Kollegaer utro (med hverandre)- fortelle ektefellene?

[AnonymBruker]

Nei, nei, nei....

Du skal ikke blande deg inn i deres privatliv.

Skill jobb og privatliv! Det går hardt utover deg selv om du blander deg.

Anonymkode: eb8b6...c3a

[AnonymBruker]

At venner sier i fra kan jeg skjønne, de har også bedre oversikt over forholdet mellom ektefellene. Informasjon som kommer fra en fremmed kan nok oppleves invaderende og ubehagelig, heller enn omtenksomt. Det blir dobbelt guffent, på en måte. Jeg synes TS skal la være å kontakte ektefellen. Ta det heller opp med de to saken gjelder.

Anonymkode: 531b7...dfe

[Den mystiske]

Teknisk sett så har du ingenting du skulle ha sagt da denne saken ikke angår deg. Det å "tyste" til ektefellene det gjelder for, er nok ikke løsningen, tror jeg. (Da det kan skape drama i jobbsammenheng langsiktig.)

Glem saken, og fortsett å jobbe som før... Allikevel, dersom du ikke klarer å få ut det du har sett ut av hodet, så si det heller til de det gjelder under fire øyne. 

Valget er ditt TS. 

[Namine]

Jeg forstår hvorfor du kjenner på trangen til å si det, med tanke på din erfaring med utroskap. Jeg har selv opplevd det gjentatte ganger. Men allikvel ville jeg ikke sagt noe her (med mindre du er god venninne med kona/mannen til en av partene, da blir evt saken en annen), rett og slett fordi du egentlig ikke har noe med det, og du kan skape så uendelig mye drit for deg selv på din egen arbeidsplass. 

For alt du vet, kan det ende med to stygge brudd, splittede familier, sårede og hevngjerrige parter som kan bli riktig så ekle med deg i din hverdag fremover. 

Jeg kunne kanskje vurdert å snakket med en av partene (altså de utro kollegaene) om en av disse også var en god venn av meg. Men da ville jeg tatt det opp som en venn, sagt hva jeg observerte, og hva jeg syns om dette. Men er ikke dette noen du har nært på deg annen enn jobb, syns jeg du skal la vær. 

Så mitt råd; styr unna. 

[AnonymBruker]

Utro kolleger er slitsomt, og jeg ville nok tenkt det samme som du.

MEN - hvis det bare var heftig klining i fylla, ville jeg latt det være. Til og med om det var en ONS. Jeg ville bare vurdert å faktisk gjøre noe om det ble snakk om et forhold over tid. Én feil kan man gjøre i løpet av et langt liv, og likevel ha et godt ekteskap de neste 35 år. Men et forhold på si blir noe annet.

Anonymkode: 51c5d...171

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt umåtelig pris på hvis noen hadde fortalt meg hvis min samboer hadde drevet med noe slikt på sin arbeidsplass. Ulempen her er at TS ikke kjenner noen av partene og risikoen for å ødelegge stemningen på jobb er stor. Likevel så har andre på arbeidsplassen til TS hatt mistanke til de tidligere, så sjansen for at dette er noe over tid er jo der. Da blir det ikke et ONS, men et forhold på si. Jeg ærlig si at jeg vet ikke om jeg hadde hatt guts nok til å sagt noe om det, men jeg vet bare at hvis jeg hadde vært en av de hjemme, så hadde jeg vært ekstremt takknemlig, uansett om det hadde enten vært et ONS eller et forhold på si. Hadde andre latt være å si noe fordi hvis jeg hadde vært gift med mannen i 15 år, og de mente at "det er lov å gjøre en feil", så hadde jeg følt at de hadde tatt valget om hva som er ok og ikke, for min del. For alt de visste så kunne mannen ha vært utro en rekke ganger tidligere. Hadde det også vært et tilfelle hvis jeg hadde vært i et åpent forhold, så hadde jeg likevel fått respekt for vedkommende om å si ifra til meg, og heller bare latt være å si eller gjøre noe videre. 

Så i bunn og grunn så stemmer jeg for at TS skal si ifra, men TS må selv vurdere om konsekvensene som kan komme vil veie opp for det. Kan også være en god ide å ta det opp med de det gjelder, men da blir det vanskeligere å anonymisere seg selv hvis TS skal velge å si ifra i etterkant hvis kollegene ikke ønsker å si noe til de som er hjemme. 

