Gå til innhold

Turte ikke møte han, angrer..


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, amativeReflection skrev:

Poenget mitt var at fett ikke nødvendigvis er negativt. 

Dårlig er kanskje feil ord. Folk foretrekker forskjellige mennesker, ikke alle liker syltynne jenter, noen liker tjukke jenter, og noen har merkelig humor. Kanskje du har funnet noen som liker dine trekk? At du ikke liker noe med deg selv betyr ikke at noen andre ikke liker det. Uansett spiller det ingen rolle.

Jeg brukte å bekymre meg for om folk likte meg eller hvorfor eller hva. Men jeg fant ut det var meningsløst, hvis de velger å være med meg er det to alternativer: de klarer ikke å gjøre det som er best for seg selv (ikke mitt problem, og en slem antagelse) eller de liker meg for en eller annen grunn. 

Han her har gitt tydelig uttrykk for at tynn er pent, til nød lubben. 

Hvis han liker meg, så liker han en selvskapt illusjon. Og det vil jo bli et problem. 

Anonymkode: 84c13...48b

Videoannonse
Annonse
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han her har gitt tydelig uttrykk for at tynn er pent, til nød lubben. 

Hvis han liker meg, så liker han en selvskapt illusjon. Og det vil jo bli et problem. 

Anonymkode: 84c13...48b

Er du tjukk da? Hvor tjukk?

Hvis han ikke liker deg, hvorfor skulle han ville møte deg? Kanskje han er som Don Quixote. Og hvorfor tror du at det er umulig å like deg? Selv helt håpløse mennesker klarer å finne seg kjærester. Du må bare prøve å se hva som skjer, eventuelt ikke prøve og leve med at du aldri får vite hva som kunne ha blitt. I min erfaring er det siste valget mye mer smertefullt enn det første.

Hvorfor tror du han tror på en illusjon? Har du fremstilt deg selv på en måte som ikke stemmer med virkeligheten?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
13 minutter siden, amativeReflection skrev:

Er du tjukk da? Hvor tjukk?

Hvis han ikke liker deg, hvorfor skulle han ville møte deg? Kanskje han er som Don Quixote. Og hvorfor tror du at det er umulig å like deg? Selv helt håpløse mennesker klarer å finne seg kjærester. Du må bare prøve å se hva som skjer, eventuelt ikke prøve og leve med at du aldri får vite hva som kunne ha blitt. I min erfaring er det siste valget mye mer smertefullt enn det første.

Hvorfor tror du han tror på en illusjon? Har du fremstilt deg selv på en måte som ikke stemmer med virkeligheten?

Jeg syns jeg er tjukk. 164cm og 53kg. 

Kanskje det er et veddemål? Ingen har likt meg før, det sier jo noe.. 

Nei, jeg har fortalt han det meste og det jævligste. Hans respons er at han tror jeg er et interessant menneske. Når jeg spiser masse piller, så vil han alltid vite hvorfor. Han bryr seg på en måte og dermed må han tro på en illusjon, det er ingen som bryr seg om meg. 

Anonymkode: 84c13...48b

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns jeg er tjukk. 164cm og 53kg. 

Kanskje det er et veddemål? Ingen har likt meg før, det sier jo noe.. 

Nei, jeg har fortalt han det meste og det jævligste. Hans respons er at han tror jeg er et interessant menneske. Når jeg spiser masse piller, så vil han alltid vite hvorfor. Han bryr seg på en måte og dermed må han tro på en illusjon, det er ingen som bryr seg om meg. 

Anonymkode: 84c13...48b

Da er du ikke tjukk, kanskje litt lubben.

Veddemål? Hva skulle det gått ut på? Høres tvilsomt ut.

Kanskje han er den første? Men det finnes jo bare en måte å finne det ut på...

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns jeg er tjukk. 164cm og 53kg. 

Kanskje det er et veddemål? Ingen har likt meg før, det sier jo noe.. 

