Inntaksstopp ved Universitetene?

[Gjest Anonymous]

Norge er et lite land med kun 4 millioner + innbyggere- spredt på noen få små byer og grisgrendte strøk.

Arbeidsmarkedet er trangt og i de liksom "store" byene er det vanskelig å få relevante og meningsfylte jobber for de med høyere utdanning.

Er det ikke på tide å vedta strengere grenser for opptak til alle studier ved universiteter og høgskoler?

Norge utdanner alt for mange mennesker i forhold til behovet. Slik har det vært i flere år nå og trenden vil ikke bli bedre med årene, ifølge SSB (statistisk sentralbyrå).

- Hva mener du, er det alt for mange som besitter kompetanse a'la Cand.jur, Cand.med, Cand.polit.,osv. i Norge nå?

- Har vi bruk for alle disse menneskene? Til hva? Belønnes det nok for jobben? Er de dyktige nok? Er de for late og tar for lite initiativ i å videreutvikle samfunnet?

- Bør staten og næringslivet stille mye høyere krav til hvordan de vil bruke denne kompetansen, eller blir den utnyttet bra nok som det er?

Får Norge noe igjen for kompetansen? Gir staten nok tilbake i form av lønn?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det burde vært mere rullering av arbeidskraft i samfunnet, altså at fagfolk rotertete litt rundt om i landet. Fryktelig irriterende f.eks å be om hjelp av folk i hjelpeapparatet der ALLE innenfor hjelpeinstansene kjenner hverandre.

[Gjest Melk]

Jeg synes ikke det burde være inntaksstopp, men man kan for min del gjerne heve grensene litt, slik de har gjort nå mht lærere, juss, medisin og andre lukkede studium.

Kravet trenger ikke være så høyt, men jeg synes ikke det skulle være noen rettighet å få gå på universitet, når man ikke engang klarer 3 i snitt fra vgs.

Universitetene ble åpnet i en periode med høy arbeidsløshet, slik at man fikk flere av dagpenger og over på studielån. Det er bare å dytte problemet foran seg.

[Helena]

- Hva mener du, er det alt for mange som besitter kompetanse a'la Cand.jur, Cand.med, Cand.polit.,osv. i Norge nå?

Det er vel ikke et problem med for mange leger og advokater, men vi har nok ikke bruk for like mange med (f.ex) sosiologi hovedfag som det utdannes. Og ikke minst er det alt for menge som ikke fullfører noe, men bruker universitetet som "tidtrøyte". Mange universitetsfag er ikke særlig samfunnsnyttige, og burde egentlig bare vært tilgjengelig for en elite som kan bruke kunnskapen i videre forskning.

[Gjest Anonymous]

Det er vel en stor forskjell på de som bare er innom en Høgskole eller et Universitet bare for å ta et grunnfag eller to- og dem som faktisk legger mye arbeid i det å ta en grad på 6 år: dvs. like lenge som de eldste profesjonene.

Du over her beveger deg nok i et farlig grenseland når du sier at det er veldig bruk for medisinere og jurister, men ikke noen av de andre. Juristene har slitt like lenge på arbeidsmarkedet som resten av de universitetsutdannede de siste årene, og de gjør det fortsatt.

Men jeg er enig med deg i at det er alt for mange av dem: og at både Universitetene og politikerne bør si STOPP- NÅ. Men det har de dessverre ikke evne og handlingskraft til.

[apple]

Det er kanskje eit problem at staten brukar pengar (gjennom Lånekassen) på å støtta alle desse folka som er under utdanning og som me ikkje plent har bruk for, men eg kan ikkje sjå at det skulle vera noko problem at me får for mange med kunnskap frå høgare utdanning! Eg er svært glad for alt eg har lært og framleis lærer ved å ta høgare utdanning, og dersom eg ikkje skulle få brukt dette direkte i yrkessamanheng så ville eg likevel ikkje vore utan det eg har lært. Og her er det snakk om langt meir enn direkte fagleg kunnskap.

