Tror ikke jeg mestrer mammarollen

[jabx]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde ikke tro på helsesøster eller familievernkontor, disse kursene osv (jeg har lest sikkert femten-tyve bøker).

Vel, det hjelper ikke. Du burde ha oppsøkt denne hjelpen likevel.

[jabx]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trassalder er maktkamp, der er derfor barnet ikke tester andre enn akkurat deg. Han vil vite om du er sterkest eller om han er sterkest. Dersom det viser seg at han er den sterkeste, så tar han også over voksenrollen overfor deg, det er ikke sunt.

Hvis du faktisk hadde hatt bakgrunn innenfor det å jobbe med barn så hadde du ikke omtalt det som "trassalder". Du fremstiller barnet som kynisk og kalkulerende, når det i virkeligheten er midt i en naturlig utvikling der det lærer hvordan det skal forholde seg til omgivelsene. Barnet prøver ikke å "overvinne" noen, bare finne seg selv.

Ja. I trassalderen er det sinne som er pedagogisk.

Feil. Sinne er noe som kan komme når man er sliten eller frustrert, men det man skal sikte etter er å være rolig, men bestemt. Man skal sette tydelige grenser, men man skal gjøre det på en rolig, behersket måte. Og man skal vise at man er der for barnet hele tiden.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, jabx skrev:

Hvis du faktisk hadde hatt bakgrunn innenfor det å jobbe med barn så hadde du ikke omtalt det som "trassalder". Du fremstiller barnet som kynisk og kalkulerende, når det i virkeligheten er midt i en naturlig utvikling der det lærer hvordan det skal forholde seg til omgivelsene. Barnet prøver ikke å "overvinne" noen, bare finne seg selv.

 

 

Feil. Sinne er noe som kan komme når man er sliten eller frustrert, men det man skal sikte etter er å være rolig, men bestemt. Man skal sette tydelige grenser, men man skal gjøre det på en rolig, behersket måte. Og man skal vise at man er der for barnet hele tiden.

Det er mange barn som tester voksne fordi de er usikker på grenser.

Anonymkode: e0540...b4d

[AnonymBruker]

24 minutter siden, jabx skrev:

Jada, skikkelig lurt å lære barnet at det er slik man oppfører seg. Oppfordre til enda mer sinne.

Nei, det å si fra om at nok er nok, er aldeles ikke å oppfordre til mer sinne. Det er lurt å lære barn å sette grenser for seg selv og ikke tillate andre å tråkke over grensene sine. Når barnet er den som tråkker over mors grenser, lærer barnet hvordan det er lov å si høytt og tydelig fra om at nå er det nok! Da vil barnet vite hva det skal gjøre selv når noen en gang tråkker over barnets grenser.

Anonymkode: 33d3a...b23

[AnonymBruker]

25 minutter siden, jabx skrev:

Hvis du faktisk hadde hatt bakgrunn innenfor det å jobbe med barn så hadde du ikke omtalt det som "trassalder". Du fremstiller barnet som kynisk og kalkulerende, når det i virkeligheten er midt i en naturlig utvikling der det lærer hvordan det skal forholde seg til omgivelsene. Barnet prøver ikke å "overvinne" noen, bare finne seg selv.

Feil. Sinne er noe som kan komme når man er sliten eller frustrert, men det man skal sikte etter er å være rolig, men bestemt. Man skal sette tydelige grenser, men man skal gjøre det på en rolig, behersket måte. Og man skal vise at man er der for barnet hele tiden.

Nei, barnet ønsker ikke å overvinne, men forsøker likevel å teste grenser for å finne ut om det er det som skjer. Jeg har aldri ment å si at det er et kalkulert mål fra barnets side, jeg er helt enig med deg i at det er en del av utviklingen: først finne grenser for hvor ens egen kropp begynner og slutter og hvordan den fungerer, dernest å finne ut hva slags rolle man har i familien og andre grupper, finne ut hvor man befinner seg i hierarkiet. Klart man kan kalle dette for trassalder, det er det mest vanlige ordet i dagligtalen.

Og for all del, man skal ikke stikke av, man skal hele tiden være i nærheten. Ellers kommer følelsen av å bli forlatt til å overta for den normale utviklingen.

