Rar empati

[AnonymBruker]

Jeg har ganske vanskelig for å bli rørt av andre menneskers "skjebne" med mindre jeg har et nært forhold til personen. Jeg bryr meg liksom bare ikke. Til tross for dette så blir jeg så helt sinnsykt rørt og griner for den minste ting av det jeg ser på filmer og serier og leser om i bøker. Jeg skjønner ikke hvorfor. Det gir ikke mening, og jeg trodde man kunne trene opp evne til empati ved å feks se filmer og serier, men jeg blir jo ikke mer empatisk ovenfor andre... 

Anonymkode: 03a2a...a4a

[AnonymBruker]

Fordi du ikke klarer å sette deg inn i deres situasjon. Det er derfor noe heter sympati og noe som heter empati. Det er nemlig en vesentlig forskjell.

Anonymkode: eee63...b2d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi du ikke klarer å sette deg inn i deres situasjon. Det er derfor noe heter sympati og noe som heter empati. Det er nemlig en vesentlig forskjell.

Anonymkode: eee63...b2d

Men hvorfor klarer jeg ikke det da? Jeg gjør jo det med folk på film. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor klarer jeg ikke det da? Jeg gjør jo det med folk på film. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

Du lever det tydeligvis mer inn i filmer en evner å ta inn over deg andres virkelige liv da. Men det sier seg vel litt selv at det er noe galt med det.

Anonymkode: 58537...161

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du lever det tydeligvis mer inn i filmer en evner å ta inn over deg andres virkelige liv da. Men det sier seg vel litt selv at det er noe galt med det.

Anonymkode: 58537...161

Ja, det er derfor jeg spør om det her da, skjønner du.

Anonymkode: 03a2a...a4a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er derfor jeg spør om det her da, skjønner du.

Anonymkode: 03a2a...a4a

Kjenner du deg aldri igjen i andres opplevelser selv om de ikke er en av dine nærmeste? Gjenkjennelse er nok en av nøklene.

Anonymkode: 58537...161

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ganske vanskelig for å bli rørt av andre menneskers "skjebne" med mindre jeg har et nært forhold til personen. Jeg bryr meg liksom bare ikke. Til tross for dette så blir jeg så helt sinnsykt rørt og griner for den minste ting av det jeg ser på filmer og serier og leser om i bøker. Jeg skjønner ikke hvorfor. Det gir ikke mening, og jeg trodde man kunne trene opp evne til empati ved å feks se filmer og serier, men jeg blir jo ikke mer empatisk ovenfor andre... 

Anonymkode: 03a2a...a4a

Kan vel være noen med at den typisk norske måten å takle motgang på er å bite tenne sammen og "klare seg",mens i filmer så spiller man bevisst på følels-strengene hos folk, situasjonen ligger helt åpen og du tar inn alt sammen. Tror ikke helt på at du er lite empatisk, folks psykologiske smerte er bare mer skjult i virkeligheten enn den er på film.

Anonymkode: 56fb9...988

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner du deg aldri igjen i andres opplevelser selv om de ikke er en av dine nærmeste? Gjenkjennelse er nok en av nøklene.

Anonymkode: 58537...161

Jo, eller jeg skjønner jo at folk har det vondt og sånn, men jeg bryr meg bare ikke. Si at noen mister moren sin da, og det er en person jeg ikke har noe med å gjøre. Selvsagt skjønner jeg at den personen må være helt knust, det hadde jeg også vært, men jeg bryr meg liksom bare ikke. 

Som jeg skrev, så er det annerledes når det er folk jeg kjenner og bryr meg om. Da påvirker det meg. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

[Gjest summesumbi]

Da vil du nok oppleve å få mer empati når du selv har opplevd vonde og tragiske ting selv☺ Noen ganger er det bare livserfaringa det står på. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, eller jeg skjønner jo at folk har det vondt og sånn, men jeg bryr meg bare ikke. Si at noen mister moren sin da, og det er en person jeg ikke har noe med å gjøre. Selvsagt skjønner jeg at den personen må være helt knust, det hadde jeg også vært, men jeg bryr meg liksom bare ikke. 

Som jeg skrev, så er det annerledes når det er folk jeg kjenner og bryr meg om. Da påvirker det meg. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

Tror de færreste klarer å ta innover seg skjebnene til hele verden. Da ville man jo blitt helt knust selv. Du er ikke uempatisk hvis du tar innover deg ting som hender med folk rundt deg men bare ikke klarer det i samme grad med mer random folk.Da handler det kanskje litt om forsvarsmekanisme og ikke ta det innover seg. Men hvis det er ting en selv har opplevd eller hatt innpå livet tror jeg det er normalt å være empatisk selv i forhold til fremmede. Jeg tror f.eks alle som har mistet en mor, en far, et barn, hatt kreft, hva som helst vil føle med de som opplever det samme selv om det er fremmede.. 

Anonymkode: 58537...161

[Mr_White]

Treffer du på de menneskene du ikke har empati for, eller leser du bare om dette i aviser / FB etc.?  Jeg tror det ligger litt i det noen sa over her, at du ikke får satt deg inn i situasjonen/følelsene til personen godt nok om det skjer slik på avstand. Og det tror jeg forøvrig er helt normalt.

Endret 4. juni 2016 av Mr_White

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mr_White skrev:

Treffer du på de menneskene du ikke har empati for, eller leser du bare om dette i aviser / FB etc.?  Jeg tror det ligger litt i det noen sa over her, at du ikke får satt deg inn i situasjonen/følelsene til personen godt nok om det skjer slik på avstand. Og det tror jeg forøvrig er helt normalt.

Nei, jeg treffer ikke på dem. Men det er liksom når andre leser om det så utbryter de alltid sånn "uff, så forferdelig" og lignende. Jeg tenker liksom ikke noe på det når jeg leser om det. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg treffer ikke på dem. Men det er liksom når andre leser om det så utbryter de alltid sånn "uff, så forferdelig" og lignende. Jeg tenker liksom ikke noe på det når jeg leser om det. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

At folk sier sånne ting kan like gjerne være bare fraser. Det trenger ikke å ha noe med genuin empati å gjøre. Hvis du ikke engang treffer disse menneskene du snakker om og ikke kjenner dem høres det ikke unormalt at du ikke har så mye empati. At man føler mer empati for karakterer i filmer er jo fordi en blir "glad" i dem og relaterer til historie og karakter. Jeg trodde først det var personer du faktisk traff og var med, selv om de ikke var av dine nærmeste. Men jeg tror at om du opplevde noe av det samme som de menneskene ville du kanskje fått empati. En over nevnte at empati også handler om livserfaring. Det tror jeg og. Men jeg tror en kan bli uempatisk hvis en har opplevd mye smertefulle ting også.

Anonymkode: 58537...161

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At folk sier sånne ting kan like gjerne være bare fraser. Det trenger ikke å ha noe med genuin empati å gjøre. Hvis du ikke engang treffer disse menneskene du snakker om og ikke kjenner dem høres det ikke unormalt at du ikke har så mye empati. At man føler mer empati for karakterer i filmer er jo fordi en blir "glad" i dem og relaterer til historie og karakter. Jeg trodde først det var personer du faktisk traff og var med, selv om de ikke var av dine nærmeste. Men jeg tror at om du opplevde noe av det samme som de menneskene ville du kanskje fått empati. En over nevnte at empati også handler om livserfaring. Det tror jeg og. Men jeg tror en kan bli uempatisk hvis en har opplevd mye smertefulle ting også.

Anonymkode: 58537...161

Nei, hvis jeg sitter og hører på noen fortelle om det de har opplevd osv, selv om jeg ikke kjenner dem, så blir jeg jo påvirket av det på samme måte som når jeg feks ser film. 

Det er bare at jeg føler alle andre bryr seg så mye mer om folk de leser om i avisa eller på facebook og at de føler så mye mer med dem. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hvis jeg sitter og hører på noen fortelle om det de har opplevd osv, selv om jeg ikke kjenner dem, så blir jeg jo påvirket av det på samme måte som når jeg feks ser film. 

Det er bare at jeg føler alle andre bryr seg så mye mer om folk de leser om i avisa eller på facebook og at de føler så mye mer med dem. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

Prøver du bevisst (kanskje ubevisst?) å distansere deg fra disse personene (forsvarsmekanisme), eller bryr du deg oppriktig ikke?

Anonymkode: 1a677...f60

[AnonymBruker]

Folk blir som regel ikke ekte lei seg av ting de leser om fremmede i aviser og Facebook som de personlig ikke kan relatere til. De kommenterer kun fordi at andre ser at de gjør det.