Anonymkode: 3c733...6f7

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg blir litt fascinert over at SÅ mange er imot å si fra. Hver gang det er tråder her inne skrevet av noen som faktisk ER utro, møtes de med masse fordømmelse om hvor slemme de er, at de ødelegger for barna, at kona/mannen har rett til å vite selv om forholdet går dårlig, at alt vil komme for en dag osv.

Men i sekundet jeg observerer andre som gjør det samme, da er jeg plutselig moralist, det må være deres sak, jeg vet ikke om forholdene er dårlige osv. Det virker litt hyklersk.

Dere som ikke synes jeg skal si fra- støtter dere utroskap? 

Anonymkode: 01606...f61

[Petra75]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at jeg blir litt fascinert over at SÅ mange er imot å si fra. Hver gang det er tråder her inne skrevet av noen som faktisk ER utro, møtes de med masse fordømmelse om hvor slemme de er, at de ødelegger for barna, at kona/mannen har rett til å vite selv om forholdet går dårlig, at alt vil komme for en dag osv.

Men i sekundet jeg observerer andre som gjør det samme, da er jeg plutselig moralist, det må være deres sak, jeg vet ikke om forholdene er dårlige osv. Det virker litt hyklersk.

Dere som ikke synes jeg skal si fra- støtter dere utroskap? 

Anonymkode: 01606...f61

Nei, men jeg er en stor tilhenger av privatlivets fred. 

[Monky6]

Er enig med TS, i at dette er forkastelig. Ville tatt begge parter til side på jobb og sagt at de har blitt observert i en lite fordelaktig situasjon, og sagt at forholdet deres snakkes om på jobben. Ingen pekefinger eller trusler. Slik blir de bevisstgjort og får mulgheten til å deale med dette som de selv ønsker.

[AnonymBruker]

Du kan jo tipse partene det gjelder anonymt hvis du vil si det. Trenger ikke å nevne det detaljert slik at du er gjenkjennelig som en kollega, men bare litt slikk at partnerne til dem det gjelder får mistanke og deretter bringer det videre til sine ektefeller.

Anonymkode: 1cca3...010

[AnonymBruker]

Det er ikke greit å være utro, men i slike tilfeller mener jeg du bør holde deg unna. Dette er rett og slett ikke din business.

Anonymkode: 32d40...42d

[Purple Basil]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tar feil. Jeg ville visst om jeg levde med en utro partner. Jeg ville vært evig taknemlig. Ikke alle ønsker å leve i en rosa falsk boble mens alle går rundt å syntes synd på meg i hemmelighet.

Visshet er alltid bedre enn uvisshet. At to selvopptatte, sosialt veltilpassede narsissister velger å gå bak ryggen og være illoljale tror jeg at deres ektefelle gjerne skulle vist. TS er med på hemmeligheldet om hun vil eller ikke....

Og jeg veit hva jeg snakker om, har vært den siste som visste det.en gang før.

Anonymkode: d9df8...9db

Enig! Jeg hadde sagt ifra. 

[Namine]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at jeg blir litt fascinert over at SÅ mange er imot å si fra. Hver gang det er tråder her inne skrevet av noen som faktisk ER utro, møtes de med masse fordømmelse om hvor slemme de er, at de ødelegger for barna, at kona/mannen har rett til å vite selv om forholdet går dårlig, at alt vil komme for en dag osv.

Men i sekundet jeg observerer andre som gjør det samme, da er jeg plutselig moralist, det må være deres sak, jeg vet ikke om forholdene er dårlige osv. Det virker litt hyklersk.

Dere som ikke synes jeg skal si fra- støtter dere utroskap? 

Anonymkode: 01606...f61

Jeg kan jo ikke svare for alle, men jeg kan i alle fall svare for meg selv; nei, jeg støtter overhodet ikke utroskap. Jeg har opplevd utroskap flere ganger selv, som sagt. 

Men allikvel, som årene har gått, har jeg forstått at feilgrep kan skje, og jeg har også vært borti utroskap hvor jeg kan forstå hvorfor den utro parten har trådd feil av fortvilelse. Jeg sier ikke dermed at det er greit, eller at jeg godtar det, men jeg kan, i veldig få tilfeller, forstå hvorfor ting ble som de ble. 