Nei, jeg har fortalt han det meste og det jævligste. Hans respons er at han tror jeg er et interessant menneske. Når jeg spiser masse piller, så vil han alltid vite hvorfor. Han bryr seg på en måte og dermed må han tro på en illusjon, det er ingen som bryr seg om meg. 

Anonymkode: 84c13...48b

Du er normalvektig. Men hvis han tror du er ekstremt slank, så får du jo bare opplyse om at du ikke er det.

Jeg ser du har vært veldig åpen om dine problemer overfor et menneske du ikke har møtt. Skjønner at du er veldig nervøs da. Hadde jeg vært deg hadde jeg møtt han i en park på en soldag, sitte på en benk og/eller gå en tur. Da kan du ha solbriller på, og slipper å sitte face to face.

Anonymkode: 8e970...daa

Skrevet (endret)
44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han her har gitt tydelig uttrykk for at tynn er pent, til nød lubben. 

Hvis han liker meg, så liker han en selvskapt illusjon. Og det vil jo bli et problem. 

Anonymkode: 84c13...48b

Jeg har det på samme måte. Han sier at han synes at jeg ser så ung ut, og at jeg ser fin ut, har et så fint smil, og at jeg virker så sporty og koselig ut. Men er livredd for å date han.. Men det er jeg med hvem som helst tiltross for at jeg bare kan plukke en ny date om det ikke funker med han. Jeg er veldig attraktiv på nettet, men jeg har opplevd så mye avvisninger, dårlig behandling og ignoreringer i virkeligheten at jeg sliter med alle minnene om det. Men det gjelder å jobbe seg sterkere og gjøre seg tøff, og tenke fornuftig men det er virkelig ikke lett. Akkurat nå tenker jeg på å avlyse neste date vi har avtalt også , og da kan det jo være at han ikke gidder mer...

Jeg vet ikke hva jeg er. Er jeg pen? Er jeg ikke pen? Hva er galt med meg liksom? På nettet og av noen får jeg alltid høre at jeg er veldig pen, men så plutselig mister de totalt interessen og begynner å ignorere meg eller sier klart ifra. Så jeg er litt skeptisk. De som blir værende igjen er de som jeg føler er minst attraktive... Mulig jeg burde holde på de. Men jeg vil jo ha en mann som jeg føler interesse for. 

Endret av StinaMaria
AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, amativeReflection skrev:

Da er du ikke tjukk, kanskje litt lubben.

Veddemål? Hva skulle det gått ut på? Høres tvilsomt ut.

Kanskje han er den første? Men det finnes jo bare en måte å finne det ut på...

Han har sagt at jeg er lubben, men han hjelper meg gjerne ned i vekt. 

Vet ikke. Men han har endel spesielle folk i omgangskretsen, en tryllekunstner blant annet og jeg aner ikke hva som er vanlig i det miljøet. I tillegg drikker han endel, så veddemålet (om å f.eks knulle den tjukkeste og mest naive jenta på østlandet) kan ha blitt inngått i fylla. 

Men hvorfor skulle han bry seg? 

Anonymkode: 84c13...48b

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han har sagt at jeg er lubben, men han hjelper meg gjerne ned i vekt. 

Vet ikke. Men han har endel spesielle folk i omgangskretsen, en tryllekunstner blant annet og jeg aner ikke hva som er vanlig i det miljøet. I tillegg drikker han endel, så veddemålet (om å f.eks knulle den tjukkeste og mest naive jenta på østlandet) kan ha blitt inngått i fylla. 

Men hvorfor skulle han bry seg? 

Anonymkode: 84c13...48b

Synes det er litt snodig å si direkte ut til noen at de er lubben. Hadde han vært en gentleman så hadde han ikke sagt det.. Det er min mening. Føler du deg ikke trygg med han så ville jeg vært skeptisk å gå på date med han. Da er det forståelig. Det beste er å føle seg trygg med den man dater. At man tør å være seg selv og åpne seg. 

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han har sagt at jeg er lubben, men han hjelper meg gjerne ned i vekt. 

