Jeg er redd for Barnevernet....

[AnonymBruker]

I dag har jeg vært på time for mekling på familievernkontoret. Jeg dro dit alene da samboer/x ikke ville møte opp. 

Jeg og faren til barnet bor fortsatt sammen, men er på vei til å bryte opp. Jeg er veldig klar på en endring enten det er brudd eller terapi, mens barnets far liker bare å la ting ligge og tro at alt fixer seg av seg selv. 

Jeg møtte opp til mekling i dag og fikk snakket litt med mekler. Da fortalte jeg henne at vi krangler mye og det er veldig mye diskusjoner. Den siste tiden har det blitt så ille at vi skriker til hverandre og at vi har vært fysiske mot hverandre 2 ganger. 

Jeg har da innsett at forholdet blir bare dårligere og dårligere for hver dag og ikke noe bedre. Derfor har jeg kommet frem til at vi må gjøre noe. Faren er en veldig god far og far og sønn har det veldig bra sammen. Så jeg vil ikke ta fra han barnet. Men det må alikevel gjøres noe. Mekleren begynte da å nevne BARNEVERNET og at hun syntes at barnevernet må bli blanda inn i og med at han er bekymret for barnet siden vi er på dette nivået med mye krangling og noe fysiske mot hverandre. Jeg forstår det veldig godt og det er netopp derfor jeg har tatt steget for å komme meg ut av forholdet eller fixe det. Men barnet vårt har det BRA vi gir han kjærlighet og omsorg. Nå sier jeg ikke at han har det bra når det er problemer i huset. Men ingen familier er problemfrie. Nå blir jeg redd for at barnevernet skal bli innblandet da dem kanskje ser saken med andre øyne, og ikke ser alt det gode i familien vår. Jeg tenker det verste og at de kan ta barnet fra oss. Nå angrer jeg nesten på at jeg nevnte at vi diskuterer mye....

Er det noen her som har erfaring med barnevernet og om det er virkelig sånn at di skal HJELPE oss og ikke se det dårlige i oss ? 

Takk på forhånd av en veldig bekymret mor

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

Sitat

Den siste tiden har det blitt så ille at vi skriker til hverandre og at vi har vært fysiske mot hverandre 2 ganger. 

Hvor er ungen når dette foregår?

Anonymkode: b1ac7...01e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med bv, men når dere sloss fysisk, kan dette være til fare for barnet. Om barnet ser dette er det veldig alvorlig, men uansett om han ser det eller ikke, er det et utrygt hjemmemiljø å være i. Det beste for barnet nå er at en av dere flytter ut slik så konfliktnivået ikke blir truende for barnet deres. Det er helt riktig av megler å sende bekymringsmelding til barnevern når det er vold i hjemmet.

Anonymkode: a7ed7...932

[AnonymBruker]

Barnevernet vil starte med å komme på besøk og observere. Deretter har dere samtaler. Ikke noe å grue seg for. Lykke til med alt!

Anonymkode: e890d...f38

[AnonymBruker]

Slutt med krangling og slossing tvert! Og hold Barnevernet unna, de er uforutsigbare og rett person kan lage mye helvete.

Anonymkode: 0d269...baa

[AnonymBruker]

At dere skriker til hverandre og blir fysiske er direkte usunt for barnet, men jeg kan likevel ikke helt se at det skal være til hjelp med barnevernet her. Fortell mannen din at dere må gå i familieterapi dersom dere skal unngå å komme dit at barnevernet involveres.

Anonymkode: fc14e...04d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At dere skriker til hverandre og blir fysiske er direkte usunt for barnet, men jeg kan likevel ikke helt se at det skal være til hjelp med barnevernet her. Fortell mannen din at dere må gå i familieterapi dersom dere skal unngå å komme dit at barnevernet involveres.

Anonymkode: fc14e...04d

Jeg har vel laget min egen grav ved å uttale meg på denne måten til mekleren....TS

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er ungen når dette foregår?

