"Ekte venner sier meninga si."

[Gjest Tom/Loki]

Noen ganger er en hvit løgn helt ok, man sier fks ikke til noen som har kjøpt en ny genser at den var fæl (selv om du syns det)

nei da sier man den var fin.

[Plotty]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mennesker i livet mit som er uenig i alt jeg har foretatt meg siste året. Tarovering jeg burde blitt stoppet fra å ta, piercing jeg burde angret på, et forhold jeg ikke burde være i, en jobb jeg aldri burde kastet meg ut i fordi den personen mente det ville bli for tungt for meg. 

Det siste var at jeg kikker på brudekjoler og fikk høre at jeg ikke kom til å kle en ettersittende kjole pga mine former. At jeg burde ha prinsesse look i stedet. Jeg var ganske bestemt på at jeg ønsker det jeg gjør og det viser seg at det jeg liker faktisk passet best til meg. Jeg får høre meninger om hva slags kjoler som virkelig ikke er pent, som er det jeg liker best. Ei som kommenterte om jeg hadde med meg folk som ville fortelle meg sannheten, som om jeg ikke ser selv hva som ser stygt ut. 

Det er meninger om hva slags bryllup, det er meninger om hvor mye penger vi legger i det. Altså vi legger ikke nok penger i det. Får kommentarer på at det må være flaut å ha bryllup på budsjett. Ei som kommenterte at jeg kanskje burde vente til jeg har bedre råd. De vet ingenting om hvor mye sparepenger jeg faktisk har. At jeg har interesse for at gjestene skal trivss og ha god nat fremfor at kjolen må koste 20 000,- 

Jeg er litt veldig lei! Så klart trenger de ikke være enig. Det er tusen måter å gjøre ting på, jeg sier ikke at jeg gjør ting på riktig måte. Kun at jeg gjør det som er rett for meg. Nå er jeg på nippet til å si tydelig ifra. Sist jeg gjorde det til en person så  ble det kjempe mye drama av det. Jeg satte grense for hva som var greit for meg og hun var sint i et halvt år før hun kom på besøk for å øse på mer jeg hjør galt. Så det er klart jeg vegrer meg litt.

Anonymkode: 219d8...97a

De der er ikke venner.... de er bare ute etter å bryte deg ned så de kommer høyere opp... Hvis de gjør sånn så syns jeg ikke de fortjener å bli kalt vennende dine... kutt ut de vennene som behandler deg som søppel og ta godt vare på de som er ekte venner. 

og her snakker jeg ikke om dem som er oppriktig bekymra... (ala det ser ut som du ikke har det så bra for tide, er det noe galt, når du ser ut som noe katta har tygd og spytta ut) men om de som har en annen mening enn deg og som oppriktig mener at du skal ha den samme meninga som dem. De har nok veldig dårlig selvbilde og har behov for at alle er enige med dem, (ikke at du trenger å være enig) Jeg syns du skal si fra når de er så frekke. Bare si fra at det er sånn jeg vil ha det, og jeg har ikke spurt deg om råd. Blir de sure og fornærma så får de bare bli det. Finn deg noen gode venninder som støtter deg uansett hvilket bryllup og kjole du har. for det har ikke de noe med. De bør ha respekt for at andre har ulikt syn og meninger. 

[Plotty]

3 timer siden, Forundret.. skrev:

