å bare se ungen sin annehver uke...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje man før innføre delt bosted for alle, da, hvis det er så fantastisk? Voksne burde kanskje flytte en gang i uka også? Kanskje det er derfor det står så dårlig til med den psykiske helsa hos nordmenn, vi flytter rett og slett for lite?

Anonymkode: 5d36c...0cd

Hadde min unge bodd 50/50 hadde vi ødelagt henne fullstendig. Man kan ganske enkelt ikke ha en fast regel på det.

Nå vet ikke jeg hvor gammel denne studien er, men før var det nesten utelukkende foreldre med godt samarbeid som valgte delt bosted. Nå tvinger alle hverandre til det, uansett hva som er best for barnet. Stygg trend.

Anonymkode: 733ea...a4c

[AnonymBruker]

Å se ungen vår bare 50% gjør meg ingenting, men var klar på at det ikke var aktuelt før skolestart og far respekterte det. Det handler ikke om meg. I tillegg er det fint at fars familie får ta del I sønnen vår. Vi var aldri sammen så jeg kjenner ikke menneskene. Han har og fått en bror så bra de ser hverandre ofte. Vi har 2 uker I strekk da 1 uke ble for lite, men 3 uker blir for mye så vi har ikke det om sommeren. Husker da vi begynte med overnatting så ble 1 natt for lite, han roet seg mer med å ha to så vi har alltid prøvd oss frem

Anonymkode: dac51...e16

[Zienna]

3 timer siden, duplexx skrev:

Det forutsetter vel et godt samarbeid?

Jeg trodde også det.  Men nyere forskning viser at samarbeidet mellom foreldrene bedres ved delt bosted.  En studie ved Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med SSB, viser at foreldre med delt bosted samarbeider bedre om barna enn andre foreldre. De er jevnt over mer enige om den daglige oppdragelsen og om oppfølging av barnas fritidsaktiviteter.  

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg trodde også det.  Men nyere forskning viser at samarbeidet mellom foreldrene bedres ved delt bosted.  En studie ved Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med SSB, viser at foreldre med delt bosted samarbeider bedre om barna enn andre foreldre. De er jevnt over mer enige om den daglige oppdragelsen og om oppfølging av barnas fritidsaktiviteter.  

Men det finnes ingen nyere forskning som sier noe om hvordan delt bosted påvirker barna. https://www.nrk.no/norge/stadig-flere-barn-far-delt-bosted_-_-et-sosialt-eksperiment_-mener-psykolog-1.12172072

Anonymkode: 5d36c...0cd

[Zienna]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje man før innføre delt bosted for alle, da, hvis det er så fantastisk? Voksne burde kanskje flytte en gang i uka også? Kanskje det er derfor det står så dårlig til med den psykiske helsa hos nordmenn, vi flytter rett og slett for lite?

Anonymkode: 5d36c...0cd

Regjeringen har varslet at det arbeides med endringer i Barneloven, og det er blant annet snakk om å gjøre delt bosted som utgangspunkt ved samlivsbrudd. 

Det vesentligste er ikke hvor mye barna bor med mor eller far, men at foreldrene har en likeverdig rolle i barnas liv. Det innebærer at den ene forelderen ikke har større rett enn den andre til å avgjøre viktige spørsmål som angår barna. Det typiske eksempelet er flytting til en annen kommune eller annen kant av landet, noe som vil begrense barnets mulighet til å ha regelmessig kontakt med begge foreldrene. Når foreldrene har delt bosted, må de være enige om eventuell flytting av barna. Mens en mor eller far som har bostedsansvaret alene, kan velge å flytte med barna hvor som helst i Norge.

[Zienna]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det finnes ingen nyere forskning som sier noe om hvordan delt bosted påvirker barna. https://www.nrk.no/norge/stadig-flere-barn-far-delt-bosted_-_-et-sosialt-eksperiment_-mener-psykolog-1.12172072

Anonymkode: 5d36c...0cd

Men det gjør det faktisk.  Socialforskningsinstituttet i København har for eksempel påvist nesten dobbelt så mye psykiske problemer blant syvåringer med lite samvær sammenlignet med barn som har utvidet samvær eller delt bosted.

Tilsvarende mønster, om enn ikke like entydig, viste seg også da barna var 11 og 15 år. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen har påvist en lignende tendens blant ungdommer på videregående skole.

[AnonymBruker]

Jeg har datteren min 80% men savner henne utrolig mye når hun er hos far. Jeg føler ikke at jeg går glipp av så mye av utviklingen, men jeg savner hennes nærvær og personlighet hver gang hun er borte. Jeg syns det er kjempe tungt. For henne tror jeg ikke det er noe problem.

