"Ekte venner sier meninga si."

[AnonymBruker]

.....er en frase jeg virkelig misliker. Jeg har og har hatt tidligere også, venninner som bare MÅ si meninga si. Man trenger ikke spørre hva de mener, den blir bare slengt ut. Og jeg må si jeg blir litt såra. For i mitt hodet så er det mer slik at ekte venner kan man stole på at tar riktig valg for seg selv. 

Har ei nå som på død og liv må fortelle meg alt som er feil i mitt liv. Kommentar på en piercing f.eks. "ja, du angrer på at du tok den?!?" Eeehm, mei jeg kan faktisk si at jeg ikke angret på noe jeg har gjort er mitt svar. Samtidig som jeg tenker inni meg at "ja, hun syns den er så stygg, det trengte jeg ikke vite." 

Tidligere har jeg også hatt slike venninner hvor meninga deres kommer enten man spør eller ikke. Når jeg da gjør som jeg ønsker likevel så vlir de irritert på meg. Jeg kan jo ikke ta valg ut fra hva andre mener. 

Jeg blander meg heller ikke inn i hva venninner driver med, med mindre de spør hva jeg syns og mener. Jeg stoler på at mine venninner tar de valgene som er riktig for seg selv.

Er du en slik en som bare må ytre dine meninger eller klarer du å la andre mennesker gjøre egne valg? 

 

Anonymkode: 219d8...97a

[AnonymBruker]

Sånne meninger som at de misliker piercingen din kan de holde for seg selv. Men at de bryr seg, og sier sin mening, når venninner holder på å ødelegge for seg selv eller andre syns jeg ekte venninner bør gjøre! Så det går vel egentlig litt på hvor bokstavelig man tolker den frasen.

Anonymkode: 23e5c...5fe

[Gjest NotNaomi]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.....er en frase jeg virkelig misliker. Jeg har og har hatt tidligere også, venninner som bare MÅ si meninga si. Man trenger ikke spørre hva de mener, den blir bare slengt ut. Og jeg må si jeg blir litt såra. For i mitt hodet så er det mer slik at ekte venner kan man stole på at tar riktig valg for seg selv. 

Har ei nå som på død og liv må fortelle meg alt som er feil i mitt liv. Kommentar på en piercing f.eks. "ja, du angrer på at du tok den?!?" Eeehm, mei jeg kan faktisk si at jeg ikke angret på noe jeg har gjort er mitt svar. Samtidig som jeg tenker inni meg at "ja, hun syns den er så stygg, det trengte jeg ikke vite." 

Tidligere har jeg også hatt slike venninner hvor meninga deres kommer enten man spør eller ikke. Når jeg da gjør som jeg ønsker likevel så vlir de irritert på meg. Jeg kan jo ikke ta valg ut fra hva andre mener. 

Jeg blander meg heller ikke inn i hva venninner driver med, med mindre de spør hva jeg syns og mener. Jeg stoler på at mine venninner tar de valgene som er riktig for seg selv.

Er du en slik en som bare må ytre dine meninger eller klarer du å la andre mennesker gjøre egne valg? 

 

Anonymkode: 219d8...97a

Kjenner igjen dette :-) har med litt respekt å gjøre mener nå jeg. Eller,rettere sagt,mangel på respekt. Har ei venninne som bare må si meningen sin,men har lært meg å overhøre. Bare lukk ørene. Er ikke stort annet å gjøre. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånne meninger som at de misliker piercingen din kan de holde for seg selv. Men at de bryr seg, og sier sin mening, når venninner holder på å ødelegge for seg selv eller andre syns jeg ekte venninner bør gjøre! Så det går vel egentlig litt på hvor bokstavelig man tolker den frasen.

Anonymkode: 23e5c...5fe

Da tror jeg flere av mine venninner tolker denne mer bokstavelig. Syns det er slitsomt. Jeg får høre alle negative meninger enten det er klær de misliker selv, pynt og dekor hjemme. 

Hittil har jeg nesten lært at jeg og venninnen min har motsatt meninger om alt, likevel blander ikke jeg meg på samme måte. 

Anonymkode: 219d8...97a

[AnonymBruker]

Folk som alltid sier hva de mener og forsvarer det med "man skal være ærlig, da" eller "det er ikke meningen å såre, men det er min ærlige mening" er dårlige mennesker. Jeg er ærlig hvis noen spør direkte, men hvis jeg ikke blir spurt så sier jeg ikke noe jeg vet at kan såre. Er det noe jeg er bekymret for, f.eks. hvis venninner tar dårlige valg, så kan jeg si hva jeg mener, men jeg leser situasjonen før jeg ytrer meningen min. 

Mitt motto er at man ikke skal si alt man mener, men man skal mene alt man sier.

