Hvorfor har psykisk syke/handikappede livets rett?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, cherry blossomed. gone. skrev:

Hallo har du lest din egen overskrift. Du spør om psykisk syke og handikappede har livets rett. Du må være 11 år jeg forlater denne parodien av en tråd.

Åja, du trodde jeg var TS. Det er uansett ikke sykt å vurdere andre perspektiv enn sine egne. Det er bra for kritisk tenkning og selvutvikling å kunne tenke gjennom andre perspektiv, selv om man syns de virker rare eller skumle

Anonymkode: d05a6...5f2

[Gjest Hapi]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Politisk korrekt og fint. Men det er ikke sånn samfunnet er. Det er rimelig klart at når alt kommer til alt måles verdi i deltagelse i samfunnet og ikke som at alle liv har egen verdi. 

Anonymkode: 872cd...220

Hvem måler den verdien?

[AnonymBruker]

Får en absurd tema..

Anonymkode: 3d2b2...dd4

[AnonymBruker]

25 minutter siden, cherry blossomed. gone. skrev:

Bestemmer du det da? Ok men da får du bosette deg på en øy hvor alle tenker likt som deg da, det ER mangfoldet som gjør at det blir interessant å leve og du vet ikke noe om hvordan folk bidrar i sine liv. Det er uhyre mange nyanser av arbeidsulykker, handicappede og psykisk syke, du snakker om flere hundre tusen mennesker bare i Norge og jeg synes du er totalt off. Jeg merker at jeg ikke burde bli provosert engang når noen er så langt ute på jordet. Jeg syns du har helt forkastelige holdninger, jeg har opplevd å miste et menneske i mitt liv som var utenfor storsamfunnet og du kan tydeligvis aldri forstå med din kapasitet hva det vil si og hva det gjør med noen og hvilket tomrom et menneske man elsker etterlater eller hva forskjell et lite menneske kan gjøre i noens liv. Tror du jeg bare kunne tillatt meg å sørge om jeg visste at personen hadde betalt skatt, gått turstier i skogen for ikke å belaste veinettet og holdt hjemmeskole for ikke å koste samfunnet noenting. Du forstår ikke noenting du.

Nei, det gjør jeg ikke. Hvis jeg hadde bestemt hadde det ikke vært sånn.

Men jeg vet at dette er 100% tilfelle. Hele samfunnet vi lever i er bygget på at enten deltar man, ellers ekskluderes man. Uansett grunn for at en faller utenfor. Mange får det dårligere av isolasjonene som ofte går hånd i hånd med å falle utenfor pga av sykdom ol. For å ikke snakke om folk som på sikt velger å ta sine egne liv fordi de ikke føler det har noen verdi mer fordi man ikke kan bidra. Dette er bare fakta uansett hvor mye man skulle ønske verden var anderledes. 

Anonymkode: 872cd...220

[AnonymBruker]

Jeg mener at når du ikke kan gjøre noe, absolutt ingenting annet enn å ligge/sitte å sikle så har du ikke livets rett. Hva slags liv er det? Ja, folk får blir provosert, det er greit. Men når man ikke kan gi noe som helst tilbake til noen, så hva er da vitsen=

Anonymkode: 06df3...a9e

[cherry blossomed. gone.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det gjør jeg ikke. Hvis jeg hadde bestemt hadde det ikke vært sånn.

Men jeg vet at dette er 100% tilfelle. Hele samfunnet vi lever i er bygget på at enten deltar man, ellers ekskluderes man. Uansett grunn for at en faller utenfor. Mange får det dårligere av isolasjonene som ofte går hånd i hånd med å falle utenfor pga av sykdom ol. For å ikke snakke om folk som på sikt velger å ta sine egne liv fordi de ikke føler det har noen verdi mer fordi man ikke kan bidra. Dette er bare fakta uansett hvor mye man skulle ønske verden var anderledes. 

Anonymkode: 872cd...220

Men jeg ser det ikke sånn i det hele tatt, jeg mener overhodet ikke at det er sånn 100% og jeg mener det du skriver her er fullstendig unyansert og totalt enten eller tenkning og at det er ikke sånn verden er, den er full av nyanser og mange, utrolig mange, forskjellige skjebner, selvom det er noen fellestrekk. Jeg kjenner godt til flere som i perioder har vært utenfor arbeidslivet, og det har ikke hindret dem ifra å være sosiale og ha partnere og flere har kommet tilbake til arbeidslivet også. Jeg kjenner også til foreldre med handikappede og psykisk syke barn, og jeg tror ikke du kan forstå hvor forskjellige disse familiene og reaksjonene deres og barna deres er.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, cherry blossomed. gone. skrev:

