Pipaluk Skrevet 17. juni 2016 #1 Skrevet 17. juni 2016 Jeg føler at jeg har gått på en depresjonssmell her. Jeg har en bipolar lidelse som jeg har holdt i sjakk i noen år, men det er tydelig at jeg ikke tåler mye stress, usikkerhet og uventede ting, da popper det opp. Jeg tok et serium-speil. Det viste normal konsentrasjoner så det er i hvertfall ikke noe galt med medisinene. Jeg har fått stans av AAP og sparken fra to oppdrag. Jeg ble vraket av en date fordi han fant ut at jeg hadde et tabubelagt handikap. Jeg er så ukonsentrert at jeg mistenker at sjefen min synes at jeg er litt dum som ikke får med meg det hun mener er elementære ting.Selvtillitten min er ikke akkurat på topp som dere skjønner;) Jeg har bare lyst til å gråte. Jeg blir kjemperedd for å skulle bryte sammen med andre tilstede. Jeg er ikke fast ansatt og er redd jeg ikke lenger får noen oppdrag hvis jeg skulle være ærlig om at jeg sliter psykisk. Jeg har også en jobb hvor jeg _må_ være utadvendt og sosial, og hvis det skulle vise seg at jeg har gått på en skikkelig smell så får det betydning for jobben min og yrkeskarrieren min. Så hva fungerer sånn bortsett fra å gå i terapi Jeg har ingen terapeut for tiden.Hjelper det å skrive ned tanker og gråte, eller kan det bare bidra til at man skriver og gråter seg mer inn i elendigheten? Hva har fungert for dere? Jeg vil bare ha det bra igjen!
ajarRun Skrevet 17. juni 2016 #2 Skrevet 17. juni 2016 For meg hjelper det å skrive ned ting. Hvilket handicap har du?
Gjest noe tilfeldig Skrevet 17. juni 2016 #3 Skrevet 17. juni 2016 Fra spøk til alvor; Finn noen å snakke med. Mange fine folk på KG som gledelig lytter. Og som @amativeReflection sier, så hjelper det å skrive.
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #4 Skrevet 17. juni 2016 Det viktigste er at du får profesjonell hjelp. Bortsett fra det er det noen småting som hjelper litt: - Trening - Meditasjon - Hagearbeid - Å holde seg opptatt med aktiviteter - Å sove nok, ha en fast døgnrytme og dagslys Anonymkode: cf8d5...ced 2
Pipaluk Skrevet 17. juni 2016 Forfatter #5 Skrevet 17. juni 2016 2 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev: Fra spøk til alvor; Finn noen å snakke med. Mange fine folk på KG som gledelig lytter. Og som @amativeReflection sier, så hjelper det å skrive. Jeg leste et annet sted fra en fagperson at det å skrive dagbok bare kunne gjøre ting verre, og at folk som ville blogge seg friske risikerte å gjøre seg selv sykere. Har dere noen tanker rundt det?
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #6 Skrevet 17. juni 2016 1 minutt siden, Pipaluk skrev: Jeg leste et annet sted fra en fagperson at det å skrive dagbok bare kunne gjøre ting verre, og at folk som ville blogge seg friske risikerte å gjøre seg selv sykere. Har dere noen tanker rundt det? Ja, men da er jo denne fagpersonen (som er hvem?) uenig med andre fagpersoner som mener at det å skrive ned ting fungerer. Så hva velger man, da? Anonymkode: 775e4...f6f
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #7 Skrevet 17. juni 2016 Gråte hjelper. Men det som også hjelper, er å få seg en jobb en trives i/en jobb man takler. Og slutte å date idioter. Anonymkode: 775e4...f6f 2
Pipaluk Skrevet 17. juni 2016 Forfatter #8 Skrevet 17. juni 2016 7 minutter siden, amativeReflection skrev: For meg hjelper det å skrive ned ting. Hvilket handicap har du? Føler at det ble litt feil at jeg nevnte handikap oppe i det hele. Du kan heller få vite det PM. Det skal sies at personen jeg gikk ut med ikke hadde noen sosial antenner, var slitsom og masete. Jeg var egentlig bare veldig lettet over å bli kvitt han for han var uansett ikke noe å samle på. Men den erfaringen gjør meg jo usikker på om dette er en problemstillingen jeg ofte vil støte på .
ajarRun Skrevet 17. juni 2016 #9 Skrevet 17. juni 2016 Et øyeblikk siden, Pipaluk skrev: Føler at det ble litt feil at jeg nevnte handikap oppe i det hele. Du kan heller få vite det PM. Det skal sies at personen jeg gikk ut med ikke hadde noen sosial antenner, var slitsom og masete. Jeg var egentlig bare veldig lettet over å bli kvitt han for han var uansett ikke noe å samle på. Men den erfaringen gjør meg jo usikker på om dette er en problemstillingen jeg ofte vil støte på . PM funker, send i vei.
