Dere som legene ikke trodde på

[AnonymBruker]

Jeg regner med der er flere som hr opplevd å føle seg syke og som går til legen, for så å bli tatt noen blodprøver av og sendt hjem? Har vært hos fastlegen flere ganger og han tar de samme blodprøvene hver gang, som er fine. Prøvde gå til en privatlege... som også tok blodprøver og jeg hørte aldri noe mer. Begynner å bli frustrert. Føler meg konstant syk i kroppen og utmattet, men leger hjelper jo ingenting. Det virker ikke som om de tenker selv når jeg snakker med de, de tar bare de rutinemessige blodprøvene og that's it.

Noen andre som hadde lignende opplevelser der noen endelig fant ut hva som var galt? Hvordan løste problemet seg? Måtte dere bli så dårlige at dere ble innlagt på sykehus først? For jeg blir jo dårligere og dårligere, er bekymret for at det er noe alvorlig galt som ligger og gnager som vil fortsette å bygge seg opp siden det ikke ble oppdaget tidlig.

Anonymkode: 7b7f1...0bf

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen! Hos meg bunnet det i det psykiske og jeg endte med å gå på veggen noe innihelvette hardt!

Anonymkode: 6414e...88e

[Jus sanguinis]

Det du forfekter er skadelig anti-intellektualisme. Du går til angrep på nettopp det som kan hjelpe deg.
 

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe meg å måle jernnivået mitt 10 ganger på 1 år uten å finne noe galt, altså? Høres veldig intellektuelt ut

Anonymkode: 7b7f1...0bf

[AnonymBruker]

2 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Det du forfekter er skadelig anti-intellektualisme. Du går til angrep på nettopp det som kan hjelpe deg.
 

Leger er duster

Anonymkode: 042a9...91d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg regner med der er flere som hr opplevd å føle seg syke og som går til legen, for så å bli tatt noen blodprøver av og sendt hjem? Har vært hos fastlegen flere ganger og han tar de samme blodprøvene hver gang, som er fine. Prøvde gå til en privatlege... som også tok blodprøver og jeg hørte aldri noe mer. Begynner å bli frustrert. Føler meg konstant syk i kroppen og utmattet, men leger hjelper jo ingenting. Det virker ikke som om de tenker selv når jeg snakker med de, de tar bare de rutinemessige blodprøvene og that's it.

Noen andre som hadde lignende opplevelser der noen endelig fant ut hva som var galt? Hvordan løste problemet seg? Måtte dere bli så dårlige at dere ble innlagt på sykehus først? For jeg blir jo dårligere og dårligere, er bekymret for at det er noe alvorlig galt som ligger og gnager som vil fortsette å bygge seg opp siden det ikke ble oppdaget tidlig.

Anonymkode: 7b7f1...0bf

Spiser du godt, sover du godt og trives i jobb og hjemmesituasjonen? 

 

Jeg hadde mangel på vitamin D, og fikk først antidepressiva.... Men én klok privat lege sjekket litt mer enn standard-tester. En måned på vitamin D og jeg er energisk igjen! 

Anonymkode: cb19f...3b0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spiser du godt, sover du godt og trives i jobb og hjemmesituasjonen? 

Jeg hadde mangel på vitamin D, og fikk først antidepressiva.... Men én klok privat lege sjekket litt mer enn standard-tester. En måned på vitamin D og jeg er energisk igjen! 

Anonymkode: cb19f...3b0

Jeg gjorde det før jeg begynte å bli syk. Hadde det ganske bra i livet etter en trøblete periode. Var begynt på ny, spennende utdanning som jeg likte, hadde fått venner, spise variert og sunt, trente regelmessig. Det begynte gradvis med at jeg var mye sliten. Så fikk jeg problemer med magen, kvalme og mistet matlyst, følte meg også ofte mett selv om jeg ikke hadde spist på et døgn. Begynte å gå drastisk ned i vekt, var allerede normalvektig. Utviklet også andre symptomer, men er vel ikke noe poeng i å skrive så mye om det. Nå om dagen våkner jeg utslitt og føler meg som regel "syk" i kroppen. Man føler seg syk i kroppen når man har influensa, jeg føler meg syk på en litt annen måte, men jeg merker at noe ikke er som det skal være. Måtte avbryte utdanning og går for tiden bare hjemme. Orker ingenting lenger. Jeg pleide å ha en del energi og likte å være aktiv, nå kan tanken på klesvask gjøre meg sliten

D-vitamin har også blitt målt, det er innenfor normal. Tar av og til d-vit om vinteren

Anonymkode: 7b7f1...0bf

[Gjest chisandra]

Det er jo vitsing om akkurat det at når legen ikke har peiling, så tas blodprøver (gjerne flere ganger) for å gi pasienten følelsen av å få en slags utredning. 

 

[prt90]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg regner med der er flere som hr opplevd å føle seg syke og som går til legen, for så å bli tatt noen blodprøver av og sendt hjem? Har vært hos fastlegen flere ganger og han tar de samme blodprøvene hver gang, som er fine. Prøvde gå til en privatlege... som også tok blodprøver og jeg hørte aldri noe mer. Begynner å bli frustrert. Føler meg konstant syk i kroppen og utmattet, men leger hjelper jo ingenting. Det virker ikke som om de tenker selv når jeg snakker med de, de tar bare de rutinemessige blodprøvene og that's it.

Noen andre som hadde lignende opplevelser der noen endelig fant ut hva som var galt? Hvordan løste problemet seg? Måtte dere bli så dårlige at dere ble innlagt på sykehus først? For jeg blir jo dårligere og dårligere, er bekymret for at det er noe alvorlig galt som ligger og gnager som vil fortsette å bygge seg opp siden det ikke ble oppdaget tidlig.

Anonymkode: 7b7f1...0bf

Det gjelder å ikke overvurdere hva fastlegen er i stand til å finne ut av. Det finnes alt for mange sykdommer til at en lege klarer å diagnostisere alle sammen. Spesielt de mer sjeldne sykommene er det totalt umulig for en fastlege å holde styr på. Det er derfor det jobbes hardt med å utvikle kunstig intelligens som kan hjelpe/erstatte legen i diagnosearbeidet.

Jeg krysser fingrene for at min neste fastlege blir IBM Watson

[AnonymBruker]

Jeg følte meg dårlig, typ diffuse plager som kvalme og svimmelhet som kom og gikk. Vondt i bryst og rygg til tider, f.eks når jeg drakk fort. Legen spurte HVER eneste gang jeg var der: "Sikker på du ikke er gravid?" Ja, jeg var sikker på det. Blodprøver ble tatt, alt var fint og flott. Legen sa det måtte være psykisk, det kom av stress, garantert. Vel, jeg var ikke stresset. Jeg har gått på veggen tidligere grunnet overjobbing, så jeg visste jo at jeg hadde det fint nå. 

Jeg gav meg ikke med masingen og fikk til slutt time på Volvat til gastroskopi (slange ned i magen), og der fant de endelig noe. Viste seg at jeg har kronisk spiserørsbetennelse. Ingenting alvorlig, men veldig plagsomt, så jeg tar piller for det og når det bryter ut skikkelig så får jeg antibiotikakur.

Måtte ikke bli innlagt først nei, men det tok 1 år fra jeg begynte å gå til legen til jeg endelig fikk henvisning til gastroskopi.

 

Om du er sikker på at NOE er galt, så ikke gi deg. Du skal ikke måtte gå rundt og føle deg slik. Har du fått sjekket B12, B6, B9? Jeg vet at selv om det er vanligere å sjekke det nå, så er det fortsatt vanlig å ikke gjøre det. Mangler man B-vit så kan det føre til trøtthet osv.

Anonymkode: 3d26c...399

[Gjest Spiderman]

4 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Det du forfekter er skadelig anti-intellektualisme. Du går til angrep på nettopp det som kan hjelpe deg.
 

Hvorfor er det å reagere på at man ikke blir tatt seriøst av legen å "forfekte skadelig anti-intellektualisme"(Meget fornøyelig.)

Når man ikke blir tatt seriøst når man er syk kan man ikke bli hjulpet. Som om TS er den eneste personen som potensielt har lidd etter å ikke blitt tatt seriøst av legen sin.

