Forholdet mitt til moren min

[AnonymBruker]

Hei, jeg ville bare høre med folk der ute om hva som egentlig er et "normalt" forholdt til moren sin. For jeg selv er veldig usikker på det forholdet jeg selv har med moren min..

Jeg er tenåring fortsatt, og det kan vel kanskje gjøre forholdet vårt litt vanskeligere? Men for alderen min vet jeg at jeg er mer moden. Virker ikke alltid som mamma forstår dette, og det kan være ganske slitsomt.. For eksempel trodde hun av en eller annen grunn at jeg ikke visste at man kunne klippe et lite hakk i an håndduk og rive resten, så hun måtte vise meg. Da jeg sa jeg alt kunne virket det som hun ble forvirret. Slike småting skjer ofte, der hun behandler meg mer som småsøsknene mine. (Jeg er eldst i søskenflokken.) Det er ofte veldig slitsomt, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.. For jeg vil jo bli behandlet på lik linje som andre på min alder. 

Ellers har vi et slikt forholdt at vi aldri snakker sammen om hvordan dagen vår har vært, planene vi har fremover, osv. I steden for er det heller slik at nesten hver gang hun skal si meg noe så er det enten noe jeg har gjort feil eller husarbeid jeg må gjøre. Jeg prøvde å forklare henne det at jeg har lagt mer og mer merke til at hver gang hun skal si meg noe så er det det hun sier, men selvfølgelig klarer hun ikke å ta til seg kritikk (i vertfall ikke fra ungen sin..) og hun begynner heller å forsvare seg. Hun prøvde å få meg til å se situasjonen fra hennes side, og det gjorde jeg og sa at jeg forsto (opp til flere ganger). Men da jeg spurte om hun kunne forstå dette fra mitt synspunkt: at jeg syntes det kun er arbeidsoppgaver eller kjeft hun snakker med meg om, så klarte hun ikke å skjønne dette og skulle fortsette å forsvare seg selv. Det er skikkelig irriterende å ha slike idiotiske diskusjoner med sin egen mor. 

Det høres kanskje ikke ille ut, men det å leve med dette hver dag er utrolig slitsomt. Jeg syntes alle som har en mor de kan snakke om problemene sine med er utrolig heldige, og jeg kunne ønske jeg også hadde det slik! Flere ganger ender jeg bare opp med å sitte på rommet mitt med døren låst fordi jeg vet at hvis jeg går ut og møter henne så får jeg kjeft for bokstavelig talt ingenting.. En gang da jeg var på rommet mitt så kom hun springende ned trappen, røsket tak i døren min og da hun merket den var låst klikket hun enda mer. Hun kom ned for å spørre om jeg kunne ta ut hunden, men i steden for å faktisk spørre sto hun heller på andre siden av døren og ropte og kjeftet. Og snakket om at hun har alt ansvaret her hjemme, og at ingen hjelper til. Og at jeg hadde med å komme opp med en gang. Jeg turte ikke. Grunnen til det var fordi jeg var faktisk redd for hva hun ble å gjøre, om hun ble å gjøre noe. For da vi var små var det masse herjing fra oss ungene sin side, og hun ble sliten og bokstavelig talt holdt oss fast etter armen og kjeftet helt sykt mye, og det skjedde også en gang at hun klep broren min. Dette henger fortsatt igjen, og det var derfor jeg ikke turte å gå ut. Dagen etter tror jeg det var, så sa hun til meg med rolig stemme at hun var lei seg for at hun kjeftet sånn på meg med hunden, og at hun var sånn fordi hun hadde så mye hun måtte gjøre på en gang. Jeg skjønner det kan være vanskelig å sjonglere masse, men å kjefte sånn helt plutselig? Jeg skjønte jo ingenting av hva jeg hadde gjort galt. Heldigvis har hun blitt pittelitt flinkere på å faktisk si unnskyld, og for henne er det store framskritt sett fra mitt synspunkt etter som hun er elendig på å innrømme at hun gjorde noe galt i steden for å skylde på alle andre.

Siden hun behandler meg som om jeg er mindre enn det jeg egentlig er, er jeg også redd for hva hun kommer til å si den gangen når jeg forteller henne at jeg er forlovet og skal gifte meg. For jeg og kjæresten min har alt bestemt oss for at det mest sannsynlig blir neste sommer at vi gifter oss, og da er jeg kun litt over 18 år. (Jeg vet det er mange forskjellige meninger om å gifte seg ung, men plis ikke lag en diskusjon om det..) Vi er ikke forlovet enda, men blir nok å skje i løpet av 2017. Den gangen det skjer og jeg forteller mamma det håper jeg virkelig at hun klarer å behandle meg som en voksen person, for da er jeg myndig og har ca. alle rettene hun og pappa har. Og da ser jeg virkelig ingen vits i å fortsette å behandle meg som en unge. 

