Forholde meg til min kjærestes datter

[AnonymBruker]

5 timer siden, taz skrev:

Jeg har i ett år vært sammen med dama mi som har en 4 år gammel datter. Forholdet vårt startet gradvis opp og jeg flyttet inn etter ca 9 måneder. Datteren hennes på 4 er en skjønn unge men jeg sliter med å få kontakt med henne. Hun er veldig avhengig av mammaen sin siden den biologiske faren kun har henne annenhver helg og derfor ikke har samme sterke relasjon til han. Hun (datteren) har hatt det jeg vil kalle "fri oppdragelse"; lite grensesetting og sover når hun vil (hun får tilstrekkelig med søvn om noen lurer på det, hun blir absolutt ikke neglisjert på noe slsgs vis), og mamma har høy toleransegrense ovenfor henne. 

Her er det to hovedproblemer som har oppstått for meg.

Mammaen mener at jeg ikke gjør nok for å komne inn på datteren, og det stemmer. Jeg sliter nemlig med at hun blir oppvartet som en kongelig; mamma springer føttene av seg for den ungen og gir henne alt hun vil ha og gjør det hun sier. Datteren har en lei tendens til å bare rope seg til hva det skal være - alt fra å rette på en hodepute til å komme å tørke når dotjenesten er unnagjort. Vi har tre etasjer i huset og hun roper heller i 10 minutter enn å gå å si ifra på en ordentlig måte. Vi kjøpte henne etpar hamstre for å lære henne å håndtere dyr og skape relasjoner, men heller ikke her blir grensene satt. Jeg er vitne til det jeg vil kalle dyremishandling og jeg føler ikke jeg er husvsrm nok enda til å si ifra. Jeg forlater rommet når det blir for ille. Hun slår, kaster og ligger oppå disse smådyra så de hyler i redsel. De er rett og slett livredde henne. Jeg sa til henne engang hun drev på å plagde de mens de satt inne i buret, men da svarte hun til meg at jeg bare surket og ikke skjønte noe. Fjernet henne så bort fra buret hvorpå hun startet et hylekor som mamma hørte og jeg ble svarteper. Nå har jeg tatt dette opp med mamma og hun er klar over det og sagt at vi må læte henne å håndtere dyrene. Da dette skjedde nylig vet jeg ikke utviklinga på dette ennå. Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

En annen ting er at jeg får ofte høre fra mamma at jeg ikke gjør nok for å skape en relasjon til datteren, men hun sier ikke hvordan. Jeg har prøvd og til tider har det gått bra. Vi kan ha dager hvor alt er fryd og gammen, så har vi dager hvor det er lite kontakt. Barnet ser mye på tv. Selv sliter jeg med barnefilmene nå til dags så det er begrenset hvor lenge jeg klarer å sitte å se på mølet men jeg prøver. Synes uansett ikke barn burde bruke tv'en altfor mye. Ute har vi lagd akebakker og gådd på oppdagelsesferd i skog og mark, vi har malt, snekret og bygd, vi har lært enkel matematikk og gitt henne kred for det hun har gjort. Allikevel føles det som to skritt fram og tre tilbake. Jeg vil jeg vil men føler jeg ikke får det til...

Summa summarum er hun en herlig jente som er livsglad og blid som jeg blir mer og mer glad i, det er bare disse få tingene som skaper barrierer for oss. Jeg er sikker på at dette går bra tilslutt men det hadde vært fint med tips fra andre som kanskje har opplevd noe av det samme og funnet ut av det...

 

***oppdatering: hamsterne har vi nå tatt fra henne***

Hvwm i svarte kjøper hamstre til en 4-åring??? Sluttet å lese når det kom til det, for jeg ble rett og slett fysisk dårlig av å lese om de stakkars dyrene! 

Anonymkode: e466d...104

[AnonymBruker]

Fatter ikke at moren kjefter på deg for at ungen hennes ligger oppå og faktisk skviser to hamstere. Det sier vel litt om henne. 