Men jeg ser det ikke sånn i det hele tatt, jeg mener overhodet ikke at det er sånn 100% og jeg mener det du skriver her er fullstendig unyansert og totalt enten eller tenkning og at det er ikke sånn verden er, den er full av nyanser og mange, utrolig mange, forskjellige skjebner, selvom det er noen fellestrekk. Jeg kjenner godt til flere som i perioder har vært utenfor arbeidslivet, og det har ikke hindret dem ifra å være sosiale og ha partnere og flere har kommet tilbake til arbeidslivet også. Jeg kjenner også til foreldre med handikappede og psykisk syke barn, og jeg tror ikke du kan forstå hvor forskjellige disse familiene og reaksjonene deres og barna deres er.

Ja, men det er akkurat det som er poenget. Dette gjelder for de som faktisk klarer å komme seg tilbake til arbeidslivet. Alt er basert på egnethet i arbeidslivet når alt kokes ned. Og klarer man ikke bidra er samfunnets svar at man ekskluderes helt tilslutt fordi samfunnet er bygd opp rundt arbeid. Personverdi har liten verdi spesielt etter at storfamiliene har gått i oppløsning. Før ble gjerne de som hadde handicap av ulik art ivaretatt her/gitt åpning for å bidra med de små tingene de kunne. Sånn er det ikke lenger. Nå bare ekskluderes mann. Nav systemet gjenspeiler dette helt utmerket. Ta APP. På AAP er man ikke "gitt helt opp" man får hjelp til å prøve å komme seg tilbake til arbeidslivet=samfunnet egentlig. De som er uføre, får ingen tilbud. De har en stønad. Men er gitt opp. 

Anonymkode: 872cd...220

[cherry blossomed. gone.]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er akkurat det som er poenget. Dette gjelder for de som faktisk klarer å komme seg tilbake til arbeidslivet. Alt er basert på egnethet i arbeidslivet når alt kokes ned. Og klarer man ikke bidra er samfunnets svar at man ekskluderes helt tilslutt fordi samfunnet er bygd opp rundt arbeid. Personverdi har liten verdi spesielt etter at storfamiliene har gått i oppløsning. Før ble gjerne de som hadde handicap av ulik art ivaretatt her/gitt åpning for å bidra med de små tingene de kunne. Sånn er det ikke lenger. Nå bare ekskluderes mann. Nav systemet gjenspeiler dette helt utmerket. Ta APP. På AAP er man ikke "gitt helt opp" man får hjelp til å prøve å komme seg tilbake til arbeidslivet=samfunnet egentlig. De som er uføre, får ingen tilbud. De har en stønad. Men er gitt opp. 

Anonymkode: 872cd...220

Hvor har du det fra at storfamiliene har gått i oppløsning? Og hvor har du det ifra at uføre ikke får noen oppfølging? Folk har dessuten venner, der har personverdi alt å si. Skjønner ikke hva du mener jeg. Hvis du snakker om ensomhet så er det noe annet og veldig trist, men mange som er i jobb er også ensomme.

[AnonymBruker]

Nå er jeg fysisk syk, men det er nok en del av psykiske grunner.

Og jeg har ikke dårlig samvittighet, jeg hadde en helt for jævlig barndom. Misbrukt på alle tenkelige måter. Første gang jeg måtte på sykehuset med skader, var jeg 3 mnd, og mine foreldre var fulle. Ingen meldte til barnevernet. Jeg viste alle tegn på at jeg var et misbrukt barn, og de fleste voksne, lærere, foreldre til venner osv. De visste det. Ingen meldte, ikke engang de som var pliktige.

Og jeg har jobbet noen år, jeg har 2 barn, som jeg oppdrar helt alene, og gjør en utrolig god jobb. Og selv om jeg er syk, og alene med 2 barn, så jobber jeg 50%. Jeg gjør det jeg kan for å bidra.

Men uansett så mener jeg alle har livets rett, samme hvor mye ressurser de krever.

Anonymkode: dbcef...320

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at når du ikke kan gjøre noe, absolutt ingenting annet enn å ligge/sitte å sikle så har du ikke livets rett. Hva slags liv er det? Ja, folk får blir provosert, det er greit. Men når man ikke kan gi noe som helst tilbake til noen, så hva er da vitsen=

Anonymkode: 06df3...a9e

Har du tenkt på for eksempel ALS,disse menneskene har gjerne jobbet i mange år,før de får sykdommen. Selv om de er lammet i alle muskler så fungerer hjernen utmerket. Hvis noen hadde rørt mitt familiemedlem som har denne sykdommen så kunne jeg drept for å beskytte ham. Han er svært intelligent og hadde en meget god jobb før han ble syk. Selv om personen er lam, betyr det ikke at han ikke kan gi noe til andre, han er nemlig en av de klokeste personene jeg kjenner, kommunikasjonen gjøres ved at han har en databrikke på brillene slik at han kan skrive på maskinen og snakker til oss på den måten.

