Mamma sier jeg er tjukk

[DizzyRonson]

Hvor gammel er moren din? Plutselige forandringer på personlighet kan være tidlige tegn på demens. 

Bestemora mi begynte plutselig å beskylde ene datteren sin for å stjele undertøyet hennes.. Etter det gikk det utforbakke fort.

[AnonymBruker]

Sjokkert over at noen mødre holder på sånn!

Kjære ts , du har all grunn til å reagere, det er direkte FREKT og RESPEKTLØST måten moren din holder på med!

Ikke rart at du hadde spiseforstyrrelser tidligere, hvis du er vokst opp med ei sånn mor. In gen mødre skal sn akke sånn til barna sine, det er å gi dem dårlig selvbilde.

Jeg tenker at hun er misfornøyd med seg selv, også overfører hun det over på deg. Godt mulig hun også er bekymret for deg helsemessig hvis du har gått mye opp i vekt ( nå vet jeg ikke hvor overvektig du er ), men det er uansett veldig respektløst å si det mens andre er til stede sånn som du nevner her. Foran kjæresten din etc . Si meg, mangler hun sosiale antenner?

Jeg tipper hun er misfornøyd med sin egen kropp, og som sagt tar ut sin misnøye på deg. Har hun problemer med vekten sin? Trener hun selv? Du sier hun er stor, men klager på deg? Blir som en røyker skulle klage på en annen som røyker...

Jeg ville ha snakket med henne på tomannshånd om dette. Si klart og tydelig at hun har ingenting med å komme med sånne uttalelser! Du har ditt liv og din kropp. 

Det er jo veldig bra hvis du kan gå noe ned, om du er overvektig, og jeg vil absolutt anbefale deg å trene. Start med å gå regelmessige turer i hurtig gange, så kan du begynne å løpe en gang i uka f.eks,, gå de andre dagene, og vips, vil du se forskjell over tid. Kutt brusen, den er virkelig ike bra for tenner eller helsa. Trening gir deg også mer motivasjon og energi, enn om du bare skal tenke på matinntaket ditt. Men nå handlet tråden om moren din sine kjipe kommentarer og du MÅ si ifra til henne at nok er NOK, det er veldig dårlig stil å holde på sånn som hun gjør!

Jeg er i sjokk at noen mødre kan gjøre dette mot barna sine! Mamma elelr pappa hadde ALDRI gjort det!

Gjerne vis henne denne tråden, så kanskje hun skjønner alvoret.

Klem fra meg:)

Anonymkode: 22255...9b3

[Bokdamen]

Du er nødt til å ta en seriøs samtale om dette, for slik jeg leser det mister du lysten på å snakke med/møte henne. Og det må du gjerne kommunisere. Etter denne samtalen ville jeg innført at jeg forlot rommet hver gang hun tok det opp. Skjer det mer enn en gang, drar dere hjem. Tar hun det opp på telefonen kan du legge på. 

[Ella Grisella]

Jeg kan så og si spise hva jeg vil så lenge jeg trener!!

[Linneah2013]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det siste halvåret/året har mamma begynt å påpeke vekten min HVER gang vi møtes. Jeg er 25 år gammel og når jeg og samboer er på besøk hos foreldrene mine f.eks så skal hun alltid påpeke vekten min, at jeg er feit. Hun har gjort det ved andre anledninger også, sammen med andre familiemedlemer også blant annet.. Det er utrolig pinlig og ikke minst sårende. Og hva i huleste tenker hun med som sier slik foran samboeren min også, han må da syns hun er vanvittig frekk mot datteren sin. Har snakket med han om dette og han syns det er veldig dårlig gjort. Virker ikke som at hun tenker over hva han mener om måten hun snakker til meg på ihvertfall..

For en uke siden var vi på besøk hos foreldrene mine for å hjelpe til med å klippe gress osv ute i hagen (Pappa fikk hjerneslag for 2 år siden, så de trenger litt hjelp til div). Jeg hadde glemt å ta med shorts da det var strålende sol og varmt denne dagen, så jeg spurte mamma om jeg fikk låne en av henne. Da får jeg slengt i trynet: "Ja.. men de passer vel ikke til deg..?" ... Eh jo. Slik jeg ser det, er mamma mye mer rundere enn meg, men hun mener jeg er like rund som henne. Enten er jeg blind for min egen kroppsvekt og ikke ser hvor tjukk jeg virkelig er, eller så overdriver mamma for en eller annen grunn.. Jeg har lagt på meg en del de siste årene men jeg ser ikke på meg selv som like rund som mamma.. Men hun mener ihvertfall det. Dette sa jeg også til henne, da shortsen passet utmerket den... Men da fikk jeg tilbake at jo jeg var like rund som henne.

