AnonymBruker Skrevet 4. juli 2016 #1 Skrevet 4. juli 2016 Gjerne som barn eller tidlig ungdomstid, blir de alltid skadet emosjonelt? Hva kan konsekvensene av overgrep bli mentalt? Anonymkode: 445c3...042
Skelly Skrevet 4. juli 2016 #2 Skrevet 4. juli 2016 Har kjent 4 stykker. 3 jenter og en gutt. Alle er helt føkka i hodet og jeg tror ikke de noen ganger kommer til å bli helt på plass der oppe. Men så er det sikkert veldig mange som opplever slikt. Disse blir bare en dråpe i havet.
Gjest Becky48 Skrevet 4. juli 2016 #3 Skrevet 4. juli 2016 Jeg kjenner et par, alle er relativt oppegående mennesker med fast jobb og alt det der. Men de har alle visse trekk i personligheten som er veldig like. Liker å ha kontroll, blir lett såret og sitter ofte med en følelse av å ha blitt sviktet. Det gjelder som regel helt bagatellmessige saker men for disse så blir det veldig stort. Alle disse er klar over sine issues og de og deres partnere lever greit med det. De jeg kjenner har opplevd overgrep fra de var 3 år, og den yngste er den som har slitt mest. Mange av disse har ikke fortalt noen om hva som har skjedd før i voksen alder, og de har slitt mer enn de som fikk nødvendig hjelp som barn. Kjenner et glødende hat inni meg når jeg tenker på disse jævlene som ødelegger små barn. Det er i slike tilfeller man burde innført tortur.
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2016 #4 Skrevet 4. juli 2016 3 minutter siden, Becky48 skrev: Jeg kjenner et par, alle er relativt oppegående mennesker med fast jobb og alt det der. Men de har alle visse trekk i personligheten som er veldig like. Liker å ha kontroll, blir lett såret og sitter ofte med en følelse av å ha blitt sviktet. Det gjelder som regel helt bagatellmessige saker men for disse så blir det veldig stort. Alle disse er klar over sine issues og de og deres partnere lever greit med det. De jeg kjenner har opplevd overgrep fra de var 3 år, og den yngste er den som har slitt mest. Mange av disse har ikke fortalt noen om hva som har skjedd før i voksen alder, og de har slitt mer enn de som fikk nødvendig hjelp som barn. Kjenner et glødende hat inni meg når jeg tenker på disse jævlene som ødelegger små barn. Det er i slike tilfeller man burde innført tortur. Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg ble utsett for overgrep da jeg var 7, og jeg vil si at jeg i dag er et normalt, oppegående menneske, men jeg er til tider krevende og sliter med tillit til andre mennesker. Anonymkode: 87b30...b53
Gjest Becky48 Skrevet 4. juli 2016 #5 Skrevet 4. juli 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg ble utsett for overgrep da jeg var 7, og jeg vil si at jeg i dag er et normalt, oppegående menneske, men jeg er til tider krevende og sliter med tillit til andre mennesker. Anonymkode: 87b30...b53 Er jo overhodet ikke rart at man sliter med tilliten til andre mennesker, man har jo blitt sviktet av en voksen på det groveste... Noe av det verste man kan oppleve. Glad du har det bra i dag og håper overgriperen fikk som fortjent.
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2016 #6 Skrevet 4. juli 2016 14 minutter siden, Becky48 skrev: Er jo overhodet ikke rart at man sliter med tilliten til andre mennesker, man har jo blitt sviktet av en voksen på det groveste... Noe av det verste man kan oppleve. Glad du har det bra i dag og håper overgriperen fikk som fortjent. Takk for gode ord! Han døde da jeg var 15, så jeg er veldig glad for at jeg aldri trenger å forholde meg til ham på noen måte. Anonymkode: 87b30...b53
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2016 #7 Skrevet 4. juli 2016 Konsekvensene kan være man sliter med følelsesregulering, skyld- og skamfølelse og kan ha problemer med å fungere i nære relasjoner. Det er veldig individuelt selvfølgelig, og det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder om man tar skade av overgrep. Mange klarer seg fint videre i livet, mens andre sliter mye og faller utenfor. Anonymkode: 41d89...43c
Gjest Aye Skrevet 4. juli 2016 #8 Skrevet 4. juli 2016 Noen tar det veldig tungt, blir skadet av det og andre klarer å leve normalt med det. En ting er sikkert. Det er noe som aldri kan bli glemt.
