Potet23 Skrevet 2. juli 2016 #1 Skrevet 2. juli 2016 (endret) Jeg har en sterk redsel for å kjøre bil. Er det noen andre som kjenner seg igjen i dette som ønsker å dele gode selv hjelps triks med å komme over redselen? Jeg har en angst lidelse til vanlig, så jeg er mye redd uten at det nødvendigvis er en reell grunn til å være det. Jeg ønsker så gjerne å ta lappen, kjøpe bil og å kjøre, men jeg klarer det rett å slett ikke. Jeg kan fint øvelseskjøre på de veiene jeg allerede kjenner godt. Nemlig det området jeg har vokst opp/bor. Men når vi drar ut på lengre strekninger eller andre nabolag får jeg helt panikk. Jeg føler at jeg ikke klarer å følge med på trafikkbilde godt nok fordi kortidsminne mitt blir for opptatt med å være redd. Jeg sliter med tankekjør. Jeg klarer meg helt fint uten bil. Jeg bor sentralt. Men jeg ønsker alikevel å kjøre. Det er langt å gå fra bussholdeplassen til hjemmet, og da jeg bor på toppen av en ås er det et slit å drasse med alle varene fra matbutikken hjem. Selv om jeg skulle klart å ta lappen ville jeg aldri ha funnet på å kjøre om jeg merke at jeg ikke er ved mine fulle fem. Men det er den første knekken jeg må komme over til å tørre å faktisk sette meg i bilen og å kjøre. Spesielt alene. Planen er å hovedsakelig kjøre til og fra jobb og til og fra butikk. Da jeg vil bli trygg på dette over tid. Til lengre turer vil jeg nok ta buss/t-bane/tog Er det noen som har noen gode tips ? Endret 2. juli 2016 av Potet23
caskerette Skrevet 2. juli 2016 #2 Skrevet 2. juli 2016 Vet ikke om det hjelper deg altså, men jeg kjenner meg igjen, var redd for å kjøre bil for en ti års tid tilbake, enda jeg da hadde hatt lappen i mange år. Det kjedelige tipset mitt er å stadig øve på å utvide horisonten, og kjøre mye, til du mestrer det. Nå er det bare Oslo sentrum jeg ikke er helt komfortabel med, men til og med det er nesten greit nå.
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #3 Skrevet 2. juli 2016 Jeg kjenner meg igjen i dette, bortsett fra at jeg har lappen. Jeg har heldigvis en samboer som kjører, så det er sjeldent noe problem, men jeg skulle ønske jeg ikke var så redd av meg. Det jeg er mest skeptisk til er å kjøre på flerfelts vei i stor fart. Ikke fordi jeg er redd for å kjøre i stor fart selv, men fordi det finnes så mange idioter på veiene. Når jeg sitter på i bil på slike strekninger "kjører" jeg også, jeg følger med på alle bilene rundt og det er svært slitsomt! Folk gir ikke tegn når de ønsker å skifte fil, de ligger svært tett den foran (eller i ræven på meg!) og de fikler med mobiler o.l. Dessuten er det mange som ikke forstår seg på fletting. Så jeg har i grunnen mer enn nok med å følge med og rope "breeeems!" til samboeren min når vi skal ut på tur... (Jeg vet at mange ler av meg!) Mitt eneste tips til deg er at om du først tar lappen, så kjør mye! kjør så mye at du føler deg trygg i bilen. De andre idiotene er det dessverre ikke så mye å gjøre med. Anonymkode: a1a1e...57c
Potet23 Skrevet 2. juli 2016 Forfatter #4 Skrevet 2. juli 2016 1 minutt siden, caskerette skrev: Vet ikke om det hjelper deg altså, men jeg kjenner meg igjen, var redd for å kjøre bil for en ti års tid tilbake, enda jeg da hadde hatt lappen i mange år. Det kjedelige tipset mitt er å stadig øve på å utvide horisonten, og kjøre mye, til du mestrer det. Nå er det bare Oslo sentrum jeg ikke er helt komfortabel med, men til og med det er nesten greit nå. Ja. Jeg tror du har rett. Men det er den redselen å faktisk øve nok. Dessuten tror jeg folk går lei av å øvelseskjøre med meg når jeg bruker lengre tid enn andre. hehe