Jo, jeg har svært god bakgrunn/erfaring med barns utvikling. Jeg er bare ikke ute etter å akademisere dette, men av å forsøke å finne måter for ts å kunne takle sin sønns adferd.

Anonymkode: 33d3a...b23

[AnonymBruker]

35 minutter siden, jabx skrev:

Feil. Sinne er noe som kan komme når man er sliten eller frustrert, men det man skal sikte etter er å være rolig, men bestemt. Man skal sette tydelige grenser, men man skal gjøre det på en rolig, behersket måte. Og man skal vise at man er der for barnet hele tiden.

Og det er da ingen som har sagt at sinne er noe annet enn  rolig og bestemt? Sinne kan man vise ved å bruke utestemmen inne ved spesielle anledninger. Man hever stemmen og sier "Nå holder det!" eller "Nok er nok!" og viser at adferden til barnet ikke er ok adferd eller at man går med på å føye seg etter barnets krangling. Ofte er det en slik taktikk som skal til for at barnet forstår at det ikke er ok å holde på videre. Det er i alle fall det jeg (og forhåpentligvis de andre som har nevt sinne) mener med sinne.

Det er noe helt annet å være sint i utide eller å reagere med ukontrollert sinne.

Anonymkode: 33d3a...b23

[Olaug Olsen]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken typiske råd har du prøvd da? Hvis det er slik som time-out (skammekrok) etc, så er det bortkastet tid på den alderen. Det eneste du oppnår er et barn som kjemper imot og ikke forstår hva du vil.

Da mine var på den alderen hadde vi mange kamper rundt f.eks. påkledning, vask,oppførsel... you name it. Redningen? Gummibjørnbelønninger! Bade og kle på seg pysjamas = en gummibjørn. Skifting og påkledning generelt = en gummibjørn. sitte i ro på bussen = en gummibjørn. Det gikk endel gummibjørner i begynnelsen, men andre typer belønninger funket ikke. Det måtte være en instant gratification, litt som når man trener hunder... Heldigvis varte det ikke lenge at vi måtte belønne for alt.   

Anonymkode: 3587c...117

Er dette en veldig anerkjent metode? Hva med hull i tennene? Belønner man med mat over lengre tid, kan dette gi spiseforstyrrelser eller hull. Er smil kan være som en gummibjørn. Et klapp på hodet eller skulderen. Barn i vårt samfunn mangler ofte kjærlighet og aksepterende holdninger. De trenger den voksnes tydelige eksempel, og emosjonelle støtte. Ikke Sukkertøy.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Olaug Olsen skrev:

Er dette en veldig anerkjent metode? Hva med hull i tennene? Belønner man med mat over lengre tid, kan dette gi spiseforstyrrelser eller hull. Er smil kan være som en gummibjørn. Et klapp på hodet eller skulderen. Barn i vårt samfunn mangler ofte kjærlighet og aksepterende holdninger. De trenger den voksnes tydelige eksempel, og emosjonelle støtte. Ikke Sukkertøy.

Enig.

Anonymkode: 33d3a...b23

[AnonymBruker]

59 minutter siden, jabx skrev:

Vel, det hjelper ikke. Du burde ha oppsøkt denne hjelpen likevel.

Vi oppsøkte hjelp. Vi snakket med pedleder, helsesøster, en psykolog og fastlegen, beskrev situasjonen og spurte hva de rådet oss til, hvor vi kunne få hjelp og hva slags hjelp. Vi spurte om familievernkontor hadde noe å tilby. Ingen hadde et kurs eller veiledning som passet akkurat mitt barn, men VI trengte veiledning i å hjelpe barnet å få økt frustrasjonsterskelen og handle mer hensiktsmessig, og vi trengte hjelp i å lære oss å leve med barnet (altså tolerere mer ufred, konsekvenser av absolutte grenser, tolere mindre krevende adferd, være allikevel mer tålmodige osv). Det var enighet om at barnet var "innenfor normalspekteret, dog ved yttergrensen" og ikke trengte utreding av BUP. Ingen anbefalte Circle of Security eller PTMO for akkurat oss, du gjør det altså uansett? Fastelegen og en privat psykiater h*n henviste til hjalp oss. 

