Liker ikke andres barn

[lingua franca]

Den 24.6.2016 at 23.12, Raspberrypai skrev:

Må faktisk legge til at jeg blir forskrekket over at et X-antall voksne folk, som att på til er mødre kan skrive så nedlatende om andre sine barn. Egne barn er greit men ikke andre? Høres ekstremt egoistisk og selvopptatt ut spør du meg, makan til selvdyrkelse. Alle de mødrene som faktisk kan skrive slikt om andre sine barn, burde skamme seg. Dette er så lang ifra hva som kan kalles likeverd og respekt. Dette er ikke annet enn en hat tråd. Om ikke verden er råtten nok som den er, så skal voksne mødre att på til lire av seg hat mot andres barn, fordi man mener at det kun er en selv som klarer og oppdra barn til å bli skikkelige folk?

En ting er når man skal heve seg over andre på sitt eget nivå, størrelse og alder, når hatet er rettet mot noen som kan forsvare eller hevde seg. Men når man retter dette hatet mot små barn i et forsøk på å hevde seg selv er det  bare simpelt. Ikke rart vi har så mye hat og lite aksept i verden, hvor det kommer fra er denne tråden et godt eksempel på.

Ikke rart mange unger mobber andre, kanskje...

[ukjentjente]

Den ‎23‎.‎06‎.‎2016 at 0.53, TarjaT skrev:

 

Er dere klare over at enkelte barn er vanskeligere enn andre, og det ikke er mangel på oppdragelse som resulterer i oppførselen demmers?

Har dere hørdt om trassalderen? 

Barn med disgnosr, osv.

Dere for se selv når dere for barn, så får vi se om barna deres alltid oppfører seg helt perfekt.

jeg driter i alle mulige forklaringer på hvorfor noen barn er ufyselige, det må fortsatt være lov å ikke være spesielt begeistret for (andres) barn. Skjønner ikke hvorfor det skal være din elle andres sak? Er jo ikke slik at vi går og slår til dem heller. Jeg kan heller ikke styre hvordan kroppen min reagerer på bråkete og uskikkelige unger. Jeg blir ekstremt stressa og sliten i kroppen.

 

er så drittlei av at det skal være så utrolig politisk korrekt å elske alle barn. Respekter at alle ikke liker barn! Det er nok mennesker her i verden uansett så det er vel kanskje like greit. Langt ifra alle unger er søte også.

[AnonymBruker]

Den 24.6.2016 at 14.45, AnonymBruker skrev:

Det at jeg ikke liker andre barn enn mine egne, betyr IKKE at jeg synes de er mindreverdige, skal bli behandlet dårlig eller ha en god barndom. Ts

Anonymkode: 27665...c04

Du ønsker dem ikke en god barndom? 

Anonymkode: 35ead...c71

[Aamu]

TS, det er mange som har det som deg ja Trøst deg med at det antakeligvis er endel som synes ditt barn er ufyselig også.

[AnonymBruker]

Er  for så vidt enig med ts og mange andre her, samtidig som jeg enkelt ganger kan få god kontakt og faktisk like et barn. Noe som derimot får meg til å sette piggene ut er når foreldrene gir uttrykk for at ungen deres er selvsagt verdens mest fantastiske og forventer at alle andre også skal synes det. Nei, jeg synes ikke det er et dugg sjarmerende at ungen din hylgriner, er snørrete eller skitten på andre måter, tigger eller bare er der. Jeg kan behandle ungen din som et vanlig medmenneske, til og med forstå at man ikke kan forvente at en unge alltid oppfører seg, MEN, jeg ser ingen grunn til å juble over det faktum at det befinner seg en unge foran meg. Så kjære foreldre, selvfølgelig elsker dere ungene deres, men ikke forvent at alle andre skal synes at krapylene deres er så utrolig fantastiske.

Anonymkode: 95905...fd9

[Gjest Tigerlilje86]

Gammel tråd men hey..

Trodde dette var unormalt! Jeg er selv mor og elsker barnet mitt, men er ukomfortabel med andre barn. (Går bra med barna i familien). Er jo hyggelig mot sønnen min sine venner og bekjente, men kjenner jeg blir mørk inni meg og vil bare de skal dra hjem. Huff jeg liker ikke at det er sånn, og bursdagene hans er en utfordring men går jo greit. 