Anonymkode: 25dd3...6b3

[Pipaluk]

det hadde vært interessant å vite hvor mye en slik livsstil påvirker barna på sikt. Det kan føles greit eller ok når man står oppe i det for man vet ikke om noe annet, men i voksenalderen vet man mer om hvordan denne oppveksten har formet en. Hvor lang tid har studiene pågått?  Hvor gamle var barna de tok utgangspunkt i?

Skulle tro de ville savne mor og far den uken de ikke er hos den. Selv om en går på den samme skolen så er det ikke sikkert at du går hjem med de samme vennene etter skolen, eller leker med dem den uka. Det kan medføre at de kommer "bakpå" igjen med tanke på sosial omgang.

 

Jeg synes det er kjempefint at barn får ha like mye kontakt med hver av foreldrene etter samlivsbrudd men om dette er en løsning som passer for de fleste stiller jeg meg tvilende til.  Hvis de absolutt skal dele likt så synes jeg barnet skal få bo på samme sted men at foreldrene flytter inn og ut.

 

 

 

[AnonymBruker]

Den 2.7.2016 at 19.25, Pipaluk skrev:

Jeg kjenner flere mødre som etter samlivsbrudd har barna annenhver uke. Det er jo klart at det må være en veldig rotete tilværelse for en treåring å flytte frem og tilbake men hva med foreldrene?

Vil man som forelder føle at man går glipp av 50 prosent av utviklingen til barnet? 

Hvordan føles dette i praksis?

 

Tror de fleste som går fra hverandre når de har små barn gjør det fordi det ikke finnes noen andre løsninger. Ja, du savner ungene forferdelig mye, og det er mye vondt i å ikke få følge ungene hele døgnet. For egen del ble det til slutt slik at om jeg hadde det fælt når jeg ikke har ungene, så var ikke det bra for noen. Ungene, meg selv og mine omgivelser fikk det ikke bedre av at jeg synes det var fælt. Med tiden har jeg lært meg å bruke dagene når ungene er borte til å jobbe litt ekstra de dagene, til å være sosial og til å pleie mine egne interesser. Det er når alt kommer til alt det beste du kan gjøre med situasjonen for deg selv, ungene og omgivelsene.

Anonymkode: d33a5...563

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde min unge bodd 50/50 hadde vi ødelagt henne fullstendig. Man kan ganske enkelt ikke ha en fast regel på det.

Nå vet ikke jeg hvor gammel denne studien er, men før var det nesten utelukkende foreldre med godt samarbeid som valgte delt bosted. Nå tvinger alle hverandre til det, uansett hva som er best for barnet. Stygg trend.

Anonymkode: 733ea...a4c

Enig i at det ikke er bra, men hvorfor tror du det er blitt sånn? Årsaken er nok at mange mødre har sett på ungene som sin eiendel, der fedrene har vært uten rettigheter. Å gjøre det vanskelig for fedrene var en så stygg trend at noe måtte bli gjort. Så er jeg enig med deg i at det nå er gått for langt andre veien, fordi 50-50 slettes ikke er en bra løsning for alle barn. Men slik blir det dessverre når ene parten ikke greier å forvalte de sterke rettighetene de hadde,

Anonymkode: d33a5...563

[AnonymBruker]

1 time siden, Zienna skrev:

Men det gjør det faktisk.  Socialforskningsinstituttet i København har for eksempel påvist nesten dobbelt så mye psykiske problemer blant syvåringer med lite samvær sammenlignet med barn som har utvidet samvær eller delt bosted.

Tilsvarende mønster, om enn ikke like entydig, viste seg også da barna var 11 og 15 år. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen har påvist en lignende tendens blant ungdommer på videregående skole.

Nei, vi vet ikke noe om hvordan delt omsorg påvirker barna på lengre sikt. Vi vet heller ikke noe om hvordan det at nesten alle norske barn går i barnehage på fulltid fra de er ett år påvirker dem.  Det er et sosialt eksperiment som ingen aner rekkevidden av.

Anonymkode: 5d36c...0cd

[AnonymBruker]

1 time siden, Zienna skrev:

Men det gjør det faktisk.  Socialforskningsinstituttet i København har for eksempel påvist nesten dobbelt så mye psykiske problemer blant syvåringer med lite samvær sammenlignet med barn som har utvidet samvær eller delt bosted.

Tilsvarende mønster, om enn ikke like entydig, viste seg også da barna var 11 og 15 år. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen har påvist en lignende tendens blant ungdommer på videregående skole.

