Forholde meg til min kjærestes datter

[AnonymBruker]

Jeg må vel egentlig si at jeg er ganske uenig i at man får et fripass fordi man er 4 år.
Min datter begynte husarbeid når hun var 2-3 år, hun tok ut av vaskemaskinen (ikke uten oppsyn og kniver og slikt tok jeg), hun hjalp med å brette klær og vaske.

Hun hadde INGEN problemer med å skjønne hva man sa til henne når hun var 4 år. Hvis hun slo katta så ble hun irettesatt og gjorde aldri det igjen, og ikke snakk om at jeg dultet etter henne konstant heller. Hvorfor skulle jeg det? Barn må jo lære å leke alene på samme måte som at de må lære å leke sammen med andre barn.
Det er faktisk ekstremt SUNT for barn å leke alene da disse rollespill er en måte å innprinte og vurdere dagens hendelser på, samt det er viktig at barn klarer å fjerne seg litt fra verden for å lære seg å roe seg ned på sin egen måte.
Dette er faktisk noe barnehagen jenta mi gikk på sa var noe de ønsket at alle barn klarte. I stedet for å bli hyperstresset og oversosial fjernet barnet mitt seg på eget initiativ i alt fra 5-15 min for så å vende tilbake til lek med sine bestevenner etterpå.

Den tendensen med å løpe etter og være med barnet sitt hele tiden og ta imot ordre er dagens foreldresykdom. Jeg ser at alle mine venninner gjør det, og jeg ser at barna utnytter dette for ALT det er verdt! Så igjen.. Skal man få fripass når man er 4 år og er smart nok til å skjønne at mamma og pappa (eller annen omsorgsperson) er slaver? Nei... Det å være barnets beste venn er ikke et mål man burde ha.

 

Over til det du spurte om. Det du gjør er å være hyggelig! når barnet eller du kommer hjem sier du alltid hei med et stort smil og spør om det har vært moro i barnehagen. Sett på musikk barnet liker og dans! Evt kan du lære deg noen kule eller morsomme små historier som du gjenforteller med ulike stemmer og armbruk.
Det er slikt som gjør at hun får en god relasjon til deg, det er de små tingene som betyr noe. Du lurer kanskje på hvor jeg har det ifra, jeg har det fra min egen datter og hva hun har sagt er noe som gjør at hun føler seg sett og føler seg verdifull over.

Ang skrikingen så ville jeg pent fortalt hver gang hun skriker at du/dere kun hører på henne om hun snakker med innestemme. Og så rett og slett ignorert hva hun sier, gjerne gjenta det, og så snart hun snakker med innestemme så positivt forsterke hennes kommando med et smil.
Når den er på plass ville jeg ved kommandoer si til henne at hun ikke bestemmer hva jeg skal gjøre. Jeg selv har sagt til mitt barn at hun ikke bestemmer over hva jeg skal drive med (jeg tok tak i denne grusomme adferen mye tidligere enn ved 4 år), MEN hun kan spørre om jeg vil gjøre noe annet. Jenta mi slang seg på gulvet i sinne i starten, men det brydde jeg meg lite om. Ba henne gå på rommet sitt eller gå ut i gangen til hun var ferdig med å skrike og så kunne hun heller prøve igjen senere. Tok vel noen dager eller en uke og så endret adferden seg til det bedre. Siden hun var 4-5 år så har vi gjort tjenester for hverandre, for det man gir får man.

Anonymkode: ec246...e01

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må vel egentlig si at jeg er ganske uenig i at man får et fripass fordi man er 4 år.
Min datter begynte husarbeid når hun var 2-3 år, hun tok ut av vaskemaskinen (ikke uten oppsyn og kniver og slikt tok jeg), hun hjalp med å brette klær og vaske.

Hun hadde INGEN problemer med å skjønne hva man sa til henne når hun var 4 år. Hvis hun slo katta så ble hun irettesatt og gjorde aldri det igjen, og ikke snakk om at jeg dultet etter henne konstant heller. Hvorfor skulle jeg det? Barn må jo lære å leke alene på samme måte som at de må lære å leke sammen med andre barn.
Det er faktisk ekstremt SUNT for barn å leke alene da disse rollespill er en måte å innprinte og vurdere dagens hendelser på, samt det er viktig at barn klarer å fjerne seg litt fra verden for å lære seg å roe seg ned på sin egen måte.
Dette er faktisk noe barnehagen jenta mi gikk på sa var noe de ønsket at alle barn klarte. I stedet for å bli hyperstresset og oversosial fjernet barnet mitt seg på eget initiativ i alt fra 5-15 min for så å vende tilbake til lek med sine bestevenner etterpå.