Jeg skjønner ikke hvorfor hun holder på sånn? Det startet i fjor høst, og siden har hun måtte påpeke vekten min hver gang vi møtes. Ingen mødre skal si slik til døtrene sine! Det mener nå jeg. Greit nok hun kanskje er bekymret for at jeg har lagt på meg, men da kan hun vel si det og bli ferdig med det. Ikke påpeke hvor tjukk jeg er hver gang vi møtes. Det er ganske sårende og det blir til at jeg blir jævlig irritert på henne, og ikke minst i dårlig humør. Det er da ikke noe koselig å møtes når hun holder på slik. Jeg og samboer var faktisk på besøk der på fredagen igjen og da begynte vi å se i et gammelt album og der var det et bilde av meg i syden når jeg var 11 år gammel. Mamma ser sjokkert på bildet og sier "Er dette deg??!! Har du vært SÅ tynn??!! ... Ja sier jeg da.. det er meg.. "Er du sikker på det???!!?" .. "Ja mamma jeg er sikker på det". Altså hva i helvete?? Noe så frekt! Jeg har alltid vært tynn noe jeg var for noen år siden. Dette har tydeligvis gått i glemmeboken hos mamma.. Det der syns jeg bare var utrolig frekt sagt av henne og ikke minst sårende. På ungdomsskolen var jeg så tynn at det nesten så ut som jeg hadde spiseforstyrrelser, jeg husker hvor stygt det var.. Men dette har mamma glemt og det å høre at hun ble så sjokkert over at jeg en gang var tynn var sårende. Hun har også påpekt dette ved flere anledninger tidligere når hun har sett gamle bilder av meg. Jeg skjønner ikke hvorfor hun har begynt med dette. En gang sa hun at hun var bekymret og jeg sa at jeg hadde tenkt å gjøre noe med vekten og at jeg skal begynne å trene osv. Dette er noe jeg fortsatt skal, men det ble rett og slett ikke tid til det nå i vår pga studier og stress. En gang har hun sagt hun er bekymret, EN gang. Resten av gangene er det bare påpeking av hvor feit jeg er.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, bare få det ut. Det er sårende å høre dette og få det slengt i trynet hver gang vi møtes. Ja jeg er overvektig, ja jeg er rund/feit/tjukk.. Men jeg har tenkt å gjøre noe med det. Men det er ikke noe som endrer seg over natten, det tar tid. Hvorfor rive meg ned og gi meg enda dårligere selvfølelse enn det jeg allerede har? Det er ikke det foreldre skal gjøre. Jeg trodde foreldrene skulle bygge opp sine barns selvfølelse. Ikke påpeke hvor feite de er..

Anonymkode: 1f1d1...781

Selv om du har det for travelt til å trene, kan du likevel spise sundt og droppe snop og snacks. Ikke skriver du noe om hvor overvektig du er, men det er lurt å sette i gang med slanking før det blir verre. Ellers bør du ta en samtale med din mor og fortelle henne hvor sårende det er, det er svært dårlig gjordt av henne å sitte å si sånt blandt andre mennesker. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sjokkert over at noen mødre holder på sånn!

Kjære ts , du har all grunn til å reagere, det er direkte FREKT og RESPEKTLØST måten moren din holder på med!

Ikke rart at du hadde spiseforstyrrelser tidligere, hvis du er vokst opp med ei sånn mor. In gen mødre skal sn akke sånn til barna sine, det er å gi dem dårlig selvbilde.

Jeg tenker at hun er misfornøyd med seg selv, også overfører hun det over på deg. Godt mulig hun også er bekymret for deg helsemessig hvis du har gått mye opp i vekt ( nå vet jeg ikke hvor overvektig du er ), men det er uansett veldig respektløst å si det mens andre er til stede sånn som du nevner her. Foran kjæresten din etc . Si meg, mangler hun sosiale antenner?

Jeg tipper hun er misfornøyd med sin egen kropp, og som sagt tar ut sin misnøye på deg. Har hun problemer med vekten sin? Trener hun selv? Du sier hun er stor, men klager på deg? Blir som en røyker skulle klage på en annen som røyker...

