Mamma sier jeg er tjukk

[tirben]

Den Wednesday, July 06, 2016 at 0.25, AnonymBruker skrev:

Om det er noen trøst så er min likedan. Jeg var litt tidlig utviklet som barn (ikke på noen måte feit). Har hatt spiseforstyrrelser siden 10-års alderen på grunn av dette. Hun har kommentert på magen så lenge jeg kan huske (og jeg har sett bilder av meg selv som barn. Jeg var syltynn!). Pleide ofte å sultestreike i dager i strekk for å unngå kritikk. Om hun la merke til det pleide hun å rakke ned på hvor mye jeg hadde spist ved en eller annen annen anledning for å vise at det ikke var noen vits. Da fikk jeg enda mer skamfølelse i forhold til mat og sultet meg enda mer.

Å handle klær med henne var tortur, men jeg fikk ikke lommepenger så det var eneste måten å få klær på. Hun pleide alltid å foreslå at jeg skulle en størrelse som helt klart var alt for stor, for så å spørre om hun skulle finne en enda større en når jeg fikk den på. Husker en gang jeg var rundt 14 hun hadde insistert på en genser i medium i en butikk for voksne. Den hang på som en svær pose. Jeg tror jeg heller skal hente "L", sier mor. Tror man kunne se på hele meg at jeg var på gråten av forferdelse. Jeg trodde jo at jeg var bælfeit og at speilet løy når jeg så tynn ut. En sjokkert ekspeditrise brøt inn og sa forsiktig at "jeg tror egentlig hun skal ha XS, jeg". Husker fortsatt hvor takknemlig jeg var for det.

Mor holder på sånn fortsatt. Kommenterer på midjen min hele tiden enda ingen har spurt om hennes mening. Jeg er helt normal. Men jeg har allerede fått tilbakefall på spiseforstyrrelsene nå i feiren fordi jeg er på besøk og derfor får høre dette.

For noen dager siden løp jeg 10 km og hadde kun spist 300 før middag. Var skrubbsulten til middagen, men tok bare litt mat på grunn av tilbakefall. Da kommenterer hun at jeg garantert har proppet meg full med mat og sittet på rumpa hele dagen, og at derfor er jeg ikke sulten. Så da gikk jeg fra matbordet i protest uten å spise noe, og så løp jeg 10 km til på tom mage. Alt for å slippe mer kritikk og uthenging. 

Har forsøkt flere ganger å konfrontere henne for å få henne til å slutte, men da nekter hun bare for at hun har sagt det enda hun gjør det hele tiden. 

Det er ingen ting å gjøre med det. Det eneste vi kan gjøre er å ikke gjøre det samme mot våre egne unger i fremtiden. 

Anonymkode: c75c4...5f6

Stakkars deg! Moren din høres ikke god ut!  Håper du skjønner at det ikke er deg det er noe galt med, men henne! 

[Tamina82]

Denne tråden rant virkelig over at kostholdsråd og trening, i alle fall første side.

TS ba ikke om slankeråd. Hun vet selv hun er overvektig og klarer garanter å finne både veiledning og råd hos mennesker med kompetanse på området når hun er klar for å ta kampen. Og til de som alltid sier, "det er bare...." Nei det er ikke alltid bare. Mange overvektige har spiseforstyrrelse, eller bakenforliggende sykdommer som gjør at de lettere legger mer på seg, gener og miljø spiller også inn (om det er tilfelle her vet jeg ingengting om), men selv om det er "bare" for dere betyr det ikke at de er "bare" for ts. De færreste ville sagt til en anorektiker at de bare må.... Så hvorfor er det greit å si til overvektige når man ikke vet noe om årsakene rundt. Ingen normale mennesker som er overvektige ønsker å være det! Så hadde de klart å bare... Ja så hadde de gjort det! 

Jeg har en venninne som konstant får høre det av typen når hun tar seg en bit sjokolade, eller har ei skje rømme på tacoen. Akkurat som om hun ikke vet selv at hun bør droppe det, akkurat som om hun ikke har dårlig samvittighet nok fra før. Tror han virkelig at han har et større ønske om at hun skal bli tynn enn hun selv? Det hele ødelagger bare hennes forhold til mat enda mere, gir dårlig selvfølelse og gjør forholdet dårligere. Ingen av disse tingen vil hjelpe henne ned i vekt.

TS; det er ikke greit at mødre snakker slik til døtrene sine, uansett grunn. Snakk med henne om det. Si hvordan du føler det og at du gruer for å møte henne pga. de tingene hun sier. Det har sikkert noe med egne følelser i forhold til kropp og mat, men rettferdiggjør det ikke likevel. Si at du et fult klar over hvordan du ser ut og trenger ingen andre til å minne deg på det.