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #5 Skrevet 2. juli 2016 Finne en psykolog som kan hjelpe med eksponeringsterapi? Anonymkode: 2200a...0dc
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #6 Skrevet 2. juli 2016 Gradvis eksponering er vel det som hjelper med slik redsel. Start med å kjøre bare noen få meter utenfor der du føler deg trygg. Så snur du og kjører tilbake igjen og er ferdig den dagen. Fortsett med det til du kan kjøre de metrene utenfor komfortsonen uten å bli redd. Når du har kommet så langt, så kjører du litt lenger osv. Anonymkode: 5dfcd...40f
Potet23 Skrevet 2. juli 2016 Forfatter #7 Skrevet 2. juli 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kjenner meg igjen i dette, bortsett fra at jeg har lappen. Jeg har heldigvis en samboer som kjører, så det er sjeldent noe problem, men jeg skulle ønske jeg ikke var så redd av meg. Det jeg er mest skeptisk til er å kjøre på flerfelts vei i stor fart. Ikke fordi jeg er redd for å kjøre i stor fart selv, men fordi det finnes så mange idioter på veiene. Når jeg sitter på i bil på slike strekninger "kjører" jeg også, jeg følger med på alle bilene rundt og det er svært slitsomt! Folk gir ikke tegn når de ønsker å skifte fil, de ligger svært tett den foran (eller i ræven på meg!) og de fikler med mobiler o.l. Dessuten er det mange som ikke forstår seg på fletting. Så jeg har i grunnen mer enn nok med å følge med og rope "breeeems!" til samboeren min når vi skal ut på tur... (Jeg vet at mange ler av meg!) Mitt eneste tips til deg er at om du først tar lappen, så kjør mye! kjør så mye at du føler deg trygg i bilen. De andre idiotene er det dessverre ikke så mye å gjøre med. Anonymkode: a1a1e...57c Takk for at du deler Ja, det er mange av de andre bilistene jeg og blir usikker på. Når jeg erusikker fra før, og føler at jeg sliter med å holde full oversikt (kanskje fordi jeg over analyserer trafikken) så blir jeg ekstra usikker når andre ikke gir tegn osv. Derfor jeg liker best å kjøre der jeg er kjent.
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #8 Skrevet 2. juli 2016 Det er veldig stort fokus på bilkjøringens risiko i all trafikkopplæring. Sikkert med rette, men uten noe som helst fokus på fordelene av bilkjøring for individet og samfunnet samt den relativt lille sjansne for å faktisk bli skadd eller dø i trafikken, er det ikke rart at noen bare forbinder fare med bilkjøring. Så lenge det ikke ligger psykiske traumer bak din redsel (oppsøk da profesjonell hjelp), så er det bare én ting som hjelper og det er antall timer og km bak rattet. Et tips er faktisk å kjøpe deg en bil. Det er lettere å øvelseskjøre mye når du bare trenger en ledsager og ikke en bil i tillegg. Samtidig vil du få et helt eget fohold til en bil du bruker fast og vet du skal bruke også etter at du har fått lappen. Du har også større mulighet for forskjellige ledsagere. Et tips til. Kjøp deg en bil med automatgir. Anonymkode: 04385...b79 1
Potet23 Skrevet 2. juli 2016 Forfatter #9 Skrevet 2. juli 2016 (endret) 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Finne en psykolog som kan hjelpe med eksponeringsterapi? Anonymkode: 2200a...0dc Jeg har gjort det alt :D Det har vært til stor hjelp. Men det har vært på andre områder enn bilkjøringen. Psykologen min hjelper meg med å 'redusere' angsten min generellt. hehe Men jeg ønsket alikevel å be om hjelp fra flere, av andre som har opplevd det samme selv, enn bare en som har lest seg mye opp på det Men jeg kan ikke ta med meg henne i bilen. haha Endret 2. juli 2016 av Potet23