 

Anonymkode: 22255...9b3

Jeg hadde ikke spiseforstyrrelser tidligere, men jeg var veldig tynn en periode da jeg satte fast smeltet ost i halsen og ble derfor veldig nervøs for å sette noe i halsen igjen når jeg spiste, derav, spiste jeg mindre. Mamma har aldri sagt noe om vekten min før dette siste året/halvåret.

Mulig hun er misfornøyd med seg selv, men samtidig bekymret for meg. Jeg har vel lagt på meg litt over 30 kg på 5 år.. Men det gir henne ingen rett til å drive å påpeke hvor feit jeg er hver gang vi møtes. Hun trener ikke selv, hun gjorde det frem til i fjor høst, men sluttet da hun fikk betennelse i foten.. Hun er vel ikke særlig fornøyd med vekten sin hun heller, men tror ikke hun bryr seg så heller da hun godt kan finne frem potetgullposen på en onsdagskveld f.eks..

 

8 timer siden, DizzyRonson skrev:

Hvor gammel er moren din? Plutselige forandringer på personlighet kan være tidlige tegn på demens. 

Bestemora mi begynte plutselig å beskylde ene datteren sin for å stjele undertøyet hennes.. Etter det gikk det utforbakke fort.

Mamma er 52 år gammel. Tror nok ikke det er demens da personligheten hennes er slik den alltid har vært.

 

 

2 timer siden, Linneah2013 skrev:

Selv om du har det for travelt til å trene, kan du likevel spise sundt og droppe snop og snacks. Ikke skriver du noe om hvor overvektig du er, men det er lurt å sette i gang med slanking før det blir verre. Ellers bør du ta en samtale med din mor og fortelle henne hvor sårende det er, det er svært dårlig gjordt av henne å sitte å si sånt blandt andre mennesker. 

Klar over det, men ikke alltid like enkelt å droppe litt snacks/snop i travle eksamensperioder men jeg prøver å legge godteri/snacks og brus til helgene, men dette MÅ jeg bli flinkere på, og det er jeg fullt klar over. Skal begynne å slanke meg så fort jeg er kvitt denne helvetes bronkitten! Og da skal mamma få se! Skal gjøre alt jeg kan for å bli tynn igjen, så får vi se om pipa blir en annen!

Anonymkode: 1f1d1...781

[Ella Grisella]

Jeg hadde klikka!

Min reaksjon hadde vært noe sånn som dette: "hva er problemet ditt? Tror du ikke jeg vet at jeg har lagt på meg, men hvorfor plager det deg? Tren selv, og la meg være!"

[AnonymBruker]

Hun er bekymra. Du må snakke med henne om dette. At du vet du har gått mye og fort opp i vekt, at det plager deg og at du skal slanke deg. Men at det er sårende og ikke motiverende at hun nevner det hver gang dere møtes, og at måten hun nevner det på blir helt feil. At du ønsker hun skal la hele temaet ligge, og hvis ikke, ønsker du ikke å tilbringe mer tid sammen med henne, det blir for vanskelig for deg. Hun har sikkert problemer med vekta selv, og ønsker ikke det samme for deg. Hun er redd du ikke tar det alvorlig nok.  

Anonymkode: 96c10...00e

[AnonymBruker]

Skjønner ikke argumentet om manglende tid. Det tar mindre tid å spise mindre enn mer.

Anonymkode: d8ad8...b82

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

10 kg i måneden?? Det er vel litt i overkant eller? Jeg har tenkt å slanke meg skikkelig. Men det har rett og slett ikke vært tid til det nå i vår da jeg har gått to studier og hatt fullt opp med eksamener osv, samtidig som jeg og samboer har flyttet til et nytt sted og vi har nettopp fått kommet oss på plass. Nå har jeg blitt syk (bronkitt) så treningsplanen disse to ukene gikk også i dass. Så fort jeg blir kvitt hosten skal jeg ut å gå turer hver dag og virkelig gjøre noe med vekten min. Men det er sårende å høre det fra mamma HVER gang vi møtes uansett. Det verste er at jeg ikke spiser mye en gang. Jeg spiser ca 3 måltider om dagen og jeg spiser helt normale mengder. Jeg blir veldig fort mett, noe jeg alltid har blitt, klarer sjeldent å spise opp maten på tallerkenen min. Dette vet mamma utmerket godt da hun alltid ha klaget på at jeg ikke spiser opp maten min (jeg sitter ikke å tvinger i meg resten av maten når jeg er mett, det klarer jeg rett og slett ikke.. i motsetning til mamma..) Men mamma har også her påpekt dette. Snakket med henne i telefonen en gang, rett før middag, da spurte hun hva vi skulle spise til middag, og da sa hun: må ikke spise for mye nå da.... Altså..  