Gjest lipgloss Skrevet 4. juli 2016 #9 Skrevet 4. juli 2016 Hei ble utsatt for overgrep som 12 åring og sliter med det den dag i dag,har fått mye hjelp og klarer greit å leve med det, men det har satt dype spor i meg som aldrig vil bli helt borte,kan nevne depresjoner, dårlig selvtilit,skyldfølelse,angst osv lista er lang og jeg slet i mange år med tanker som ikke skal nevnes her.
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2016 #10 Skrevet 4. juli 2016 1 time siden, Becky48 skrev: Jeg kjenner et par, alle er relativt oppegående mennesker med fast jobb og alt det der. Men de har alle visse trekk i personligheten som er veldig like. Liker å ha kontroll, blir lett såret og sitter ofte med en følelse av å ha blitt sviktet. Det gjelder som regel helt bagatellmessige saker men for disse så blir det veldig stort. Alle disse er klar over sine issues og de og deres partnere lever greit med det. De jeg kjenner har opplevd overgrep fra de var 3 år, og den yngste er den som har slitt mest. Mange av disse har ikke fortalt noen om hva som har skjedd før i voksen alder, og de har slitt mer enn de som fikk nødvendig hjelp som barn. Kjenner et glødende hat inni meg når jeg tenker på disse jævlene som ødelegger små barn. Det er i slike tilfeller man burde innført tortur. Dette er som å lese om meg selv, jeg ble misbrukt fra jeg var 3 år, voldtatt fra jeg var 5 år. Og turte ikke å si noe før jeg var voksen. Og min søster, vi er halvsøsken, og stor aldersforskjell. Så hun opplevde ikke det samme. Og hun vet bare en brøkdel av det som skjedde. Tror jeg ble tafset litt på en gang eller to. Jeg klarer bare ikke å fortelle henne mer. Min mor var og gal, slo og holdt på med psykisk terror. Jeg har jobbet i flere år, tatt høyere utdannelse. Men nå er jeg fysisk syk, og går på AAP. Det med å måtte ha kontroll, føle meg sviktet, føle meg uelsket, livredd for å bli forlatt stemmer på meg. Så har jeg en spiseforstyrrelse. Aldri vært alvorlig deprimert, men lett deprimert i perioder. Anonymkode: ab424...c9a
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2016 #11 Skrevet 4. juli 2016 Kjenner meg igjen i mye her. Ble utsatt fra jeg ar 4-5år til jeg var litt over 20. Nå går jeg i behandling og livet mitt er på rett kjør. Møter flere som ikke tror meg når de får høre historien min, fordi jeg ikke er synlig "føkka". jeg sliter med tillit og nærhet, samtidisig som jeg vil/må ha kontroll. Jeg jobber og går på skolen vedsiden av, har venner og er sosial. Det tok meg noen år og komme hit etter at jeg skjønte at jeg trengte hjelp. fordi, jeg var veldig synslig "føkka" tidligere. Anonymkode: 5e0ad...952
Gjest cbug Skrevet 4. juli 2016 #12 Skrevet 4. juli 2016 Opplevde selv overgrep i barndommen, husker svært lite av det da! Men kjenner meg igjen i mye her. Lever ett forholdsvis ganske normalt liv. Men har nå ett sterkt tillitsproblem ovenfor eldre mennesker og kan ofte bli direkte redd for mennesker som minner meg om overgreperen. I tillegg så har jeg følt en stor skam over at jeg ikke meldte fra tidligere, da det også gikk utover mine søsken! I ungdomsårene så ble jeg stort sett bare utsatt for psykiske overgrep. I perioder kan jeg også få angstanfall og bli ganske nedenfor av stort sett ingenting.
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2016 #13 Skrevet 4. juli 2016 Jeg opplevde overgrep fra jeg var 7-14. Bortsett fra en utagerende ungdomstid har det ikke satt nevneverdige spor. Ikke tilittsproblemer, kontrollproblemer eller angst, depresjon eller noe. Ikke emosjonell tilbakeholden eller unormalt emosjonell. Men jeg tror jeg er unntaket. Jeg aksepterte tidlig at det har skjedd og at jeg ikke kunne gjøre noe for å forandre det. Vet ikke om det er årsaken til at det ikke har påvirket livet mitt stort selv om det var fælt og skamfullt når det pågikk. Anonymkode: 73554...bb8
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå