å bare se ungen sin annehver uke...

[Pipaluk]

Jeg kjenner flere mødre som etter samlivsbrudd har barna annenhver uke. Det er jo klart at det må være en veldig rotete tilværelse for en treåring å flytte frem og tilbake men hva med foreldrene?

Vil man som forelder føle at man går glipp av 50 prosent av utviklingen til barnet? 

Hvordan føles dette i praksis?

 

[-Missi-]

Ja det føles som du mister 50% av livet til barnet ditt. Det er jævlig men du lærer deg å leve med det på sikt. Jeg prøver å holde meg mest mulig opptatt de ukene jeg har barnefri og prøver å finne på ting som jeg ikke har mulighet til ellers. Jeg har hatt det sånn nå i over 6 år men det føles fortsatt ikke rett å ikke se barne sitt. Det var så klart værst i starten men vil si det er fortsatt er et like stort savn og sorg.

[Pipaluk]

4 minutter siden, -Missi- skrev:

Ja det føles som du mister 50% av livet til barnet ditt. Det er jævlig men du lærer deg å leve med det på sikt. Jeg prøver å holde meg mest mulig opptatt de ukene jeg har barnefri og prøver å finne på ting som jeg ikke har mulighet til ellers. Jeg har hatt det sånn nå i over 6 år men det føles fortsatt ikke rett å ikke se barne sitt. Det var så klart værst i starten men vil si det er fortsatt er et like stort savn og sorg.

Har du og ex-partner en god dialog så dere er oppdatert på hva barnet har gjort den uken hn har vært borte fra en av dere?

[-Missi-]

9 minutter siden, Pipaluk skrev:

Har du og ex-partner en god dialog så dere er oppdatert på hva barnet har gjort den uken hn har vært borte fra en av dere?

Nei egentlig ikke, opprinnelig i starten hadde vi en avtale om å ringes vær søndag men det har vi helt gått bort fra nå. Bor ganske nært da så nå som sønnen min er stor (9 år) er han gjerne innom et par ganger for å hilse på, få en klem og utveksle noen ord de ukene han er hos pappan. Dette vet ikke pappan om og jeg har ikke sagt noe til han heller, er sønnen min som har begynt med dette siste året og jeg syns jo det er kjempekoslig. Er student så da hender det jeg er hjemme når han er ferdig på skolen og da skal han alikevell låse seg inn hos de i pappaukene og være alene til de kommer hjem fra jobb...så får vi snike til oss noen klemmer her og der. Det hjelper litt vertfall for oss begge

[AnonymBruker]

Jeg synes at når man har 50/50 burde det være så godt samarbeid mellom foreldrene at barna får ha kontakt med den andre forelderen når man er hos motparten. 

Anonymkode: 91576...4f6

[Pipaluk]

28 minutter siden, -Missi- skrev:

Nei egentlig ikke, opprinnelig i starten hadde vi en avtale om å ringes vær søndag men det har vi helt gått bort fra nå. Bor ganske nært da så nå som sønnen min er stor (9 år) er han gjerne innom et par ganger for å hilse på, få en klem og utveksle noen ord de ukene han er hos pappan. Dette vet ikke pappan om og jeg har ikke sagt noe til han heller, er sønnen min som har begynt med dette siste året og jeg syns jo det er kjempekoslig. Er student så da hender det jeg er hjemme når han er ferdig på skolen og da skal han alikevell låse seg inn hos de i pappaukene og være alene til de kommer hjem fra jobb...så får vi snike til oss noen klemmer her og der. Det hjelper litt vertfall for oss begge

Blir det helt feil i følge avtalen at han kommer til deg før han skal til pappa? Skal dere ikke ha noe fysisk kontakten i den perioden??

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pipaluk skrev:

Blir det helt feil i følge avtalen at han kommer til deg før han skal til pappa? Skal dere ikke ha noe fysisk kontakten i den perioden??

Herregud.. Er du virkelig så firkanta? 