Jeg lurer på om dere må snakke om grensesetting jeg. Hva slags grenser vil du ha i ditt hjem? hva slags grenser vil moren ha. hva slags grenser trenger jenta? 

Det er IKKE omsorg å la jenta leve uten grenser.  

Anonymkode: 3affa...ab9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

det heter trassalder

Anonymkode: a7fb1...914

Tull! 

Jeg kom inn i livet til mitt stebarn når hun var tre år. Flyttet nok inn litt fort (etter 6 mnd), men barnet og jeg fikk fort god relasjon og slik har det vært siden. 

At et barn er i trassalder er ut fra mine erfaringer bare tull og noe foreldre sier når de ikke oppdrar dem på riktig måte. Som stemor prøvde f.eks barnet å gråte seg til godteri på butikken én gang, og aldri mer. Etter å ha sagt nei og forklart hvorfor, har hun siden alltid spurt pent og kikket rart på alle andre barn som hyler og skriker på butikken. 

Jobbet i barnehage og så stor forskjell på barna og deres oppdragelse. Noen foreldre hadde trengt noen bøker om oppdragelse og barns utvikling... Det var tydelig at barna var formet etter hvordan foreldrene var mot dem.

Så i TS sitt tilfelle. Mor skaper en veldig bortskjemt unge. Å sy puter under armene hennes er veldig skummelt og det er ikke rart at barnet dilter etter mor hele veien og kanskje ikke får like god kontakt med stefar her. Mannen prøver jo faktisk å sette naturlige grenser, men blir motarbeidet hele veien. 

TS, du tenker veldig riktig. At du blir svarte-Per kommer av en ting, og en ting alene: 

Barnet har foreldre som har gått fra hverandre. Mødre får dårlig samvittighet og gjør ALT for barnet sitt, slik at barnet ikke skal føle at det mangler noe i det splittede hjemmet.

Min mann gjør det samme med hans barn til tider,  men etter 4 år er jeg en del av familien og setter grenser mannen ikke klarer å sette. Barmet ser på meg som overhode i familien nå, og om pappa har tatt en is, ser hun overrasket på meg og spør "fikk han lov til det før middag?". 

Si fra når noe ikke er greit, TS! Forklar hva som er ugreit og hvorfor du mener det. Om mor er uenig, så prøv å les hva hun sier. Er det det at hun ikke ønsker å sette grenser for barnet eller er det det at du er strengere enn henne på noen områder? Og hva med eventuell fremtid sammen? Skal dere ha barn i fremtiden? Hvordan vil oppdragelsen av det/de barna være? 

Du virker som en veldig bra mann som ønsker det beste for barnet og ser at ting kanskje har sklidd ut. Ja, jeg er enig med deg, barnet virker bortskjemt og kunne hatt behov for litt flere grenser. Nei, jeg er ikke enig med andre her om at du prøver å ta fars plass. Men når man først skal bo med et barn, så MÅ man jo faktisk skape relasjon til barnet og være enig med mor om oppdragelse. Ellers vil det bare skape irritasjon. Og tro meg, barn ser det.

Angående dyrene: Mitt stebarn fikk to rotter når hun var fire. Og det var INGEN problem. Hun hadde full respekt for dyrene fra dag 1. Hun holdt de forsiktig og behandlet dem som porselen. Viste veldig gode tegn til omsorg og passet på at de hadde mat og vann. At din stedatter mishandlet hamstre, sier veldig mye om barnet.... For barn kan fint ha kjæledyr i den alderen, ut fra hva jeg og stebarnets far har erfart. 

Og en siste ting, at mor tok barnets parti over dyrene var IKKE BRA! Det gir barnet et påskudd om at hun kan gjøre som hun vil, for mamma tar barnets side uansett hva. Det må mor slutte med ASA om ikke barnet skal lære at du ikke harkoen autoritet. 