Anonymkode: 2fa0e...577

[Hactar]

Kanskje du skal introdusere dem for frasen "å velge sine kamper". Å kommentere alt de synes er stygt, bare for å informere deg, har ingen annen effekt enn at du blir irritert og oppfatter dem som uhøflige. De får spare den militante meningsytringen sin til ting det virkelig er verdt å prøve påvirke.

[AnonymBruker]

Hvorfor er du ikke ærlig tilbake og sier fra om at det plager deg?? Dette kan potensielt løses veldig enkelt ved at du bare åpner munnen din og sier fra

Anonymkode: 90ab1...1dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

.....er en frase jeg virkelig misliker. Jeg har og har hatt tidligere også, venninner som bare MÅ si meninga si. Man trenger ikke spørre hva de mener, den blir bare slengt ut. Og jeg må si jeg blir litt såra. For i mitt hodet så er det mer slik at ekte venner kan man stole på at tar riktig valg for seg selv. 

Har ei nå som på død og liv må fortelle meg alt som er feil i mitt liv. Kommentar på en piercing f.eks. "ja, du angrer på at du tok den?!?" Eeehm, mei jeg kan faktisk si at jeg ikke angret på noe jeg har gjort er mitt svar. Samtidig som jeg tenker inni meg at "ja, hun syns den er så stygg, det trengte jeg ikke vite." 

Tidligere har jeg også hatt slike venninner hvor meninga deres kommer enten man spør eller ikke. Når jeg da gjør som jeg ønsker likevel så vlir de irritert på meg. Jeg kan jo ikke ta valg ut fra hva andre mener. 

Jeg blander meg heller ikke inn i hva venninner driver med, med mindre de spør hva jeg syns og mener. Jeg stoler på at mine venninner tar de valgene som er riktig for seg selv.

Er du en slik en som bare må ytre dine meninger eller klarer du å la andre mennesker gjøre egne valg? 

 

Anonymkode: 219d8...97a

Du vil altså ikke vite dine venners ærlige mening om noe du selv syns er bra?

Ok, noen liker altså å ha papirvenner også, skjønner jeg. Best at alle sammen er enig i alt du gjør og foretar deg, da. Slik at man slipper å forholde seg til hva andre syns.

Anonymkode: 47146...d1d

[Ulla Ullsokk]

Dette er en av grunnene til at jeg kuttet ut en venninne. Hun skulle alltid "få meg på bedre tanker", dvs det hun mente var riktig. F eks hvilken kjøkkenbenkeplate man kunne ha (!), eller hva slags trening man ikke kunne bedrive. Generelt "man MÅ jo/man KAN ikke"... Orket ikke mer, av mange grunner.

[rundtfingern]

Jeg hadde ei venninne som sto å fortalte meg at jeg burde slå opp med kjæresten min(to forskjellige) to ganger.... Endte med at jeg var så drittlei henne og sa det at nå er det over, vi har nesten ikke snakka på et år, og du ser på deg selv som min bestevenn og jeg ser på deg som en venn... En venn er glad på dine vegne, og forteller deg kanskje at ja den kjolen du prøver på er stygg, men ikke hva du har gjort eller velger å gjøre i livet ditt. Aka, de kan mene noe om du spørr dem, men ikke legge seg oppi livet ditt og mene ditt og datt.

 

* hun mente det bare fordi de ikke hadde samme religion(kristendom) som hun og jeg har, ikke fordi det var noe galt med dem.

Endret 16. juni 2016 av rundtfingern

[AnonymBruker]

Det som er litt ironisk, er at slike venner ofte blir møkk sure hvis de får samme ærligheten tilbake.

Hvis du sier: "Nå synes jeg du gikk for langt, jeg har ikke bedt om å få meningen din om xxxxxx" kan jeg nesten garantere at du vil få et surt svar tilbake om at "hun var jo bare ærlig, slik en god venn bør være".

Hvis du da påpeker at du var også ærlig, slik hun mener at en god venn bør være, vil hun ikke ha et svar til deg, men bli enda surere.

 

Anonymkode: 4c3dc...f6e

[Forundret..]

