Drikker mannen for mye ?

[marsvin]

Jeg er en jente som har bodd med en mann i 3 år. på vår første date drakk han mye,  på restauranten bestilte han alltid.. " en sånn til. " med rødvin. han ELSKER rødvin! men litt mye. jeg vet han drikker fordi han synes alt er mye bedre med alkohol, og ofte fordi han føler seg nede pga. dårlig økonomi.  Jeg vet hva folk flest hadde tenkt, men jeg vil ikke være en kjærring samboer som kjefter , for han vet selv at han bruker for mye penger på alkohol, og at han alltid er blakk en uke før neste lønn kunne kanskje vært unngått om han ikke hadde kjøpt en flaske vin hver dag den uka han fikk lønning. 

Han drikker hver dag, enten i form av et par ør på kvelden, eller en halv til en hel flaske vin, av og til mer. Jeg har sagt ifra flere ganger at jeg føler jeg blir alene når han drikker, for da er vi liksom ikke " tilstede" sammen i samme rom.  han sier han vet det, men også bruker det argumentet at det er vanlig i andre sydligere strøk, og at der bare er en norm i Norge at man ikke kan drikke hver dag, heller kline til i helgen. Er forsåvidt enig i dette argumentet, men problemet er at jeg vil ikke følge den samme drikke-livstilen. På denne måten, kan jeg ikke kreve at han skal drikke mindre, for vi er jo hver vår person,og jeg har valgt å være hos han,  men jeg kan jo ønske det. har bare sagt det så mange ganger, på en forsiktig måte. Jeg er veldig tollerant av meg, og jeg er så redd for å fremstå som en som ønsker å forandre eller kontrollere kjæresten sin. Hva tenker dere andre ? er dere enig i at det ikke er normalt å drikke hver kveld ? kan jeg si " ordenlig " ifra, selvom jeg har valgt å fortsatt bo og akseptert denne mannen og hans væremåte som min samboer ? Lei av å være sammen, men alene ..  synes jo, som de fleste " trauste" nordmenn at det er mye å drikke 7-8 flasker i uka alene.. pluss nogo attåt av øl, rom etc. 

[AnonymBruker]

Kan godt ta meg en øl på kveldene eller et glass brennevin, men blir aldri full  I helgene blir jeg kanskje litt mer påvirket, synes jeg drikker mye.

 

Anonymkode: 3e997...115

[Sh999]

Jeg synes absolutt at du har grunn til å reagere! Det er ikke "normal" alkohol inntak, så jeg vil si at han kan kalles en alkoholiker. Varsellampene dine blinker jo, og du har all rett å gi beskjed at dette synes du ikke er greit! Du vet, en alkoholiker er den siste til og innrømme at han har et problem og forsvarer seg for alt det er verdt! Sånne ting er ikke enkelt, tro meg jeg vet! Min eks var rusavhengig og jeg har dessverre vært medavhengig i mange år! Klem til deg TS

[AnonymBruker]

7-8 vinflasker i uka hadde vært totalt uakseptabelt for min del. Jeg kunne ikke nekta han å drikke, men det ville vært såpass i mot det jeg mener er ok, at vi ikke kunne vært sammen. Enkelt og geit.

Derfor synes jeg det er fint å vite hvordan f.eks. drikkevanene er før det blir noe seriøst forhold.

Anonymkode: ac170...18e

[AnonymBruker]

Det er mye. Unnskyldningen i sydlige strøk holder ikke helt mål. Et glass vin eller to til maten utgjør ikke 7-8 flasker i uka akkurat.

Anonymkode: e4d74...135

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som drikker ganske mye i mine øyne, gjerne 1-2 øl etter jobb, men absolutt ikke hver dag. Jeg kunne ikke levd med det du beskriver, om kjæresten min ikke kunne holde seg edru for min skyld, hadde det vært et stort varselstegn.

Anonymkode: b193e...5d3

[AnonymBruker]

Jeg drikker ca 2 flasker med vin i uka. Jeg som syntes det var mye... 

Har jeg gjort som mannen du bor med ville jeg kha vært en alkoholiker. Aksepter ikke dette! Det kommer til å bli verre. Du må true med å flytte ut eller gå i parterapi! Han kunne trengt terapi. Uff føler med deg

Anonymkode: 1c559...79d

[Forundret..]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye. Unnskyldningen i sydlige strøk holder ikke helt mål. Et glass vin eller to til maten utgjør ikke 7-8 flasker i uka akkurat.