Pipaluk Skrevet 17. juni 2016 Forfatter #10 Skrevet 17. juni 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Gråte hjelper. Men det som også hjelper, er å få seg en jobb en trives i/en jobb man takler. Og slutte å date idioter. Anonymkode: 775e4...f6f Det siste alternativet er jo enklere enn det første. Det har ikke vært lett for meg å i det hele tatt finne en jobb. Jeg vet heller ikke hva NAV konkluderer med hvis jeg får gjenopptatt AAP. Godt mulig jeg da må gå på jobbklubb, og da må jeg si fra meg det engasjementet jeg har.
Pipaluk Skrevet 17. juni 2016 Forfatter #11 Skrevet 17. juni 2016 5 minutter siden, amativeReflection skrev: Hva med sex og trening? Trening kan jo absolutt være bra!
ajarRun Skrevet 17. juni 2016 #12 Skrevet 17. juni 2016 1 minutt siden, Pipaluk skrev: Det siste alternativet er jo enklere enn det første. Det har ikke vært lett for meg å i det hele tatt finne en jobb. Jeg vet heller ikke hva NAV konkluderer med hvis jeg får gjenopptatt AAP. Godt mulig jeg da må gå på jobbklubb, og da må jeg si fra meg det engasjementet jeg har. Selvsagt må du ikke det. Be om utdanning som tiltak. Blånekt å gjøre noe annet.
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #13 Skrevet 17. juni 2016 Noen å prate med Gå på tur, mark og fjell Delta i en aktivitet du liker, begynn å danse, kanopadling, hva nå enn du liker Klem til deg, og lykke til Anonymkode: f5396...5eb 1
Pipaluk Skrevet 17. juni 2016 Forfatter #14 Skrevet 17. juni 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, men da er jo denne fagpersonen (som er hvem?) uenig med andre fagpersoner som mener at det å skrive ned ting fungerer. Så hva velger man, da? Anonymkode: 775e4...f6f Jeg vet faktisk ikke om dette med å skrive helt fungerer for meg. Jeg har gjort det før men kanskje det bare bidrar til å gjøre dagen min verre? Jeg er faktisk veldig usikker nå om det er bra for meg eller om jeg bør fokusere på andre ting.
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #15 Skrevet 17. juni 2016 1 minutt siden, Pipaluk skrev: Det siste alternativet er jo enklere enn det første. Det har ikke vært lett for meg å i det hele tatt finne en jobb. Jeg vet heller ikke hva NAV konkluderer med hvis jeg får gjenopptatt AAP. Godt mulig jeg da må gå på jobbklubb, og da må jeg si fra meg det engasjementet jeg har. Nei, det er klart, jobbmarkedet er vanskelig.. Jeg ser den! Men det høres ut som du bør gå til psykolog, da kan psykologen "erklære" at du ikke er frisk nok til å arbeide, at du behøver arbeidsro f.eks de neste 6 mnd. Så kanskje du føler deg bedre da Anonymkode: 775e4...f6f
Pipaluk Skrevet 17. juni 2016 Forfatter #16 Skrevet 17. juni 2016 2 minutter siden, amativeReflection skrev: Selvsagt må du ikke det. Be om utdanning som tiltak. Blånekt å gjøre noe annet. Jeg har faktisk søkt et samlingsbasert studie et annet sted i landet. Fikk stipend og greier og skal starte i september. Jeg håper ikke NAV legger seg opp i det, hvis jeg får gjenopptatt AAP Ang de oppdragene jeg hadde så har jeg kun ett igjen. Det er kursvirksomhet og hvis kunden ikke er fornøyd med det du tilbyr så opphører kontrakten med en gang. Det er ikke rom for å feile. Jeg er også helt ny i gamet så jeg er ikke vant til å bli dumpet på den måten.På det kurset jeg fortsatt har igjen så er de veldig fornøyde så derfor fortsetter jeg med dem enn så lenge. Jeg har jo planer om å få oppdrags hos en annen leverandør som ikke har slike kontrakter, men var for sent ute med å ta oppdrag og får nok ikke noe mer før høsten:( Jeg har vært ute av arbeidslivet i veldig mange år, og føler at jeg bare må ta det jeg får, før jeg prøver å få meg fast jobb i en stabil bransje
