å bare se ungen sin annehver uke...

[Biloba]

5 timer siden, Zienna skrev:

Men det gjør det faktisk.  Socialforskningsinstituttet i København har for eksempel påvist nesten dobbelt så mye psykiske problemer blant syvåringer med lite samvær sammenlignet med barn som har utvidet samvær eller delt bosted.

Tilsvarende mønster, om enn ikke like entydig, viste seg også da barna var 11 og 15 år. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen har påvist en lignende tendens blant ungdommer på videregående skole.

Men da sammenligner man epler og pærer. 

Utvidet samvær eller delt bosted som frivillig avtale mellom foreldrene betyr ofte at begge foreldre er oppegående. Er begge foreldre oppegående og samarbeider godt vil barnet ha et godt utgangspunkt med både 60/40 og 50/50.

Er det lite samvær, betyr det ofte at minst en av foreldrene ikke er fullt så oppegående. Maktsyk bostedsforelder, uinteressert og kald samværsforelder, høyt konfliktnivå, rus, psykiatri, dårlig omsorgsevne, familievold osv er grunner som kan føre til lite samvær, og som i tillegg i seg selv påvirker barnet negativt. Dette vil gi utslag på statistikken, og mange av disse problemene forsvinner ikke ved at barnet skal ha mer samvær med den mindre fungerende forelderen.

[Zienna]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal ikke jeg påstå at det er feil det du sier om jussen, men lurer på følgende; for flere og flere har vel en avtale om felles omsorg, noe som likestiller foreldrene i alle spørsmål vedrørende barna. I slike samværsavtaler er ingen beskrevet som bostedsforelder og samværsforelder. Og i slike avtaler har man spesifike punkter som gjør at ene parten IKKE kan ta avgjørelser på vegne av barna, det skal gjøres i fellesskap. Poenget er vel at dette ønsker man som utgangspunkt i det lovforslaget som er ute på høringsrunde nå, men en god del praktiserer dette allerede nå gjennom avtale om felles omsorg.

Anonymkode: d33a5...563

Det er helt riktig.  Stadig flere inngår avtaler om delt bosted.  Det behøver nødvendigvis ikke være 50/50, men foreldrene er enige om å ha den samme bestemmelsesrett om barna. Kort sagt, den ene har ikke mer å si enn den andre. 
 

[Zienna]

35 minutter siden, Biloba skrev:

Men da sammenligner man epler og pærer. 

Utvidet samvær eller delt bosted som frivillig avtale mellom foreldrene betyr ofte at begge foreldre er oppegående. Er begge foreldre oppegående og samarbeider godt vil barnet ha et godt utgangspunkt med både 60/40 og 50/50.

Er det lite samvær, betyr det ofte at minst en av foreldrene ikke er fullt så oppegående. Maktsyk bostedsforelder, uinteressert og kald samværsforelder, høyt konfliktnivå, rus, psykiatri, dårlig omsorgsevne, familievold osv er grunner som kan føre til lite samvær, og som i tillegg i seg selv påvirker barnet negativt. Dette vil gi utslag på statistikken, og mange av disse problemene forsvinner ikke ved at barnet skal ha mer samvær med den mindre fungerende forelderen.

Delt bosted som utgangspunkt vil ikke stå i motsetning til prinsippet om «barnets beste». For dersom forholdene tilsier at det ikke er til barnets beste at foreldrene likestilles ved samlivsbrudd – for eksempel fordi en av foreldrene har utøvet vold mot barna eller på andre måter utviser mangelfulle omsorgsevner, bør den forelderen ikke ha bostedsansvar.

Poenget er at mor og far skal være likestilte som utgangspunkt. 

[Biloba]

2 minutter siden, Zienna skrev:

Delt bosted som utgangspunkt vil ikke stå i motsetning til prinsippet om «barnets beste». For dersom forholdene tilsier at det ikke er til barnets beste at foreldrene likestilles ved samlivsbrudd – for eksempel fordi en av foreldrene har utøvet vold mot barna eller på andre måter utviser mangelfulle omsorgsevner, bør den forelderen ikke ha bostedsansvar.

Poenget er at mor og far skal være likestilte som utgangspunkt. 

