Generell angstlidelse, noen erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg har nesten hele livet hatt en del følelser jeg ikke helt forstår. Som tenåring og ung voksen trodde jeg disse følelsene (som og er fysiske) var normale å ha siden jeg ikke kjente til noe annet. Ting utviklet seg og det ble skrittvis tyngre å leve med disse følelsene og uroen ettersom div hendelser i livet dro meg ned. I en alder av 15 år fikk jeg fysiske smerter i bena etter en ulykke, de smertene forsvant aldri men ingen har klart å finne en årsak til de. Som 27 åring mistet jeg overskuddsfølelsen og fikk diagnosen utbrendt. Jeg tok ungene med og flyttet for meg selv og ble noe friskere. Fikk så tilbakefall av en hudsykdom som legene mener skyldes stress. Senere måtte jeg gi opp en jobb pga mobbing og det førte til at kroppen sto I alarmberedskap hele tiden, hele kroppen verket og muskulaturen I rygg og nakke var ødeĺagt, kraftig kvalme og hodepine 5 av 7 dager. Ingen leger fant noe feil med meg. Jeg gikk fast til behandling hos fysioterapeut  og psykolog fordi jeg hadde  (har fortsatt)en sterk følelse av at noe er galt med meg og at andre vet det men sier ikke noe til meg. Fikk hjelp av nav til omskolering og det gikk greitt. Som voksen følte jeg meg litt utenfor I miljøet men noen søt jenter passet alltid på å invitere meg med på kantina og inn I studiegrupper. De tre årene som student hadde jeg ett sosialt liv på skole. Privat hadde jeg ikke overskudd til å være sosial. Kom meg ut I jobb etter endt studier men hvilken jobb...indre stridigheter og baksnakking så det holder. Alt er ikke på stell for å si det slik. Jeg gikk rett I kjelleren og ble syk av smerter og en ukontrollert kropp samt jeg fikk en stor depresjon. 

Legen mener jeg har Fm og det kan stemme bra men, jeg lurer på om jeg har en generell angstlidelse.  Jeg får ikke typiske anfall som gjør at jeg vil flykte men jeg svetter enormt mye og kroppen er urolig og maktesløs. Anfallene kommer og går I alle situasjoner jeg er I som på jobb, hjemme, I kø til minibanken, apoteket., Garn butikken. Det er veldigslitsomt. De få gangene jeg føler at kroppen er helt rolig og ingen tanker stresser meg, da glemmer jeg tid og sted fuĺstendig. Jeg kan bli sittende I parken I flere timer mens jeg vet de hjemme venter på middag.

Jeg har lest lister over symptomer på generell angstlidelse og 95% har jeg nesten daglig.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden men har du en personlig erfaring med denne sykdommen så håper jeg du deler de med meg. Jeg tenker på symptomer og hvordan takler man alt. Hvilken hjelp kan man få og hva anbefales?

Jeg blir veldig glad for svar 🌹🌸🌺

 

Anonymkode: 513cc...b9c

[AnonymBruker]

Be om henvisning til psykolog/DPS. Leger er ikke gode til å sette riktige psykiatriske diagnoser og feildiagnostiserer ofte generalisert angst. Du må jo også gjerne gi beskjed om at du kjenner deg igjen i denne diagnosen både til lege og psykolog. Jeg synes kanskje det høres ut som ditt tilfelle er noe mer komplisert, men uansett burde det finnes det god hjelp å få hos psykolog. 

Lykke til!

Anonymkode: 01426...2eb

[AnonymBruker]

Jeg har fra før en FM diagnose men etter noen år med den så har jeg ikke klart å slå meg til ro med at alt er "bare" Fm. Jeg tenker å ta det opp med fastlegen til høsten når den kommer tilbake fra permisjon. Takk for svar, lite som skal til for å glede en sliten sjel i dag 😊