Anonymkode: 2de62...762

[lingua franca]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

blir gøy den dagen du selv får en eller annen form for psykisk lidelse eller blir handikapet etter en arbeids ulykke. skal vi da hjelpe deg eller skal vi binde opp et tau for deg?  

Anonymkode: 0deb6...7c4

TS er jo selv blant dem som er syke/"til byrde". Les startinnlegget før du antar noe...

Det er jo helt greit å gruble over slike spørsmål, ikke nødvendigvis noe "sykt" i det.

Endret 23. juni 2016 av lingua franca

[AnonymBruker]

Jeg har selv en fysisk sykdom som trolig er medfødt. Er 30 år og har jobbet minimalt i løpet av livet. Har tenkt disse tankene mange ganger. Det er helt naturlig når man stadig blir fortalt av politikere og media at man er en byrde for samfunnet.

Anonymkode: 24ac2...c8e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men likevel, jeg er rimelig sikker på at når mitt regnskap skal gjøres opp, så har jeg kostet samfunnet en hel del mer - både i ressurser og rent økonomisk, enn hva jeg kommer til å ha gitt tilbake.

 

Anonymkode: 6f66b...237

Dette gjelder for de aller fleste, funksjonsfriske eller ei, ingen utenom mangemillionærer betaler mer inn enn de får tilbake.

Fra fødsel til grav koster vi mye for samfunnet.
Gratis sykehusopphold ved fødsel, gratis oppfølging på helsestasjon, gratis legehjelp inntil du blir ungdom, barnetrygd, subsidiert barnehage, gratis skolegang i 13 år, subsidiert høyere utdannelse (stipend), kun egenandel ved legehjelp i voksen alder, subsidierte medisiner, subsidiert gravferd - dette er personlige utgifter stat og kommune har på hver enkelt av oss.
I tillegg kommer felleskostnadene på bygninger, veier, flyplasser osv.

En som er syk øker kostnadene på en budsjettpost, men tar kanskje en langt mindre andel enn de felste av en annen budsjettpost.  (For eksempel kortere skolegang)

Anonymkode: ea538...31e

[Mynona]

Tråden er ryddet for personangrep.

Mynona, mod. 

[altflyter]

Jeg satser på at du mener noe litt annet enn det du skriver. Slik som jeg velger å forstå det, så ønsker du en debatt rundt det faktum at noen mennesker koster samfunnet mye uten å noensinne kunne gi noe tilbake. For å si det kort og greit: Vi har en velferdsstat (og takk og pris for det). Da blir det slik at noen bidrar mer enn andre og det er lite vi kan gjøre med det

Hva mener du alternativet skulle vært? At folk bor på gaten? 

Jeg syntes dog at mange er veldig utakknemlige. Jeg har selv gått på AAP, og jeg skal være ærlig å si at det ikke er noe særlig mye å leve på når du har minstesatsen, men gud hvor jeg er glad for at jeg i det hele tatt fikk noe. Jeg fikk nok penger til at jeg klarte meg. Ikke mer enn at jeg såvidt fikk ting til å gå rundt, men jeg var likevel takknemlig. Evig takknemlig for at jeg er så heldig at jeg lever i et land hvor man får hjelp når man trenger det. 

Jeg syntes at mange klager for mye over hvor "lite" de får. De glemmer gjerne at andre jobber ræven av seg og betaler skatt for at de skal få penger. 

Jeg har levd i takknemlighet, noe jeg kanskje syntes det er lite av hos mange.

Jeg har for eksempel en venninne som har uføretrygd. Hun får utbetalt mer i måneden enn jeg gjorde da jeg jobbet 100% i butikk. Da syntes jeg det blir feil å klage over at hun får så "lite" når faktum er at hun faktisk får mer enn mange som er i full jobb. Problemet hennes tror jeg er at hun aldri i sitt liv har jobbet og at hun dermed ikke forstår hva mange faktisk har utbetalt i lønn. Kanskje det er derfor mange klager over for lite penger... de tror rett og slett at alle andre har mye mer enn dem selv. 

Jeg regner med mange er uenig med meg, men det virker som om mange ikke evner å forstå hvor heldig de faktisk er. 

