Mor gråter foran barna

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg lurer på om det er bare meg eller...

Min samboer gråter mye foran barna (3 og 5 år), barna er vel som barn flest - til tider vanskelige. De vil ikke legge seg, de vil ikke pusse tenner og det der. Når de blir for vanskelige så setter min samboer seg ned å begynner å gråte (ikke fake gråting, men hun bryter sammen), og dette mens barna ser på. Det virker som hun prøver å gi dem dårlig samvittighet.

Jeg har tatt dette opp med henne, jeg syns ikke at barna skal se mor eller far gråte. Hun sier at jeg er følelsesløs og kald - men jeg syns vi skal være trygg og selvsikker. Ikke lære dem hva som er riktig og galt ved å gi dem dårlig samvittighet og skyldfølelse.

 

Anonymkode: 29849...bff

Så når din kjæreste gråter av utslitthet eller fortvilelse eller hva det nå er, så tolker du henne som manipulerende sånn helt uten videre? Og står i tillegg på sidelinjen og holder foredrag for henne om at en mor hele tiden skal være trygg og selvsikker?

 Snakk om usunn fortolkning og manglende emosjonell innsikt...

Anonymkode: 1a19d...de2

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Det finnes jo ingen logikk i svaret ditt. En ustabil person er ustabil uavhengig av hvordan andre opptrer! Så jo, en mor kan fint sette seg ned å gråte SELV om samboer hjelper til! 

Anonymkode: 145d9...0ee

Det er da ingen verdens ting som tyder på at samboeren er ustabil. Hun høres heller helt utslitt ut, eller muligens deprimert. Svært, svært mange foreldre har vært der en kort periode eller to i løpet av et langt liv som foreldre.

Kjenner selv foreldre som har gått gjennom skilsmisser, mistet jobben, mistet et barn osv, og det er menneskelig å bære på vonde følelser i slike situasjoner. Selv gråt jeg stille i blant når barna sov, da jeg selv gikk igjennom en tøff tid, men det var i den tiden ikke til å unngå at noen tårer i blant også kom frem i konfliktsituasjoner når jeg var svært sliten.

Så lenge dette ikke er normalen, men en kortvarig fase, så blir ikke barna skadelidende av dette.

 

Anonymkode: 1a19d...de2

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er at et barn ikke forstår om det er manipulering eller ikke. Blir det for mye tårer og en stakkars meg holdning fra foreldrene så kan det skape stor skyldfølelse hos barn. 

Anonymkode: 98fa6...657

Hvor i alle dager får du det fra at tårene kombineres med en stakkars meg holdning foran barna? Det er da like mulig at hun forteller dem at det ikke er deres skyld at hun gråter lettere om dagen.

Anonymkode: 1a19d...de2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da ingen verdens ting som tyder på at samboeren er ustabil. Hun høres heller helt utslitt ut, eller muligens deprimert. Svært, svært mange foreldre har vært der en kort periode eller to i løpet av et langt liv som foreldre.

Kjenner selv foreldre som har gått gjennom skilsmisser, mistet jobben, mistet et barn osv, og det er menneskelig å bære på vonde følelser i slike situasjoner. Selv gråt jeg stille i blant når barna sov, da jeg selv gikk igjennom en tøff tid, men det var i den tiden ikke til å unngå at noen tårer i blant også kom frem i konfliktsituasjoner når jeg var svært sliten.

Så lenge dette ikke er normalen, men en kortvarig fase, så blir ikke barna skadelidende av dette.

 

Anonymkode: 1a19d...de2

Hadde du giddet å lest tråden så ser du at jeg allerede har vært igjennom en runde på akkurat dette. Gidder ikke å forklare det enda engang. LES TRÅDEN!!!!!!!

Anonymkode: 145d9...0ee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du giddet å lest tråden så ser du at jeg allerede har vært igjennom en runde på akkurat dette. Gidder ikke å forklare det enda engang. LES TRÅDEN!!!!!!!

Anonymkode: 145d9...0ee

Enig.

