Når er det greit å fase ut noen?

[Gjest noe tilfeldig]

Obs! Langt innlegg.. - jeg har ei venninne jeg har kjent siden barneskolen. Hun har vært en nære venn siden da, og vi har åpenlyst mye historie sammen. De seneste årene har hun og ektemannen slitt endel, og hun har hatt det tungt. Jeg har forsøkt å stille opp for henne, men gradvis har jeg opplevd at hun har gått over grensene for hva jeg synes er akseptabelt og ikke. Jeg har trukket meg litt unna, fordi jeg har følt meg overkjørt. Helt spesifikk hår det både på økonomi (hun har nok forventninger om at jeg ofte skal betale for det meste vi gjør felles) emosjonelt (hun har blitt mer selvopptatt og spør egentlig ikke særlig mye om hvordan det går med meg og mine, men snakker gjerne om segselv i timesvis) - som begge er ting jeg kan leve med, for en midlertidig periode uansett. Så har hun gjort tilnærmelser ovenfor mannen min, som egentlig ble for mye. Jeg tok opp dette med henne og hun beklager det, og da tenkte jeg at vi setter en strek, men jeg er ikke den som tar kontakt lenger. Mannen min har aldri vært spesielt begeistra for henne, men "holdt ut" fordi jeg har insistert på at et så langvarig vennskap kan ikke bare dumpes. Etter en lengre periode med lite/null kontakt (hvor jeg ofte avviste henne) ga hun utrykk for frustrasjon, og var lei seg. Jeg ønsker jo ikke såre henne, og tenkte at vi forsøker en gang til (da litt imot min manns ønske) vi inviterte til middag, som resulterte at hun i festlig lag kjeftet meg huden full for å være ei elendig venninne. Jeg orket ikke påpeke alle overnevnte ting i påhør av andre (i beruset tilstand), og jeg har også tatt opp dette på tomannshånd med henne så hun er fult klar over at det er ting som ligger til grunn for at jeg har trukket meg unna. Jeg sa ingenting, og det var mannen min som var den som satte ned foten da, og ba henne tie stille. Hun beklaget aldri dette i ettertid, tvert imot synes hun sikkert selv det var helt greit. Nok en gang trakk jeg meg unna, og hun har fortsatt å ta kontakt. Jeg møtte henne er par ganger alene som gikk OK, men hun fortsatte å insistere på at vi skulle møtes med ektemenn (hun pusher mye på å komme hjem til meg, hvor hun vet mannen min er) etter flere måneder hadde jeg ikke flere unnskyldninger og spurte mannen om vi kunne møte dem sammen. Han hadde overhodet ikke lyst, noe jeg skjønner. Jeg synes det er kjempevandkelig fordi på dette tidspunktet er det egentlig kun historie som binder meg og henne sammen, og håpet om at hun skal komme seg ut av det hun sliter med, og få det bedre igjen og "skjerpe seg". Uansett, vi møttes, og det gikk som det måtte gå. Hun er kjapp med å legge seg etter mannen min, med flørting og mye fokus på ham. Jeg synes flørting er greit jeg, og i utgangspunktet har mannen og jeg kun venner på hver vår side vi liker veldig godt. Jeg synes hans venner er kjempeflotte, og han synes det samme om mine venninner. Det er ikke unormalt med klemming og spøk. Men hun var gått over grensa tidligere med å sende ham seksuelle sms, og da er det ikke "flørt" lenger. Selv om dette er lenge siden synes jeg det er en så stor ripe i tilliten mellom vennskapet vårt at jeg klarer ikke overse eller føle meg komfortabel med adferden hennes ovenfor ham. Hadde det ikke vært for sms'en hun sendte ville jeg mest sannsynligvis ikke brydd meg så mye. Mannen min (som har vært ubeskrivelig tålmodig i dette) sier "aldri mer", og det er greit. Jeg føler nå en form for hjertesorg for at dette forholdet er "over", og jeg bearbeider min sorg, samtidig som jeg vet at hun går der å tror alt er i skjønneste orden. Jeg synes utfasing er helt jævlig, og mener av prinsipp at klar tale og ærlighet er det beste. Hun er jo snill og har mange gode egenskaper. De har ingen barn og hun er en som en drøm med mine, som også er glad i henne. Mannen hennes er en flott kar, så det er jo ikke kun meg og hun som blir berørt her. Jeg bar gitt henne flere beskjeder og "advarsler" over flere år som åpenlyst ikke går inn. Jeg tror også at å si rett ut at nå er vi "ferdig" vil kjøre henne langt ned, når jeg vet at hun allerede sliter. Jeg vil så gjerne være en ressursperson for henne, men hun spiser meg opp, og mannen min har også satt ei grense jeg mener jeg må respektere. Så hva nå? Er det faktisk greit å fase henne ut? Bør jeg prøve en gang til men holde vennskapet ut av huset, sånn at mannen min slipper å forholde seg til henne? Og sist men ikke minst, så er jeg redd for å angre på at jeg mistet henne, flere år ned i rekka, fordi jeg ikke holdt ut en periode i livet hennes hvor hun var langt nede. 

[Gjest noe tilfeldig]

Ingen som har kloke svar eller erfaring med dette å bidra med? 

[Summers]

7 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Ingen som har kloke svar eller erfaring med dette å bidra med? 

Sikkert lettere om du setter på noen avsnitt:-)

[Dr. A. Kula]

Kjedelig sak. Du sier ikke mye om hva venninden din sliter/har slitt med - og ikke sikkert det er relevant - men jeg sitter med en følelse av at hun egentlig trenger/trengte deg mer enn du har stilt opp. Det betyr ikke at du har vært en dårlig venninde, men noen ganger stemmer ikke behov og kapasitet etc.

Helt konkret skal du ta hensyn til din mann. Ikke ha flere felles sammenkomster, hverken hos dere eller ute. Respekter at han ikke vil og at han føler seg ubekvem med henne. Jeg forstår at det slik at det er din venninde, ikke hans.

Om du velger å fortsette å være venninde, hold det i første omgang til treff utenom festligheter, altså i miljø og omstendigheter der dere kan prate fortrolig. Sitter med en følelse av at hun ikke har klart å åpne seg helt opp for deg, og at problemene hennes ikke er pratet skikkelig gjennom. Det er da viktig at du forklarer henne hvorfor du ikke vil være sammen i festlige lag, og at din mann selv har satt foten ned for videre kontakt. Dette har hun ødelagt selv. Spør gjerne hvorfor hun har oppført seg slik, uten å bebreide, kanskje hun kan klare å åpne seg litt mer opp?.

Ikke sikkert det er en manns tanker du vil ha i et spørsmål om venninde-forhold, men noen ganger er det greit å få litt andre vinkler inn. Håper du får nytte av mitt lille bidrag.

Dr. A. Kula

[AnonymBruker]

Egentlig stort sett alltid,MEN ikke jug, å si jeg vil gjerne møtes,takke for en hyggelig og intressant kveld osv. Bruk lang tid på å svare på meldinger og svar kun på det du må,men på en avvisende måte.

For da tror den persoen at du vil møtes og være venner og det tar litt lengre tid før personen skjønner at du ikke vil ha kontakt, og det blir mere pes for deg og henne.

Anonymkode: c73fc...667

[AnonymBruker]

Må det være enten eller? At man enten er som knoll og tott eller kutter all kontakt? Det virker litt i overkant dramatisk.

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen med din venninne og jeg hadde nok faset henne ut selv. Men dersom dere deler en såpass lang historikk at det omtrent gir deg sorg å ikke ha kontakt, hvorfor kan det ikke være en mellomting? Kan dere ikke en sjelden gang ta en kopp kaffe eller møte hverandres barn?

Anonymkode: f3070...50a

[AnonymBruker]

Nei. Herregud Raven, få deg nå litt ryggrad og kutt henne ut! La mannen din ha kontakt med bare hennes mann (kommende eksmann spør du meg) og la barna treffes via han. 

Hun høres ikke ut som en venn du kan stole på. Hvorfor holder du kontakt sa du? Få henne ut av livet ditt jo før jo bedre.

 

Anonymkode: a329b...a8d

[EvaLena]

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig, men vi forandrer oss gjennom tiden. Det har dere nok gjort begge to.

Du må jo ikke kutte henne helt ut, men møte henne alene evt sammen med dine barn. Du behøver heller ikke snakke om henne til mannen din. Bare sett en grense for deg selv om hvor mye du vil treffe henne.

Kanskje ting ordner seg for henne etterhvert og st hun blir den "samme gamle" igjen. For alt du vet så kanskje hun sliter med ting du ikke vet noe om.

Jeg syns du skal forsøke igjen, men samtidig si klart ifra at neste gang hun tråkker over streken så er det ikke mer vennskap. Er hun en god venninne så tåler hun å høre det, hvis ikke så er hun vel ingen god venninne likevel.

Avtal å treffes hjemme hos henne eller ute, be henne aldri hjem til deg - ikke før hun har endret seg.