Jeg er litt sånn som sier hva jeg mener men da går det i at jeg svarer når jeg blir spurt og jeg har en tendens til å spytte ut når jeg reagerer på urettferdigher, mobbing osv. Spesielt blir jeg provosert når det kommer til folk som fremstiller seg selv som så godhjertede, omtenksomme og snille... Jeg går ikke med skylapper for å se at resultatet ofte er at jeg blir sett på som den stygge men det driter jeg i. Sånn som svigerinnen min og svigermors oppførsel irriterer meg grenseløst, de er jo selvfølgelig verdens snilleste, og det kan ikke fortelle ofte nok hvor kristne de er, dette er visst veldig viktig. Men titt så opplever jeg baksnakking osv om andre fra dem, om folk de smiler og later som ingenting til. Et eksempel er når jentungen vår skulle feire toårsdag, Feiringen var på en søndag så alt var jo klargjort og handlet inn. Svigerinnen min var da 19, hun har en del halvsøsken da far hennes har giftet seg på ny.  Så på selve dagen kom spørsmålet om hun kunne ta med seg to av småsøsknene sine på 8 og 10 som hun passet på den helgen.  Responsen vår var jo at det kunne hun selvfølgelig gjøre, det var jo bare hyggelig det. Vi kjenner ikke noe særlig til hennes halvsøsken. Så når jeg plutselig møtte på svigerinnen min, typen hennes og svigermor på kjøkkenet der de sto å flirte å lo så spurte jeg jo selvfølgelig hva det var. Jo da kom det frem at det de syntes var så veldig morsomt var at hun hadde spurt småsøsknene hennes om pølsene var gode og de skrøt sånn over at det var det. Da gikk det opp for meg at de var jo muslimer. Jeg er ikke religiøs selv men sånt synes jeg er råttent gjort, noe jeg selvsagt sa fra om. Svigermor måtte jo selvsagt etterpå tyte om hvor snill og godhjertet datteren hennes var, responsen min var bare at jeg personlig synes ikke det er noe snilt i å servere sine småsøsknene svin for så å deretter stå å le av det på kjøkkenet. Det var nok det faren og moren til barna forventet av henne når hun passer på søsknene. Hadde jeg vært forberedt på at de skulle komme og blitt informert om at de var muslimer så hadde jeg selvfølgelig kjøpt inn og trekt opp kyllingpølser. De visste jo at det skulle være feiring på søndagen og hun visste hun skulle passe på dem. Hun kunne forberedt oss eller i verste fall kjøpt med en pakke pølser til dem da de var vel informert om hva som ville bli servert. Det mest ironiske med det hele er at det er jeg som er den fæle som reagerer og sier hva jeg synes. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil altså ikke vite dine venners ærlige mening om noe du selv syns er bra?

Ok, noen liker altså å ha papirvenner også, skjønner jeg. Best at alle sammen er enig i alt du gjør og foretar deg, da. Slik at man slipper å forholde seg til hva andre syns.

Anonymkode: 47146...d1d

Nei. Det er ikke tilfellet, ikke i det hele tatt. Du trenger ikke være enig, men må du virkelig si det hver eneste sjanse du får? Tror du vennene dine endrer livet sit fordi du har en mening om det? Har du alltid rett? 

Anonymkode: 219d8...97a

[lingua franca]

Kommer an på hva det betyr å si meningen sin. Noen ganger kan det være omsorg (feks "jeg tror ikke den nye kjæresten din er bra for deg" eller "jeg tror ikke den utdanningen passer for deg"), mens andre ganger er det bare ren uhøflighet ("den nye buksa di er skikkelig stygg"). 

Når det gjelder uviktige ting som klesstil, interiør etc bør man bare holde kjeft. Det betyr jo ingenting. Når det gjelder viktige ting som helse, forhold, utdanning/jobb etc bør man absolutt være ærlig, men selvsagt på en taktfull måte.

[AnonymBruker]

Jeg har mennesker i livet mit som er uenig i alt jeg har foretatt meg siste året. Tarovering jeg burde blitt stoppet fra å ta, piercing jeg burde angret på, et forhold jeg ikke burde være i, en jobb jeg aldri burde kastet meg ut i fordi den personen mente det ville bli for tungt for meg. 

Det siste var at jeg kikker på brudekjoler og fikk høre at jeg ikke kom til å kle en ettersittende kjole pga mine former. At jeg burde ha prinsesse look i stedet. Jeg var ganske bestemt på at jeg ønsker det jeg gjør og det viser seg at det jeg liker faktisk passet best til meg. Jeg får høre meninger om hva slags kjoler som virkelig ikke er pent, som er det jeg liker best. Ei som kommenterte om jeg hadde med meg folk som ville fortelle meg sannheten, som om jeg ikke ser selv hva som ser stygt ut. 

Det er meninger om hva slags bryllup, det er meninger om hvor mye penger vi legger i det. Altså vi legger ikke nok penger i det. Får kommentarer på at det må være flaut å ha bryllup på budsjett. Ei som kommenterte at jeg kanskje burde vente til jeg har bedre råd. De vet ingenting om hvor mye sparepenger jeg faktisk har. At jeg har interesse for at gjestene skal trivss og ha god nat fremfor at kjolen må koste 20 000,- 

Jeg er litt veldig lei! Så klart trenger de ikke være enig. Det er tusen måter å gjøre ting på, jeg sier ikke at jeg gjør ting på riktig måte. Kun at jeg gjør det som er rett for meg. Nå er jeg på nippet til å si tydelig ifra. Sist jeg gjorde det til en person så  ble det kjempe mye drama av det. Jeg satte grense for hva som var greit for meg og hun var sint i et halvt år før hun kom på besøk for å øse på mer jeg hjør galt. Så det er klart jeg vegrer meg litt.