Potet23 Skrevet 2. juli 2016 Forfatter #10 Skrevet 2. juli 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Gradvis eksponering er vel det som hjelper med slik redsel. Start med å kjøre bare noen få meter utenfor der du føler deg trygg. Så snur du og kjører tilbake igjen og er ferdig den dagen. Fortsett med det til du kan kjøre de metrene utenfor komfortsonen uten å bli redd. Når du har kommet så langt, så kjører du litt lenger osv. Anonymkode: 5dfcd...40f Det er sant Jeg får heller bare godta at det tar lang tid. hehe
Minya Skrevet 2. juli 2016 #11 Skrevet 2. juli 2016 7 minutter siden, Potet23 skrev: Jeg har en sterk redsel for å kjøre bil. Er det noen andre som kjenner seg igjen i dette som ønsker å dele gode selv hjelps triks med å komme over redselen? Jeg har en angst lidelse til vanlig, så jeg er mye redd uten at det nødvendigvis er en reell grunn til å være det. Jeg ønsker så gjerne å ta lappen, kjøpe bil og å kjøre, men jeg klarer det rett å slett ikke. Jeg kan fint øvelseskjøre på de veiene jeg allerede kjenner godt. Nemlig det området jeg har vokst opp/bor. Men når vi drar ut på lengre strekninger eller andre nabolag får jeg helt panikk. Jeg føler at jeg ikke klarer å følge med på trafikkbilde godt nok fordi kortidsminne mitt blir for opptatt med å være redd. Jeg sliter med tankekjør. Jeg klarer meg helt fint uten bil. Jeg bor sentralt. Men jeg ønsker alikevel å kjøre. Det er langt å gå fra bussholdeplassen til hjemmet, og da jeg bor på toppen av en ås er det et slit å drasse med alle varene fra matbutikken hjem. Selv om jeg skulle klart å ta lappen ville jeg aldri ha funnet på å kjøre om jeg merke at jeg ikke er ved mine fulle fem. Men det er den første knekken jeg må komme over til å tørre å faktisk sette meg i bilen og å kjøre. Spesielt alene. Planen er å hovedsakelig kjøre til og fra jobb og til og fra butikk. Da jeg vil bli trygg på dette over tid. Til lengre turer vil jeg nok ta buss/t-bane/tog Er det noen som har noen gode tips ? Jeg hadde panikkangst for å kjøre bil til langt inn i tredveåra. Tok lappen først nå nylig. Nå har jeg en fantastisk mann som i årevis hadde drevet litt lobbyvirksomhet for at jeg skulle finne på å ta lappen selv. Omvendt psykologi funker som faen, for det endte med at jeg ringte en trafikkskole og sa jeg ville begynne å ta lappen. Nå kan det hende at det hele ble fremskyndet av at vår gamle manuellgir-bil skulle vrakes og vi kjøpte ny, med automatgir, slik at jeg ikke kunne øvelseskjøre hjemme lenger. Og så ble jeg noe overrumplet av kjørelæreren som satte en kjøretime allerede dagen etter at jeg ringte. Kunne liksom ikke si nei, så da ble det sånn. Jeg var heldig med kjørelæreren min, som var veldig rolig og avbalansert og dyttet grensene mine foran seg med stødig hånd. Jeg gikk fra panisk angstvrak den første timen i november i fjor, til en trygg og sikker sjåfør som kjørte til Sverige og tilbake igjen på langkjøringa i februar. Bor du i Oslo/Asker/Drammensområdet, kan jeg gi deg nummeret til han jeg hadde, så kan du ihvertfall vurdere å kjøre med han. Jeg skylder ham alt for å ha lært meg å bli selvsikker og trygg nok i trafikken til å kjøre helt alene. De første gangene jeg kjørte helt alene med vår egen bil, hadde jeg litt sommerfugler i magen, men med så mye god veiledning burde jeg vel klare dette hel selv vel? Og så gikk det jo kjempebra! Jeg er fortsatt litt småredd når jeg skal kjøre en ny plass, eller lenger enn et par minutter (kjører sjelden langt, og mye de samme veiene hver gang), men så går det så fint at jeg får en slags positiv klikkertrening på det. 2