Anonymkode: c4ee0...820

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du giddet å lest tråden så ser du at jeg allerede har vært igjennom en runde på akkurat dette. Gidder ikke å forklare det enda engang. LES TRÅDEN!!!!!!!

Anonymkode: 145d9...0ee

Og brølingen din til de som skriver noe som irriterer deg (symbolisert med 6 utropstegn), skal vi forstå den som et resultat av frustrasjon eller ustabilitet hos deg?

Anonymkode: 1a19d...de2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og brølingen din til de som skriver noe som irriterer deg (symbolisert med 6 utropstegn), skal vi forstå den som et resultat av frustrasjon eller ustabilitet hos deg?

Anonymkode: 1a19d...de2

Jeg er ikke den brukeren,men du vet at du nettopp poengterte h"ns poeng og andres

Takk

 

Anonymkode: c4ee0...820

[AnonymBruker]

Den 19 June 2016 at 23.15, AnonymBruker skrev:

Hæ? Det finnes jo ingen logikk i svaret ditt. En ustabil person er ustabil uavhengig av hvordan andre opptrer! Så jo, en mor kan fint sette seg ned å gråte SELV om samboer hjelper til! 

Anonymkode: 145d9...0ee

Hvem har sagt at mor er ustabil? Ikke Ts.

Du kommer med ubegrunnede påstander om at hun er ustabil samtidig som du angriper en annen debattant for at vedkommende peker på at Ts kanskje kan intervenere,  som er bedre begrunnet (når han ser hva som skjer og mor gir opp) enn din påstand om ustabilitet. 

Synes også at Ts bør fokusere på årsaken til oppgitthet og slitenhet, først da vil han/de få bukt med symptomet (at mor gråter). 

Mener ikke barna tar skade av at mor gråter i blant, men det er en jævlig følelse for en unge så det bør jo ikke være ofte, hvis man vil ha trygge barn.

Anonymkode: c4ab0...224

[Gjest Chroma]

At barn ser "voksentårer" ser jeg ikke noe galt i. Det som spiller en rolle er jo hvorfor man gråter og hvor ofte, og hvilke følelser det trigger i barnet. Gråter man krokodilletårer for å gi barnet dårlig samvittighet er det nok skadelig på sikt. Gråter man en gang iblant fordi man er utslitt eller livet er litt tøft, så tåler et barn det. 

Jeg kjenner selv at jeg prøver ekstremt hardt å ikke gråte foran barna mine, men av og til klarer jeg ikke å holde tårene tilbake til alle ungene er i seng. Ser de meg gråte forteller jeg de hvorfor jeg er lei meg og forsikrer meg om at de ikke tror at jeg gråter for noe de har gjort eller sagt. Alle mennesker har følelser. Barn tåler det meste hvis de får en god forklaring og trygghet.

[AnonymBruker]

Eksen blir sånn når hun blir sliten eller påstår at noen sender stygge tanker om henne (litt sånn åndelig ting med liten substans i virkeligheten). Da begynner hun gjerne å gråte, også er det veldig lett for henne å være offer i alle situasjoner. Det er jeg som må si at hun må ta tak i ting og ikke gjøre seg selv til offer for barnets skyld.

Anonymkode: efcf2...c85

[happiest]

Jeg tror kanskje barna kan føle seg mer usikker om mor begynner å gråte lett, da spesielt om hun ikke forklarer hvorfor hun gråter. Gråter hun fordi hun er lei seg for noe eller gråter hun fordi det er slik hun reagerer når hun blir sint?

Jeg er enig med deg, og synes foreldre bør opptre selvsikkert. Det er ok å se foreldrene gråte, men ikke hver gang noe er litt vanskelig (tannpuss, få barna i seng osv). Jeg føler at det kanskje kan bidra til at barna tenker det er lov å "gi seg" raskt om de ikke får til noe. Kanskje hun kan trekke seg mer unna når hun merker at hun vil begynne å gråte? Også kan du ta over. Også er det viktig at dere får en ca. lik fordeling over hvem som tar ansvar for kranglene.