Vet ikke. Men han har endel spesielle folk i omgangskretsen, en tryllekunstner blant annet og jeg aner ikke hva som er vanlig i det miljøet. I tillegg drikker han endel, så veddemålet (om å f.eks knulle den tjukkeste og mest naive jenta på østlandet) kan ha blitt inngått i fylla. 

Men hvorfor skulle han bry seg? 

Anonymkode: 84c13...48b

I tryllekunstnermiljøet er hatter og ville klær greia, du vil nok også oppleve å få se masse trylletriks når du møter en tryllekunstner. Hvis du liker trylling er det fantastisk, hvis ikke er det en god ide å be om en drink. Tror du har sett for mange romantiske komedier, der er slike veddemål vanlig. I det virkelige liv vil vel neppe noen bruke så mye tid på å vinne et veddemål.

Du sier han har en del spesielle folk i omgangskretsen, er du en spesiell person? Kanskje han ser seg selv i deg, og føler seg komfortabel med noen som har evnen til å se på livet på samme måte som seg selv. 

  • Liker 1
Skrevet

Det beste er i grunn å treffe daten før man har snakket altfor mye, slik at man ikke blir superbetatt allerede før man møtes og legger altfor mye i selve møtet. Dessuten er det dødens å skulle sitte face to face over et bord på en kafé, da ville jeg mye heller møttes ute og gått en tur. Da slipper man å sitte og riste av nervøsitet og stirre hverandre inn i øynene konstant. Dessuten må du ikke tenke så kritisk om deg selv. Dersom han har sagt ja til en date, så er han jo interessert i å møte deg og bli nærmere kjent med deg. Kjemien merker man jo ikke før man først møtes, og det kan jo hende han faktisk er like nervøs som deg. Ikke ta møtet altfor alvorlig, senk skuldrene og sats på en fysisk uteaktivitet foran et kafémøte, så skal du se at det går mye bedre enn hva du er redd for.

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, amativeReflection skrev:

I tryllekunstnermiljøet er hatter og ville klær greia, du vil nok også oppleve å få se masse trylletriks når du møter en tryllekunstner. Hvis du liker trylling er det fantastisk, hvis ikke er det en god ide å be om en drink. Tror du har sett for mange romantiske komedier, der er slike veddemål vanlig. I det virkelige liv vil vel neppe noen bruke så mye tid på å vinne et veddemål.

Du sier han har en del spesielle folk i omgangskretsen, er du en spesiell person? Kanskje han ser seg selv i deg, og føler seg komfortabel med noen som har evnen til å se på livet på samme måte som seg selv. 

Jeg liker ikke tryllekunstner, blir bare irritert (noe som kan føre til sinnasex, og det er alltids deilig). Liker drinker da. Og ekte klissete amerikanske romantiske komedier. 

Jeg anser ikke meg selv som en spesiell person. Men han tror at jeg kan forstå meg på det livet han levde (lever?). 

Anonymkode: 84c13...48b

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, RC skrev:

Det beste er i grunn å treffe daten før man har snakket altfor mye, slik at man ikke blir superbetatt allerede før man møtes og legger altfor mye i selve møtet. Dessuten er det dødens å skulle sitte face to face over et bord på en kafé, da ville jeg mye heller møttes ute og gått en tur. Da slipper man å sitte og riste av nervøsitet og stirre hverandre inn i øynene konstant. Dessuten må du ikke tenke så kritisk om deg selv. Dersom han har sagt ja til en date, så er han jo interessert i å møte deg og bli nærmere kjent med deg. Kjemien merker man jo ikke før man først møtes, og det kan jo hende han faktisk er like nervøs som deg. Ikke ta møtet altfor alvorlig, senk skuldrene og sats på en fysisk uteaktivitet foran et kafémøte, så skal du se at det går mye bedre enn hva du er redd for.

Jeg hadde tenkt å gå en tur i byen med en kaffe/smoothie i hånden, planla faktisk Akershus festning og operataket, men så feiget jeg ut og han ble, med rette, sur.. 