Med alt dette sagt, så lurer jeg på om det er noen som har tips til blant annet hva jeg kan si til henne for å få henne til å forstå hvor slitsom det er å ha et slikt forhold som det vi har? Uten at hun prøver å diskutere seg unna, og ikke klare å forstå det jeg prøver å forklare.

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

Ånei...

Leste ikke alt. Kom deg vekk der i fra. Du ville aldri byttet mor med meg. Synes du er heldig!

Kom deg vekk!! 

Anonymkode: beaca...1c9

[AnonymBruker]

Hun virker sliten og stresset. Kansje hun trenger hjelp hjemme. Har dere plikter hjemme? 

Anonymkode: 41572...1c1

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun virker sliten og stresset. Kansje hun trenger hjelp hjemme. Har dere plikter hjemme? 

Anonymkode: 41572...1c1

Ja, man kan godt si at hun er sliten, men måten hun snakker til alle barna hjemme på er veldig slitsom.. Vi har plikter hjemme. Nylig har hun laget en liste med masse ting vi skal gjøre i løpet av en måned. Det vil si å lage middag 3 ganger, rydde av 4 ganger, gå med hunen 6 ganger, moppe gulvet 3 ganger også er det masse mer. Listen er det samme for meg og for den minste i familien som er 9 år. Vi får 275 kroner hvis vi gjør alt dette, men hvis vi ikke har fått gjort en enkel ting så får vi ikke betalt. I tillegg går 200 kroner av dette til mobilabonnementet vårt, som vi alle må betale selv. Så hvis vi ikke får gjort alt må vi jobbe enda hardere neste måned for å betale for 2 måneder. Syntes bare hele opplegg blir komplisert, men skjønner at hun vil ha et system som fungerer. Er veldig vanskelig når hun skal ta betalt for at vi har mobil, til og med minste som er 9 år, og ingen av oss har en fast jobb.. Så det blir liksom straff hvis vi ikke får gjort alt på listen, selv om vi har gjort masse. Også får vi ingenting for det vi faktisk har fått gjort.. Vet ikke om det bare er jeg som er veldig tenåring, eller om dette opplegget er for vanskelig å følge. Tørr heller ikke si ifra nå heller..

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

Hvorfor hjelper du ikke til hjemme? Du er straks myndig å burde virkelig dra din del av lasset så hun slipper å mase. Ganske sikker på at det du da ser på som konflikter ville forduftet.

Anonymkode: 71d21...dc7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, man kan godt si at hun er sliten, men måten hun snakker til alle barna hjemme på er veldig slitsom.. Vi har plikter hjemme. Nylig har hun laget en liste med masse ting vi skal gjøre i løpet av en måned. Det vil si å lage middag 3 ganger, rydde av 4 ganger, gå med hunen 6 ganger, moppe gulvet 3 ganger også er det masse mer. Listen er det samme for meg og for den minste i familien som er 9 år. Vi får 275 kroner hvis vi gjør alt dette, men hvis vi ikke har fått gjort en enkel ting så får vi ikke betalt. I tillegg går 200 kroner av dette til mobilabonnementet vårt, som vi alle må betale selv. Så hvis vi ikke får gjort alt må vi jobbe enda hardere neste måned for å betale for 2 måneder. Syntes bare hele opplegg blir komplisert, men skjønner at hun vil ha et system som fungerer. Er veldig vanskelig når hun skal ta betalt for at vi har mobil, til og med minste som er 9 år, og ingen av oss har en fast jobb.. Så det blir liksom straff hvis vi ikke får gjort alt på listen, selv om vi har gjort masse. Også får vi ingenting for det vi faktisk har fått gjort.. Vet ikke om det bare er jeg som er veldig tenåring, eller om dette opplegget er for vanskelig å følge. Tørr heller ikke si ifra nå heller..

Anonymkode: e22d6...226

Synes ikke det høres mye ut i det hele tatt. Det er en giga jobb å drive en husholdning så jeg forstår ikke hvorfor ikke du ikke rekker det du skal gjøre? Om du ikke klarer å ta ansvar for så simple arbeidsoppgaver når du er straks myndig, hvordan skal du da klare ett ekteskap? Eller en jobb for å spare penger til bryllupet?  For DET er jobb det. 