Så jeg må nok komme meg i bevegelse for at jeg skal bli tynn. Hjelper ikke bare å spise mindre her i gården da jeg ikke goffler i meg for mye mat heller.

Anonymkode: 1f1d1...781

Unnskyldninger og bortforklaringer.... Jeg hadde bronkitt i flere mnd, holdt vekten... Trening er ikke essensielt for å miste vekt. Hvis du spiser helt normale mengder, er det fysisk umulig at du skal ha gått opp hele 30 kg på 5 år. 30 kg er veldig mye. Det er liksom ikke bare 5-10 kg.

Anonymkode: 64c4f...b5c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyldninger og bortforklaringer.... Jeg hadde bronkitt i flere mnd, holdt vekten... Trening er ikke essensielt for å miste vekt. Hvis du spiser helt normale mengder, er det fysisk umulig at du skal ha gått opp hele 30 kg på 5 år. 30 kg er veldig mye. Det er liksom ikke bare 5-10 kg.

Anonymkode: 64c4f...b5c

Når jeg har lagt på meg såpass mye tror jeg trening også vil være viktig for å gå kunne klare å gå ned i vekt. Men jeg trener ikke når jeg har bronkitt. Blir jeg litt andpusten så kommer de verste hostekulene så jeg nesten brekker meg, så jeg utsetter ikke meg selv for trening når jeg har bronkitt. Det er ikke unnskyldninger eller bortforklaringer. Jeg hadde mye heller trent hver dag enn å hatt bronkitt for å si det sånn....

  Jeg har jo spist mye drittmat, drukket mye brus og spist mye godis osv opp gjennom de årene jeg har lagt på meg 30 kg, så jeg sier ikke jeg har spist normale mengder hele tiden, men blitt mer bevisst på det nå i det siste. Men jeg har aldri overspist til middager, frokost osv, men spist mye dritt i tilegg osv, og vært mye sittestillende, derfor har jeg lagt på meg såpass. Så jeg sier ikke jeg har spist normale mengder opp gjennom de 5 årene. Men blitt mer av det nå i det siste.

Anonymkode: 1f1d1...781

[AnonymBruker]

Si til henne at du er veldig klar over at du har lagt på deg og trenger ikke at hun påpeker det hver gang dere møtes. At det får deg til å føle deg ekstremt utilpass i hennes nærvær og at det vil gjøre at du rett og slett kommer til å unngå å besøke henne fremover om hun ikke slutter med det. Det å gå ned i vekt må være et valg du tar for deg selv, ikke noe noe andre kan presse deg til å gjøre.

Anonymkode: 7bc2d...e52

[Runnershigh]

16 timer siden, amativeReflection skrev:

Du klarer å miste 10 kilo i måneden. Det er bare å begynne. Hvis du misliker at hun kaller deg feit sier du bare det til henne, men å slanke seg skikkelig vil være et mye bedre valg. Når du går ned 10% i kroppsvekt vil hun legge merke til det og bli glad.

Du trener ikke å trene for å bli tynn, bare spis mindre. 

For det første er 10kg vektnedgang i måneden ekstremt mye, og ikke anbefalt vektnedgang. For det andre vet vi ingenting om hva TS  veier i utgangspunktet, og du bør være forsiktig å med slike konkrete anbefalinger.  

Forøvrig handler jo ikke innlegget om vektnedgang, men at TS blir såret over sin mors oppførsel. 

[Runnershigh]

Jeg har full forståelse for at du blir såret. 

Jeg har selv opplevd uheldige og stygge kommentarer på kroppen fra min mor i yngre alder. Jeg opplevde lenge at hennes kjærlighet til meg ble målt etter min vekt og utseendet. Dette gjorde ting veldig vanskelig for meg i mange år.

Jeg forstod som eldre at hennes unormale fokus på min kropp egentlig handlet om hennes egen usikkerhet på hennes kropp. Hun etterstrebet den perfekte kropp, og målte egen lykke ut ifra utseende, vekt og trening. 

Jeg synes det har vært vanskelig å håndtere dette,  og har måtte jobbe med taken om at det er hun som har et problem som legger så mye press og fokus på kropp og utseende. 