ajarRun Skrevet 17. juni 2016 #17 Skrevet 17. juni 2016 1 minutt siden, Pipaluk skrev: Jeg har faktisk søkt et samlingsbasert studie et annet sted i landet. Fikk stipend og greier og skal starte i september. Jeg håper ikke NAV legger seg opp i det, hvis jeg får gjenopptatt AAP Ang de oppdragene jeg hadde så har jeg kun ett igjen. Det er kursvirksomhet og hvis kunden ikke er fornøyd med det du tilbyr så opphører kontrakten med en gang. Det er ikke rom for å feile. Jeg er også helt ny i gamet så jeg er ikke vant til å bli dumpet på den måten.På det kurset jeg fortsatt har igjen så er de veldig fornøyde så derfor fortsetter jeg med dem enn så lenge. Jeg har jo planer om å få oppdrags hos en annen leverandør som ikke har slike kontrakter, men var for sent ute med å ta oppdrag og får nok ikke noe mer før høsten:( Jeg har vært ute av arbeidslivet i veldig mange år, og føler at jeg bare må ta det jeg får, før jeg prøver å få meg fast jobb i en stabil bransje Gammel?
Vattenflaska Skrevet 17. juni 2016 #18 Skrevet 17. juni 2016 (endret) Omringe seg med positive mennesker, trene (!!!), spise sunt, lytte til positiv musikk, gå fjellturer hjelpte meg noe enormt. Jeg har gått på diverse antidepressive medikamenter, gått til psykologtime, festet, drukket alkohol, brukt stoff pga depresjon og angstlidelse. Men det som egentlig hjalp meg var de førstnevnte tingene. Fjern de tingene du assosierer med noe negativt og som stjeler energi fra deg. Jeg var nødt å kutte kontakten med mange mennesker inkl min egen mor. Endret 17. juni 2016 av Vattenflaska 2
Pipaluk Skrevet 17. juni 2016 Forfatter #19 Skrevet 17. juni 2016 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Noen å prate med Gå på tur, mark og fjell Delta i en aktivitet du liker, begynn å danse, kanopadling, hva nå enn du liker Klem til deg, og lykke til Anonymkode: f5396...5eb Nå er det jo sommer, hvor alt det faste stopper opp og jeg er redd for at det skal gjøre meg mer tung til sinns. Jeg må være i aktivitet. Men når jeg selv må skape rammene så sliter jeg merker jeg:( Er engasjert i diverse frivillige ting så jeg håper jo at det kan skape en struktur for meg fremover. Det er lettere når det er aktiviteter det er forventet at du dukker opp på, og ikke bare noe du kan bestemme selv.
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #20 Skrevet 17. juni 2016 28 minutter siden, Pipaluk skrev: Jeg leste et annet sted fra en fagperson at det å skrive dagbok bare kunne gjøre ting verre, og at folk som ville blogge seg friske risikerte å gjøre seg selv sykere. Har dere noen tanker rundt det? Jeg tenker at denne personen har et poeng. Når man skriver om det man sliter med, blir man bare surret enda mer inn i det. ALT handler om depresjonen/spiseforstyrrelsen/den voldelige eksen/angsten (eller hva som måtte være problemet). Det som hjelper er å løfte blikket og være mindre navlebeskuende. Snakk om det, for all del, men ikke fyll en hel blogg eller en dagbok med bare elendighet. Samtidig er det godt å lufte ut litt, så alt med måte. Det som hjelper mot alvorlig depresjon er samtaleterapi og rutiner, rutiner, rutiner. Ikke gi etter og bli under dyna halve dagen. Opp med deg før kl 11, inn i dusjen, på med klærne, smør deg mat, ut og få frisk luft, se andre mennesker, gjør rent, se på tv, lakk tånegler, samme faen. Bare ha rutiner. Anonymkode: e3b00...6c7 4
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå