Gå til innhold

Luna's Verden!


missluna

Anbefalte innlegg

Takk som spør, Bertine :) Går veldig bra med oss. Lenge siden ejg har skrevet her nå, så jeg har ikke en gang fått fortalt at jeg var hos JM for en uke siden. Var helt utrolig. JM var utrolig grei¨å snakke med og vi lo og fleipa sammen. :) Og på toppen av det hele fikk jeg høre hjertelyd. :)

Jeg lå der spent som en unge og lyttet da JM lette. Hun begynte først helt nede ved bekkenbenet, men fant ingenting. Men da hun beveget seg lenger opp, rett til høyre siden av navlen, fant hun. :) Det var så utrolig å høre hjertet til den lille at jeg var nær ved å begynne å gråte. JM mente at jeg muligens var lenger på vei enn jeg trodde, siden hun fant hjertelyden så høyt oppe. Så jeg er bare mer og mer spent på UL 11. januar.

:)

Ellers har jeg null plager for tiden, sånn utenom at bæibi river og sliter i livmora til tider. (noe som faktisk er temmelig vondt noen ganger) heh.. Men siden jeg vet at h*n er helt fin nedi der, gjør det ingenting ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei,tok en tur innom dagboka di jeg.

Gratulerer med vel overstått JM time.Gleder meg selv til den timen som er 05/01.Er ca 13 uker da,vet ikke om jeg får høre noe hjertelyd jeg men men...

Ønsker deg lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Vel, da er jeg i midten av uke 15 og folk begynner å kommentere magen. Hehe.. Et fåtall av buksene mine passer meg lenger og bæibien river og sliter i livmora. Er livredd for å få stygg mage etter jeg har fødet ettersom jeg nær sagt aldri har trenet noe særlig.

Det er under en måned til jeg skal på UL nå og gud som jeg gleder meg. Håper vi får vite kjønn! Begynner helst å håpe det blir en gutt, siden Lunamannen håper det så inderlig. For meg er det jo selfølgelig ett fett hvilken kjønnd et blir (i bunn og grunn er det jo det for Lunamannen også). Ellers gleder jeg meg masset il jul. Blir kjempekos. Min bror kommer på besøk og alt blir så kos. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hei igjen...

Jeg lurte på hvordan det gikk med deg, og så husket jeg ikke nicket ditt... Og her var du allikevel, gitt... Var redd du var blitt borte, jeg...

Nå er det ikke lenge igjen til UL... Blir spennende med oppdateringer da...

Lykke til videre og ha en god dag... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Har helt glemt å skrive i dagboken her inne. Er 20+2 på vei i følge ul. (men tror selv jeg er noen uker lengre...)

Magen er virkelig stor nå, og jeg vet den kommer til å bare blir større og større. Jeg begynner å bli sliten. Og det gjør vondt i huden på magen. Kjennes ut som jeg er i ferd med å sprekke. :(

Det var forresten veldig spennende på ul. Var der to ganger. Den føreste gangen lurte jeg på om det var noe alvorlig galt med ul-dama. Jeg lå meg ned på beken og hun kjente på magen min. Begynte å spørre om jeg hadde hatt blødninger og om jeg hadde tatt noen graviditetstest i det siste. Jeg svarte nei og hun presterte å si "hmm... for det kjennes ikke ut som det er noe inni her... ". Men da hun skrudde på ul-apparatet var det jo seff en liten krabat inni der. Men hun mente det var for tidlig å måle termin ved utvendig ul. Dermed ble innvendig prøvd, men da mente hun det var for seint å måle på denne måten og bad meg komme tilbake om to uker.

Etter to uker var gått bar det tlbake på sykehuset og jeg møtte en annen ul-lege. Han var ikke mye koseligere. Han mente at hun forrige hadde helt rett i at jeg var mye mindre på vei enn jeg selv hadde regnet. (en hel MÅNED mindre på vei enn jeg hadde trodd)

Dette ville i så fall bety at jeg ikke en gang var gravid da jeg var til svangerskapsundersøkelse. Hehe.. Og at jeg bare var 8 uker på vei da jeg hørte hjertelyd hos JM første gang. Han mente at dette var umulig, og jeg sa at det var det jeg også trodde. Jeg trodde jo nemlig jeg var i uke 12 da jeg hørte hjertelyd den gangen. Da presterte han å si at det også var umulig å høre i uke 12 og at jeg ikke kunne ha hørt hjertelyd i det hele tatt. At dette bare var noe jeg måtte ha innbillt meg. :sinna:

Jeg orket ikke diskutere mer med han, fikk med meg et lite bilde av bæibien i magen og dro derfra raskest mulig.

Makan til tåpelig lege... :(

Var på omvisning på fødeavdeligen på sykehuset. Var i og for seg helt greit. Var veldig annerledes enn jeg hadde fårestillt meg. Trodde at det skulle være så mye mer.. sykehusaktig. Hehe.. Det var jo riktig koselig der.