Så NEI, det er IKKJE for mange som har kompetanse, og eg meiner eigentleg ikkje at dei har eit større ansvar enn andre til å vidareutvikla samfunnet. Og at staten skulle kunna stilla krav til folk bare fordi dei sjølv har vald å tileigna seg kompetanse dei var interesserte i å få? Det høyrest ganske latterleg ut for meg. Men, som sagt, kanskje staten ikkje plent treng å betala for at folk tileignar seg slik kompetanse.

[Gjest Anonymous]

En ting som ikke har kommet frem her er at for folk på f.eks. attføring kan det være fint å studere i stedet for å bare sitte hjemme og sture. Studiene kan gi mange en bedre hverdag, selvom disse ikke skal bruke utdanneningen til noe. Jeg synes det er fint at denne muligheten fins.

[Gjest Melk]

En ting som ikke har kommet frem her er at for folk på f.eks. attføring kan det være fint å studere i stedet for å bare sitte hjemme og sture. Studiene kan gi mange en bedre hverdag' date=' selvom disse ikke skal bruke utdanneningen til noe. Jeg synes det er fint at denne muligheten fins.[/quote']

Er ikke attføring ment å skulle få folk tilbake til jobb? Det er da ingen fritidsklubb å gå på attføring.

[Gjest Anonymous]

JEg er ikke enig i at grensen for inntak burde bli høyere. Det burde heller holdes opptaksprøver for de enkelte studiene.(Og ja, jeg vet dette vil koste penger) Selvom man er skoleflink betyr ikke at man automatisk har sosialeantenner som er viktig for feks en lege.

[Arkana]

JEg er ikke enig i at grensen for inntak burde bli høyere. Det burde heller holdes opptaksprøver for de enkelte studiene.(Og ja, jeg vet dette vil koste penger) Selvom man er skoleflink betyr ikke at man automatisk har sosialeantenner som er viktig for feks en lege.

Det er vel de færreste som er helt perfekt egnet til lege/psykolog/advokat allerede ved studiets start. Slike studier tar mange mange år, og de aller aller fleste utvikler seg mye på disse årene og det at noen klarer en opptaksprøve gjør dem ikke nødvendigvis til en god lege 6½ år etterpå, mens en som kanskje ikke klarte prøven ville ha utviklet seg til en meget dyktig lege på den tiden. Poenget med å studere er jo nettopp at man skal lære å utøve et yrke, så for meg høres det helt feil ut å skulle bedømme dette på forhånd.

[Gjest Anonymous]

[Gjest Anonymous]

Når er realiteten dessverre slik at endel mennesker som går på attføring har små muligheter til å komme tilbake i jobb.

[Gjest Anonymous]

Vet du meg hva: Dersom dette er realiteten, så vil jeg jaggu meg ha meg frabedt at de bruker mine penger på å vandre rundt på måfå og studere noe som aldri er ment å brukes, men bare skal være noe å pusle med før man går over på varig trygd!

[Gjest Melk]

Enig med den over meg her. Da får man heller studere mens man går på uføretrygd.

Attføring er ihht loven definert slik at målsetningen er å omskoleres. Ikke å ha en dagaktivitet somkan være koselig. ikke noe galt med slike dagaktiviteter, men de går altså ikke innunder attføringsinstituttet.

[Arkana]

Jeg mente at det å basere inntak på kun karakterer kan være for snevert. Hvor mye fysikk må man kunne for å gå journalist feks. Der har man ekstra poeng å hente.

Det er jeg enig i. Det bør være karakterene i fag som er relevant for studiet, som skal telle mest.

[Gjest Anonymous]

Ja, det er meningen at man skal omskoleres i attføringsperioden. Derfor begynner noen på attføring å studere. Men det betyr ikke det samme som at man får en jobb etterpå likevel.

Å betegne universitetsstudier som en koselig dagsaktivitet synes jeg forresten er litt drøyt. Jeg mener selvfølgelig at man skal ta studiene alvorlig. Men det kan likevel være små sjanser for å få jobb etterpå for en del.

Men handlet ikke tråden om høyere krav til inntak? Da blir det jo enda vanskeligere å bedre kvalifikasjonene sine for de som vil omskoleres. Og da blir de bare gående og drive dank.