Anonymkode: 84c13...48b

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker ikke tryllekunstner, blir bare irritert (noe som kan føre til sinnasex, og det er alltids deilig). Liker drinker da. Og ekte klissete amerikanske romantiske komedier. 

Jeg anser ikke meg selv som en spesiell person. Men han tror at jeg kan forstå meg på det livet han levde (lever?). 

Anonymkode: 84c13...48b

Da kan du jo bare være vanskelig og mobbe tryllekunstneren. Alle liker det. Drinker og romantiske komedier blir vel aldri feil.

Er ikke det bra da? Hvis du ikke kan forstå kan du jo bare late som.

Skrevet (endret)
10 minutter siden, amativeReflection skrev:

I tryllekunstnermiljøet er hatter og ville klær greia, du vil nok også oppleve å få se masse trylletriks når du møter en tryllekunstner. Hvis du liker trylling er det fantastisk, hvis ikke er det en god ide å be om en drink. Tror du har sett for mange romantiske komedier, der er slike veddemål vanlig. I det virkelige liv vil vel neppe noen bruke så mye tid på å vinne et veddemål.

Du sier han har en del spesielle folk i omgangskretsen, er du en spesiell person? Kanskje han ser seg selv i deg, og føler seg komfortabel med noen som har evnen til å se på livet på samme måte som seg selv. 

Man vet aldri hvordan folk er. Det er vel de som forsøker å vinne et veddemål også. Jeg har opplevd litt av hvert. Og jeg er ganske kritisk.

Trådstarter: Men det er det å tenke over hvilke kvaliteter skal daten ha? Hva skal man akseptere? Og sette sine egne verdier og grenser. Ikke vær for opptatt av at han skal like deg. Vær opptatt av hva du aksepterer av han. Og sett punktum om du føler at han ikke viser å verdsette deg for den du er. Jeg har vært med noen som vil fortsette med meg, men viser null respekt og verdisetting av meg, og da har jeg fortsatt og blitt dumpet etterhvert. Aldri gå i den fellen. Den har jeg lært av :) Vær opptatt av hva du selv vil ha!. 

Husk det er ikke verdt å date en som er helt ulik seg selv!. Da er det bedre å avvise og trekke seg!. 

For meg må det være god dialog, åpenhet, mye samme tanker i livet. Reflekterte og fornuftige tanker og verdier. Respekt. Og ikke feste for mye. Og en som aksepterer meg for å prate mye ;) Og en som er lett og positiv!. Hvis det flyter på forhånd på nettet, så er det større sjanse for at det kan fungere tror jeg. Men ikke lett. Jeg er livredd selv om jeg føler at det flyter fint på nettet. 

Endret av StinaMaria
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, amativeReflection skrev:

Da kan du jo bare være vanskelig og mobbe tryllekunstneren. Alle liker det. Drinker og romantiske komedier blir vel aldri feil.

Er ikke det bra da? Hvis du ikke kan forstå kan du jo bare late som.

Sant. Ingenting slår en filmkveld med mojito og twilight-maraton på skjermen. 

Tenk hvis jeg ikke forstår? Tenk hvis han gjennomskuer meg? Det der er en forventning han har som jeg ikke klarer å leve opp til. 

Anonymkode: 84c13...48b

Skrevet
10 minutter siden, RC skrev:

Det beste er i grunn å treffe daten før man har snakket altfor mye, slik at man ikke blir superbetatt allerede før man møtes og legger altfor mye i selve møtet. Dessuten er det dødens å skulle sitte face to face over et bord på en kafé, da ville jeg mye heller møttes ute og gått en tur. Da slipper man å sitte og riste av nervøsitet og stirre hverandre inn i øynene konstant. Dessuten må du ikke tenke så kritisk om deg selv. Dersom han har sagt ja til en date, så er han jo interessert i å møte deg og bli nærmere kjent med deg. Kjemien merker man jo ikke før man først møtes, og det kan jo hende han faktisk er like nervøs som deg. Ikke ta møtet altfor alvorlig, senk skuldrene og sats på en fysisk uteaktivitet foran et kafémøte, så skal du se at det går mye bedre enn hva du er redd for.