Anonymkode: b1ac7...01e

Det har skjedd to ganger at vi har blitt fysiske mot hverandre. Det har vært på kvelden når barnet ligger å sover.

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel laget min egen grav ved å uttale meg på denne måten til mekleren....TS

Anonymkode: 290ae...ed3

Det er jo til barnets beste at problemene kommer frem i lyset, er dere villige til å lete etter løsninger kan jeg ikke helt se at du har gravd din egn grav her. Mannen din derimot, må jo ta aktivt del i prosessen, problemene fikser seg ikke av seg selv, som du skriver. 

Anonymkode: b1ac7...01e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At dere skriker til hverandre og blir fysiske er direkte usunt for barnet, men jeg kan likevel ikke helt se at det skal være til hjelp med barnevernet her. Fortell mannen din at dere må gå i familieterapi dersom dere skal unngå å komme dit at barnevernet involveres.

Anonymkode: fc14e...04d

Jeg er enig i det du sier. Poenget mitt er at jeg/vi har jo skjønt at vi har ett problem og det er derfor jeg har kommet frem til at det enten må bli brudd, eller terapi. Så vi kan åpenbart fixe dette selv uten barnevernet.   TS

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har skjedd to ganger at vi har blitt fysiske mot hverandre. Det har vært på kvelden når barnet ligger å sover.

Anonymkode: 290ae...ed3

Ikke vær så sikker på det. Det kan like gjerne være at han ligger inne på rommet og er redd.

Anonymkode: b1ac7...01e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke vær så sikker på det. Det kan like gjerne være at han ligger inne på rommet og er redd.

Anonymkode: b1ac7...01e

Nei. Altså barnet er 1 år og 8 mnd gammel. Han sover i samme seng som oss. Med en gang han våkner så kommer han ut i stua, han blir aldri på rommet når han er våket. Så jeg vet at han sov, men det er jo ikke greit selvom han sover.. TS

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

Om barnevernet mottar melding, er det tre mulige utfall:

1: Dere mottar veiledning, går i terapi, sinnemestringskurs eller andre tiltak, slutter å slåss og får et godt forhold og et sunt oppvekstmiljø for barnet.

2: Dere flytter fra hverandre, samarbeider etter beste evne og skaper et sunt oppvekstmiljø for barnet.

3: Dere gjør ingenting, fortsetter å slåss og barnevernet må gripe inn for å skape et sunt oppvekstmiljø for barnet.

Så lenge barnet ellers har det bra og dere skjerper dere og gjør det som er nødvendig for å ikke utsette barnet for å bli vitne til familievold, skjer det ikke noe verre enn at dere må på noen møter.

Barnevernet er ingen ting å være redd for så lenge barnet ikke lider overlast.

Anonymkode: bee47...374

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om barnevernet mottar melding, er det tre mulige utfall:

1: Dere mottar veiledning, går i terapi, sinnemestringskurs eller andre tiltak, slutter å slåss og får et godt forhold og et sunt oppvekstmiljø for barnet.

2: Dere flytter fra hverandre, samarbeider etter beste evne og skaper et sunt oppvekstmiljø for barnet.

3: Dere gjør ingenting, fortsetter å slåss og barnevernet må gripe inn for å skape et sunt oppvekstmiljø for barnet.

Så lenge barnet ellers har det bra og dere skjerper dere og gjør det som er nødvendig for å ikke utsette barnet for å bli vitne til familievold, skjer det ikke noe verre enn at dere må på noen møter.

Barnevernet er ingen ting å være redd for så lenge barnet ikke lider overlast.