Anonymkode: 20a93...89a

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Olaug Olsen skrev:

Er dette en veldig anerkjent metode? Hva med hull i tennene? Belønner man med mat over lengre tid, kan dette gi spiseforstyrrelser eller hull. Er smil kan være som en gummibjørn. Et klapp på hodet eller skulderen. Barn i vårt samfunn mangler ofte kjærlighet og aksepterende holdninger. De trenger den voksnes tydelige eksempel, og emosjonelle støtte. Ikke Sukkertøy.

Ja, lykke til med idealismen, men resten av oss nøyer oss med det som faktisk fungerer når idealismen kom til kort.. 

Og ungene har hverken spiseforstyrrelser eller hull i tennene for tennene for metoden ga oss mulighet til å faktisk få pusset tennene skikkelig uten en slosskamp. Men folk velger sine egne kamper og egne varianter. Det er forøvrig en metode mange bruker, belønningssystemer liker man å kalle det da. 

Anonymkode: 3587c...117

[Olaug Olsen]

Til TS. Jeg håper du finner balansen i denne situasjonen. Det kan være vanskelig å være alene, blant annet fordi man sitter fast i et "barneunivers" spesielt i ferier og helger. Det kan være tungt, og vi er nok flere som har kjent dette på kroppen. Her kommer rådene fra damen som har vært ute en vinternatt,   l e n g e,   og overlevd godt.

1) Jeg tror du kan ha nytte av å hente inn avlastning i form av hjelp i huset, dersom du har råd til dette. Når barnet er lite, er det om å gjøre å frigjøre tid i hverdagen til å være sammen med barnet. Psykologer og hjelpeapparater kan sikkert være nyttig, men personlig har jeg mer tro på de langvarige, stabliliserende løsningene som du selv kan innføre i din egen familie. Du styrer showet i eget hjem. Skaff renholdshjelp. 

2) Jeg er enig i det som står over at det er bra å være leder i egen famliie. Hvis du underkaster deg slike kursregimer, kan du bli utpsyket, og føle at kurslederen eller psykologen er bedre enn deg. Bedre da å stå i situasjonen og selv finne ut hva DU kan gjøre. Du må ha psykisk overskudd og være uthvilt, for at du skal makte lederrollen.

3) Snakk med andre foreldre om problemene, og avtale avlasting med en utvalgt familie. Kan du lage avtale med gutten din om at han skal få ha besøk av en barnehagekompis, så er det kanskje lettere å få ham til å spille på lag. Fortell foreldrene til kompisen at dere har det litt vanskelig for tiden, slik at de skjønner tegningen. Avtal på forhånd, at de andre foreldrene kan hente på kort varsel, dersom det blir bråk i situasjonen. Gjenta denne øvelsen med besøk i hjemmet, til det fungerer. Du kan gjerne si åpent at du ønsker at de skal bytte på å være hos dere, og hos den andre familien, fordi du trenger avlastning.

4) Spis ute 1-2 ganger i uken. Finn et sted med sunn og rimelig middagsmat, for eksempel en kantine. Her kan du gi gutten din fulle oppmeksomhet, og en is til dessert. Trasser han, er det hjem. Motsatt: Dere får en hyggelig opplevelse sammen, og du slipper matlaging og rydding den dagen.

5) Skaff bil. Den kan gjerne være billig. Dersom du er alene, er det viktig at du skåner både deg selv og gutten, for slike ubehagelige bussopplevelser. Trassalder er helt normalt, men dette forstår ikke medpassasjerene. I bilen er det lettere for deg, og du slipper å eksponere privatlivet ditt unødig.

6) Vær systematisk med leggetiden. Dette er kanskje det viktigste punktet. Gutten skal legge seg til en fast tid, hver kveld. Man kan f. eks starte leggingen 19:30. Dette skal være et fast rituale, med tannpuss, og lesing. Er det vanskelig å få pusset tennene, kan han pusse selv. Etter tannpuss er det felles lesestund, og denne er helt sentral for å bygge den gode relasjonen. Etter lesing, godnattsang. Dette pleier være effektivt. 

Jeg håper du kommer deg helskinnet gjennom denne fasen.

Endret 18. juni 2016 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her er det en unge som har vokst opp uten lederskap og nå har null respekt for moren sin. 

Det er dessverre en konsekvens av dulle oppdragelsen barn får i vårt samfunn, alt skal være så fordømt pedagogisk korrekt at man kan spy. Du må gi beskjed om at nå nok er nok! 