Ja enig i denne. Bedre å gå en tur. Men jeg har begynt å prate ufattelig lenge og mye med de på forhånd. Tør ikke møte noen jeg ikke vet for mye om. Mye rart på nettet. Jeg har blitt frarådet av venner av meg å treffe noen på nettet for de synes at jeg drar så mye feile folk mot meg, og det har jeg gjort ;). Men det beste er å finne på å gå en tur.. og gjerne vite hva personen heter, og få facebooken hans på forhånd. Da får man litt info. 

Dersom man prater lite, så vil de si på daten: hvorfor møtte du meg, når du vet ingenting om meg, og så forsøker de seg på sex.. det gidder jeg ikke igjen. Det opplevde jeg for en del år tilbake. 

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sant. Ingenting slår en filmkveld med mojito og twilight-maraton på skjermen. 

Tenk hvis jeg ikke forstår? Tenk hvis han gjennomskuer meg? Det der er en forventning han har som jeg ikke klarer å leve opp til. 

Anonymkode: 84c13...48b

Twilight? Dem med vampyrene? Ville ikke anbefalt de filmene, har sovet meg gjennom den to ganger. Kan du lage en god mojito da?

Sjeldent noe blir som man forventer, bare vis noen av dine andre kvaliteter. Det vil uansett ta en stund før det blir åpenbart. 

  • Liker 1
Skrevet (endret)
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sant. Ingenting slår en filmkveld med mojito og twilight-maraton på skjermen. 

Tenk hvis jeg ikke forstår? Tenk hvis han gjennomskuer meg? Det der er en forventning han har som jeg ikke klarer å leve opp til. 

Anonymkode: 84c13...48b

Husk : du skal ikke bare leve opp til hans forventninger. Han skal også leve opp til dine ;). Men forstår tankene. Det var slik jeg hadde det i dag og. Han som inviterte meg på date, var en fyr som er ganske hyggelig i praten, men jeg er livredd for å møte han. Så redd at jeg lurer på om jeg bare skal forbli alene. Har blitt nok ignorert og avvist. Og det skremmer meg så utrolig. Men bedre å bli avvist på første date enn å møte en i lang tid for så å bli ignorert etter sex med personen. Det føles direkte krenkende...  Det er en trøst med første date og avvisning ikke sant? Men nei faktisk jeg har nerver for å date uansett ;) 

 

Endret av StinaMaria
AnonymBruker
Skrevet
Et øyeblikk siden, amativeReflection skrev:

Twilight? Dem med vampyrene? Ville ikke anbefalt de filmene, har sovet meg gjennom den to ganger. Kan du lage en god mojito da?

Sjeldent noe blir som man forventer, bare vis noen av dine andre kvaliteter. Det vil uansett ta en stund før det blir åpenbart. 

Jeg har mine måter for å få en mann til å våkne og være konsentrert. Nei, det kan jeg ikke, det får mannen stå for. Såpass bør det være. 

Hva hvis man ikke akkurat har flust av kvaliteter da? 

Anonymkode: 84c13...48b

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mine måter for å få en mann til å våkne og være konsentrert. Nei, det kan jeg ikke, det får mannen stå for. Såpass bør det være. 

Hva hvis man ikke akkurat har flust av kvaliteter da? 

Anonymkode: 84c13...48b

Alle har noen bra kvaliteter på et eller annet fellt. Jeg tenker det samme: hva er en annen dame bedre enn meg på? sex/ måten hun er på/ eller at hun kan prate på en mer voksen måte enn meg? Vet du: hvis du tenker deg om så klarer vi å finne mange bra kvaliteter med oss selv. At vi er følsomme betyr at vi er tankefulle :) . En bra egenskap. Det er jo derfor vi er redde for å date.. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...