Jeg orket ikke være der lenge, ettersom jeg var veldig skuffet over ul-mannens uttalelser.

Har nå funnet meg i at han muligens har mer peiling enn meg, men lurer på hvorfor han ikke tenkte på muligheten om at bæibien min er veldig liten i forhold til normalt.. Det er da mulig.. Han burde jo heller vært innom den tanken istedefor å antyde at jeg var dum som sa jeg hadde hørt hjertelyd hos JM.

:-?

Jeg er sykemeldt pga bekkenløsning. Går til fysioterapaut to ganger i uken. Jeg hadde nok ikke trodd at det kom til å være så slitsomt å gå gravid. Hehe..

Skal til JM igjen på mandag. Gleder meg veldig. Blir godt å høre hennes mening om UL-mannen.. hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Bertine

hei hei! Så koselig at du oppdaterer!

Dumme leger, de kan være lite fintfølende av og til! Bekkenløsning høres ikke gøy ut, håper kjæresten din tar godt vare på deg! Det fortjener du! :-) :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Uff, jeg glemmer til stadighet å skrive her... Hyggelig å se at dere tar en tur innom likevel da :)

Jeg er nå 31+3 uker på vei og begynner å bli veldig utolmodig.. Det meste er i orden til den lille kommer. Bare stellebenken mangler, men den er bestilt. :)

Jeg føler meg som en flodhest. har lagt på meg 12 og en halv kilo hittil og det blir vel mer?

Jeg trøster meg med at folk skriver her inne at desse kiloene vil gå raskt av igjen etter fødselen, håper det også er sånn for meg.

Her er noen bilder av magen som den ser ut nå..

http://blink.dagbladet.no/user/files/m/mi/.../31uker__1_.JPG

http://blink.dagbladet.no/user/files/m/mi/...luna/31uker.JPG

JM har etterlyst Lunamannen på kontrollene mine siden han enda ikke har vært med. Jeg fortalte det til han og han har lovet å være med neste gang. (jammen på tide)

Vi droppet svangerskapskurset. Dette mest på grunn av at Lunamannen følte det litt ubehagelig. Lånte heller med meg filmene de viser på kurset hjem. Det var egentlig veldig greit. Jeg har hatt veldig angst for fødselen, men etter å ha sett noen fødsler på film, så er jeg ikke lenger like redd.

Det så innmari vondt ut, men utholdelig.

Jeg må si jeg er veldig stolt over at jeg snart får holde en helt egenprodusert baby i armene ;)

Vår egen lille, som er laget av min og min kjæres kropp.

Jeg har vært sykemeldt siden Januar og er det fremdeles. Denne gangen går sykemeldingen min ut når jeg starter mammapermisjonen. Tanken på ett og et halvt år uten å jobbe er egentlig ganske fæl, men jeg regner med det blir nok å henge fingrene i når den lille kommer.

Vesle ligger fremdeles i seteleie og jeg håper han snur seg snart. Det går nok bra.

Er sliten og varm. Det er jo helt sinnsykt hvor ekstrem varmen blir når man er gravid...

Vel, dette var alt for denne gang. Får håpe jeg husker på å skrive igjen før fødselen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg glemmer til stadighet å skrive her... Hyggelig å se at dere tar en tur innom likevel da :)

Jeg er nå 31+3 uker på vei og begynner å bli veldig utolmodig.. Det meste er i orden til den lille kommer. Bare stellebenken mangler, men den er bestilt. :)

Jeg føler meg som en flodhest. har lagt på meg 12 og en halv kilo hittil og det blir vel mer?

Jeg trøster meg med at folk skriver her inne at desse kiloene vil gå raskt av igjen etter fødselen, håper det også er sånn for meg.

Her er noen bilder av magen som den ser ut nå..

http://blink.dagbladet.no/user/files/m/mi/.../31uker__1_.JPG

http://blink.dagbladet.no/user/files/m/mi/...luna/31uker.JPG

JM har etterlyst Lunamannen på kontrollene mine siden han enda ikke har vært med. Jeg fortalte det til han og han har lovet å være med neste gang. (jammen på tide)

Vi droppet svangerskapskurset. Dette mest på grunn av at Lunamannen følte det litt ubehagelig. Lånte heller med meg filmene de viser på kurset hjem. Det var egentlig veldig greit. Jeg har hatt veldig angst for fødselen, men etter å ha sett noen fødsler på film, så er jeg ikke lenger like redd.

Det så innmari vondt ut, men utholdelig.

Jeg må si jeg er veldig stolt over at jeg snart får holde en helt egenprodusert baby i armene ;)

Vår egen lille, som er laget av min og min kjæres kropp.