Anonymkode: 5965f...5e7

[AnonymBruker]

Her går det hellt fint! Men vi har et godt sammarbeid og kommuniserer daglig med oppdateringer/bilder og skyper med barnet.

Anonymkode: cdca2...eaf

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud.. Er du virkelig så firkanta? 

Anonymkode: 5965f...5e7

Jeg tror du misforsto innlegget til Pipaluk.

Anonymkode: 9fcfa...5ba

[Pipaluk]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her går det hellt fint! Men vi har et godt sammarbeid og kommuniserer daglig med oppdateringer/bilder og skyper med barnet.

Anonymkode: cdca2...eaf

 

finnes det noen gode apper for å videreformidle info fra en forelder til en annen forelder? Skulle ikke forundre meg om det er noen i app store. 

Mine foreldre har aldri hatt et godt ekteskap og i barndommen var jeg faktisk litt misunnelig på de barna som hadde skilte foreldre. Da var det ikke snakk om annenhver uke men annenhver helg og en dag i uka.  Nå er jeg tross alt takknemmelig for at jeg har sluppet unna en slik nomadetilværelse.

[duplexx]

Har mine 60/70 og 80% ca nå - syns det er pyton  helt grusomt. Klart jeg ønsker fri og nyter det, trenger å hente meg inn. Men sier selvfølgelig ikke noe til barna. Bare at jeg savner dem, gleder meg til å se dem igjen og håper de har det veldig fint hos pappaen!

Samarbeidet gikk helt rævva i dass i starten, men jeg har kjempet med nebb og klør for å få han til å se barna mer, og det har fungert! Og selv om det er leit å ikke være med på ALT så kan ikke mine ønsker måles opp mot hvor godt barna har det av at pappaen er i livet deres. Jeg spør og graver til pappaen hver gang, ber om bilder og oppdateringer, og gjør det samme i retur. Jeg prøver å være så imøtekommende og grei som overhodet mulig, så vi har også klart å avlaste hverandre litt og litt etter hvert slik at vi får tid alene med hvert barn også - han henter på mine dager og jeg kan hente på hans dager og ha litt kvalitetstid med en av dem.

Enn så lenge kunne ikke 50/50 gått da han ikke er så god på å følge opp det som TRENGS, jeg må legge mye til rette. Men den dagen kommer kanskje, og jeg vet ungene trives med pappaen. Og da må jeg bare gi slipp, og håper at vi samarbeider så godt at vi ikke kan se ungene på en hel fysisk uke. Både for meg og de...

[Zienna]

Det viktigste ved samlivsbrudd er ikke hvordan foreldrene har det, men hvordan barna har det.  Da må de voksne evne å sette seg selv og sine behov til side.  Hvis barnet har hatt mye og nær kontakt med både far og mor, bør de strekke seg langt for å imøtekommet barnets behov, dvs. å få være sammen med begge foreldrene mest mulig.  Om 50/50 skal bli trygt og forutsigbart for barnet er avhengig av at foreldrene aksepterer at den ene ikke betyr mer for barnet enn den andre.  De må ha tillit til hverandre som foreldre. 
Derfor er det slett ikke "klart at det må være en veldig rotete tilværelse for en treåring å flytte frem og tilbake..", som du skriver.  Det kreves planlegging, tilrettelegging og positiv vilje til godt samarbeid.  Noen klarer det, og for disse barna er det en trygghet å se at om ikke mor og far er kjærester lenger, så er de i hvert fall venner.  Hvor viktig er det om ranselen er gjenglemt hos pappa når det er mammauke, i forhold til dette?

 

[-Missi-]

10 timer siden, Pipaluk skrev:

Blir det helt feil i følge avtalen at han kommer til deg før han skal til pappa? Skal dere ikke ha noe fysisk kontakten i den perioden??