Anonymkode: e4d74...135

Ja, jeg skulle akkurat til å nevne det. Har familie som kommer fra sydlige strøk og det jeg kjenner til er ikke det alkoholforbruket som TS nevner er vanlig men heller et lite glass, Max to til maten. Det er ikke noe de sitter å super på før eller etter måltidet, dessuten så er det noe som i så tilfelle serveres kun til middagsmåltidet. Grunnet andre arbeidstider o.l så serveres middagsmåltidet i 7-8 tiden på kvelden blant min familie i sydligere strøk, noe jeg har erfart er ganske vanlig hos de fleste. Og en kan ikke sammenlikne alkoholkulturen på såkalte ferieøyer da folk faktisk er på ferie og har en tendens til å tillate seg å drikke mer.  Jeg synes det er helt ok om mannen min tar seg en eller to øl utpå kvelden i ukedager, og noen fler enn bare et par en gang i blant i helger eller ved spesielle anledninger, men hadde han gjort det ofte og til er must så ville jeg reagert. Ikke minst så synes jeg at når det går så langt at det påvirker økonomien negativt så beviser det i seg selv at det er et problem som må gjøres noe med. 

[AnonymBruker]

For meg er forholdet man har til alkohol det som avgjør hvor farlig jeg opplever at det er . Mer enn mengden. Selv om det ofte henger sammen.

Selv har jeg i et forhold drukket mye mer alkohol enn jeg er komfortabel med. Nesten like mye som du ts beskriver at samboeren din gjør. Uten å bli eller være avhengig av det. (Jeg drakk mest for å ikke skape uro hjemme - fordi han ble sur om jeg ikke drakk bl.a.) Da jeg klarte å avslutte forholdet, så sluttet jeg å drikke på dagen. Dvs -  jeg gikk tilbake til et for meg normalt forhold til alkohol. Dersom noen byr meg et glass vin eller en cognac så sier jeg jatakk, men jeg kjøper ikke selv om ikke jeg skal ha besøk eller lager meg noe mat jeg har lyst på et glass vin til.

Derimot har jeg i mange år vært sukkeravhengig. Jeg spiser veldig lite nå, og har gjort det i mange år - men jeg tenker på det "hele tiden". Ser jeg kaker så har jeg lyst å bake, jeg kikker i sjokoladehyllene i butikken hver dag. Det er lite som skal til for at det opptar hodet mitt. Dersom jeg har en eske konfekt så kan jeg tenke at jeg bare skal ta 3 biter, men dersom jeg er alene (vil ikke at folk skal se hvor mye jeg kan spise) så klarer jeg ikke stoppe. Har jeg en flaske vin så kan jeg godt ta et glass og korke flaska. Uten å tenke på "bare et glass til",

For meg så høres samboeren din avhengig ut. Delvis fordi han ikke klarer å la være, fordi han legger det over på deg eller norsk kultur at du har et problem med hvor mye han drikker, uten å anerkjenne at du føler deg alene i forholdet når han prioriterer alkohol, fordi han finner på unnskyldninger for forbruket og fordi det går ut over økonomien. Dessuten så drikker han "for å føle seg bedre"? Altså en form for selvmedisinering? Det er bare en forbigående hjelp til å feie ting under teppet, så når rusen forsvinner så er ikke det andre borte. Heller vokst litt.

Du må selv vurdere hvor viktig det er for deg at han slutter eller kutter ned, og hvilke konsekvenser det får om han ikke er villig til å gjøre det. Enten med hjelp eller uten. Selv blir jeg nå utrygg rundt mennesker som drikker det jeg oppfatter er for mye, jeg kunne ikke bodd med en som ikke tok hensyn til det. Kanskje du finner ut at det er riktigere for deg med andre konsekvenser. Enten særbo eller avhengig av økonomien - slutte å sponse han med mat siste uka før lønn, sette av tilsvarende penger til ting du har lyst å gjøre - enten ferie eller opplevelser som han ikke får være med på. Det var så langt fantasien min rakk

Uansett så går det ut over din livskvalitet slik situasjonen er nå, da har du all rett til å si at du ikke kan leve med det - uten at noe endres. Jeg tror det er lurt å snakke med noen som kan mere om emnet det er viktig å ta vare på seg selv også, ikke bare avskrive egne behov for å ikke være "slem".

Anonymkode: a6328...1bc

[AnonymBruker]

Dersom du planlegger å få barn med ham en gang, bør han skjerpe seg. Faren min drikker omtrent en flaske rødvin hver kveld før jeg legger meg. Helt fra barneskolen har jeg reagert og sagt at jeg misliker drikkingen hans, men han ser ikke problemet selv. Det har blitt mer og mer med årene, og som regel tar han fram sprit også, når jeg legger meg. Jeg føler meg distansert, og barn merker veldig fort når voksne drikker. I tillegg har dette, etter 20 år, når gjort at han og faren min skal skille seg. Han vil heller drikke rødvin enn å ha en koselig familiekveld. 

Jeg vet ikke hvordan denne situasjonen eventuelt er eller blir i forhold til din situasjon, men du har i hvertfall all grunn til å reagere før det er for sent. 

Anonymkode: 30197...feb