Jeg hadde uansett sagt rett ut hva jeg synes om flørtingen hennes med din mann og sagt at det overhode ikke er akseptabelt. 

Lykke til, håper det går bra 😊

[Gjest noe tilfeldig]

51 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Kjedelig sak. Du sier ikke mye om hva venninden din sliter/har slitt med - og ikke sikkert det er relevant - men jeg sitter med en følelse av at hun egentlig trenger/trengte deg mer enn du har stilt opp. Det betyr ikke at du har vært en dårlig venninde, men noen ganger stemmer ikke behov og kapasitet etc.

Helt konkret skal du ta hensyn til din mann. Ikke ha flere felles sammenkomster, hverken hos dere eller ute. Respekter at han ikke vil og at han føler seg ubekvem med henne. Jeg forstår at det slik at det er din venninde, ikke hans.

Om du velger å fortsette å være venninde, hold det i første omgang til treff utenom festligheter, altså i miljø og omstendigheter der dere kan prate fortrolig. Sitter med en følelse av at hun ikke har klart å åpne seg helt opp for deg, og at problemene hennes ikke er pratet skikkelig gjennom. Det er da viktig at du forklarer henne hvorfor du ikke vil være sammen i festlige lag, og at din mann selv har satt foten ned for videre kontakt. Dette har hun ødelagt selv. Spør gjerne hvorfor hun har oppført seg slik, uten å bebreide, kanskje hun kan klare å åpne seg litt mer opp?.

Ikke sikkert det er en manns tanker du vil ha i et spørsmål om venninde-forhold, men noen ganger er det greit å få litt andre vinkler inn. Håper du får nytte av mitt lille bidrag.

Dr. A. Kula

Jo, dette var gode råd, takk 😊 du har nok rett vedrørende hennes opplevelse av at jeg skulle stilt opp mer, og mitt behov for avstand. Jeg kvier meg til å snakke med henne, fordi jeg tror det blir dårlig motatt. Jeg har heller ikke lyst til å utlevere min mann gjennom å forklare at han ilkke ønsker kontakt med henne, så hvordan jeg skal få sagt dette vet jeg ikke helt. Hun har slitt med ekteskapet. Jeg antar hun søker bekreftelse hos menn på grunnlag av det, og gått over noen grenser for hva vi synes er OK og ikke. Hun har i den perioden hun mente jeg skulle støtte mer gjort endel ting jeg ikke kan stå inne for, men hva dette er vil jeg ikke gå i detalj om da det er for gjenkjennelig. Jeg var i utgangspunktet veldig støttende, men følte hun var lite mottagelig for så mye annet enn noen som "jattet med" og lite mottakelig for når jeg satte grenser. 

 

1 time siden, Summers skrev:

Sikkert lettere om du setter på noen avsnitt:-)

Det har du rett i 😊

[Gjest noe tilfeldig]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig stort sett alltid,MEN ikke jug, å si jeg vil gjerne møtes,takke for en hyggelig og intressant kveld osv. Bruk lang tid på å svare på meldinger og svar kun på det du må,men på en avvisende måte.

For da tror den persoen at du vil møtes og være venner og det tar litt lengre tid før personen skjønner at du ikke vil ha kontakt, og det blir mere pes for deg og henne.

Anonymkode: c73fc...667

Jeg har vært ærlig gjentatte ganger og sagt at det er ting som ikke er greit, men det har ikke endret noe. Nå på slutten må jeg innrømme at jeg faktisk har gitt litt opp og derfor tenker hun sikkert at ting er greit når det ikke er det. Det jeg vurderer nå er jo om jeg skal orke en runde til med å forsøke å prate med henne, være ærlig å kutte kontakt eller fase henne ut gradvis med å være kort og avvisende. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må det være enten eller? At man enten er som knoll og tott eller kutter all kontakt? Det virker litt i overkant dramatisk.

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen med din venninne og jeg hadde nok faset henne ut selv. Men dersom dere deler en såpass lang historikk at det omtrent gir deg sorg å ikke ha kontakt, hvorfor kan det ikke være en mellomting? Kan dere ikke en sjelden gang ta en kopp kaffe eller møte hverandres barn?

Anonymkode: f3070...50a

Det er det vi har gjort det siste året, men hun pusher mye på og vil ha mer kontakt enn meg, helst i en setting eller arena hvor mannen min er tilstede. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Herregud Raven, få deg nå litt ryggrad og kutt henne ut! La mannen din ha kontakt med bare hennes mann (kommende eksmann spør du meg) og la barna treffes via han. 

Hun høres ikke ut som en venn du kan stole på. Hvorfor holder du kontakt sa du? Få henne ut av livet ditt jo før jo bedre.

 

Anonymkode: a329b...a8d

Jeg synes stort sett ikke jeg er en person som lar seg herse med, og jeg  har aldri vært i lignende situasjon før fordi det har som regel løst seg med åpen dialog, men kanskje må jeg bare akseptere at vennskapet tar en slutt, selv om det er utrolig trist. 

 

1 time siden, EvaLena skrev:

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig, men vi forandrer oss gjennom tiden. Det har dere nok gjort begge to.

Du må jo ikke kutte henne helt ut, men møte henne alene evt sammen med dine barn. Du behøver heller ikke snakke om henne til mannen din. Bare sett en grense for deg selv om hvor mye du vil treffe henne.

Kanskje ting ordner seg for henne etterhvert og st hun blir den "samme gamle" igjen. For alt du vet så kanskje hun sliter med ting du ikke vet noe om.

Jeg syns du skal forsøke igjen, men samtidig si klart ifra at neste gang hun tråkker over streken så er det ikke mer vennskap. Er hun en god venninne så tåler hun å høre det, hvis ikke så er hun vel ingen god venninne likevel.

Avtal å treffes hjemme hos henne eller ute, be henne aldri hjem til deg - ikke før hun har endret seg.

Jeg hadde uansett sagt rett ut hva jeg synes om flørtingen hennes med din mann og sagt at det overhode ikke er akseptabelt. 

Lykke til, håper det går bra 😊

Takk for kloke ord. Dette har pågått rundt 3år nå, og jeg har faktisk gjort endel av det du sier, eksempelvis å avtale å møtes hos henne eller ute. I starten hadde hun da unnskyldninger for at da ville hun ikke møtes i det hele tatt, så da møttes vi ikke. Når hun skjønte at det ikke var et alternativ var hun mer åpen for å møtes ute eller hos henne. Men så ga jeg etter denne gangen og det gikk dårlig. Mannen min har ingen problemer med å snakke om henne, han skjønner jeg sliter med det fordi jeg synes vennskap skal ivaretas og alle har dårlige faser gjennom et langt liv så litt takhøyde må man ha, men han orker ikke forholde seg til henne mer og det skal han få slippe. Det er en rekke ting hun alltid har vært invitert med på, bursdager, feiringer og sammenkomster, men etter dette blir det uaktuelt. Viss jeg skal snakke med henne aner jeg faktisk ikke hva jeg skal si, og ser for meg at det resulterer i samme runde som sist, hvor hun i en bestemt anledning skjeller meg ut. Det virket foresten veldig bevisst den gangen hun gjorde det i festlig lag, litt sånn "nå skal jeg ta deg" fordi hun vet jeg ikle lager scene foran andre eller diskuterer sårbare ting når folk er påvirka av alkohol. Skal sies at jeg har mer enn nok gode venner å ta av, så det er ikke sånn at jeg har noe behov sosialt sett for å ivareta vennskapet, men langvarige venner er jo nesten på lik linje som et ekteskap/kjæresteforhold, og skal man begynne å tenke på å "gjøre det slutt" er det ufattelig trist å akseptere.            Sist men ikke minst: takk til alle som ga svar 😊

Endret 16. juni 2016 av noe tilfeldig

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig stort sett alltid,MEN ikke jug, å si jeg vil gjerne møtes,takke for en hyggelig og intressant kveld osv. Bruk lang tid på å svare på meldinger og svar kun på det du må,men på en avvisende måte.

For da tror den persoen at du vil møtes og være venner og det tar litt lengre tid før personen skjønner at du ikke vil ha kontakt, og det blir mere pes for deg og henne.

Anonymkode: c73fc...667

Jeg tenker ikke at denne er så vesentlig i denne sitausjoen, sorry jeg orket i lese HI og leste kun overskriften,

men i andre tilfeller ja denne.

Anonymkode: c73fc...667

[Million]

13 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Det er en rekke ting hun alltid har vært invitert med på, bursdager, feitinger og sammenkomster, men etter dette blir det uaktuelt.