Takk for at du kommer med fakta/forskning i debatten. Det er mange forestillinger om hva som er riktig/galt, så det er viktig at noen presenterer hva forskningen på dette området viser.

Likevel må man ALDRI glemme at ethvert barn alltid er seg selv, og ikke et gjennomsnitt av alle barn. Det er viktig å kjenne på følelsene og utviklingen til ethvert barn. Det kan til og med være søsken, der hvor 50-50 blir riktig for det ene barnet, men ikke for det andre. Forskning er viktig kunnskap når vi som foreldre havner i en slik situasjon, men vi må alltid ta individuelle hensyn. Foreldre er forskjellige. Barn er forskjellige.

Anonymkode: d33a5...563

[Pipaluk]

1 time siden, Zienna skrev:

Men det gjør det faktisk.  Socialforskningsinstituttet i København har for eksempel påvist nesten dobbelt så mye psykiske problemer blant syvåringer med lite samvær sammenlignet med barn som har utvidet samvær eller delt bosted.

Tilsvarende mønster, om enn ikke like entydig, viste seg også da barna var 11 og 15 år. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen har påvist en lignende tendens blant ungdommer på videregående skole.

Det er interessant forskning. Har barna psykiske problemer pga for lite samvær eller er den forelderen som har lite samvær ikke så god omsorgsperson? Det kan jo påvirke barna negativt det også, at den andre forelderen kanskje ikke er så interessert i barna eller gjør noe bra ut av samværet når de først har det.

[Zienna]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du kommer med fakta/forskning i debatten. Det er mange forestillinger om hva som er riktig/galt, så det er viktig at noen presenterer hva forskningen på dette området viser.

Likevel må man ALDRI glemme at ethvert barn alltid er seg selv, og ikke et gjennomsnitt av alle barn. Det er viktig å kjenne på følelsene og utviklingen til ethvert barn. Det kan til og med være søsken, der hvor 50-50 blir riktig for det ene barnet, men ikke for det andre. Forskning er viktig kunnskap når vi som foreldre havner i en slik situasjon, men vi må alltid ta individuelle hensyn. Foreldre er forskjellige. Barn er forskjellige.

Anonymkode: d33a5...563

Å nedfelle delt bosted som utgangspunkt ved samlivsbrudd, vil ikke innebære at alle foreldre skal, eller kan, ha delt bosted. Det innebærer først og fremst å skape en norm om at foreldrenes rolle i barnas liv forblir uendret selv om foreldrene flytter fra hverandre – med mindre det foreligger grunner som tilsier at det ikke vil være til barnas beste. Det vil dessuten sende et tydelig signal om viktigheten av at begge foreldrene opprettholder en nær og trygg relasjon til sine barn selv om de ikke lenger lever sammen.

Forskningen har også vist at uforsonlige konflikter mellom foreldrene og mangel på kontakt med en av foreldrene, utgjør de største risikofaktorene for barn fra splittede familier. Derfor vil en lov som i størst mulig grad fremmer nettopp foreldresamarbeid og foreldrekontakt være til barnas beste.   

[Zienna]

57 minutter siden, Pipaluk skrev:

Det er interessant forskning. Har barna psykiske problemer pga for lite samvær eller er den forelderen som har lite samvær ikke så god omsorgsperson? Det kan jo påvirke barna negativt det også, at den andre forelderen kanskje ikke er så interessert i barna eller gjør noe bra ut av samværet når de først har det.

Mye forskning kan dokumentere at lite samvær øker risikoen for vansker hos barnet, men at vanskene har en sammenheng med årsakene til lite samvær. 

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Zienna skrev:

Å nedfelle delt bosted som utgangspunkt ved samlivsbrudd, vil ikke innebære at alle foreldre skal, eller kan, ha delt bosted. Det innebærer først og fremst å skape en norm om at foreldrenes rolle i barnas liv forblir uendret selv om foreldrene flytter fra hverandre – med mindre det foreligger grunner som tilsier at det ikke vil være til barnas beste. Det vil dessuten sende et tydelig signal om viktigheten av at begge foreldrene opprettholder en nær og trygg relasjon til sine barn selv om de ikke lenger lever sammen.

Forskningen har også vist at uforsonlige konflikter mellom foreldrene og mangel på kontakt med en av foreldrene, utgjør de største risikofaktorene for barn fra splittede familier. Derfor vil en lov som i størst mulig grad fremmer nettopp foreldresamarbeid og foreldrekontakt være til barnas beste.   