Anonymkode: 17ae3...772

[Gjest ricecrispies]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tull! 

Jeg kom inn i livet til mitt stebarn når hun var tre år. Flyttet nok inn litt fort (etter 6 mnd), men barnet og jeg fikk fort god relasjon og slik har det vært siden. 

At et barn er i trassalder er ut fra mine erfaringer bare tull og noe foreldre sier når de ikke oppdrar dem på riktig måte. Som stemor prøvde f.eks barnet å gråte seg til godteri på butikken én gang, og aldri mer. Etter å ha sagt nei og forklart hvorfor, har hun siden alltid spurt pent og kikket rart på alle andre barn som hyler og skriker på butikken. 

Jobbet i barnehage og så stor forskjell på barna og deres oppdragelse. Noen foreldre hadde trengt noen bøker om oppdragelse og barns utvikling... Det var tydelig at barna var formet etter hvordan foreldrene var mot dem.

Så i TS sitt tilfelle. Mor skaper en veldig bortskjemt unge. Å sy puter under armene hennes er veldig skummelt og det er ikke rart at barnet dilter etter mor hele veien og kanskje ikke får like god kontakt med stefar her. Mannen prøver jo faktisk å sette naturlige grenser, men blir motarbeidet hele veien. 

TS, du tenker veldig riktig. At du blir svarte-Per kommer av en ting, og en ting alene: 

Barnet har foreldre som har gått fra hverandre. Mødre får dårlig samvittighet og gjør ALT for barnet sitt, slik at barnet ikke skal føle at det mangler noe i det splittede hjemmet.

Min mann gjør det samme med hans barn til tider,  men etter 4 år er jeg en del av familien og setter grenser mannen ikke klarer å sette. Barmet ser på meg som overhode i familien nå, og om pappa har tatt en is, ser hun overrasket på meg og spør "fikk han lov til det før middag?". 

Si fra når noe ikke er greit, TS! Forklar hva som er ugreit og hvorfor du mener det. Om mor er uenig, så prøv å les hva hun sier. Er det det at hun ikke ønsker å sette grenser for barnet eller er det det at du er strengere enn henne på noen områder? Og hva med eventuell fremtid sammen? Skal dere ha barn i fremtiden? Hvordan vil oppdragelsen av det/de barna være? 

Du virker som en veldig bra mann som ønsker det beste for barnet og ser at ting kanskje har sklidd ut. Ja, jeg er enig med deg, barnet virker bortskjemt og kunne hatt behov for litt flere grenser. Nei, jeg er ikke enig med andre her om at du prøver å ta fars plass. Men når man først skal bo med et barn, så MÅ man jo faktisk skape relasjon til barnet og være enig med mor om oppdragelse. Ellers vil det bare skape irritasjon. Og tro meg, barn ser det.

Angående dyrene: Mitt stebarn fikk to rotter når hun var fire. Og det var INGEN problem. Hun hadde full respekt for dyrene fra dag 1. Hun holdt de forsiktig og behandlet dem som porselen. Viste veldig gode tegn til omsorg og passet på at de hadde mat og vann. At din stedatter mishandlet hamstre, sier veldig mye om barnet.... For barn kan fint ha kjæledyr i den alderen, ut fra hva jeg og stebarnets far har erfart. 

Og en siste ting, at mor tok barnets parti over dyrene var IKKE BRA! Det gir barnet et påskudd om at hun kan gjøre som hun vil, for mamma tar barnets side uansett hva. Det må mor slutte med ASA om ikke barnet skal lære at du ikke harkoen autoritet. 

Anonymkode: 17ae3...772

Nei,vet du hva. Hun er for liten til å tillegges personlighetstrekk i forhold til dyrene her,altså. 

[Juniper]

Jeg tror som flere andre her at det er moren som er problemet, ikke datteren. 

Moren har latt alt som heter regler, rutiner, normal folkeskikk og generell oppførsel skli ut. 