Hehe, her begynte jeg bare å le. Beklager, det er jo egentlig en alvorlig tone i tråden, men jeg så fort for meg at denne venninnen din alltid ble invitert med når det var feitinger tilstede

Men ok. Til saken. For å svare på det du spør om; jeg synes det høres ut som det er på høy tid å si farvel til henne. Jeg hadde aldri tilgitt og fortsatt vennskapet om en venninne prøvde seg på mannen min og attpåtil sendte seksuellt ladede meldinger til han! Det går virkelig ikke an. Men jeg er ikke helt for denne "utfasingen" det snakkes om i tråden, altså å prøve og få vennskapet til å dø ut ved å la være og gjøre noe. Hva med heller å si klart i fra, at du ikke føler vennskapet er verdt å beholde lenger, og at hun har seg selv å takke med oppførselen sin? Hun bør få høre at den tilnærmingen og flørtingen hun har bedrevet overfor mannen din er å gå langt over streken. Og at det er (en av) årsaken(e) til at du nå tar din hatt og går.

Endret 16. juni 2016 av Million

[Gjest noe tilfeldig]

Et øyeblikk siden, Million skrev:

Hehe, her begynte jeg bare å le. Beklager, det er jo egentlig en alvorlig tone i tråden, men jeg så fort for meg at denne venninnen din alltid ble invitert med når det var feitinger tilstede

Men ok. Til saken. For å svare på det du spør om; jeg synes det høres ut som det er på høy tid å si farvel til henne. Jeg hadde aldri tilgitt og fortsatt vennskapet om en venninne prøvde seg på mannen min og attpåtil sendte seksuellt ladede meldinger til han! Det går virkelig ikke an. Men jeg er ikke helt for denne "utfasingen" det snakkes om i tråden, altså å prøve og få vennskapet til å dø ut ved å la være og gjøre noe. Hva med heller å si klart i fra, at du ikke føler vennskapet er verdt å beholde lenger, og at hun har seg selv å takke med oppførselen sin? Hun bør få høre at den tilnærmingen og flørtingen hun har bedrevet overfor mannen din er å gå langt over streken.

Hahah, jeg lo selv da jeg så det etterpå også 😁 så den er grei.  Det er nok det med flørtinga som gjorde at jeg føler det ble for mye. Som sagt kan jeg leve med de andre tingene. Når vi møttes denne gangen hadde jeg egentlig bestemt på forhand at det ville enten gå bra så skulle jeg ta vare på det, men skjedde det noe tull ville jeg kutte. Problemet er at jeg tviler også på megselv nå, om jeg leser for mye inn i oppførsla hennes. Er jeg sjalu ? Er det meg problemet ligger hos? Det er jo ikke sånn at hun sitter i fanget på ham og kysser på ham, men mer sublime ting. Eksempelvis at hun insisterer på å møtes hvor hun vet han er, og andre ting som er påfallende. Jeg valgte å glemme sms'et, men ser i ettertid at jeg ikke klarer å "komme over det" likevel. Det var så respektløst, og at hun da ikke backer the fuck off, synes jeg er sykt. Som sagt har mannen min god tone med de andre venninnene mine, og det er jeg kjempe glad for, men hun gjør at jeg føler meg usikker og ukomfortabel. Jeg aner ikke hvor jeg har henne, hva hun vil, eller hvorfor hun holder på sånn. 

[Dr. A. Kula]

Jeg skrev vel tidligere i tråden om du ville fortsette å ha denne venninnen...

Men etterhvert begynner jeg å lure litt på om du skal se på dette som du ville gjort med et langvarig ekteskap. Hun har trådt over streken og vært utro. Ikke at det ikke kan tilgis, men dere synes å ha vokst noe fra hverandre ellers også, kjemien er ikke som før. Tenk litt på hvordan du selv gir råd i tråder med partnerskapsproblemer. Hva ville du gjort om det var din mann du var i en slik situasjon med? Jeg vil ikke gi noen spesifikke råd her, men hjelpe deg til å se problemstillingen fra ulike perspektiver. "Dump han" er en gjenganger her på KG, uten at jeg alltid er enig i den konklusjonen, men tenk litt gjennom argumentene som gis og sett situasjonen inn i vennskapet med denne venninnen.

Dr. A. Kula 

[Gjest Fjotteri]

Altså, jeg tror du må forklare tydeligere om igjen: Hva i alle dager var det som var verdt å holde kontakten for?

Alt du presenterer er jo helt galskap? Jeg hadde kuttet henne for lenge siden, om hun så var min næreste og beste venninne noensinne. Hun ønsker deg jo vondt, rett og slett. 

[AnonymBruker]

Tenker jeg var noe krass i mitt svar men.. Du har jo allerede gjort ditt, og hva gjør hun? Hun fortsetter. Ergo hun respekterer deg ikke. Det er vondt å innse sannheten om andre mennesker, men det er vondere å bli tråkket på, gang på gang på gang. 

Anonymkode: a329b...a8d