 

Anonymkode: 1d107...757

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Olaug Olsen skrev:

Til TS. Jeg håper du finner balansen i denne situasjonen. Det kan være vanskelig å være alene, blant annet fordi man sitter fast i et "barneunivers" spesielt i ferier og helger. Det kan være tungt, og vi er nok flere som har kjent dette på kroppen. Her kommer rådene fra damen som har vært ute en vinternatt,   l e n g e,   og overlevd godt.

1) Jeg tror du kan ha nytte av å hente inn avlastning i form av hjelp i huset, dersom du har råd til dette. Når barnet er lite, er det om å gjøre å frigjøre tid i hverdagen til å være sammen med barnet. Psykologer og hjelpeapparater kan sikkert være nyttig, men personlig har jeg mer tro på de langvarige, stabliliserende løsningene som du selv kan innføre i din egen familie. Du styrer showet i eget hjem. 

2) Jeg er enig i det som står over at det er bra å være leder i egen famliie. Hvis du underkaster deg slike kursregimer, kan du bli utpsyket, og føle at kurslederen eller psykologen er bedre enn deg. Bedre da å stå i situasjonen og selv finne ut hva DU kan gjøre. Du må ha psykisk overskudd og være uthvilt. 

3) Snakk med andre foreldre om problemene, og avtale å avlaste. Kan du lage avtale med gutten din om at han skal få ha besøk av en barnehagekompis, så er det kanskje lettere å få ham til å spille på lag. Fortell foreldrene til kompisen at dere har det litt vanskelig for tiden, slik at de skjønner tegningen. Avtal på forhånd, at de andre foreldrene kan hente på kort varsel, dersom det blir bråk i situasjonen. Gjenta denne øvelsen med besøk i hjemmet, til det fungerer. Du kan gjerne si åpent at du ønsker at de skal bytte på å være hos dere, og hos den andre familien, fordi du trenger avlastning.

4) Spis ute 1-2 ganger i uken. Finn et sted med sunn rimelig middagsmat, for eksempel en kantine. Her kan du gi gutten din fulle oppmeksomhet, og en is til dessert. Trasser han, er det hjem. Motsatt: Dere får en hyggelig opplevelse sammen, og du slipper matlaging og rydding den dagen.

5) Skaff bil. Den kan gjerne være billig. Dersom du er alene, er det viktig at du skåner både deg selv og gutten, for slike ubehagelige bussopplevelser.

Gode råd. Er særlig enig i dette med å ha besøk av jevnaldrende / avlastning / bytte på å være hjemme hos, det virker oppdragende å se at andre barn gjør som de skal (det er en av fordelene man har i bhg og med eldre søsken). Vi er flokkdyr, vi gjør som andre.

Det er viktig å huske på at gutten ikke trasser andre steder, så det er ikke noe galt med utviklingen eller at han ikke klarer ting. Han har ingen "unnskyldninger" for trass, og han er sikkert også veldig utslitt av å trasse selv om han ikke vet det selv føler han seg også mislykket. Gode opplevelser av samspill vil gi begge følelsen av mestring - ikke bare mor  

Anonymkode: 33d3a...b23

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at her er det en unge som har vokst opp uten lederskap og nå har null respekt for moren sin. 

Det er dessverre en konsekvens av dulle oppdragelsen barn får i vårt samfunn, alt skal være så fordømt pedagogisk korrekt at man kan spy. Du må gi beskjed om at nå nok er nok! 

 

Anonymkode: 1d107...757

Å være pedagogisk korrekt handler også i stor grad om å sette GRENSER.

Anonymkode: e0540...b4d

[AnonymBruker]

Slike situasjoner hi beskriver har gjerne satt seg i et fast mønster, det gjentas.

Det som ofte fungerer er å bryte mønsteret, til det må man ha hjelp til utenfra, en far andre omsorgspersoner som kan stille opp?

 

Dvs si dere endrer taktikk, du lar en annen overta f,eks tannpuss-gjenta, gjenta, gjenta Se positiv framgang og belønn all positiv adferd.

Til slutt er det så innarbeidet at du kan ta over. Du må også få nok hvile i slike perioder. 

Anonymkode: e0540...b4d