvist skade, men på det andre finner de ingenting. Legen gav meg diagnosen patellafemoralt smertesyndrom og beskjed om å holde meg unna alt som gjør vondt i minimum seks måneder og opp mot et år før de eventuelt ville vurdere tiltak. Da hadde jeg allerede holdt meg i ro i et halvt år uten bedring... Så nevnte jeg det til naprapaten en gang jeg var innom, og hun fnyste av at jeg hadde fått beskjed om å unngå så mye (bl.a. sykling, fjellturer, jogging, å sitte på huk etc). På det tidspunktet slet jeg med å bare gå korte turer uten smerter, så jeg var ganske lei av beskjeden om å unngå omtrent all aktivitet når det likevel var vondt. Så når naprapaten gav stikk motsatt råd valgte jeg å høre på henne. Fikk en del styrke- og tøyingsøvelser av henne, og ble bedre i løpet av veldig kort tid! Nå kan jeg til og med gå semilange fjellturer omtrent smertefritt så lenge jeg tar meg tid til å tøye underveis og ikke blir altfor sliten. Hadde jeg hørt på legen er jeg ganske sikker på at jeg fortsatt hadde gått korte, smertefulle turer i skogen!

Anonymkode: cd99b...9d8

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slet med langvarige kneproblemer og det som hjalp var en kombinasjon av øvelser som jeg fikk av fysioterapaut og trening rettet mot knerehablitering. Hadde ingen spesifikk diagnose, bortsett fra det ble oppdaget begynende slitasje på røntgen. Jeg slet med mye væske i kneet, smerter og stivhet. Brukte vel ca 5-6 måneder med tilrettelagt trening fra å jobbe med ganske mye smerter til jeg endelig kunne trene uten smerter og med god bevegelighet i kneet. Må forsatt være forsiktig og toppturere er helt utelukket, men tar jeg hensyn og kjenner etter på signalene fra kneet holder det veldig bra nå. Trening er alfa og omega for god knehelse. Å sitte i ro forverrer smertene,

 

Anonymkode: c6e02...23a

Noen av legene har vært innom tanken om slitasje, ja, og det er nok det jeg (og han) mistenker også, siden han har hatt hardt arbeid hele livet med mye tunge løft osv. For hans del er det imidlertid sånn at han ikke orker å bevege på beinet innimellom. Det kommer gjerne hvis han har trent eller anstrengt kneet. Han gikk hos fysioterapeut, men smertene ble så uutholdelige etter hver gang at han måtte gi det opp, så for hans del er det vanskelig å trene kneet opp igjen da anstrengelse ofte gjør smertene mye verre. Men smertene kommer heller ikke alltid av fysisk anstrengelse, smertene er der hele tiden, om han sitter, ligger, står eller går.
 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt med knærene i flere år, hadde patellafemorslt smertesyndrom i åtte-ni år i ungdommen og kommer av og til tilbake ved overbelastning nå, har hatt jumpers knee, fått kneskjellet ut av ledd og infeksjoner av ulike slag. Det som er med knær er at det ikke alltid er en opplagt årsak til smertene, og selv om det kan påpekes hva som er galt (slitasje, revnet menisk eller leddbånd, vann i kneet) er det ikke sikkert at operasjon gjør saken bedre. Har f.eks en venninne som rød korsbåndet i skibakken, hun er operert flere ganger uten nevneverdig bedring. Hvis røntgen og MR ikke viser forandringer er det heller ingenting å operere på, for hva i all verden skal de da fikse? Det som har hjulpet for meg er rett trening over tid, og trene opp støttemuskulatur for kneet. I perioder har jeg tatt antiinflamatorisk smertestillende (Naproxen, Voltaren o.l.), noen ganger må kneet avlastes, men som regel er det best å holde seg i bevegelse. Et kne som holdes i ro pga smerter har lett for å stivne til, og da blir det verre. Kne er kort sagt ingen quick fix, og det er ikke alltid noe å fikse. Hvis familiemedlemmet ditt ikke er fornøyd med behandlingen kan han jo ta med seg bildene/beskrivelsen til en privat ortoped og få en ekstra vurdering der. Jeg villle også fått øvelser av fysioterapeut som på sikt kan bedre situasjonen (krever ofte daglig trening i lang tid), og råd fra lege om hva han bør bruke som smertelindring.  Forsår egentlig at legen ikke ønsker å skrive ut sykemelding når han faktisk ikke har fått påvist noen sykdom/skade til tross for omfattende utredning, men er det mulig å be om tilrettelegging  arbeidsplassen som gjør det mindre belastende å være i jobb?