Bevisbyrden er svært høy for å begrense eller nekte samvær med dagens ordning, det er lettere å dømme i favør av "vanlig samvær", dvs nå 60/40, i fremtiden 50/50. Jfr bruker her inne der far skal ha begått incest mot ett av eksparets 3 barn. Det aktuelle barnet har samvær med tilsyn, de to andre har samvær uten tilsyn. 

[Gjest Gjestinnom]

Den ‎7‎/‎2‎/‎2016 at 19.25, Pipaluk skrev:

Jeg kjenner flere mødre som etter samlivsbrudd har barna annenhver uke. Det er jo klart at det må være en veldig rotete tilværelse for en treåring å flytte frem og tilbake men hva med foreldrene?

Vil man som forelder føle at man går glipp av 50 prosent av utviklingen til barnet? 

Hvordan føles dette i praksis?

 

Jeg kan kun svare for de jeg kjenner til sin del men det ser ut til å kunne fungere meget bra for alle med 50/50 under følgende forutsetninger:

- Bruddet skjedde da barnet var lite slik at det ikke husker hvordan det var da mor og far bodde sammen

- Mor og far bor 5 minutter unna hverandre I gåavstand (barnet er da meget nør begge og beholder sitt nærmiljø)

- Mor og far samarbeider bra og barnet og er venner med god flyt 

Det høres merkelig ut for meg med "går glipp av" all den tid foreldre som samarbeider så nært avløser hverandre I hverandres uker, de treffes støtt og stadig selv om det ikke er dens uke og ofte går alle sammen på teater/konsert/idrettsaktivitet med barnet.

 

50/50 betyr på mange måter at man er en familie som gjør mye sammen og lager gode minner slik at barnet tenker tilbake på alle de gode stundene medmor og med far og med begge to. I tillegg har man gjerne god kontakt med hverandre familier (besteforeldre, søskenbarn etc.) fordi man tross alt pleide å være et par : - )

Jeg snakker kun om de som ikke har "mine,dine og våre barn"...snakker om de som fikk barn kun med hverandre de to uten å ha fått seg nye partnere.

De jeg kjenner samarbeider supergodt og treffes I hverandres uker, sender hverandre mye SMS og bilder og er I stadig kontakt. Jeg vil vel si at de er mer intelligente enn mange andre, de jeg kjenner som har denne ordningen,og både mor og far har meget god økonomi her for seg, etc

 

 

 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Gjestinnom skrev:

Jeg kan kun svare for de jeg kjenner til sin del men det ser ut til å kunne fungere meget bra for alle med 50/50 under følgende forutsetninger:

- Bruddet skjedde da barnet var lite slik at det ikke husker hvordan det var da mor og far bodde sammen

- Mor og far bor 5 minutter unna hverandre I gåavstand (barnet er da meget nør begge og beholder sitt nærmiljø)

- Mor og far samarbeider bra og barnet og er venner med god flyt 

Det høres merkelig ut for meg med "går glipp av" all den tid foreldre som samarbeider så nært avløser hverandre I hverandres uker, de treffes støtt og stadig selv om det ikke er dens uke og ofte går alle sammen på teater/konsert/idrettsaktivitet med barnet.

 

50/50 betyr på mange måter at man er en familie som gjør mye sammen og lager gode minner slik at barnet tenker tilbake på alle de gode stundene medmor og med far og med begge to. I tillegg har man gjerne god kontakt med hverandre familier (besteforeldre, søskenbarn etc.) fordi man tross alt pleide å være et par : - )

Jeg snakker kun om de som ikke har "mine,dine og våre barn"...snakker om de som fikk barn kun med hverandre de to uten å ha fått seg nye partnere.

De jeg kjenner samarbeider supergodt og treffes I hverandres uker, sender hverandre mye SMS og bilder og er I stadig kontakt. Jeg vil vel si at de er mer intelligente enn mange andre, de jeg kjenner som har denne ordningen,og både mor og far har meget god økonomi her for seg, etc

 

 

 

 

Når alt dette ligger til rette så ja, 50/50 er en fin ordning på mange måter men det er desverre ikke alle som opplever det slik. Jeg har alltid tenkt at så lenge barna vil det selv så er delt ordning ingen problem for meg. Problemet oppsto når ingen sa noe før jeg fikk sms fra far hvor jeg svarte at jeg ville snakke med ungene og komme tilbake til saken. Ungene var store nok til å bestemme men hadde absolutt ingen svar å gi når jeg snakket med dem så jeg tok det opp igjen neste dag og neste dag "vil dere ha 50/50 og hvordan skal vi organisere det best for dere" da fikk jeg trusler om rettsak og full pakke fra far...kravet kom forresten dagen etter at nav satte opp bidraget kraftig. Samarbeid går begge veier sies det...