Men i dette tilfellet snakker jeg ikke om om utroskap er ok eller ei. Jeg tenker på hva som er det beste for ts. Og det kan bli et rent helvete om trådstarter begynner å blande seg i kollegaenes privatliv. Hun har strengt talt ikke noe med det, og det kan som sagt skape veldig mye ubehag for hennes egen del, i verste fall total utfrysning, kvalme på jobb, som kan ende i psykisk stress for henne, og at hun til slutt føler det så ubehagelig, at hun må slutte. Noe som igjen kan få økonomiske konsekvenser for henne. Så jeg hadde tenkt meg om både en og to ganger før jeg hadde gjort det, ikke for å skåne de utro partene (for utroskap er ikke greit i mine øyne!) og ikke fordi de bedratte ikke har rett på å vite det, men for hennes eget beste. 

[Musaleem]

Du skal selvfølgelig ikke si noe. Hva positivt tenker du at det skal føre med seg? Det er ikke opp til deg å avgjøre hva andre mennesker vil vite.  La folk leve lykkelig uvitende - og pass dine egne saker! 

[Jus sanguinis]

Hvor er mennene og deres synspunkt?

 

[Illuminatum]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

I helgen var det jobbfest, og jeg observerte ufrivillig et par kollegaer som holdt på med heftig klining på et bortgjemt sted av festen da jeg skulle finne en do (de så ikke meg). Jeg vet at begge er gift og har barn (har aldri møtt noen av ektefellene), og jeg blir skikkelig lei meg, for jeg har hatt et så utrolig godt inntrykk av begge disse to, og føler så med de som sitter hjemme og ikke vet noenting. Har vært utsatt for utroskap selv, og vet hvor ufattelig vondt det gjør, i hvert fall når "alle andre vet".

Jeg betrodde meg til en god kollega om hva jeg hadde sett, som sa at dette forholdet har mange spekulert om en god stund. Hun steilet da jeg foreslo å informere dem som sitter igjen hjemme, og beskyldte meg for å være skikkelig moralist. Som hun sa, vi vet ikke hva som foregår i de hjemmene, og kanskje er det til det beste at ingen får vite noe. I hvert fall var hun klar på at dette virkelig ikke er min sak, som ikke kjenner dem.

Og jeg er jo forsåvidt enig i det. Likevel sitter jeg igjen med en skikkelig ekkel følelse overfor de som ikke vet noenting, og er fristet til å sende en anonym beskjed. Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 01606...f61

Helt enig med kollegaen din.

Lurt å holde seg unna.

[AnonymBruker]

Jeg var borti en lignende situasjon nylig, bare at her var det noen på jobben til mannen og ingen hadde vært vitne til konkret utroskap (kun klemming, fangsitting, kosing og hvisking av typen: "Mannen er ikke hjemme i kveld, så du kan komme på besøk") Selv kjenner jeg ingen av de involverte, men hadde likevel lyst til å si i fra til den stakkars mannen som satt hjemme med barna og antageligvis ikke ante noen ting. Siden jeg ikke hadde konkrete bevis, og ingen hadde obervert noe annet enn noe som kunne være et svært nært og intimt vennskap, sa jeg ingen ting. Men dersom noen hadde observert kyssing ville jeg definitivt gitt mannen det gjaldt anonym beskjed. 

Nå er kvinnen dette dreide seg om gravid, og det er en isfront mellom paret... 

Anonymkode: 716ab...309

[SlemUlv]

Still deg selv 1 spørsmål: Vet du at disse lever i monogame forhold? 

[Gjest 2Bhonest]

Om du er 100% sikker på at de ikke har tillatelse til litt utskeiing hjemmefra, så skal du fremdeles drite i andre sitt liv og heller passe på deg selv. Du har ingen plikt eller rett til å være budbringer....

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som ikke synes jeg skal si fra- støtter dere utroskap? 

Anonymkode: 01606...f61

http://buzzit.no/5-grunner-til-du-aldri-skal-sladre-pa-en-som-er-utro/

Se pkt 2 - det er den utro du skal konfrontere.

Anonymkode: 531b7...dfe