Anonymkode: 1f3ab...41b

Noen leger mener at operasjon er løsningen, andre mener at det vil forverre tilstanden. Vi håper selvfølgelig at han slipper operasjon og at det er mulig å trene opp igjen kneet eller forbedre det på andre vis, men som nevnt ovenfor er det vanskelig å trene når han får så store smerter etterpå (og i løpet av treningen). Smertene flytter seg også veldig - innimellom svulmer kneet opp, neste dag har han kanskje mer smerter i leggen, deretter på innsiden av kneet, utsiden, osv. Da jeg snakket med ham i dag fikk jeg imidlertid vite at han HAR fått sykemelding nå, så nå er i hvert fall den saken løst (legen daterte den til og med tilbake et år da han mente han skulle ha fått det for lenge siden). Da han er selvstendig næringsdrivende i svært fysisk krevende jobb uten andre ansatte er det dessverre umulig å tilrettelegge og gjøre arbeidet enklere, og da blir alternativet å ikke jobbe. Han har jo fått påvist en skade i kneet, legene blir bare ikke enige om HVA det er eller hvordan det skal behandles.

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skadet ene kneet for snart tyve år siden, og har hatt problemer med det av og på siden. Etterhvert fikk jeg også problem med det andre kneet, enda verre enn det første. På det første har jeg en påvist skade, men på det andre finner de ingenting. Legen gav meg diagnosen patellafemoralt smertesyndrom og beskjed om å holde meg unna alt som gjør vondt i minimum seks måneder og opp mot et år før de eventuelt ville vurdere tiltak. Da hadde jeg allerede holdt meg i ro i et halvt år uten bedring... Så nevnte jeg det til naprapaten en gang jeg var innom, og hun fnyste av at jeg hadde fått beskjed om å unngå så mye (bl.a. sykling, fjellturer, jogging, å sitte på huk etc). På det tidspunktet slet jeg med å bare gå korte turer uten smerter, så jeg var ganske lei av beskjeden om å unngå omtrent all aktivitet når det likevel var vondt. Så når naprapaten gav stikk motsatt råd valgte jeg å høre på henne. Fikk en del styrke- og tøyingsøvelser av henne, og ble bedre i løpet av veldig kort tid! Nå kan jeg til og med gå semilange fjellturer omtrent smertefritt så lenge jeg tar meg tid til å tøye underveis og ikke blir altfor sliten. Hadde jeg hørt på legen er jeg ganske sikker på at jeg fortsatt hadde gått korte, smertefulle turer i skogen!

Anonymkode: cd99b...9d8

Jeg leste litt om symptomene på patellafemoralt smertesyndrom nå, og noe av det høres ganske likt ut - smerter som kommer både av å være i ro og å være i aktivitet, og at smerten kan variere i styrke. Han skadet imidlertid ikke kneet slik som du gjorde (da mener jeg at ingen plutselige traumer utløste smertene - smertene kom plutselig, men antakeligvis av skader som hadde skjedd over lengre tid).

--

Dette ble visst et veldig langt innlegg med flere svar. Det som virker til å gå igjen er at trening har hjulpet. Hadde dere alle smerter i forbindelse med treningen? Når visste dere når dere burde gi dere for dagen - var smertene alltid der når dere trente, eller kom de etter hvert? Hvor lang tid tok det før dere merket bedring? Takk for alle svar, forresten, all hjelp og alle råd kommer godt med 

TS

Anonymkode: 2e751...b51

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste litt om symptomene på patellafemoralt smertesyndrom nå, og noe av det høres ganske likt ut - smerter som kommer både av å være i ro og å være i aktivitet, og at smerten kan variere i styrke. Han skadet imidlertid ikke kneet slik som du gjorde (da mener jeg at ingen plutselige traumer utløste smertene - smertene kom plutselig, men antakeligvis av skader som hadde skjedd over lengre tid).

TS

Anonymkode: 2e751...b51

Det kom gjerne ikke godt nok frem i teksten, men jeg har fått diagnosen patellafemoralt smertesyndrom på kneet uten skade - jeg har to vonde knær. Et med en påviselig skade og et uten (derav "smertesyndrom", om jeg har forstått det riktig). Smertene har vært begrenset til kun lange fjellturer på det ikke-skada kneet frem til i fjor, da det bare sa "knepp" på en sykkeltur og sluttet å virke. Den akutte, sterke smerten gikk over i løpet av et par dager, men det var murrende vondt mens jeg satt om jeg hadde foten i feil stilling, og det meste av aktivitet var vondt. Fikk MR og diagnose etter ca seks måneder, og naprapat et par uker etter det igjen. Derfra tok det vel sånn ca en måned før jeg følte at jeg kunne bruke kneet sånn tilnærmet normalt. Dvs, sykling er fortsatt litt problematisk, men bedre og bedre for hver sykkeltur, og jeg ventet tre måneder før jeg prøvde meg på en lengre fjelltur, men sånn i hverdagen var kneet bra etter en måned. Jeg måtte rett og slett bare stole på naprapaten i at litt smerte ikke var farlig, men at jeg ikke skulle presse meg inn i smertene, om det gir mening. Og jeg begynte med veldig lite styrketrening, gjorde øvelsene i to sett á 4 til å begynne med, og tøyde myye på musklene i lår og sete.

Anonymkode: cd99b...9d8