[AnonymBruker]

Den 22.6.2016 at 20.53, Hapi skrev:

Liv, og dermed mennesker, har en verdi I SEG SELV. Det er uvesentlig hva man bidrar med, eller tilsynelatende bidrar med, da vi ikke kan se hele bildet heller.

Ingen velger å bli syk, eller å bli en "byrde".

Faktisk virker det som mennesker er en byrde for planeten, skal man avlive dem alle da? Det om man er til nytte eller ei, om man gir noe eller ei, kommer akkurat an på hvilken vinkel man ser ting fra. For et menneske kan for eksempel ikke mygg ses som noe nyttig, men for en fulg derimot, er det jo maten deres.

"Ingen velger å bli syk, eller å bli en byrde", nei, det er helt korrekt. Men mange velger å IKKE bli frisk. De prøver ikke en gang. SÅ ja, jeg forstår tankegangen til TS, selv om alt ikke er så sort hvitt. Hvorfor skal samfunnet hjelpe de som ikke vil bli frisk (da type psykisk) og bruke masse unødvendige ressursser der? Likevel vil jeg si at TS er en stor ressurs for samfunnet, nettopp fordi han har blitt frisk og kjemppet seg gjennom det og bidrar til at å gjøre sin samfunnsplikt som frisk person. Det er nettopp hva disse ressursene er for, å hjelpe de som vil ha hjelp. Ikke de som utnytter systemet og sine diagnose på å få være syk.

Anonymkode: 51db9...5b1

[Georg]

Fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde. Derfor. Sikkert et upopulært svar, men jeg er ikke her for å skaffe meg venner eller drive med noen form for spyttslikking.

Nå vet jeg ikke om du tror på noe som helst? Er man materialist kan jo slike tanker være ganske "logiske". Mennesket er jo bare en dukke av kjøtt, ting som moral og fri vilje er bare tullball. Hvorfor ikke avlive svake mennesker? Vi avliver jo svake dyr. Nå sier jeg ikke at alle gudløse tror slike ting, men hvis man virkelig setter seg ned og tenker på dette og er ærlig mot seg selv, blir det ikke lenger så lett å forsvare menneskets verdighet. 

Har selv psykiske lidelser pga. Mobbing og vold. Drevet med selvskading, vurdert selvmord...en gang skulle jeg hente kniven og avslutte alt sammen, men klarte å hindre meg selv da jeg gikk forbi telefonen og bestemte meg for å ringe en venn. Sliter fortsatt i dag, men klarer i alle fall å jobbe. Folk kan bli bedre hvis de gjør en innsats, og hvis de aller nærmeste stiller opp. 

Selv om jeg syns tankegangen er motbydelig, setter jeg pris på "ærlig ateisme". Lei av de naive tulle-ateismen man ser blant mange nordmenn i dag. Skal man være ateist får man da for søren gjøre det skikkelig.

[Gjest *Micki*]

Altså å bli psykisk syk eller handikappet på forskjellige vis kan skje alle. Jævlig dritt å leve et normalt liv med fin barndom, gode foreldre, god skolegang og utdannelse, bra sosiale egenskaper som gagner alle rundt en, bra jobb som voksen, hus, kone og to barn og BAM!! plutselig blir du uforskylt syk eller kommer i en ulykke og knekker nakken.

Nei beklager kompis nå må vi dessverre avlive deg. Legg hodet her på hoggestabben så gjør vi det kjapt og greit. Følelser har ingen betydning, barna dine får klare seg selv, empati eksisterer ikke og har du først vært så dum å bli syk eller handikappet så kan du skylde deg selv. Samfunnet skal være perfekt og fritt for mennesker med feil. Good riddance!

()

[AnonymBruker]

Mener du at man skal drepe de som ikke kan jobbe pga psykisk helse eller pga de er psykisk underunderutviklet da eller?

Skal man drepe alle med Downs (de har jo tilrettelagt jobb der de jobber men Nav betaler)? Skal man drepe alle med MS? Det er jo en muskelsykdom som lammer musklene. Eller hva med ALS? Der spises musklene opp og man ender rmed å kveles siden pustemuskelen er den siste muskelen som rammes. 

Skal man generelt drepe de som ikke klarer seg uten stønader?

Dette tror jeg er noe av det dummeste jeg har lest. 

Anonymkode: 98d51...035

[Aamu]

Hva er det med den opphøyningen av samfunnet og Norge? "Huff, jeg har vært en byrde for Norge". Tenk noe så fælt, a? At man har vært avhengig av andre, tenk noe så dumt Norge, staten, som er mest verdt? Hva mener du? 

Selvsagt skal man ta vare på de svake i samfunnet, det burde ikke være noe man LURER på engang, seriøst! Ta deg sammen.