Anonymkode: 71d21...dc7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor hjelper du ikke til hjemme? Du er straks myndig å burde virkelig dra din del av lasset så hun slipper å mase. Ganske sikker på at det du da ser på som konflikter ville forduftet.

Anonymkode: 71d21...dc7

Jeg prøver virkelig.. Føler bare aldri at hun setter ordentlig pris på det jeg gjør.. Det som er bra med den listen som jeg nevnte over er at jeg også ser det hun gjør. Og det får meg bare til å innse at vi gjør ca. like mye. 

De siste dagene har jeg også tatt ansvar for hunden vår, stått opp klokken åtte hver dag og passet på hunden hele dagen. Slik at hun skal få sove lengre og slippe å tenke på det ansvaret. Likevel hørte jeg henne i dag si at ingen hjelper til med hunden, selv om det er det jeg har gjort de siste dagene. 

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke det høres mye ut i det hele tatt. Det er en giga jobb å drive en husholdning så jeg forstår ikke hvorfor ikke du ikke rekker det du skal gjøre? Om du ikke klarer å ta ansvar for så simple arbeidsoppgaver når du er straks myndig, hvordan skal du da klare ett ekteskap? Eller en jobb for å spare penger til bryllupet?  For DET er jobb det. 

Anonymkode: 71d21...dc7

Trenger å høre konstruktiv kritikk også, om jeg kan kalle det det. 

Jeg er på leiting etter jobb nå, så det blir å gjøre det lettere. Også er jeg fult klar over at det er mye ansvar med en hel familie. Er tross alt eldst av 5 og har gjennom hele oppveksten hatt masse ansvar. Men er vanskelig å forklare dette med husarbeid fordeling slik at alle forstår..

Det jeg sliter mest med er rett og slett det å godta at jeg ikke har et godt forhold til henne, selv om det er vanskelig. 

Det med å gifte seg ung kommer til å bli vanskelig og jeg både gruer og gleder meg. Heldigvis har jeg en kjæreste som er eldre og som er ute i jobb, bor alene og alt har erfaring på det området. Jeg vet også at jeg blir å klare meg. Blir selvfølgelig lettere om jeg får en jobb nå slik at jeg har et enda bedre grunnlag når jeg går inn i ekteskapet. 

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke det høres mye ut i det hele tatt. Det er en giga jobb å drive en husholdning så jeg forstår ikke hvorfor ikke du ikke rekker det du skal gjøre? Om du ikke klarer å ta ansvar for så simple arbeidsoppgaver når du er straks myndig, hvordan skal du da klare ett ekteskap? Eller en jobb for å spare penger til bryllupet?  For DET er jobb det. 

Anonymkode: 71d21...dc7

Hvorfor gidder du å være så frekk... Mennesker altså. Du må gjerne være uenig med TS, men kan da være saklig fordi...

Lag kveldsmat til din mor og server henne en kopp te, og så setter du deg ned med henne og spør hvordan hun har det.. Det er en god start til en voksen og saklig samtale. Så kan du etterhvert fortelle om dine tanker og følelser og kanskje dere også kan bli enige om hvordan dere skal snakke til hverandre på og om arbeidsoppgavene i huset:)

lykke til, TS!

Anonymkode: 73e6d...3cc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gidder du å være så frekk... Mennesker altså. Du må gjerne være uenig med TS, men kan da være saklig fordi...

Lag kveldsmat til din mor og server henne en kopp te, og så setter du deg ned med henne og spør hvordan hun har det.. Det er en god start til en voksen og saklig samtale. Så kan du etterhvert fortelle om dine tanker og følelser og kanskje dere også kan bli enige om hvordan dere skal snakke til hverandre på og om arbeidsoppgavene i huset:)

lykke til, TS!

Anonymkode: 73e6d...3cc

Det der var ikke i nærheten av frekt

Anonymkode: 9aa83...57a

[rundtfingern]

Nå er jeg 19 og har et veldig godt forhold til min mor som er 41 år eldre enn meg. Begynn bare å fortell henne en kveld om ting, om hva som skjedde i dag, om kjæresten din, om at du sliter med å finne riktige p-piller eller bare at du fant en fin topp på senteret. Gode samtaler begynner når man først åpner seg for den andre parten. Jeg var veldig stengt og ville ikke at mamma skulle vite, men nå er hun enestående å snakke med og en av de jeg går først til. Alt som skal til er å være litt åpen og fortelle om småting ☺️

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gidder du å være så frekk... Mennesker altså. Du må gjerne være uenig med TS, men kan da være saklig fordi...