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme nå - har vært til legen flere ganger for kløe (uten utslett). Sist jeg var der fortalte jeg at jeg har klødd infernalsk i over ett år. Han tok blodprøver, og etter en uke fikk jeg en kjekk sms om at blodprøvene var fine - ha en fin dag! Vel - jeg klør ikke noe mindre av at blodprøvene var fine....

I følge kjæresten som jobber i helsevesenet kan det ha noe med at de helst skal holde folk utenfor systemet. Altså ikke henvise til spesialist fordi det koster penger. Jeg vet ikke, men man kan bli motløs.

Anonymkode: ba5e3...acb

[AnonymBruker]

Har du vurdert om det kan være en psykisk reaksjon på det vanskelige du har opplevd? Behøver selvfølgelig ikke å være det, men selv har jeg fysiske plager jeg ikke skjønte noe av i mange år og som legen ikke fant ut av, men som jeg nå skjønner kommer av generell angst. Blant annet utmattelse, konsentrasjonsvansker og muskelsmerter. For min del tror jeg denne angsten er utløst av en vanskelig oppvekst, med mangel på støtte og omsorg fra foreldrene mine.

Anonymkode: bc45c...3aa

[AnonymBruker]

Jeg måtte bli alvorlig syk, og selv når det slo ut på blodprøve/andre prøver, måtte jeg jeg kjempe for å få den behandlingen jeg skulle ha. De er en sløv gjeng, som virker mer vant til hverdagsproblemer som går over, enn behandlings-krevende sykdom. Hvis du er i kategoriene "ung" og "kvinne", så er du forventet å være frisk, det er forventet at om er det noe, så er det "bare" psykisk, dermed er det vanskeligere å få hjelp når du blir syk.  

Anonymkode: 848f0...5d9

[AnonymBruker]

Fra å alltid ha vært frisk, så ble jeg plutselig veldig svimmel med nedsatt allmenntilstand. Gikk til legen, prøver ble tatt, konklusjonen var stress og at jeg jobbet for mye. Greit tenkte jeg, roet ned uten at det hjalp på formen. Gikk tilbake til legen, han la meg på benken bøyde og tøyde på hode/nakke, fikk beskjed om at det i hvertfall ikke var noe galt med hodet/hjernen. Deretter gikk jeg inn og ut av det kontoret jevnt og trutt i nesten fire år. Til slutt ba jeg omtrent på mine knær om videre utredning. Ble sendt til Ø-N-H spesialist og det viste seg at jeg hadde veldig nedsatt hørsel, hadde merkelig ikke nok ikke registrert det selv, men hadde lagt merke til at jeg hadde fått tinnitus den siste tiden. Deretter ble jeg omsider videresendt til MR, få dager senere får jeg en telefon der jeg blir fortalt at de har funnet en godartet hjernesvulst. 

Jeg gikk selvsagt langt ned i kjelleren og har vel egentlig ikke helt kommet opp enda. Nå er ikke denne tumoren dødelig, men formen er akkurat like dårlig som når jeg kontaktet legen for over fem år siden, i tillegg er jeg nå blitt døv på det ene øret. Operasjon er foreløpig uaktuelt siden det er risko for ansiktslammelser. Hadde dette skjedd i f.eks USA kunne jeg saksøkt legen, men i Norge har det ingenting for seg. 

Så nei, jeg stoler dessverre ikke på leger lenger. Føler at de jatter med pasientene bare for å få de raskest mulig ut døra. 

Anonymkode: 7a5d6...9a9

[AnonymBruker]

Jeg kastet bort seks år av livet mitt på å lytte til fastlegen. Seks år med forskjellige utredninger hos psykologer og utprøving av antidepressiva. Til slutt gikk jeg til en privatpraktiserende lege som fant at jeg lå under normalområdet på en hel haug med vitaminer og mineraler, i tillegg hadde jeg ikke noe jod. Tok ikke lang tid før jeg begynte å føle meg bedre da jeg fikk korrekt behandling. 

Anonymkode: a3dd8...ec4

[AnonymBruker]

Fastleger kan sammenlignes med helsesøstre. Ubrukelige når det kommer til viktige ting. Men funker fjell for å få piller. 