Anonymkode: 219d8...97a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, lingua franca skrev:

Kommer an på hva det betyr å si meningen sin. Noen ganger kan det være omsorg (feks "jeg tror ikke den nye kjæresten din er bra for deg" eller "jeg tror ikke den utdanningen passer for deg"), mens andre ganger er det bare ren uhøflighet ("den nye buksa di er skikkelig stygg"). 

Når det gjelder uviktige ting som klesstil, interiør etc bør man bare holde kjeft. Det betyr jo ingenting. Når det gjelder viktige ting som helse, forhold, utdanning/jobb etc bør man absolutt være ærlig, men selvsagt på en taktfull måte.

Hva vet du om hvilke utdannelse som passer vedkommende? Mange meninger om at jeg valgte et yrke som er foe tungt meg meg. Mens jeg trives bedre enn noen gang.

Anonymkode: 219d8...97a

[AnonymBruker]

Jeg kan helt ærlig si at jeg aldri har gjort noe jeg angrer på. Når ting har gått galt så står jeg for det og gjør nye valg neste gang. Jeg trenger å gjøre min egne feil. Jeg trenger ikke å ha noen som står å forteller meg at om jeg gjør det så kommer det til å gå dårlig. Når jeg har fått høre at det der jommer ikke til å ende bra, så gjør jeg det uansett, men om det går skikkelig dårlig så går jeg tilbake og bekrefter det. "Ja du hadde rett." Det er ikke vanskelig å si i det hele tatt. 

Som regel så går det alltid bra. Jeg er nysgjerrig av natur og selv om 10 andre sier at man setter fast tungen om man sleiker på en frossen lyktestolpe så må jeg fremdeles prøve. Dårlig eksempel, har aldri gjort det, men likevel. Hehe. 

Venner sier "det er ikke vits å si noe til deg fordi du gjør som du vil likevel." Og jeg syns da det er urettferdig om de blir sinte! Ikke spurte jeg hva de mente og likevel kommer dette. 

Andre ganger svarer jeg at jeg hører hva du sier men jeg vil prøve likevel. 

Jeg godtar alle som de er. Det er mange i livet mitt som tar valg jeg aldri ville gjort selv. 

Anonymkode: 219d8...97a

[lingua franca]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet du om hvilke utdannelse som passer vedkommende? Mange meninger om at jeg valgte et yrke som er foe tungt meg meg. Mens jeg trives bedre enn noen gang.

Anonymkode: 219d8...97a

Jeg skrev ikke at det var noe jeg brukte å si da  Bare et eksempel på "si meninga si" som er innafor. Det må ikke nødvendigvis være riktig. Dersom en venninne som slet med matematikk ville bli ingeniør eller studere informatikk, så ville jeg kanskje prøvd å si at det muligens ikke var det beste valget. 

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg om dette utsagnet. Jeg er overhodet ikke begeistret for det og himler litt med øynene hver gang noen lirer det fra seg. Dette er uansett ikke mennesker som jeg trives med å omgås med, så personlig er ikke dette et problem for meg. Det å buse ut med meningen sin, ofte på en bastant og krass måte, uten å ta hensyn til vedkommendes egne tanker og ønsker synes jeg er usympatisk. 

Jeg er også enig i kommentaren din ovenfor: " Det er mange i livet mitt som tar valg jeg aldri ville gjort selv." Dette er viktig å innse. Selv om man har en mening er ikke dette et fasitsvar på hvordan andre skal leve livet sitt, og av og til passer det seg ikke å trykke sine egne meninger og holdninger oppi fleisen på andre. 

Anonymkode: 150a8...9e8

[AnonymBruker]

16 minutter siden, lingua franca skrev:

Jeg skrev ikke at det var noe jeg brukte å si da  Bare et eksempel på "si meninga si" som er innafor. Det må ikke nødvendigvis være riktig. Dersom en venninne som slet med matematikk ville bli ingeniør eller studere informatikk, så ville jeg kanskje prøvd å si at det muligens ikke var det beste valget. 

Det handler jo selvsagt om settingen og måten man sier det på. Det er jo klart det er mange tilfeller som det egner seg å dele meningen sin, og det tipper jeg TS forstår godt. 

Anonymkode: 150a8...9e8