Og så føler jeg meg så slem, men kan ikke noe for det. Jeg liker de ikke, og lurer på hvorfor det er sånn.

[AnonymBruker]

Ikke fan av andres barn jeg heller. Finner de rare og ufordragelig mesteparten av tiden. 

Anonymkode: e03d4...45a

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanlig å ikke ha så veldig gode følelser for andres barn som man ikke har tilknytning til. Jeg må også "spille" litt kjærligere enn jeg er når jeg er med andres barn. Men jeg tenker at det å ikke klare å spise sammen med dem fordi de er så "ekle" er litt next level. Da synes jeg det grenser litt til psykiatri...? Eller er vennene til barna dine ekstremt grisete, ustelte og uoppdragne?

Anonymkode: 49f2e...111

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn, og har av den grunn valgt å ikke få egne. 
Det virker som folk i tråden her tror at vi som ikke liker barn er slemme mot dem, men det stemmer jo ikke. Barn er mennesker som skal behandles med respekt og møtes der de er, akkurat som alle andre. Så hvis jeg må tilbringe tid med et barn, leker jeg med barnet og snakker om det han/hun vil snakke om. Jeg har empati og folkeskikk selv om jeg fortrekker andre voksne. 

Anonymkode: ddb0d...d89

[AnonymBruker]

Tatja skrev (På 23.6.2016 den 22.59):

Så utrolig egoistiske holdninger. Liker kun egne barn. Herregud. Skjønner jo at man liker eget barn bedre enn andres barn, men. Hva med å se lengre enn egen nesetipp, vi voksne har ansvar for å se alles barn, ikke kun vårt eget. 

Nei, det har vi faktisk ikke. Skaffer noen seg barn, er det deres egen oppgave å passe på dem. Å oppdra/se unger er ikke et samfunnsengasjement overhodet. 

Jeg skal såvisst ikke påpakkes noe ansvar for ANDRES livsvalg på noen som helst måte. Dessuten ser jeg altfor mange uoppdragne drittunger som får gjøre nøyaktig som de vil, så faktisk ser jeg det heller sånn at veldig mange unger i dag trenger å lære at de ikke er sentrum i alles univers. For det er de virkelig ikke!

Anonymkode: fa553...64f

[SnartMammaLykke]

Tatja skrev (På 23.6.2016 den 22.59):

Så utrolig egoistiske holdninger. Liker kun egne barn. Herregud. Skjønner jo at man liker eget barn bedre enn andres barn, men. Hva med å se lengre enn egen nesetipp, vi voksne har ansvar for å se alles barn, ikke kun vårt eget. 

Helt enig! Flaut å lese synes jeg😂

[SnartMammaLykke]

Joda, for all del.. Er ikke super glad i andres barn, men man bør tenke lengre enn dette. Hadde du likt om noen andre hadde slike holdinger til dine «fantastiske og spesielle» barn? 
 

Det er helt klart at du ikke har barn! Du framstår som litt umoden🥴

[AnonymBruker]

Null stress, ingen liker dine barn heller.

Anonymkode: 09db0...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2016 den 20.41):

Jeg er 34 år. Har aldri likt barn. Skjønner meg ikke på de og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til de. Syns de er ekle. Jeg har 3 barn og disse elsker jeg, forstår, ja det er noe helt annet med mine egne. Men liker ikke andre barn, tantebarn går fint osv. Men andre er så ekle. Hvis barna mine inviterer med seg gjester hjem etter skolen, så spiser jeg etter de er ferdig å spise. Klarer ikke å spise sammen med dem.

Jeg lar barna mine ofte ha venner med hjem og jeg er jo hyggelig mot de. Men innvendig har jeg det svært ubehagelig. Andre som har det slik?

Anonymkode: 27665...c04

Folk som deg er giftige for barn, du bør virkelig jobbe med deg selv. Jeg tror ikke du innerst inne liker dine egne barn så godt heller.

Ikke deg selv en gang.