Potet23 Skrevet 2. juli 2016 Forfatter #12 Skrevet 2. juli 2016 (endret) 4 minutter siden, Minya skrev: Jeg hadde panikkangst for å kjøre bil til langt inn i tredveåra. Tok lappen først nå nylig. Nå har jeg en fantastisk mann som i årevis hadde drevet litt lobbyvirksomhet for at jeg skulle finne på å ta lappen selv. Omvendt psykologi funker som faen, for det endte med at jeg ringte en trafikkskole og sa jeg ville begynne å ta lappen. Nå kan det hende at det hele ble fremskyndet av at vår gamle manuellgir-bil skulle vrakes og vi kjøpte ny, med automatgir, slik at jeg ikke kunne øvelseskjøre hjemme lenger. Og så ble jeg noe overrumplet av kjørelæreren som satte en kjøretime allerede dagen etter at jeg ringte. Kunne liksom ikke si nei, så da ble det sånn. Jeg var heldig med kjørelæreren min, som var veldig rolig og avbalansert og dyttet grensene mine foran seg med stødig hånd. Jeg gikk fra panisk angstvrak den første timen i november i fjor, til en trygg og sikker sjåfør som kjørte til Sverige og tilbake igjen på langkjøringa i februar. Bor du i Oslo/Asker/Drammensområdet, kan jeg gi deg nummeret til han jeg hadde, så kan du ihvertfall vurdere å kjøre med han. Jeg skylder ham alt for å ha lært meg å bli selvsikker og trygg nok i trafikken til å kjøre helt alene. De første gangene jeg kjørte helt alene med vår egen bil, hadde jeg litt sommerfugler i magen, men med så mye god veiledning burde jeg vel klare dette hel selv vel? Og så gikk det jo kjempebra! Jeg er fortsatt litt småredd når jeg skal kjøre en ny plass, eller lenger enn et par minutter (kjører sjelden langt, og mye de samme veiene hver gang), men så går det så fint at jeg får en slags positiv klikkertrening på det. Det er så hyggelig å høre at du har kommet deg over den kneiken. Jeg bor i Bærum, så jeg vil gjerne ha referansen din hvis det er en hos svein svendsen.(Da kan jeg bare bytte sted/område) Jeg har allerede avtalt oppkjøringen min med dem, men hvis jeg kan bytte til en mer rolig og stødig lærer hadde jo det vært veldig godt. Han jeg har nå er grei han, men han forstår seg ikke så mye på 'redselen' for å kjøre dessverre. Hehe Endret 2. juli 2016 av Potet23
Potet23 Skrevet 2. juli 2016 Forfatter #13 Skrevet 2. juli 2016 Det er så godt å høre at det er så mange som har det likt som meg som har kommet seg over det. Det gir meg et lite boost og litt mer selvtillitt på det området
Ginavn Skrevet 2. juli 2016 #14 Skrevet 2. juli 2016 Jeg er også redd for å kjøre bil. Nå blir jeg snart 25, og har ennå ikke lappen. Mine problemer: Jeg bor i et land med en verre kjørekultur enn i Norge. Folk er utålmodige og sinte. Sånne videoer som de legger ut på vg.no/db.no med vettløse forbikjøringer? Ikke nyhetsverdig her. Det er vanskelig å bedømme hvor jeg ligger på veien - er jeg for nær midtstripa eller grøfta? Heldigvis er veiene her som regel bredere enn i Norge, så da blir det litt bedre. Til slutt: Jeg er helt håpløs med multitasking. Manuelt gir fortoner seg da som et mareritt, når man skal svinge, passe på eventuelle forgjengere og andre biler, frykten for å kvele motoren,samt selve giringa. Og ja, jeg må se hvilket gir jeg setter bilen i. Jeg tror automatgir blir mye lettere for meg, samtidig fraråder omtrent "alle" dette