Lag kveldsmat til din mor og server henne en kopp te, og så setter du deg ned med henne og spør hvordan hun har det.. Det er en god start til en voksen og saklig samtale. Så kan du etterhvert fortelle om dine tanker og følelser og kanskje dere også kan bli enige om hvordan dere skal snakke til hverandre på og om arbeidsoppgavene i huset:)

lykke til, TS!

Anonymkode: 73e6d...3cc

Åh, tusen takk for så fin ide! Det skal jeg virkelig prøve :D 

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

2 minutter siden, rundtfingern skrev:

Nå er jeg 19 og har et veldig godt forhold til min mor som er 41 år eldre enn meg. Begynn bare å fortell henne en kveld om ting, om hva som skjedde i dag, om kjæresten din, om at du sliter med å finne riktige p-piller eller bare at du fant en fin topp på senteret. Gode samtaler begynner når man først åpner seg for den andre parten. Jeg var veldig stengt og ville ikke at mamma skulle vite, men nå er hun enestående å snakke med og en av de jeg går først til. Alt som skal til er å være litt åpen og fortelle om småting ☺️

Håper du vet hvor heldig du er! 

Jeg skal virkelig prøve dette tipset. Jeg tror faktisk det kan hjelpe, og det er godt å vite

Anonymkode: e22d6...226

[rundtfingern]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Håper du vet hvor heldig du er! 

Jeg skal virkelig prøve dette tipset. Jeg tror faktisk det kan hjelpe, og det er godt å vite

Anonymkode: e22d6...226

Jeg vet det.. Og det er ikke så mange som har en god familie som min(kjæresten sier det også☺️) så jeg setter veldig pris på det! Håper det ordner seg for deg TS! Du må bare ikke slutte å prøve å nå igjennom ☺️

[AnonymBruker]

2 minutter siden, rundtfingern skrev:

Jeg vet det.. Og det er ikke så mange som har en god familie som min(kjæresten sier det også☺️) så jeg setter veldig pris på det! Håper det ordner seg for deg TS! Du må bare ikke slutte å prøve å nå igjennom ☺️

Det skal jeg ikke!

Anonymkode: e22d6...226

[frk91]

At hun behandler deg som et barn kommer ikke til å gå over, jeg er snart 25 år og mamma behandler meg fremdeles som en drittunge til tider

Hun var også slik at hun alltid klaget over at hun måtte gjøre alt i hjemmet, og det var først etter jeg flyttet ut jeg innså at hun hadde rett. Alle i familien bor i samme husholdning, og da skulle det egentlig bare mangle at man gjør sin del av arbeidet. Å rydde av bordet, vaske opp, vaske klær og rydde er noe som blir mye lettere om alle gjør sin del. 

Det er sikkert mye å gjøre for henne med 5 barn, og frustrasjonen over alt arbeidet kan komme ut som kjefting på dere. Det er sikkert ikke meningen, men når man er sliten blir ofte lunta kort før man slipper ut litt frustrasjon. 

Forholdet til meg og min mor var likt som deres frem til jeg flyttet for meg selv. Det har gradvis blitt bedre og nå er vi så godt som bestevenner! Vi snakker i tlf hver eneste dag, og det er hun jeg vil snakke med om noe har skjedd. Håper det samme skjer for dere når du flytter ut  

[AnonymBruker]

Synes moren din bør skjerpe seg! At hun har fem barn, og er sliten,er INGEN unnskyldning for å kjefte deg opp. Man må kunne oppføre seg ordentlig mot dem man bor sammen med! Nå vet ikke jeg hvem sin ide det var å skaffe hund, men barna er det hun som frivillig har satt på jorda, og det er hennes ansvar, og ikke ditt! Hun må ha forståelse for at du også har mye å tenke på, og sikkert er sliten mange ganger. Selvfølgelig skal alle hjelpe til, men det er hun som er voksen, og det er hun som skal dra det tyngste lasset, uten å gi deg dårlig samvittighet for det. 