Jeg vil foreslå at TS setter seg ned med henne og sier noe sånt som at "dette fungerer ikke for meg. Jeg elsker deg, og liker ungen din, men jeg kan ikke leve i et hus der det er konstant bråk, spetakkel og trass, og der hele familien styres av en 4-åring. Vi trenger å få inn hjelp her for alle sin del. Din, fordi du blir utslitt, hennes, fordi hun ødelegges av manglende grenser, og min, for at jeg må se at jeg har en verdi for familien og en plass her, og at mine meninger også betyr noe. Det at du automatisk tar barnets side mot meg uten å se hvorfor jeg velger å irettesette henne om jeg ser et akutt behov for det undergraver en hver relasjon jeg forsøker å utvikle til henne. Vi må få inn noen som kan hjelpe oss, slik at vi kan bli en ordentlig familie, og fungere sammen!"

Om moren reagerer med raseriutbrudd og anklagelser, så pakker du og drar! 
Da er det ikke noe blivende sted uansett. 

Og vil du at dine eventuelle framtidige barn skal oppdras på denne måten??

[AnonymBruker]

6 minutter siden, ricecrispies skrev:

Nei,vet du hva. Hun er for liten til å tillegges personlighetstrekk i forhold til dyrene her,altså. 

Eh......nei....Det er ett faresignal at hun er en dyremishandler.

Anonymkode: f79fa...3ae

[Gjest ricecrispies]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh......nei....Det er ett faresignal at hun er en dyremishandler.

Anonymkode: f79fa...3ae

Hun er fire år og har fått ansvaret for to hamstre. 

Ro deg ned 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ricecrispies skrev:

Hun er fire år og har fått ansvaret for to hamstre. 

Ro deg ned 

Skummel holdning å tro at det er normalt at et barn på fire år behandler dyr slik... For barn på fire kan FINT ha dyr, så lenge foreldre tar ansvar for å vaske bur, sjekke til mat etc. Å MISHANDLE små dyr er faktisk ikke greit når de er fire år. En to-åring som ikke vet bedre? Absolutt. Men en FIRE-ÅRING?!! Nei. 

Anonymkode: 17ae3...772

[Gjest ricecrispies]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skummel holdning å tro at det er normalt at et barn på fire år behandler dyr slik... For barn på fire kan FINT ha dyr, så lenge foreldre tar ansvar for å vaske bur, sjekke til mat etc. Å MISHANDLE små dyr er faktisk ikke greit når de er fire år. En to-åring som ikke vet bedre? Absolutt. Men en FIRE-ÅRING?!! Nei. 

Anonymkode: 17ae3...772

Jeg har ikke sagt det er normalt å behandle dyr sånn.

Det er derimot ikke normalt å gi et barn på 4 år ansvaret for dyr. 

Man ser visst ofte at psykopater/andre med uheldige personlighetstrekk som voksne har mishandlet dyr i barndommen. Jeg trodde det var det du siktet til? 

[lunamuna]

Nå vet du at barnet "bare" er fire år, du vet at hamstrene må bort. Du har også fått høre at det i grunnen er mor her som er problemet.

Og det siste vil jeg fortelle deg igjen. Det er mor her som er problemet. Mor må få tydelige grenser rundt barnet, gi konsekvenser og hun må rett og slett få seg litt bein i nesa. Det er en fireåring, det må hun da klare å håndtere. 

En annen ting er at du må ta en god prat med kjæresten din, om hvor hun ønsker at du skal stå i familien. Vil hun at du skal opptre som faren til barnet hennes? Fullt og helt? Snakk om grensesetting - dere har trolig veldig ulike synspunkter her, utifra hva jeg leser i innlegget ditt!

[AnonymBruker]

53 minutter siden, ricecrispies skrev:

Hun er fire år og har fått ansvaret for to hamstre. 