Ja, og ser du på det jeg har skrevet i denne tråden, så påpeker jeg nettopp hvorfor delt bosted er blitt utgangspunktet (fordi mødrene styrte dette ut fra sitt ståsted tidligere). 

Det er dessverre vanskelig å få til en lov som regulerer foreldresamarbeid. Finnes de som sier ja og ha på familievernkontoret, og gjør noe helt annet i virkeligheten. Men kan du ikke ta de med konkrete bevis så er det dessverre umulig å få gjort noe, før ungene blir store nok til å se selv hvordan det er . 

Anonymkode: d33a5...563

[Zienna]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og ser du på det jeg har skrevet i denne tråden, så påpeker jeg nettopp hvorfor delt bosted er blitt utgangspunktet (fordi mødrene styrte dette ut fra sitt ståsted tidligere). 

Det er dessverre vanskelig å få til en lov som regulerer foreldresamarbeid. Finnes de som sier ja og ha på familievernkontoret, og gjør noe helt annet i virkeligheten. Men kan du ikke ta de med konkrete bevis så er det dessverre umulig å få gjort noe, før ungene blir store nok til å se selv hvordan det er . 

Anonymkode: d33a5...563

Juridisk er ikke delt bosted utgangspunktet i dag.  I jussen er den ene bostedsforelder (mor) og den andre samværsforelder.  Morsrollen har i generasjoner blitt sett som den viktigste for barna, både i lovverk og blant foreldre selv. 

Farsrollen er endret, og stadig flere foreldre velger delt bosted gjennom avtaler.  Det er en konsekvens av likeverdige foreldre, og jeg tror at om ikke lenge vil jussen følge opp.  Til barnas beste. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Zienna skrev:

Juridisk er ikke delt bosted utgangspunktet i dag.  I jussen er den ene bostedsforelder (mor) og den andre samværsforelder.  Morsrollen har i generasjoner blitt sett som den viktigste for barna, både i lovverk og blant foreldre selv. 

Farsrollen er endret, og stadig flere foreldre velger delt bosted gjennom avtaler.  Det er en konsekvens av likeverdige foreldre, og jeg tror at om ikke lenge vil jussen følge opp.  Til barnas beste. 

Nå skal ikke jeg påstå at det er feil det du sier om jussen, men lurer på følgende; for flere og flere har vel en avtale om felles omsorg, noe som likestiller foreldrene i alle spørsmål vedrørende barna. I slike samværsavtaler er ingen beskrevet som bostedsforelder og samværsforelder. Og i slike avtaler har man spesifike punkter som gjør at ene parten IKKE kan ta avgjørelser på vegne av barna, det skal gjøres i fellesskap. Poenget er vel at dette ønsker man som utgangspunkt i det lovforslaget som er ute på høringsrunde nå, men en god del praktiserer dette allerede nå gjennom avtale om felles omsorg.

Anonymkode: d33a5...563

[Gjest Aye]

Sånn er det. Barnet trenger begge foreldra og det er det som er det viktigste. Ikke at foreldra miste halvparten av tida med barnet. 

[-Missi-]

12 timer siden, Pipaluk skrev:

Ok, bare så det ikke blir misforståelser. Jeg bare lurte på om dere hadde en kontrakt hvor en slik kontakt mellom foreldre og barn   ikke bør forekomme når det ikke er ens egen uke?  Hvis ja, så høres det veldig spesielt ut. Hvis barnet skal få skyldfølelse og føle at han gjør noe galt ved å oppsøke mor eller far på feil dag så kan jo ikke det være bra for den emosjonelle utviklingen.

Neida det har vi ikkeHelt enig i at det hadde vært veldig spesielt og absolutt ikke positivt. Eneste kontrakten vi har er en vi skrev da vi gikk fra hverandre når jr var 3 år. Da var vi på familievernkontoret, der står det fordelingen 50/50 dvs 1 uke vær, og hva han skal betale i bidrag, som han faktisk selv har tatt initiativ til den gangen. Det er jo ikke noe krav om det med 50/50 men jeg husker de på familievernkontoret syntes det var veldig lurt med tanke på hvor mye han tjente i forhold til meg m.m. Alt dette overholder vi helt fint. Vi har til og med de sise årene opprettet en felleskonto hvor vi begge setter inn like summer. Derfra betaler vi korps, skolemelk osv. Alt i alt er ting veldg bra nå, har vært mer turbulent tidligere så klart men har kommet seg veldig med årene Alt sånne ting er vi gode på vi er "profesjonelle" rundt samarbeidet på en måte.