Har to hendelser med fastlegen.
Ene gangen gikk jeg dit med øre-vondt. Jeg kastet opp av smerte. Utallige antibiotika og penciling kurer. 6 måneder fra første gang, til jeg fikk nok. 
Legen så inni øret men så ingenting, bare tegn på ørebetennelse. Ba om henvendelse til øre-nese-hals men fikk beskjed om at det var ikke nødvendig. De kunne ikke hjelpe meg. Jeg blødde også fra øret, helt utav det blå. Det smalt inni øret også rant det blod i ett par dager. Stoppet opp, så skjedde det igjen. Vær gang var jeg innom fastlegen men det var bare "ørebetennelse". 
I ren desperasjon ringte jeg selv til sykehuset, dro innom å ba de på mine knær om å få 5 minutter.
Fikk komme inn. I underkant av 2 måneder senere lå jeg på operasjonsbordet på grunn av en svulst/cyste i øret. Hasteoperasjon for å berge hørselen. Legen så inni øret mitt i noen sekunder og en stor svulst/cyste lyste mot hun. Pappa fikk se inni også, og han så den også. Den var IKKE godt gjemt!! En fuckings bavian hadde sett den med et sugerør som hjelpemiddel! 

En annen gang hadde jeg smerter i magen og ryggen. Ble sendt hjem med ibux 2 ganger i løpet av 3 dager. Fikk beskjed om at det bare var luft i magen. 
Ble verre og verre. Kastet opp, frostrier, høy feber. Alt ble verre for vær time som gikk. 
Etter siste gangen hos fastlegen. På vei hjem fra legekontoret så fikk ikke mamma kontakt med meg. Kjørte så rett til legevakten. 
Jeg ble innlagt, nyrebekkenbetennelse. Ble innlagt fordi det hadde gått så langt. Legene var redde for at nyrene mine skulle kollapse. 

Etter disse to hendelsene så kommer jeg aldri til å stole på en fastlege igjen. ALDRI. Jeg har byttet fastlege, men stoler ikke mer på denne personen enn min gamle. 
Jeg kommer til å gå dit, få henvendelse til spesialister og that's it. Aldri om jeg stoler på en fastlege igjen. De er som en vip helsesøster, ikke mer. Google er en bedre lege enn fastleger. Eneste de har opplæring i er å skrive ut resepter og henvendelser. 

Anonymkode: 139f6...f32

[AnonymBruker]

De symptomene du beskriver er veldig generelle og trenger ikke ha noe med somatisk sykdom å gjøre; "Utmattet" kan bety alt eller ingenting. For at legene skal kunne ta "de rette" prøvene må du være så spesifikk som mulig. Hva mistenker du selv at det er, da? Hvilke sykdommer eller mangler stemmer symptomene dine med? For å komme til bunns i det så må du vite hva du ønsker legen skal se etter. 

Anonymkode: 0a896...915

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Etter disse to hendelsene så kommer jeg aldri til å stole på en fastlege igjen. ALDRI. Jeg har byttet fastlege, men stoler ikke mer på denne personen enn min gamle. 
Jeg kommer til å gå dit, få henvendelse til spesialister og that's it. Aldri om jeg stoler på en fastlege igjen. De er som en vip helsesøster, ikke mer. Google er en bedre lege enn fastleger. Eneste de har opplæring i er å skrive ut resepter og henvendelser. 

Anonymkode: 139f6...f32

Er det noe rart at køene til spesialisthelsetjenesten er unødig lange. Fastlegene er som regel spesialister, de også. I allmennmedisin. De har med andre ord først 6 år på universitetet for den generelle legeutdannelsen, og deretter flere år i spesialisering. Selvsagt kan ikke fastlegen alt, men folks overdrevne tiltro til at en spesialist løser alle problemer er bare latterlig. 

Det skal forresten sies at jeg selv ble sendt hjem med penicilinkur for noe som viste seg å være kreft. Men jeg ble henvist videre i systemet til kreftutredning allerede før jeg fikk penicilinkuren av en lege som kunne ha to tanker i hodet på en gang. Dersom det skulle vist seg å bare være en infeksjon, var det jo greit å få begynt med antibiotika først som sist, mens jeg ventet på kreftutredningen. 

Anonymkode: c136f...dad

[AnonymBruker]

Ja, min bror. Han døde av hjernehinnebetennelse som 17-åring. Legene trodde ikke det var noe galt med han. 

Anonymkode: 92bcf...31a