Ro deg ned 

Veldig stor forskjell på å glemme å gi de mat og vann å på det å direkte mishandle dem fysisk. Tror du må roe deg og slutte å undervurdere unger. En 4 åring vet svært godt at de ikke skal mishandle dyr.

Anonymkode: f79fa...3ae

[lingua franca]

Dette høres ut som en normal unge med litt for slappe grenser. Tror neppe hun har psykopatiske trekk fordi hun var hardhendt mot noen hamstre. Det er derimot ikke normalt å la så små barn ha ansvaret for dyr.

Det er ofte vanskelig å være steforelder når man ikke har barn selv. Da forventer man ofte for mye av barna, og mange blir veldig ivrige på å lage en masse regler for oppdragelsen. Samtidig virker det som om mor her er veldig ettergivende. Kombinasjonen blir dermed oppskrift på konflikt. Når stefar da kritiserer barnet/oppdragelsen, kritiserer han jo (indirekte) mor. Dette oppleves ofte som vanskelig for mange (uansett om kritikken er berettiget eller ikke), og det er da normalt å gå i forsvar og dermed motarbeide endringer i reglene for barnet. 

Jeg tror også både mor og stefar her har litt for store forventninger til relasjonen mellom barnet og stefar. Dersom stefar vil forbedre denne, vil mitt råde være å gjøre ting sammen med barnet. Du sier hun ser mye på TV. I stedet for å kritisere mor for at ungen ser mye på TV, foreslå heller at du kan ta med ungen ut og gjøre et eller annet. Trenger ikke være noe komplisert, bare gå en tur til butikken, dra på lekeplassen eller i skogen dersom det er slike muligheter i nærheten, eller bare leke litt i hagen dersom dere har det. 

Diskusjon om grenser og oppdragelse må tas når barnet er i seng. Prøv å ha en åpen og imøtekommende holdning. Det sies jo at ingen vet mer om barneoppdragelse enn folk uten barn  Noen ganger vet nok mor bedre enn deg, hun som har levd med barnet i 4 år. Det er mange eksempler på steforeldre som braser inn og skal "totalrenovere" sitt nye stebarn (det gjelder både stefedre og stemødre). Likevel bør hun være åpen for at du også kan ha noen kloke innspill. Du må jo ha noe å si, når du faktisk skal leve med barnet du også. 

[MapleSirup]

Selvstendighet er viktig i min barneoppdragelse. Jeg reagerer også på når andre ikke har samme fokus. Men jeg har ikke rett til å oppdra andres barn og tier derfor stille.

Jeg mener feks at man skal gå på do alene i den alderen, men jeg har venninner som har tørket barna til de er 7 også.

Man er forskjellig, og har forskjelllige fokusområder. Man må finne en middelvei å gå når man bor sammen. Det er ikke alltid lett

Barn er også forskjellige. Jeg har 4 og samme system har fungert på alle.

 

[Kattugla]

Enig med (flere av) de andre, det virker som mor er dårlig til å sette grenser for barnet. Og det er jo i denne alderen man legger grunnmuren for fremtiden når det gjelder oppførsel, så det er viktig at barnet nå lærer at hun ikke kan skrike seg til viljen sin. Det er ikke skadelig for barn å få nei. Det er forresten bra at dere fjernet småtassene før hun skviset de i hjel.. 

[Gjest Klaveret]

7 timer siden, taz skrev:

. Forstå meg rett - kanskje er det for lite oppmerksomhet eller kanskje er det oppdragelse..?

Jeg tror det er for mye oppmerksomhet. Det høres ut som om moren er en "100 % servicemamma". Da blir ungene vant til at de bare kan kommandere de voksne som de vil. Forøvrig høres du ut som en flott og velvillig stepappa som ikke når inn fordi jenta allerede får dekket alle sine behov gjennom mor. Utover det synes jeg de fleste svarene du har fått her er så negative og nedverdigende at jeg skjønner hvorfor folk kvier seg for å skrive på Kg.