Anonymkode: 513cc...b9c

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen GAD (general anxiety disorder, som den heter på engelsk). Det er et resultat av traumer i oppvekst. Hos meg viser det seg i form av kronisk uro og redsel, uten spesifikk årsak, men også vedvarende bekymringer som blåses opp til krisemaksimering. Jeg har hatt store problemer med å slappe av. Jeg har også vært utbrent på jobb og har taklet stress svært dårlig. Fysisk har jeg vært mest plaget med trykk i brystet, at det snører seg i halsen, hjertebank, svimmelhet etc. Jeg har også vært plaget mye med panikkangstanfall, der hjertet går bananas. Da svetter jeg fælt når anfallet er over. Legen henviste meg til psykiater for to år siden, det var av henne jeg fikk diagnosen, og jeg var visst et klassisk eksempel. Men da visste jeg i alle fall hva det var.

En god nyhet er at jeg etter utredningen har fått svært god hjelp med hvordan leve med generalisert angstlidelse. Jeg ble henvist til kognitiv terapeut, den terapiformen viser forskning visstnok at er det beste ifht. den diagnosen. Gikk der intensivt i over ett år, men gud, det hjalp! Måtte jobbe hardt selv, og fikk bla. hjemmelekser.

Jeg føler at jeg har fått livet tilbake, og det ønsker jeg at du skal få også! Ikke fortvil, det er alltid hjelp å få. Jeg vil anbefale deg at du av fastlegen din krever en henvisning til psykiater for utredning. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skrev i innlegget ditt, spesielt det med uroen, og at man merker at kroppen ikke orker mer. Uroen min er ikke borte, men er nå absolutt levbar. Som sagt, hold motet oppe, det er god hjelp å få!

Anbefaler deg også denne lenken: http://www.kognitiv.no/. Der skrives det mye om hva som kjennetegner GAD og hva slags hjelp som finnes.

Ønsker deg masse lykke til

Anonymkode: 82b75...701

[AnonymBruker]

Takk. Du gir meg håp. Jeg har begynt å før dagbok nå. Det er kun stikkord jeg skriver men det er for å ikke være helt blank når jeg kommer til legen. Har Jeg en god dag husker jeg ikke hvor ille der er, merkelige greier når det er såpass lenge mellom de gode dagene. Tror ikke jeg har hatt en eneste 100% god dag på 10 år. Jeg har ikke så mye av de typiske angstanfallene med stramming i brystet, derfor har jeg avfeid angst som årsak til alt dette. På jobb skylder jeg på hodepine når jeg blir borte, det er forsåvidt sant men det er jo også mye mere enn det. Jeg kan ligge rett ut med hodepine i 5 dager og etterpå er jeg totalt I kjelleren og må jobbe hard mentalt for å skjule hvordan ståa egentlig er. Takk 😊

Anonymkode: 513cc...b9c

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har diagnosen GAD (general anxiety disorder, som den heter på engelsk). Det er et resultat av traumer i oppvekst. Hos meg viser det seg i form av kronisk uro og redsel, uten spesifikk årsak, men også vedvarende bekymringer som blåses opp til krisemaksimering. Jeg har hatt store problemer med å slappe av. Jeg har også vært utbrent på jobb og har taklet stress svært dårlig. Fysisk har jeg vært mest plaget med trykk i brystet, at det snører seg i halsen, hjertebank, svimmelhet etc. Jeg har også vært plaget mye med panikkangstanfall, der hjertet går bananas. Da svetter jeg fælt når anfallet er over. Legen henviste meg til psykiater for to år siden, det var av henne jeg fikk diagnosen, og jeg var visst et klassisk eksempel. Men da visste jeg i alle fall hva det var.

En god nyhet er at jeg etter utredningen har fått svært god hjelp med hvordan leve med generalisert angstlidelse. Jeg ble henvist til kognitiv terapeut, den terapiformen viser forskning visstnok at er det beste ifht. den diagnosen. Gikk der intensivt i over ett år, men gud, det hjalp! Måtte jobbe hardt selv, og fikk bla. hjemmelekser.

Jeg føler at jeg har fått livet tilbake, og det ønsker jeg at du skal få også! Ikke fortvil, det er alltid hjelp å få. Jeg vil anbefale deg at du av fastlegen din krever en henvisning til psykiater for utredning. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skrev i innlegget ditt, spesielt det med uroen, og at man merker at kroppen ikke orker mer. Uroen min er ikke borte, men er nå absolutt levbar. Som sagt, hold motet oppe, det er god hjelp å få!