Du virker å ha store problemer med DEG SELV. Det er der det ligger. Ta en titt i speilet, du var nok sikkert et "ekkelt barn" for en eller annen voksen, og fikk kjenne på det. Så har du arvet de stakkarslige holdningene dine mot andre mennesker.. Kvalmt.

Anonymkode: bf8ff...a4a

[Hellokitti]

Synes det er veldig rart å si at andre sine barn er ekle🙄. Det er greit å ikke like andre sine barn, men å kalle de for ekle forteller litt om deg selv. Så barnslig du er🙄. Det er bare å holde seg langt unna folk som deg og håper på at dine blir ensome og ingen barn gidder å leke med dem!!! 

[AnonymBruker]

Hellokitti skrev (4 minutter siden):

Synes det er veldig rart å si at andre sine barn er ekle🙄. Det er greit å ikke like andre sine barn, men å kalle de for ekle forteller litt om deg selv. Så barnslig du er🙄. Det er bare å holde seg langt unna folk som deg og håper på at dine blir ensome og ingen barn gidder å leke med dem!!! 

Oj, voksent. 

Anonymkode: 9de8e...268

[AnonymBruker]

Ts, du hadde blitt litt av en stemor. Mat for brødrene Grim og H.C Andersen.

Anonymkode: d80dd...dfc

[AnonymBruker]

Godt det ikke bare er meg 🙈 jeg virkelig elsket alle barn, og nærmest tryglet folk om å få sitte barnevakt for barna deres, så fikk jeg egne barn, elsker selvfølgelig dem, men nå prøver jeg så langt det lar seg gjøre å unngå andre barn, syntes de er vanskelig å forholde seg til og skjønner egentlig ikke hva det kommer av.. Syntes ikke de nødvendigvis er ekle, men føler på en måte jeg har mer enn nok med å besvare merkelige spørsmål fra egne barn, om jeg ikke skal måtte bruke masse tid på merkelige spørsmål fra andres barn også. Også er det oppførselen da, men jeg er ikke redd for å si i fra om jeg mener de ikke oppfører seg greit, men kan nok se for meg at jeg oppleves som hun sure mora for andres unger 🙈

Anonymkode: 7b968...1c5

[AnonymBruker]

Ts.. hvordan hadde du forholdt deg til at andre voksne rundt dine barn føler det samme for dine.. lærere, slektninger, venner, andre foreldre? 
dette her bør du jobbe med. det er nok noe som ligger dupere enn du er klar over, fra egen oppvekst. 
Jeg jobber i barnehage og passer andres barn hele dagen. Jeg er blitt glad i barna på jobben min. 
 

Anonymkode: b43c9...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts.. hvordan hadde du forholdt deg til at andre voksne rundt dine barn føler det samme for dine.. lærere, slektninger, venner, andre foreldre? 
dette her bør du jobbe med. det er nok noe som ligger dupere enn du er klar over, fra egen oppvekst. 
Jeg jobber i barnehage og passer andres barn hele dagen. Jeg er blitt glad i barna på jobben min. 
 

Anonymkode: b43c9...399

En må jo kunne forvente at dersom en velger en utdanning som forutsetter at du skal jobbe med barn så har du en, eller tilegner deg en evne til å forholde deg til dem, og du liker barn, jeg syntes ikke det er for mye forlangt. Ellers ville det vært et ganske hull i hodet yrkesvalg..

Jeg er ikke TS, og du får nok heller ikke noe svar ettersom det er en veldig gammel tråd. Men jeg har svart på den ettersom jeg syntes det er vanskelig å forholde meg til andres barn selv, jeg forventer ikke at andre skal like mine barn heller, selvom jeg elsker dem, og ser hvilke gode mennesker de er, så forstår jeg veeeeldig godt at for andre er de avbrytende, masende og urokråker, så jeg tar ikke med meg ungene hvis jeg skal på kafé med en venninne fordi jeg tenker at det må være koselig for mine venner å bli kjent med mine barn. De kjenner dem jo gjennom hva jeg forteller om dem, og for de fleste opplever jeg at det holder, sjeldent noen som ber meg om å ta med ungene når vi skal møtes i hvert fall, men nå har heller ingen av dem barn selv. 

Anonymkode: 7b968...1c5