[Gjest Mythic]

Jeg vil anbefale dere en bok som heter "Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne". Den er skrevet av Hanne Holland, og burde være pensum for alle småbarnsforeldre. Mor skaper en utrygg og utagerende unge ved å bedrive en type grenseløs "oppdragelse". Hun legger til rette for at barnet skal bli ufordragelig, frustrert, utrygg og sosialt usikker ved å holde på sånn. 

Det er ikke din oppgave å veilede mor, og jeg synes mor er en smule urimelig som mener at du skal få en god relasjon til et barn som ikke har lært å forholde seg til andre på en god måte. Dette barnet har lært at verden spinner rundt hennes akse, de voksne er til for hennes behovstilfredsstillelse, og hun får det som hun vil bare hun skriker høyt nok og lenge nok. Dette er i mine øyne dårlig omsorg, og mor må snu om på sin oppdragelse før hun får et monster i hus.

Og dere som mener at en 4-åring er for liten til å lære ansvar og ta til seg beskjeder og veiledning, kan da ikke kjenne mange 4-åringer. Jeg har jobbet med barn i en mannsalder, og en normalt utviklet 4-åring er utrolig kompetent!

Det med hamstrene skal jeg ikke si så mye mer om, da alle andre har gjort det. Rett og slett hårreisende at voksne folk ikke skjønner bedre enn TS og dama i dette tilfellet.

[LiljaMarie]

Ta dyra fra henne! Vær så snill!!

ja, hun er 4 år, men hun trenger grenser og trygghet. Grenser fungerer som trygghet. Du kan sikkert jobbe med å komme nærmere innpå henne, men hun må også lære seg å godta at dere et di voksne!

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Mythic skrev:

Jeg vil anbefale dere en bok som heter "Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne". Den er skrevet av Hanne Holland, og burde være pensum for alle småbarnsforeldre. Mor skaper en utrygg og utagerende unge ved å bedrive en type grenseløs "oppdragelse". Hun legger til rette for at barnet skal bli ufordragelig, frustrert, utrygg og sosialt usikker ved å holde på sånn. 

Det er ikke din oppgave å veilede mor, og jeg synes mor er en smule urimelig som mener at du skal få en god relasjon til et barn som ikke har lært å forholde seg til andre på en god måte. Dette barnet har lært at verden spinner rundt hennes akse, de voksne er til for hennes behovstilfredsstillelse, og hun får det som hun vil bare hun skriker høyt nok og lenge nok. Dette er i mine øyne dårlig omsorg, og mor må snu om på sin oppdragelse før hun får et monster i hus.

Og dere som mener at en 4-åring er for liten til å lære ansvar og ta til seg beskjeder og veiledning, kan da ikke kjenne mange 4-åringer. Jeg har jobbet med barn i en mannsalder, og en normalt utviklet 4-åring er utrolig kompetent!

Det med hamstrene skal jeg ikke si så mye mer om, da alle andre har gjort det. Rett og slett hårreisende at voksne folk ikke skjønner bedre enn TS og dama i dette tilfellet.

Jeg har også jobbet med barn en mannsalder,har svart en del ganger i denne tråden. 

De er kompetente,men de er fire år.

Du kan ikke forvente at de kan noe de ikke har lært.

Anonymkode: 92141...263

[Gjest Mythic]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også jobbet med barn en mannsalder,har svart en del ganger i denne tråden. 

De er kompetente,men de er fire år.

Du kan ikke forvente at de kan noe de ikke har lært.

Anonymkode: 92141...263

Det har jeg da heller ikke sagt.

[AnonymBruker]

Har bare to ting å si

1. Dyrene skal vekk i fra barnet, hun er ikke stor nok til å håndtere de på en bra måte.

2, HUN ER BARE FIRE ÅR, alt annet du beskriver er helt normal oppførsel av en fireåring, her er det du som må gå noen runder med deg selv.

Anonymkode: 57b99...e91