Jeg vet ikke om dette ga noe mening ut i fra  din situasjon, men jeg ønsker i hvertfall  å si at jeg føler med deg! Har ikke så mange konkrete råd, annet enn å påminne deg om at din verdi ikke måles i vekt og utseende, men gjennom den unike personene du er 😊Sender en god klem til deg! 

[Whiskas]

Den 4.7.2016 at 2.07, amativeReflection skrev:

Du klarer å miste 10 kilo i måneden. Det er bare å begynne. Hvis du misliker at hun kaller deg feit sier du bare det til henne, men å slanke seg skikkelig vil være et mye bedre valg. Når du går ned 10% i kroppsvekt vil hun legge merke til det og bli glad.

Du trener ikke å trene for å bli tynn, bare spis mindre. 

tåpelig innlegg. 10 kilo i mnd? høres ikke helt sunt ut...

[ajarRun]

1 minutt siden, Whiskas skrev:

tåpelig innlegg. 10 kilo i mnd? høres ikke helt sunt ut...

Ja, vi har en slankeepedemi. 30-50% av befolkningen lider av slanking. 

Å gå ned i vekt fort øker sannsynligheten for å lykkes. Å være overvektig er en sykdom, kuren har selvsagt bivirkninger men på lang sikt er det sunnere å være tynn.

[AnonymBruker]

Om det er noen trøst så er min likedan. Jeg var litt tidlig utviklet som barn (ikke på noen måte feit). Har hatt spiseforstyrrelser siden 10-års alderen på grunn av dette. Hun har kommentert på magen så lenge jeg kan huske (og jeg har sett bilder av meg selv som barn. Jeg var syltynn!). Pleide ofte å sultestreike i dager i strekk for å unngå kritikk. Om hun la merke til det pleide hun å rakke ned på hvor mye jeg hadde spist ved en eller annen annen anledning for å vise at det ikke var noen vits. Da fikk jeg enda mer skamfølelse i forhold til mat og sultet meg enda mer.

Å handle klær med henne var tortur, men jeg fikk ikke lommepenger så det var eneste måten å få klær på. Hun pleide alltid å foreslå at jeg skulle en størrelse som helt klart var alt for stor, for så å spørre om hun skulle finne en enda større en når jeg fikk den på. Husker en gang jeg var rundt 14 hun hadde insistert på en genser i medium i en butikk for voksne. Den hang på som en svær pose. Jeg tror jeg heller skal hente "L", sier mor. Tror man kunne se på hele meg at jeg var på gråten av forferdelse. Jeg trodde jo at jeg var bælfeit og at speilet løy når jeg så tynn ut. En sjokkert ekspeditrise brøt inn og sa forsiktig at "jeg tror egentlig hun skal ha XS, jeg". Husker fortsatt hvor takknemlig jeg var for det.

Mor holder på sånn fortsatt. Kommenterer på midjen min hele tiden enda ingen har spurt om hennes mening. Jeg er helt normal. Men jeg har allerede fått tilbakefall på spiseforstyrrelsene nå i feiren fordi jeg er på besøk og derfor får høre dette.

For noen dager siden løp jeg 10 km og hadde kun spist 300 før middag. Var skrubbsulten til middagen, men tok bare litt mat på grunn av tilbakefall. Da kommenterer hun at jeg garantert har proppet meg full med mat og sittet på rumpa hele dagen, og at derfor er jeg ikke sulten. Så da gikk jeg fra matbordet i protest uten å spise noe, og så løp jeg 10 km til på tom mage. Alt for å slippe mer kritikk og uthenging. 

Har forsøkt flere ganger å konfrontere henne for å få henne til å slutte, men da nekter hun bare for at hun har sagt det enda hun gjør det hele tiden. 

Det er ingen ting å gjøre med det. Det eneste vi kan gjøre er å ikke gjøre det samme mot våre egne unger i fremtiden. 

Anonymkode: c75c4...5f6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om det er noen trøst så er min likedan. Jeg var litt tidlig utviklet som barn (ikke på noen måte feit). Har hatt spiseforstyrrelser siden 10-års alderen på grunn av dette. Hun har kommentert på magen så lenge jeg kan huske (og jeg har sett bilder av meg selv som barn. Jeg var syltynn!). Pleide ofte å sultestreike i dager i strekk for å unngå kritikk. Om hun la merke til det pleide hun å rakke ned på hvor mye jeg hadde spist ved en eller annen annen anledning for å vise at det ikke var noen vits. Da fikk jeg enda mer skamfølelse i forhold til mat og sultet meg enda mer.

