Date noen med diagnose?

[AnonymBruker]

Husk at uansett diagnose, så SKAL du ha det bra i forholdet! Selv om det er noe han ikke kan noe for, og som han til og med får hjelp til. Noen er faktisk ikke egnet til å være i et forhold pga problemene sine. Det er ikke din plikt å godta noe som sårer deg. Om dere hadde vært sammen i 10 år, så ville jeg anbefalt å gå på noe terapi sammen, eller noe parkurs eller noe som hadde med denne diagnosen å gjøre. Men noen måneder? Kjenner du han godt nok til å vite hva som er misforståelser, hva han kan gjøre noe med, og hva som han ikke greier å gjøre noe med, og er alt det negative pga diagnosen? Eller er det lett å skylde på det? Av og til kan det være godt å bare ta en pause fra dame og verden. Bare tenke på seg selv. Slippe å ta hensyn til alle. Det kan være pga diagnosen, det kan være fordi han er en drittsekk, det kan være pga at han er umoden, eller rett og slett hensynsløs og egoistisk. Om det er pga diagnosen og han ikke klarer å endre på det, så trenger du fortsatt ikke å godta å ha det slik. Kanskje han ikke passer i et forhold. Et forhold skal gå begge veier. Klarer han ikke å gi, så må kanskje singellivet være en av de negative konsekvensene av diagnosen hans. En diagnose generelt trenger ikke nødvendigvis å være ødeleggende for et forhold (benbrudd er jo også en diagnose), men å ikke gidde å si i fra at daten er avlyst er ting som gjør det vanskelig å være et par..... Noen måneder er ikke lenge. Det du kjenner er gjerne nyforelskelse. Om du ikke vil ha en slik fremtid (hvordan vil han være som far? Klarer han å ta ansvar? Være "til stede"? Lære barnet sosiale ferdigheter? Vil du få hovedansvaret mens han blir med og leker når det passer og alt er tilrettelagt?), så bør du tenke på det nå før du blir alt for glad i han.

Anonymkode: 87240...613

[AnonymBruker]

Hva slags diagnose er det snakk om? Angst, depresjon, personlighetsforstyrrelse? 

Anonymkode: 897c2...cf2

[neutral80]

Vil ikke si noe om det, vil ikke at noen skjønner hvem det er. Men det har konsekvenser for tiden jeg er med han og tiden uten han. Tror det er individuelt hvor mye man takler...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, neutral80 skrev:

Vil ikke si noe om det, vil ikke at noen skjønner hvem det er. Men det har konsekvenser for tiden jeg er med han og tiden uten han. Tror det er individuelt hvor mye man takler...

Helt greit at du ikke vil si det, men har du peiling på hvor mange som er syke i hele Norges land.

Blir litt for dumt å tro at vi automatisk skal skjønne, hvis du sier han bipolar, at vi skal skjønne hvem det er,

Og ja det er Ola Norman det.

Og neste gang  ikke skrive med profil navnet ditt, kan hende folk skjønner hvem du er utifra det.

 

Anonymkode: 21b45...42d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, neutral80 skrev:

Vil ikke si noe om det, vil ikke at noen skjønner hvem det er. Men det har konsekvenser for tiden jeg er med han og tiden uten han. Tror det er individuelt hvor mye man takler...

Ok. Det skjønner jeg. Bare spurte, ingen tvang å svare.

Jeg var sammen med en som hadde en diagnose som gikk ut over livskvaliteten. Han hadde faktisk to diagnoser, til og med. Bare de nærmeste som så det på han eller merket det på han.

Jeg elsket han høyere enn jeg elsket meg selv. Jeg ville gjort alt for han, og ga alt for han. Vi kjempet i mange år, før vi tilslutt var nødt til å sette en stopp. Jeg tar meg selv i å tenke på han nå flere år senere og fortsatt kjenne på den kjærligheten som var der, og håpe at ting har ordnet seg, selvom jeg aldri kommer til å se han igjen eller snakke med han igjen.

Det er veldig tungt å være i en slik situasjon. Være sammen med noen hvor slike ting står i veien. Min prøvde å få hjelp, men det hjalp ikke.

Anonymkode: 897c2...cf2

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Det skjønner jeg. Bare spurte, ingen tvang å svare.

Jeg var sammen med en som hadde en diagnose som gikk ut over livskvaliteten. Han hadde faktisk to diagnoser, til og med. Bare de nærmeste som så det på han eller merket det på han.

Jeg elsket han høyere enn jeg elsket meg selv. Jeg ville gjort alt for han, og ga alt for han. Vi kjempet i mange år, før vi tilslutt var nødt til å sette en stopp. Jeg tar meg selv i å tenke på han nå flere år senere og fortsatt kjenne på den kjærligheten som var der, og håpe at ting har ordnet seg, selvom jeg aldri kommer til å se han igjen eller snakke med han igjen.

Det er veldig tungt å være i en slik situasjon. Være sammen med noen hvor slike ting står i veien. Min prøvde å få hjelp, men det hjalp ikke.

Anonymkode: 897c2...cf2

Selvfølgelig ingen tvang

Men det kan kanskje hjelpe ved å si det, forda kan folk råd ut ifra det

Anonymkode: 21b45...42d

[neutral80]

Han sliter med flere ting. Den verste er tvangstanker.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, neutral80 skrev:

Han sliter med flere ting. Den verste er tvangstanker.

Er det noe du kan leve med?

De andre tingene han sliter med og som går ut over forholdet, er det noe du kan leve med også?

Anonymkode: 87240...613

[Arabella]

Er det blitt slik at ordet "diagnose" betegner bare psykiske/psykiatriske tilstander? Jeg har fysiske diagnoser, blant annet atrieflimmer, og må bruke en del medisiner.. Dette kan forsåvidt virke inn på psyken, i og med at jeg ikke akkurat orker å løpe maraton, for å si det slik.

Endret 23. juni 2016 av Arabella

[neutral80]

Med diagnose mener jeg en psykisk.

[Arabella]

OK.

[neutral80]

Men uansett god bedring til deg, Arabella!

[Arabella]

6 minutter siden, neutral80 skrev:

Men uansett god bedring til deg, Arabella!

Tusen takk! Lykke til med deg, også.

[AnonymBruker]

2 timer siden, neutral80 skrev:

Med diagnose mener jeg en psykisk.

En psykisk diagnose, altså.

Anonymkode: 87240...613