Anonymkode: bee47...374

Nr 3 er uaktuelt. Vi eller JEG vil gjøre noe med dette. Jeg er dermed nødt til å få med far på dette. Fordi det er nemlig sånn at far vil hverken gå på terapi. Han aksepterer ikke at jeg vil gå ut av forholdet men så gjør han heller ikke noe for å beholde forholdet...så jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre..TS 

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nr 3 er uaktuelt. Vi eller JEG vil gjøre noe med dette. Jeg er dermed nødt til å få med far på dette. Fordi det er nemlig sånn at far vil hverken gå på terapi. Han aksepterer ikke at jeg vil gå ut av forholdet men så gjør han heller ikke noe for å beholde forholdet...så jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre..TS 

Anonymkode: 290ae...ed3

Vel, han blir bare nødt til å akseptere det. For sånn kan dere ikke ha det, verken barnet eller dere voksne.

Du får liste opp alternativene over her, og høre hva han sier.

Og du, gjør ditt for å beherske deg. Jeg vet at det er innihelvete vanskelig når det stormer, men du tjener på det i det lange løp.

Anonymkode: bee47...374

[helobaby]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nr 3 er uaktuelt. Vi eller JEG vil gjøre noe med dette. Jeg er dermed nødt til å få med far på dette. Fordi det er nemlig sånn at far vil hverken gå på terapi. Han aksepterer ikke at jeg vil gå ut av forholdet men så gjør han heller ikke noe for å beholde forholdet...så jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre..TS 

Anonymkode: 290ae...ed3

Barnevernet trenger du ikke å være redd for, de vil bare sørge for at barnet ditt har det bra, og det vil vel du også. De gjør de tiltak som trengs. 

[AnonymBruker]

For øvrig kan det være en fordel om barnevernet blir innblandet her. Kanskje et par pauli ord fra dem om hva som skal til for at de skal trekke seg ut, er det som får mannen din til å ta til vett.

Anonymkode: bee47...374

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel laget min egen grav ved å uttale meg på denne måten til mekleren....TS

Anonymkode: 290ae...ed3

Absolutt ikke! Jeg synes det er flott at du er ærlig, men det er også viktig at barnets vel og ve blir tatt opp. At barnevernet blir nevnt trenger absolutt ikke å være noe alvorlig, men denne situasjonen her er ikke gunstig for barnet deres. Her er det mest sannsynlig bare observasjoner og eventuelle tiltak som hjelper dere som er aktuelt her.

Anonymkode: 81a06...3a3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For øvrig kan det være en fordel om barnevernet blir innblandet her. Kanskje et par pauli ord fra dem om hva som skal til for at de skal trekke seg ut, er det som får mannen din til å ta til vett.

Anonymkode: bee47...374

Ja etter at jeg var ferdig med meklingstimen, ringte jeg samboeren min og sa til han at nå har mekler satt opp en ny time fordi han gjerne vil få snakket med deg. Også sa jeg til han at han bør stille opp på mekling, eller terapi, hvis ikke så vil barnevernet blande seg inn. Og da sa han at han skal gjøre det. Men han endrer mening veldig ofte så jeg må nok få ta en prat med han når han er hjemme.. TS 

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja etter at jeg var ferdig med meklingstimen, ringte jeg samboeren min og sa til han at nå har mekler satt opp en ny time fordi han gjerne vil få snakket med deg. Også sa jeg til han at han bør stille opp på mekling, eller terapi, hvis ikke så vil barnevernet blande seg inn. Og da sa han at han skal gjøre det. Men han endrer mening veldig ofte så jeg må nok få ta en prat med han når han er hjemme.. TS 

Anonymkode: 290ae...ed3

Nei, ikke ta en prat om det i dag. Vent til i morgen i det minste. Jeg sier ikke at du skal gå på nåler i all evighet for å unngå å irritere ham, men en stund fremover synes jeg du skal ligge lavt og svelge kameler. 

Bekymringsmeldingen kan allerede ha blitt sendt, så du tjener ingenting på å legge press på ham nå. La ham tenke seg om. 

Gi det et par dager, så tar du initiativ til en samtale om 'hva kan vi gjøre for at barnet skal ha det bra, hvordan løser vi dette'. Uten å stille ultimatum. 

Og forbered deg på at det kan bli brudd. 

Anonymkode: bee47...374