Den tendensen med å løpe etter og være med barnet sitt hele tiden og ta imot ordre er dagens foreldresykdom. Jeg ser at alle mine venninner gjør det, og jeg ser at barna utnytter dette for ALT det er verdt! Så igjen.. Skal man få fripass når man er 4 år og er smart nok til å skjønne at mamma og pappa (eller annen omsorgsperson) er slaver? Nei... Det å være barnets beste venn er ikke et mål man burde ha.

 

Over til det du spurte om. Det du gjør er å være hyggelig! når barnet eller du kommer hjem sier du alltid hei med et stort smil og spør om det har vært moro i barnehagen. Sett på musikk barnet liker og dans! Evt kan du lære deg noen kule eller morsomme små historier som du gjenforteller med ulike stemmer og armbruk.
Det er slikt som gjør at hun får en god relasjon til deg, det er de små tingene som betyr noe. Du lurer kanskje på hvor jeg har det ifra, jeg har det fra min egen datter og hva hun har sagt er noe som gjør at hun føler seg sett og føler seg verdifull over.

Ang skrikingen så ville jeg pent fortalt hver gang hun skriker at du/dere kun hører på henne om hun snakker med innestemme. Og så rett og slett ignorert hva hun sier, gjerne gjenta det, og så snart hun snakker med innestemme så positivt forsterke hennes kommando med et smil.
Når den er på plass ville jeg ved kommandoer si til henne at hun ikke bestemmer hva jeg skal gjøre. Jeg selv har sagt til mitt barn at hun ikke bestemmer over hva jeg skal drive med (jeg tok tak i denne grusomme adferen mye tidligere enn ved 4 år), MEN hun kan spørre om jeg vil gjøre noe annet. Jenta mi slang seg på gulvet i sinne i starten, men det brydde jeg meg lite om. Ba henne gå på rommet sitt eller gå ut i gangen til hun var ferdig med å skrike og så kunne hun heller prøve igjen senere. Tok vel noen dager eller en uke og så endret adferden seg til det bedre. Siden hun var 4-5 år så har vi gjort tjenester for hverandre, for det man gir får man.

Anonymkode: ec246...e01

Kommandoer og positiv forsterkning- er det en unge eller ei bikkje du har?

Anonymkode: 92141...263

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du vennligst ta de dyrene FRA henne? Jeg gir filla i hvor gammel hun er og om kjæresten din blir sur, ta de dyrene vekk! 

Anonymkode: 56557...29a

Enig. Barn som er slemme mot dyr = mulige psykopater som voksne. Hun høres ikke frisk ut.

Anonymkode: 20d8f...217

[AnonymBruker]

Alvorlig talt! Her synes jeg ts får unødvendig mye pes. I hovedinnlegget ser jeg en bonuspappa som prøver hardt å komme innpå barnet og delta i oppdragelsen til dette barnet som han skal bo sammen med. 

En fireåring kan fint irettesettes, de er mer enn stor nok til å ta imot enkle beskjeder og vet hva som er rett og galt dersom de får det fortalt. 

Hadde jeg vært deg, ts, så ville jeg tatt en prat med barnets mor og fortalt hvordan du føler det, når dere alle skal bo sammen er det selvsagt at du også skal kunne sette grenser for barnet, biologisk far eller ikke.

 

Anonymkode: c404c...ba2

[AnonymBruker]

Dere har bodd knappe 4 mnd sammen.. kan jo være at jentungen trasser litt pga at forandringene.  Synes det er utrolig skremmende at du som voksen snur ryggen til ett barn som er slem mot dyr... 

 

Anonymkode: 6ff0c...87c

[AnonymBruker]

20 timer siden, Magnifiq skrev:

Jeg tenker at morens oppdragelse av datteren er hovedproblemet her. Hun skaper jo et monster. Og det virker som om det er der problemet ditt ligger? Som gjør at du ikke kommer nærmere henne, siden du misliker det hun har blitt.

Jeg har selv en fireåring, og de kan faktisk læres både det ene og det andre. 