Så da er spørsmålet, har noen gjort forskning på hvordan det går for barn når foreldrene ikke samarbeider godt for her er det fraværende og jeg makter ikke flere kameler.

Anonymkode: b1d43...5a6

[Gjest Gjestinnom]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når alt dette ligger til rette så ja, 50/50 er en fin ordning på mange måter men det er desverre ikke alle som opplever det slik. Jeg har alltid tenkt at så lenge barna vil det selv så er delt ordning ingen problem for meg. Problemet oppsto når ingen sa noe før jeg fikk sms fra far hvor jeg svarte at jeg ville snakke med ungene og komme tilbake til saken. Ungene var store nok til å bestemme men hadde absolutt ingen svar å gi når jeg snakket med dem så jeg tok det opp igjen neste dag og neste dag "vil dere ha 50/50 og hvordan skal vi organisere det best for dere" da fikk jeg trusler om rettsak og full pakke fra far...kravet kom forresten dagen etter at nav satte opp bidraget kraftig. Samarbeid går begge veier sies det...

Så da er spørsmålet, har noen gjort forskning på hvordan det går for barn når foreldrene ikke samarbeider godt for her er det fraværende og jeg makter ikke flere kameler.

Anonymkode: b1d43...5a6

Jeg tenker som så at da er det ikke liv laga å ha 50/50 (forholdet du beskriver).

Foreldre kan jo ha dårlig samarbeid ved 80/20, 70/30 osv.også.

50/50 kan bare ikke ha dårlig samarbeid: det er en del forutsetninger som må være på plass for 50/50, det krever endel av både mor og far. 

Høres ut som om dere bør bestille raskt en time til mekling ved et familievernkontor.

[Pipaluk]

La oss si at begge foreldrene er fornøyde med 50/50 ordning og ingen føler at de går glipp av livet til barnet.

Hvordan vet man at barnet har det bra med den ordningen? Barn er jo svært lojale og mange vil få dårlig samvittighet eller få skyldfølelse over å uttrykke at de ønsker å bo ett fast sted eller å tilbringe mer tid med den ene forelderen.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Pipaluk skrev:

La oss si at begge foreldrene er fornøyde med 50/50 ordning og ingen føler at de går glipp av livet til barnet.

Hvordan vet man at barnet har det bra med den ordningen? Barn er jo svært lojale og mange vil få dårlig samvittighet eller få skyldfølelse over å uttrykke at de ønsker å bo ett fast sted eller å tilbringe mer tid med den ene forelderen.

Det er helt sant, og dette vet vi ingen ting om.

Anonymkode: 5d36c...0cd

[Gjest Gjestinnom]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt sant, og dette vet vi ingen ting om.

Anonymkode: 5d36c...0cd

Muligens ingen solid forskning ennå.

Men: selv om barn generelt sett er lojale med sine foreldre, så er vel ikke normalt oppegående foreldre i balanse med et godt samarbeid som vil sitt barn det aller beste helt blåst og uten innsikt?

Jeg ville tro at foreldre flest som er stabile og gode mennesker vil sitt barn det beste og evner å se på sitt barn hva som er bra og ikke bra. Foreldre bør da kjenne sine barn best av alle.

 

 

 

 

Man vet ikke noe fra forskning ennå.

Foreldre som kjenner sine barn best kan se på sitt barn gjennom samtaler og daglige gjøremål og det kommer opp om barnet trives eller ikke.

De jeg kjenner til samarbeider så bra og det ble brudd da barnet var 2 år og barna til de jeg kjenner har et fantastisk godt forhold til både far og mor. Ingen nye partnere (heldigvis vil nå jeg si) og barna storfornøyd. Stikkordet er at foreldrene samarbeider så bra. 

Barnehage/skole melder ifra om harmoniske, aktive og trygge barn.