Jeg har vært sykemeldt siden Januar og er det fremdeles. Denne gangen går sykemeldingen min ut når jeg starter mammapermisjonen. Tanken på ett og et halvt år uten å jobbe er egentlig ganske fæl, men jeg regner med det blir nok å henge fingrene i når den lille kommer.

Vesle ligger fremdeles i seteleie og jeg håper han snur seg snart. Det går nok bra.

Er sliten og varm. Det er jo helt sinnsykt hvor ekstrem varmen blir når man er gravid...

Vel, dette var alt for denne gang. Får håpe jeg husker på å skrive igjen før fødselen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bertine

Hei!

Så gøy at du er innom å oppdaterer...er så nysgjerrig jeg vettu! :ler:

Nydelige magebilder! Du har jo perfekt gravid-mage! :wink:

Tror ikke det gjorde noe å droppe svangerskapskurs, det meste kan man jo lese i bøker eller på nettet uansett.. og spørre om her inne :wink:

Filmer har jeg også sett, og må si jeg får en smule angst :ler: Og jeg er ikke gravid engang! Men tenker på at det er snakk om en liten del av tiden, og etterpå får du treffe den lille....

Ellers skal jeg sende noen "snu deg baby" vibber, så ordner det seg :blomst:

Ha en fin uke miss luna!

klem B

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 2 uker senere...

Annonse

Vel, da var det gjort og min lille engel har kommet til verden. :)

På onsdag begynte maseriene, og jeg som førstegangsfødende tok dette som ordentlige rier.. Hadde dem i mange timer, så vi besluttet å reise til sykehuset for å undersøke om det var noe på gang.

Hadde to cm åpning og fikk beskjed om å dra hjem.

torsdags morgen hadde det gått over og jeg dro på den ukentlige timen hos jordmor. Hun sa til meg at det gjerne kunne ta over en uke før jeg fikk den lille enda.. og gjett om jeg ble skuffa (masse rier for nothing..)

Jeg begynte å fundere over ting jeg kunne gjøre for å få fødselen i gang og min far tok meg med på kjøretur på en ekstremt hompete grusvei. hehe... Senere samme kvelden begynte riene så smått igjen, men jeg turte ikke forvente så mye siden jeg allerede var skuffet en gang. Riene varte over natten og fredags morgen klokken halv seks sto jeg opp og vekket min bror som skulle være med meg på fødselen.

Riene kom med ca ti min mellomrom og varte i ca 40 sekunder.. Da klokken ble åtte ringte vi til fødestuen og fikk beskjed om å ta kontakt med lege her hjemme.

Vi dro strax til legen og fikk konstatert at nå vardet i gang.

Derette bar det avsted til sykehuset. Jeg, min mor og min bror. Vi var framme i halv ellevetiden og jordmor fant en åpning på 3,5 cm. Jeg ble veldig skuffet over at jeg ikke var kommet lenger. Det varjo så vondt..

Fikk beskjed om å bare gå mye.. så vi vandret rundt i gangene i mange timer.. Åpningen ble større og større og riene vondere og vondere..

Da jeg hadde 5 cm åpning fikk jeg sterilvannspapler (eller hva det nå het)og det hjalp litt i en halvtime bare..

Da jeg hadde 7 cm åpning ville jordmor ha meg i badekaret, men jeg nektet.. Hun fikk til slutt overtalt meg til å ta lystgass, noe jeg heller ikke ville ha, men jeg ble bare kvalm og svimmel..

Ca klokken 16.20 gikk vannet og jeg hadde fryktelig vondt (sorry til dere som enda ikke har født.. heh). Jeg husker litt dårlig alt som skjedde etterpå, men det gikk veldig fort alt sammen. Jeg fikk mer lystgass nærmest tvunget på meg, siden jeg hylte og skrek som en unge, og klokken 17.27 ble min lille Alexander lagt på magen min. :)

Jeg følte at hele kroppen min skulle knuses på slutten, og selve utdrivingen var nærmest hærlig i forhold til de siste riene før pressriene kom. Jeg visste da at nå var snart alt over, og kunne hjelpe til på egenhånd.

Jeg var overlykkelig der jeg lå og fikk masse skryt over hvor flink jeg hadde vært. Alexander var helt nydelig, og skrek med en gang han kom ut.

Jeg måtte bare sy ett sting siden jeg hadde vært såppas tolmodig under pressriene. Det var en lettelse.

Gutten min veide 3265 gram og målte 49 cm da han ble født og jordmødrene på sykehuset har skrytt han opp i skyene og sa det var lenge siden de haddesett en så nydelig og snill unge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med lille Alexander! :dagensrose:

Så fin fødselshistorie! Du var veldig flink!

Håper dere koser dere masse og har en fin barseltid.

Tro meg - den tida går fortere enn du aner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye!!!!! Sant det er deilig når det hele er over??? Håper du koser deg masse med den lille!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...