Jeg er litt sånn som sier hva jeg mener men da går det i at jeg svarer når jeg blir spurt og jeg har en tendens til å spytte ut når jeg reagerer på urettferdigher, mobbing osv. Spesielt blir jeg provosert når det kommer til folk som fremstiller seg selv som så godhjertede, omtenksomme og snille... Jeg går ikke med skylapper for å se at resultatet ofte er at jeg blir sett på som den stygge men det driter jeg i. Sånn som svigerinnen min og svigermors oppførsel irriterer meg grenseløst, de er jo selvfølgelig verdens snilleste, og det kan ikke fortelle ofte nok hvor kristne de er, dette er visst veldig viktig. Men titt så opplever jeg baksnakking osv om andre fra dem, om folk de smiler og later som ingenting til. Et eksempel er når jentungen vår skulle feire toårsdag, Feiringen var på en søndag så alt var jo klargjort og handlet inn. Svigerinnen min var da 19, hun har en del halvsøsken da far hennes har giftet seg på ny.  Så på selve dagen kom spørsmålet om hun kunne ta med seg to av småsøsknene sine på 8 og 10 som hun passet på den helgen.  Responsen vår var jo at det kunne hun selvfølgelig gjøre, det var jo bare hyggelig det. Vi kjenner ikke noe særlig til hennes halvsøsken. Så når jeg plutselig møtte på svigerinnen min, typen hennes og svigermor på kjøkkenet der de sto å flirte å lo så spurte jeg jo selvfølgelig hva det var. Jo da kom det frem at det de syntes var så veldig morsomt var at hun hadde spurt småsøsknene hennes om pølsene var gode og de skrøt sånn over at det var det. Da gikk det opp for meg at de var jo muslimer. Jeg er ikke religiøs selv men sånt synes jeg er råttent gjort, noe jeg selvsagt sa fra om. Svigermor måtte jo selvsagt etterpå tyte om hvor snill og godhjertet datteren hennes var, responsen min var bare at jeg personlig synes ikke det er noe snilt i å servere sine småsøsknene svin for så å deretter stå å le av det på kjøkkenet. Det var nok det faren og moren til barna forventet av henne når hun passer på søsknene. Hadde jeg vært forberedt på at de skulle komme og blitt informert om at de var muslimer så hadde jeg selvfølgelig kjøpt inn og trekt opp kyllingpølser. De visste jo at det skulle være feiring på søndagen og hun visste hun skulle passe på dem. Hun kunne forberedt oss eller i verste fall kjøpt med en pakke pølser til dem da de var vel informert om hva som ville bli servert. Det mest ironiske med det hele er at det er jeg som er den fæle som reagerer og sier hva jeg synes. 

de de gjorde syns jeg var skikkelig stygt gjort, så jeg syns faktsik du gjorde helt rett i å si din mening.. så da får de bare bli fornærma da... 

[Gjest noe tilfeldig]

Dette er faktisk jævlig enkelt, som jeg bruker å si; "det er forskjell på å være ærlig og å være frekk". Å være ufin under påskudd av at man "bare er ærlig" er en dårlig form for hersketeknikk og mangel på god gammeldags høflighet og sunn fornuft. 

[:-) anna]

Sånt kan jeg bli skikkelig oppgitt over. 

Jeg tenker at folk som sier slikt blander andres behov for å høre noe med eget behov for å si. Det er nemlig langt fra det samme.  Det er greit å "være ærlig" når man blir spurt. Men dersom man fyller begrepet "å være ærlig" med at man tror det er greit å si hva som helst, når som helst og uten hensyn til andres følelser i det hele tatt, så lurer man seg selv til å tro at en dårlig egenskap egentlig er noe positivt. 

De færreste av oss har behov for å stadig høre andres meninger om hva de synes er fint og stygt, bra eller dårlig i våre liv. Enten det er snakk om piercing, klær, tapetvalg eller leggetider. Man kan selvfølgelig svare om man blir spurt, men om man ikke blir spurt så kan man faktisk også la være. Og jeg tror de fleste av oss godt kunne ha vært mindre opptatt av å "prøve å fikse" ting i andres liv, og heller brukt tiden på å prøve å jobbe litt med seg selv. For eksempel gjennom å legge seg mindre opp i ting man ikke har noe med. 

Det er tross alt ikke venninnen din som sitter med fasiten om piercingen din er fin eller ikke. Du liker den, hun liker den ikke. Det vil si at i en avstemming ville det blitt 1 - 1. Men dette er ikke en avstemming. Det er din kropp, og dermed er det faktisk kun din mening som betyr noe.