Nei, mitt syn på det er at det ikke er feil, derimot helt riktig. Det er litt kaotisk hos pappan i blant og jeg og min sønn har et mye nærere bånd enn det han og far har. De små pusterommene der hvor vi får se hverandre gjør at det er litt enklere å holde ut til vi sees uken etterpå for begge to. Absolutt ikke sikkert pappan ville hatt noe i mot det, men jeg prøver alltid å lage minst mulig drama rundt sønnen min og risikoen for at pappan ikke ville akseptert det er til stede. Sønnen min går også noen ganger innom far når han har mammauke for å hilse på far og hans nye halvsøster som er der borte. Jeg oppmunter han til det og håper de to får et nært søskenbånd, håper også far og sønn kommer nært hverandre og ender opp med et godt forhold som voksne. Men her har far mer ansvar enn sønnen syns jeg og håper han innser at sønnens barndom er kort og prioriterer han mer i hverdagen og i pappa ukene.Jeg synd det er helt o.k og faktisk viktig at han føler på den friheten til å kunne stikke innom den andre selv om han er hos den ene. Han har også nøkkel til begge stedene og har han glemt noe det ene stedet så låser han seg bare inn og henter det.Her kommer han gjerne innom 4 ganger om dagen de første dagene av pappauken han ringer ofte og vi klarer å ha et bånd når han er der også. Syns det er viktig at han alltid vet at min dør er åpen for han og at her er han alltid hjertelig velkommen. Både nå som barn og når han blir eldre

[Sulosi]

Jeg føler jeg har mistet oversikt helt etter at vi begynte med 50/50. Barna er ganske store men ene barnet har nesten helt sluttet å snakke, jeg får aldri vite hvordan det egentlig står til. Før 50/50 snakket h*n om alt her. Det er vondt og jeg komme aldri til å komme helt over det.

[Pipaluk]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du misforsto innlegget til Pipaluk.

Anonymkode: 9fcfa...5ba

Har det blitt gjort noen studier om dette? Hva gjør det med treåringen å flytte frem og tilbake? Må barnet være veldig robust i utgangspunktet for å kunne klare det?

Jeg har jo hørt historier om barn som pender mellom to ulike skoler, såkalte toskolebarn. og også barn som går i to forskjellige barnehager. Uansett hvor mye som tilrettelegges så må jo _det_ bli stress!

[Sulosi]

18 minutter siden, Pipaluk skrev:

Har det blitt gjort noen studier om dette? Hva gjør det med treåringen å flytte frem og tilbake? Må barnet være veldig robust i utgangspunktet for å kunne klare det?

Jeg har jo hørt historier om barn som pender mellom to ulike skoler, såkalte toskolebarn. og også barn som går i to forskjellige barnehager. Uansett hvor mye som tilrettelegges så må jo _det_ bli stress!

Det skumleste er at det blir veldig vanskelig å fange opp problemer med adferd, læring ol når barn bor slik. Enda verre når de skal bytte bhg og skole også hver uke, da er det jo ingen som ser hele barnet i det hele tatt. Det grenser til omsorssvikt når ingen har oversikt nok til å fange opp.

[Pipaluk]

3 timer siden, -Missi- skrev:

Nei, mitt syn på det er at det ikke er feil, derimot helt riktig. Det er litt kaotisk hos pappan i blant og jeg og min sønn har et mye nærere bånd enn det han og far har. De små pusterommene der hvor vi får se hverandre gjør at det er litt enklere å holde ut til vi sees uken etterpå for begge to. Absolutt ikke sikkert pappan ville hatt noe i mot det, men jeg prøver alltid å lage minst mulig drama rundt sønnen min og risikoen for at pappan ikke ville akseptert det er til stede. Sønnen min går også noen ganger innom far når han har mammauke for å hilse på far og hans nye halvsøster som er der borte. Jeg oppmunter han til det og håper de to får et nært søskenbånd, håper også far og sønn kommer nært hverandre og ender opp med et godt forhold som voksne. Men her har far mer ansvar enn sønnen syns jeg og håper han innser at sønnens barndom er kort og prioriterer han mer i hverdagen og i pappa ukene.Jeg synd det er helt o.k og faktisk viktig at han føler på den friheten til å kunne stikke innom den andre selv om han er hos den ene. Han har også nøkkel til begge stedene og har han glemt noe det ene stedet så låser han seg bare inn og henter det.Her kommer han gjerne innom 4 ganger om dagen de første dagene av pappauken han ringer ofte og vi klarer å ha et bånd når han er der også. Syns det er viktig at han alltid vet at min dør er åpen for han og at her er han alltid hjertelig velkommen. Både nå som barn og når han blir eldre