Anbefaler deg også denne lenken: http://www.kognitiv.no/. Der skrives det mye om hva som kjennetegner GAD og hva slags hjelp som finnes.

Ønsker deg masse lykke til

Anonymkode: 82b75...701

Er generell angstlidelse alltid et resultat av traumer i oppvekst?

Anonymkode: ecf62...6ec

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er generell angstlidelse alltid et resultat av traumer i oppvekst?

Anonymkode: ecf62...6ec

Det ser ut til å være en av årsakene de tror ligger til grunn, finnes sikkert unntak. Via jobb har jeg vert på mange seminar om traumer hos barn og det sies at barn kan glemme traumer men at opplevelsen vil sitte I kroppen. Jeg vet jeg har hatt traumer men jeg husker ikke selv alt, dog har min mor fortalt det meste etter at jeg ble voksen. Bla lå jeg to døgn i sjokk på sykehuset som 3 åring etter en stygg undersøkelse som gikk galt. Jeg mener selv å ha hatt en fin oppvekst hjemme men hva vert man hvis ikke man kan huske...

Anonymkode: 513cc...b9c

[AnonymBruker]

Man kan fint ha generalisert angstlidelse uten traumebakgrunn. De fleste med denne lidelsen har ikke traumebakgrunn. Det er imidlertid mer sannsynlig at man får en hvilken som helst psykisk lidelse dersom man har en traumebakgrunn.

Anonymkode: 01426...2eb

[AnonymBruker]

Den Wednesday, July 06, 2016 at 20.25, AnonymBruker skrev:

Jeg har diagnosen GAD (general anxiety disorder, som den heter på engelsk). Det er et resultat av traumer i oppvekst. Hos meg viser det seg i form av kronisk uro og redsel, uten spesifikk årsak, men også vedvarende bekymringer som blåses opp til krisemaksimering. Jeg har hatt store problemer med å slappe av. Jeg har også vært utbrent på jobb og har taklet stress svært dårlig. Fysisk har jeg vært mest plaget med trykk i brystet, at det snører seg i halsen, hjertebank, svimmelhet etc. Jeg har også vært plaget mye med panikkangstanfall, der hjertet går bananas. Da svetter jeg fælt når anfallet er over. Legen henviste meg til psykiater for to år siden, det var av henne jeg fikk diagnosen, og jeg var visst et klassisk eksempel. Men da visste jeg i alle fall hva det var.

En god nyhet er at jeg etter utredningen har fått svært god hjelp med hvordan leve med generalisert angstlidelse. Jeg ble henvist til kognitiv terapeut, den terapiformen viser forskning visstnok at er det beste ifht. den diagnosen. Gikk der intensivt i over ett år, men gud, det hjalp! Måtte jobbe hardt selv, og fikk bla. hjemmelekser.

Jeg føler at jeg har fått livet tilbake, og det ønsker jeg at du skal få også! Ikke fortvil, det er alltid hjelp å få. Jeg vil anbefale deg at du av fastlegen din krever en henvisning til psykiater for utredning. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skrev i innlegget ditt, spesielt det med uroen, og at man merker at kroppen ikke orker mer. Uroen min er ikke borte, men er nå absolutt levbar. Som sagt, hold motet oppe, det er god hjelp å få!

Anbefaler deg også denne lenken: http://www.kognitiv.no/. Der skrives det mye om hva som kjennetegner GAD og hva slags hjelp som finnes.

Ønsker deg masse lykke til

Anonymkode: 82b75...701

Takk for den fine linken. Jeg lest meg bra opp på GAD nå og fyllt ut alle de ulike skjemaene som lå der. Jo, det passer inn. Og så gir det meg mye tanker 😂 som jeg ikke trenger, jaja. Jeg scora ganske høyt påGAD. Skal lese om kognitiv terapi I min neste bok.

Anonymkode: 513cc...b9c