Dette! Det virker som om at denne 4åringen har en mor som overhodet ikke klarer å sette grenser, og det skjønner jeg blir fryktelig slitsomt!

Anonymkode: 3d4c1...907

[AnonymBruker]

Man gir ikke en fireåring så små dyr! Man gir ikke en fireåring dyr overhodet!

Blir for dumt å høre på dere som bruker alderen hennes som unnskyldning. En fireåring MÅ ikke være bortskjemt og de kan faktisk oppdras de også.

TS, jeg syns det høres ut som du og samboer må ha en skikkelig prat om dette. Det blir ikke bedre med årene om dere ikke gjør det.

Anonymkode: 16130...547

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommandoer og positiv forsterkning- er det en unge eller ei bikkje du har?

Anonymkode: 92141...263

Vedkommende du har sitert er en utrolig pedagogisk og flott mor! Slike skulle det vært flere av. Om dette er det du tok ut av hennes innlegg,  har du mye å lære om barneoppdragelse. 

Anonymkode: 17ae3...772

[Harlekin]

Bare for å oppklare, jeg mener ikke at 4-åringen skal få fripass for oppførselen bare fordi hun er 4! Selvfølgelig må hun oppdras, men det må moren ta seg av, i hvert fall til TS er blitt varm i trøyen og mer kjent med barnet. Helt enig i at moren her virker tafatt - hun må på banen!

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vedkommende du har sitert er en utrolig pedagogisk og flott mor! Slike skulle det vært flere av. Om dette er det du tok ut av hennes innlegg,  har du mye å lære om barneoppdragelse. 

Anonymkode: 17ae3...772

Hehe. Gi meg en pedagog som støtter hennes ordvalg.

Anonymkode: 92141...263

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe. Gi meg en pedagog som støtter hennes ordvalg.

Anonymkode: 92141...263

At hun ikke lar barnet kommandere henne? Er det det ordvalg du mener? Les innlegget på nytt som en helhet.

Anonymkode: 17ae3...772

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At hun ikke lar barnet kommandere henne? Er det det ordvalg du mener? Les innlegget på nytt som en helhet.

Anonymkode: 17ae3...772

Les det sjæl. Jeg har skrevet hva jeg mener. 👍

Anonymkode: 92141...263

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommandoer og positiv forsterkning- er det en unge eller ei bikkje du har?

Anonymkode: 92141...263

Ja, kommando og positiv forsterkning er faktisk ord man kan bruke.  Det er ord som du lett kan forholde deg til og det er ikke urimelige eller negative ord.
Du skal tross alt oppdra på et barn og barnet har ikke største bestemmelsesrett i et hjem. Barnet kan bestemme på samme måten som vi kan bestemme, men vi må også kunne få si nei uten den andre parten slår seg vrang.

Den dagen i dag så ber jeg henne om å gjøre ting og da gjør hun det. Hun vet at belønningen kommer i siste ende, om det er at vi har tid til å kose oss med popcorn og film, dessert etter maten, om hun ønsker å kjøpe noe godt på butikken får hun penger til det. For barnet mitt er det mest viktig at vi har det godt, at både hun, jeg og pappaen har en avslappet dynamikk hvor alle hjelper alle. Det å være en del av felleskapet skaper både trygghet og mer kjærlighet og samhold.

En kommando kan være "kom jenta mi, nå skal vi vaske vinduer!" eller "mens jeg lager mat så skal du ta ut av oppvaskemaskinen". Som positiv forsterkning, slik oppgaven ikke føles ut som hun er husets slave, så satte jeg på litt musikk og danset mens vi holdt på. Vi koste oss, og det ble en positiv ting - ergo en positiv forsterkning fungerer.
Det å sitte i sofaen, ikke gjør noe selv, og gir kommandoer er som å pisse på barnet, DET er en negativ kommando og en negativ forsterkning.
Etterhvert som barnet blir eldre så snakker vi faktisk ikke lenger om en kommando, da går det fint an å si "gidder du ta ut av oppvaskemaskinen? Da blir det så mye lettere for meg å bli fort ferdig med maten!". Jeg er faktisk ikke redd for om hun sier nei, men sier hun nei så er det greit.

Hvis du ikke gir ditt barn ansvar, hvis du ikke irettesetter, lærer barnet ditt om livet og hva som er lov og ikke så gir du barnet ditt problemer på sikt.