Ok, bare så det ikke blir misforståelser. Jeg bare lurte på om dere hadde en kontrakt hvor en slik kontakt mellom foreldre og barn   ikke bør forekomme når det ikke er ens egen uke?  Hvis ja, så høres det veldig spesielt ut. Hvis barnet skal få skyldfølelse og føle at han gjør noe galt ved å oppsøke mor eller far på feil dag så kan jo ikke det være bra for den emosjonelle utviklingen.

[Zienna]

1 time siden, Pipaluk skrev:

Har det blitt gjort noen studier om dette? Hva gjør det med treåringen å flytte frem og tilbake? Må barnet være veldig robust i utgangspunktet for å kunne klare det?

Jeg har jo hørt historier om barn som pender mellom to ulike skoler, såkalte toskolebarn. og også barn som går i to forskjellige barnehager. Uansett hvor mye som tilrettelegges så må jo _det_ bli stress!

Ja, det er gjort mange studier.  Flere tyder på at barn med delt bosted kommer bedre ut på flere områder enn barn som bor fast hos en av foreldrene. I disse studiene har man blant annet sett på utfall som skoleprestasjoner, psykisk helse og grad av utagerende atferd.  Barn som bor like mye hos far som hos mor, kommer litt bedre ut enn de som bor fast hos en av dem. De klarer seg bedre på skolen, har bedre psykisk helsetilstand, får sjeldnere rusproblemer, og kommer sjeldnere i trøbbel med politi og rettsvesenet.  (Sodermans m.fl.2013). Kvalitative studier viser faktisk også at mange barn med delt bosted trives godt med delt bosted (Skjørten m.fl. 2007, Haugen 2010).
 

 

[duplexx]

2 timer siden, Zienna skrev:

Ja, det er gjort mange studier.  Flere tyder på at barn med delt bosted kommer bedre ut på flere områder enn barn som bor fast hos en av foreldrene. I disse studiene har man blant annet sett på utfall som skoleprestasjoner, psykisk helse og grad av utagerende atferd.  Barn som bor like mye hos far som hos mor, kommer litt bedre ut enn de som bor fast hos en av dem. De klarer seg bedre på skolen, har bedre psykisk helsetilstand, får sjeldnere rusproblemer, og kommer sjeldnere i trøbbel med politi og rettsvesenet.  (Sodermans m.fl.2013). Kvalitative studier viser faktisk også at mange barn med delt bosted trives godt med delt bosted (Skjørten m.fl. 2007, Haugen 2010).
 

 

Det forutsetter vel et godt samarbeid?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Zienna skrev:

Ja, det er gjort mange studier.  Flere tyder på at barn med delt bosted kommer bedre ut på flere områder enn barn som bor fast hos en av foreldrene. I disse studiene har man blant annet sett på utfall som skoleprestasjoner, psykisk helse og grad av utagerende atferd.  Barn som bor like mye hos far som hos mor, kommer litt bedre ut enn de som bor fast hos en av dem. De klarer seg bedre på skolen, har bedre psykisk helsetilstand, får sjeldnere rusproblemer, og kommer sjeldnere i trøbbel med politi og rettsvesenet.  (Sodermans m.fl.2013). Kvalitative studier viser faktisk også at mange barn med delt bosted trives godt med delt bosted (Skjørten m.fl. 2007, Haugen 2010).
 

 

Kanskje man før innføre delt bosted for alle, da, hvis det er så fantastisk? Voksne burde kanskje flytte en gang i uka også? Kanskje det er derfor det står så dårlig til med den psykiske helsa hos nordmenn, vi flytter rett og slett for lite?

Anonymkode: 5d36c...0cd