Hilsen en mamma til en på 18 og 5

Anonymkode: 5e0d7...e1c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, frk91 skrev:

At hun behandler deg som et barn kommer ikke til å gå over, jeg er snart 25 år og mamma behandler meg fremdeles som en drittunge til tider

Hun var også slik at hun alltid klaget over at hun måtte gjøre alt i hjemmet, og det var først etter jeg flyttet ut jeg innså at hun hadde rett. Alle i familien bor i samme husholdning, og da skulle det egentlig bare mangle at man gjør sin del av arbeidet. Å rydde av bordet, vaske opp, vaske klær og rydde er noe som blir mye lettere om alle gjør sin del. 

Det er sikkert mye å gjøre for henne med 5 barn, og frustrasjonen over alt arbeidet kan komme ut som kjefting på dere. Det er sikkert ikke meningen, men når man er sliten blir ofte lunta kort før man slipper ut litt frustrasjon. 

Forholdet til meg og min mor var likt som deres frem til jeg flyttet for meg selv. Det har gradvis blitt bedre og nå er vi så godt som bestevenner! Vi snakker i tlf hver eneste dag, og det er hun jeg vil snakke med om noe har skjedd. Håper det samme skjer for dere når du flytter ut  

Hahaha, ja jeg kan vel kanskje ikke forvente noe annet. Nå når du nevnte det, så kom jeg til å tenke på at mamma har sagt at svigermoren hennes (bestemor) behandler henne som et barn hahaha! 

Syntes jeg selv er flink til tider å hjelpe til med de tingene du nevnte, men kunne selvfølgelig alltids bli bedre.

Håper forholdet vårt blir bedre og bedre, og det blir vel kanskje det også når jeg flytter ut til neste år, og starter min egen familie Da vet jeg ganske sikkert at jeg uansett blir å komme til henne med råd. Også blir det jo koselig å komme på besøk hjem igjen siden jeg da slipper all masingen på å gjøre husarbeid  Gleder meg veldig til da!

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes moren din bør skjerpe seg! At hun har fem barn, og er sliten,er INGEN unnskyldning for å kjefte deg opp. Man må kunne oppføre seg ordentlig mot dem man bor sammen med! Nå vet ikke jeg hvem sin ide det var å skaffe hund, men barna er det hun som frivillig har satt på jorda, og det er hennes ansvar, og ikke ditt! Hun må ha forståelse for at du også har mye å tenke på, og sikkert er sliten mange ganger. Selvfølgelig skal alle hjelpe til, men det er hun som er voksen, og det er hun som skal dra det tyngste lasset, uten å gi deg dårlig samvittighet for det. 

Hilsen en mamma til en på 18 og 5

Anonymkode: 5e0d7...e1c

Ja, er ofte akkurat slik jeg føler det.. Er vanskelig, for når jeg da prøver å si ifra klarer hun ikke å ta til seg det jeg forteller. Og jeg sier ordentlig i fra også med en rolig stemme! Men når hun skal prøve å vri seg unna da jeg forteller henne at jeg har lagt merke til at når hun snakker til meg er det enten kjefting eller husarbeid det gjelder, så blir det vanskelig å fortsette samtalen. For da blir jeg bare irritert tilbake.. 

Hovedsaklig er det pappa som har ansvaret for hunden, spesielt på morgenen da det er vanlig hverdag, siden han står opp tidligst, men alle ble enig om å bidra like mye. Det er ikke like lett for de 4 minste, fordi de har venner og fritidsaktiviteter bokstavelig talt hver dag. Men ja, man kunne vel alltids ha blitt bedre på å ta tak der også. 

Kunne bare ønske jeg klarte å fortelle moren min akkurat hvordan jeg føler det, for som sagt er det ikke lett når hun tar det som en anklagelese og kjefter tilbake..

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du savner en morsperson som støtter deg, er stabil i humøret og møter deg emosjonellt med gode råd. 

Men moren din er sliten og det kan virke som hun sliter ned stress og bekymringer. 

Å passe en hund en hel dag er ikke å lide. Det er faktisk mange som skulle ønsket seg en hund! 

Jeg synes du burde trå til mer enn usle 4 middager i mnd, og moppe gulvet 4 ganger i mnd..

jeg mener faktisk at du kan ta på deg å feks rydde kjøkkenet etter middag, hver dag, ikke for å få penger, men å hjelpe moren din.. Du er nesten myndig. Du må uansett rydde når du flytter ut. I tillegg, synes jeg du skal vaske badet en gang i uka, feks, samt støvsuge og holde huset rent og fint sammen med moren din. Vær en voksen og hjelp henne. Det klarer du!!

 

 

Anonymkode: 41572...1c1