Å handle klær med henne var tortur, men jeg fikk ikke lommepenger så det var eneste måten å få klær på. Hun pleide alltid å foreslå at jeg skulle en størrelse som helt klart var alt for stor, for så å spørre om hun skulle finne en enda større en når jeg fikk den på. Husker en gang jeg var rundt 14 hun hadde insistert på en genser i medium i en butikk for voksne. Den hang på som en svær pose. Jeg tror jeg heller skal hente "L", sier mor. Tror man kunne se på hele meg at jeg var på gråten av forferdelse. Jeg trodde jo at jeg var bælfeit og at speilet løy når jeg så tynn ut. En sjokkert ekspeditrise brøt inn og sa forsiktig at "jeg tror egentlig hun skal ha XS, jeg". Husker fortsatt hvor takknemlig jeg var for det.

Mor holder på sånn fortsatt. Kommenterer på midjen min hele tiden enda ingen har spurt om hennes mening. Jeg er helt normal. Men jeg har allerede fått tilbakefall på spiseforstyrrelsene nå i feiren fordi jeg er på besøk og derfor får høre dette.

For noen dager siden løp jeg 10 km og hadde kun spist 300 før middag. Var skrubbsulten til middagen, men tok bare litt mat på grunn av tilbakefall. Da kommenterer hun at jeg garantert har proppet meg full med mat og sittet på rumpa hele dagen, og at derfor er jeg ikke sulten. Så da gikk jeg fra matbordet i protest uten å spise noe, og så løp jeg 10 km til på tom mage. Alt for å slippe mer kritikk og uthenging. 

Har forsøkt flere ganger å konfrontere henne for å få henne til å slutte, men da nekter hun bare for at hun har sagt det enda hun gjør det hele tiden. 

Det er ingen ting å gjøre med det. Det eneste vi kan gjøre er å ikke gjøre det samme mot våre egne unger i fremtiden. 

Anonymkode: c75c4...5f6

Herregud jeg sitter her og gaper mens jeg leser innlegget ditt!! Moren din høres jo helt forferdelig ut! Du må ikke høre på henne! Jeg kan ikke skjønne at foreldre kan si noe slik til sine egne barn, og oppføre seg slik. Jeg blir helt målløs! Hadde jeg vært deg hadde jeg kuttet all kontakt med henne, det er jo ikke rart du får tilbakefall   Uff, fikk vondt av deg. Sender deg en stor klem TS

Anonymkode: 1f1d1...781

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud jeg sitter her og gaper mens jeg leser innlegget ditt!! Moren din høres jo helt forferdelig ut! Du må ikke høre på henne! Jeg kan ikke skjønne at foreldre kan si noe slik til sine egne barn, og oppføre seg slik. Jeg blir helt målløs! Hadde jeg vært deg hadde jeg kuttet all kontakt med henne, det er jo ikke rart du får tilbakefall   Uff, fikk vondt av deg. Sender deg en stor klem TS

Anonymkode: 1f1d1...781

Tusen takk for det . Hun er jo for det meste snill og grei, og jeg er glad i henne, men dette med kroppen min har ikke vært helt bra nei. Jeg tror ikke hun mener det vondt, men det har alltid hatt veldig stor innvirkning på meg. Moralen er: man må passe på hva man sier til egne barn. 

Anonymkode: c75c4...5f6

[tirben]

Den Wednesday, July 06, 2016 at 0.34, AnonymBruker skrev:

Herregud jeg sitter her og gaper mens jeg leser innlegget ditt!! Moren din høres jo helt forferdelig ut! Du må ikke høre på henne! Jeg kan ikke skjønne at foreldre kan si noe slik til sine egne barn, og oppføre seg slik. Jeg blir helt målløs! Hadde jeg vært deg hadde jeg kuttet all kontakt med henne, det er jo ikke rart du får tilbakefall   Uff, fikk vondt av deg. Sender deg en stor klem TS

Anonymkode: 1f1d1...781

Himmel og hav for noen mødre ! Mor til trådstarter høres ekkel ut, mens moren til den andre virker rett og slett slem ut! En mor skal ikke såre sine barn! 

Har selv en datter som har lagt på seg mye, og det synes jeg er leit, men jeg vil ikke kommentere det. Vet at hun er lei seg for det selv. Vet at hun er bevisst hva hun spiser, så det er ikke opp til meg å gi råd. Men skryter av henne når hun forteller at hun har gått ned noen kilo! 😊