Potet23 Skrevet 3. juli 2016 Forfatter #15 Skrevet 3. juli 2016 19 timer siden, Ginavn skrev: Jeg er også redd for å kjøre bil. Nå blir jeg snart 25, og har ennå ikke lappen. Mine problemer: Jeg bor i et land med en verre kjørekultur enn i Norge. Folk er utålmodige og sinte. Sånne videoer som de legger ut på vg.no/db.no med vettløse forbikjøringer? Ikke nyhetsverdig her. Det er vanskelig å bedømme hvor jeg ligger på veien - er jeg for nær midtstripa eller grøfta? Heldigvis er veiene her som regel bredere enn i Norge, så da blir det litt bedre. Til slutt: Jeg er helt håpløs med multitasking. Manuelt gir fortoner seg da som et mareritt, når man skal svinge, passe på eventuelle forgjengere og andre biler, frykten for å kvele motoren,samt selve giringa. Og ja, jeg må se hvilket gir jeg setter bilen i. Jeg tror automatgir blir mye lettere for meg, samtidig fraråder omtrent "alle" dette Skjønner. Jeg syns det er skummelt å kjøre i Norge. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er mange steder i utlandet. Nå vet jeg ikke hvilket land du befinner deg i, men jeg har sett mye rart på tv fra noen land. Hehe. Og så er det vel mange flere felt i veien som regel og. Jeg blir forvirret nok i Norge. haha Jeg tror nok at automat gir er det lureste for deg, men det er helt vanlig å kvele bilen i begynnelsen. Jeg har gjort det selv mange ganger. haha. Heldigvis klarer jeg å gire og slikt, men hvis jeg plutselig blir veldig stressa kan jeg lett kvele bilen. Og det er kjempe flaut. 1
Ginavn Skrevet 4. juli 2016 #16 Skrevet 4. juli 2016 Den 3.7.2016 at 18.14, Potet23 skrev: Skjønner. Jeg syns det er skummelt å kjøre i Norge. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er mange steder i utlandet. Nå vet jeg ikke hvilket land du befinner deg i, men jeg har sett mye rart på tv fra noen land. Hehe. Og så er det vel mange flere felt i veien som regel og. Jeg blir forvirret nok i Norge. haha Jeg tror nok at automat gir er det lureste for deg, men det er helt vanlig å kvele bilen i begynnelsen. Jeg har gjort det selv mange ganger. haha. Heldigvis klarer jeg å gire og slikt, men hvis jeg plutselig blir veldig stressa kan jeg lett kvele bilen. Og det er kjempe flaut. Bor i Øst-Europa, og her er det mange land som dessverre har en mye høyere dødsrate i trafikken. Jeg har faktisk øvelseskjørt før, og lange strekninger går bra (har kjørt gjennom Østerdalen) - da er det bare å ligge i 80, i samme gir. Men bykjøring - et mareritt. Og jeg bor da selvfølgelig i en by. Kvele bilen har jeg gjort og, og ja, det er flaut Noe annet jeg er redd for, er bakkestart. Tanken på å rulle inn i bilen bak er skummelt. Rygging er også ei utfordring, fordi jeg har litt vansker med høyere/venstre nå og da, så med rygging blir det "omvendt" i tillegg. Ja, ja, buss er greit det og :D
Minya Skrevet 4. juli 2016 #17 Skrevet 4. juli 2016 Den 02/07/2016 at 17.48, Potet23 skrev: Det er så hyggelig å høre at du har kommet deg over den kneiken. Jeg bor i Bærum, så jeg vil gjerne ha referansen din hvis det er en hos svein svendsen.(Da kan jeg bare bytte sted/område) Jeg har allerede avtalt oppkjøringen min med dem, men hvis jeg kan bytte til en mer rolig og stødig lærer hadde jo det vært veldig godt. Han jeg har nå er grei han, men han forstår seg ikke så mye på 'redselen' for å kjøre dessverre. Hehe Har sendt deg PM
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2016 #18 Skrevet 4. juli 2016 Har det helt likt som deg TS. Liker ikke å være passasjer engang. Er 40 om få år og har egentlig hatt som mål å ha lappen innen det, men tviler på at det skjer... Anonymkode: f3d11...b91
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå