på besøk hos venninne, som babler i ett sett om Jesus...

[TrineMe]

Religiøsitet er bare en form for godtatt psykisk sykdom. Hadde hun sittet og bablet i et sett på et manisk vis om hvor fantastisk julenissen er, hadde hun jo vært tvangsinnlagt.

Fortell henne at ingenting er sant bare fordi man tror på det, be henne holde kjeft og reis hjem. Eksistensen av Gud er motbevist av bl.a. Stephen Hawking. Jeg er så lei av at folk får lov til å ødelegge livene sine på denne måten, og at legene ikke vil behandle slike på lik linje som folk med psykiske/rus- lidelser, for det er jo de samme områdene i hjernen som aktiveres når man har blitt hjernevasket av religion.

[AnonymBruker]

Sett på denne. Det burde få henne til å holde munn ei lita stund

 

Anonymkode: 07e1f...24e

[Georg]

1 time siden, TrineMe skrev:

Religiøsitet er bare en form for godtatt psykisk sykdom. Hadde hun sittet og bablet i et sett på et manisk vis om hvor fantastisk julenissen er, hadde hun jo vært tvangsinnlagt.

Fortell henne at ingenting er sant bare fordi man tror på det, be henne holde kjeft og reis hjem. Eksistensen av Gud er motbevist av bl.a. Stephen Hawking. Jeg er så lei av at folk får lov til å ødelegge livene sine på denne måten, og at legene ikke vil behandle slike på lik linje som folk med psykiske/rus- lidelser, for det er jo de samme områdene i hjernen som aktiveres når man har blitt hjernevasket av religion.

At religion er en psykisk lidelse er jo bare rør. Ingen seriøse psykologer som mener det, ikke en gang de mest ateistiske. Og at Hawking har motbevist Gud? Vet ikke om du troller eller mener alvor her.

Vil heller si at visse former for ateisme er en psykisk lidelse. Fornektelse. Hvorfor sier jeg det? Jo, det er veldig mange ateister som tror at det bare er å kvitte seg med Gud uten at det påvirker noe annet. Men det er feil. I et gudløst univers kan ingen høre deg skrike (Alien-referanse, måtte bare). Dine gleder og sorger betyr ingenting. Rett og galt blir et spørsmål om preferanser, ikke objektivitet. Det spiller ingen rolle om man redder et barn fra en brann, eller om man slenger det i flammene.

En kjent ateist (har ikke navnet, men kan komme tilbake til det) mente at ateister må late som om livene deres har mening, at det finnes objektive moralske verdier, menneskerettigheter osv. For å i det hele tatt kunne stå opp om morgenen. Han kalte det for en "edel løgn". Hvor er det rasjonelle i den tankegangen der?

Vi har Richard Dawkins som innrømmer at under ateisme er det vanskelig å si om det Adolf Hitler gjorde var rett eller galt. Hamilton (hvis jeg ikke surrer nå) som sa at om kona hans fikk et tilbakestående barn på en øde øy, hadde han drept det med bare nevene. Hawking og Harris som mener at mennesket ikke har fri vilje osv. Men når de hører om homsehat eller terror, reagerer de med sinne...hvorfor? Man kan ikke få i både pose og sekk.

Det er greit at man er ateist, men da vil jeg gjerne se "ærlig ateisme", ikke sånn naiv feelgood-ateisme.

Men kan godt ta dette i en egen tråd, eller privat.

Endret 24. juni 2016 av Georg