 

Jeg har alltid likt og vil alltid like å forklare og bruke ord som alle forstår og kan relatere seg til. Om jeg bruker ord man også kan bruke under oppdragelse av en hund har ikke noen verdens ting å si.
Det er ord på handlinger man gjør, det er ikke noe som sier at jeg til hverdagen setter frem en skål mat og ber henne vente på å spise til jeg sier at hun kan spise. Det er ikke slik at jeg kaster pinner og skriker apport, og ikke ber jeg henne om å legge seg i kurven i gangen.

Anonymkode: ec246...e01

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, kommando og positiv forsterkning er faktisk ord man kan bruke.  Det er ord som du lett kan forholde deg til og det er ikke urimelige eller negative ord.
Du skal tross alt oppdra på et barn og barnet har ikke største bestemmelsesrett i et hjem. Barnet kan bestemme på samme måten som vi kan bestemme, men vi må også kunne få si nei uten den andre parten slår seg vrang.

Den dagen i dag så ber jeg henne om å gjøre ting og da gjør hun det. Hun vet at belønningen kommer i siste ende, om det er at vi har tid til å kose oss med popcorn og film, dessert etter maten, om hun ønsker å kjøpe noe godt på butikken får hun penger til det. For barnet mitt er det mest viktig at vi har det godt, at både hun, jeg og pappaen har en avslappet dynamikk hvor alle hjelper alle. Det å være en del av felleskapet skaper både trygghet og mer kjærlighet og samhold.

En kommando kan være "kom jenta mi, nå skal vi vaske vinduer!" eller "mens jeg lager mat så skal du ta ut av oppvaskemaskinen". Som positiv forsterkning, slik oppgaven ikke føles ut som hun er husets slave, så satte jeg på litt musikk og danset mens vi holdt på. Vi koste oss, og det ble en positiv ting - ergo en positiv forsterkning fungerer.
Det å sitte i sofaen, ikke gjør noe selv, og gir kommandoer er som å pisse på barnet, DET er en negativ kommando og en negativ forsterkning.
Etterhvert som barnet blir eldre så snakker vi faktisk ikke lenger om en kommando, da går det fint an å si "gidder du ta ut av oppvaskemaskinen? Da blir det så mye lettere for meg å bli fort ferdig med maten!". Jeg er faktisk ikke redd for om hun sier nei, men sier hun nei så er det greit.

Hvis du ikke gir ditt barn ansvar, hvis du ikke irettesetter, lærer barnet ditt om livet og hva som er lov og ikke så gir du barnet ditt problemer på sikt.

 

Jeg har alltid likt og vil alltid like å forklare og bruke ord som alle forstår og kan relatere seg til. Om jeg bruker ord man også kan bruke under oppdragelse av en hund har ikke noen verdens ting å si.
Det er ord på handlinger man gjør, det er ikke noe som sier at jeg til hverdagen setter frem en skål mat og ber henne vente på å spise til jeg sier at hun kan spise. Det er ikke slik at jeg kaster pinner og skriker apport, og ikke ber jeg henne om å legge seg i kurven i gangen.

Anonymkode: ec246...e01

Jaja,du får holde på.

Anonymkode: 92141...263

[lingua franca]

Dette med kommando/belønning i oppdragelsen har støtte hos noen pedagoger, men slike metoder blir også kritisert av både pedagoger og psykologer som mener det skaper "øyentjenere" fordi metoden bare er basert på ytre motivasjon. Barnet gjør ikke det rette fordi han/hun synes det er best, men fordi han/hun søker belønning (eller unngåelse av straff). Akkurat slik man oppdrar dyr. Ikke slik jeg ønsker å oppdra mine unger i alle fall... 

[Hactar]

Mye av det hun gjør, er normalt for en fireåring å prøve seg på. Problemet er jo at hun får positiv respons på atal oppførsel.

Min fireåring prøver fortsatt av og til å kommandere meg eller skrike seg til ting, men kommer jo ingen vei med det. Hadde vi latt ham få viljen sin når han gjør det, ville han aldri brydd seg med å snakke til oss på en ok måte.

Hver gang han prøver å kommandere, får han beskjed om å spørre på en fin måte, og så får han ja eller nei alt etter som. Kommanderer han, blir svaret alltid nei. Det glir inn etter hvert. Så enkelt og så vanskelig.