På film så blir du kjent med rollefigurene, og de viser hva du trenger å se for å skjønne hva de føler. Det skjønner du ikke om noen gråter alene hvor ingen kan se/høre det. På film får du jo se når noen gråter alene.

Anonymkode: 9d23c...ddc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hvis jeg sitter og hører på noen fortelle om det de har opplevd osv, selv om jeg ikke kjenner dem, så blir jeg jo påvirket av det på samme måte som når jeg feks ser film. 

Det er bare at jeg føler alle andre bryr seg så mye mer om folk de leser om i avisa eller på facebook og at de føler så mye mer med dem. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

Jeg tror ikke de bryr seg så mye som du tror mer når alt kommer til alt. Folk snakker om folk og vil gi utrykk for sine meninger og holdninger. Historier fra aviser og facebook om personer de ikke kjenner kan skape engasjement fordi de relaterer til menneskene eller historien. Likt du gjør med film. Men jeg tror ikke de genuint bryr seg om akkurat de menneskene det er snakk om. Sender de en blomst eller gjør noe for disse personene de snakker om f.eks? Sikkert ikke..

Anonymkode: 58537...161

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Prøver du bevisst (kanskje ubevisst?) å distansere deg fra disse personene (forsvarsmekanisme), eller bryr du deg oppriktig ikke?

Anonymkode: 1a677...f60

Jeg vet ikke helt. Det er vel vanskelig å vite om man bruker en forsvarsmekanisme? Men slik jeg opplever det så bryr jeg meg ikke. Liksom, trist for dem, men det har ingenting med meg å gjøre, så hvorfor skal jeg bry meg? Denne typen reaksjon skjer forøvrig når det virkelig er ting jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg kan feks ikke gjøre noe med at noen er påkjørt og drept i Oslo, eller at noen ble skadet da de falt fra en stige. Dersom det handler om andre ting, som urettferdighet, krig og slike ting, så blir jeg sint og lei meg. Da reagerer jeg. Jeg har av en eller annen merkelig grunn mer evne til å bry meg mer om mennesker  som ikke bor i vestlige land. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk blir som regel ikke ekte lei seg av ting de leser om fremmede i aviser og Facebook som de personlig ikke kan relatere til. De kommenterer kun fordi at andre ser at de gjør det.

På film så blir du kjent med rollefigurene, og de viser hva du trenger å se for å skjønne hva de føler. Det skjønner du ikke om noen gråter alene hvor ingen kan se/høre det. På film får du jo se når noen gråter alene.

Anonymkode: 9d23c...ddc

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke de bryr seg så mye som du tror mer når alt kommer til alt. Folk snakker om folk og vil gi utrykk for sine meninger og holdninger. Historier fra aviser og facebook om personer de ikke kjenner kan skape engasjement fordi de relaterer til menneskene eller historien. Likt du gjør med film. Men jeg tror ikke de genuint bryr seg om akkurat de menneskene det er snakk om. Sender de en blomst eller gjør noe for disse personene de snakker om f.eks? Sikkert ikke..

Anonymkode: 58537...161

Jeg er en av dem som bryr meg om de man leser om, uten at jeg kjenner dem eller kan relatere meg med deres spesifikke situasjon. Jeg har veldig mye empati. Så jo, de folkene finnes. Jeg prøver ofte å distansere meg fra å lese nyheter og slikt, fordi jeg tar det sånn innover meg.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt. Det er vel vanskelig å vite om man bruker en forsvarsmekanisme? Men slik jeg opplever det så bryr jeg meg ikke. Liksom, trist for dem, men det har ingenting med meg å gjøre, så hvorfor skal jeg bry meg? Denne typen reaksjon skjer forøvrig når det virkelig er ting jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg kan feks ikke gjøre noe med at noen er påkjørt og drept i Oslo, eller at noen ble skadet da de falt fra en stige. Dersom det handler om andre ting, som urettferdighet, krig og slike ting, så blir jeg sint og lei meg. Da reagerer jeg. Jeg har av en eller annen merkelig grunn mer evne til å bry meg mer om mennesker  som ikke bor i vestlige land. 

Anonymkode: 03a2a...a4a

Det har ikke skjedd noe i din fortid som kan ha vært traumatisk? Har du alltid vært slik?

Hvis ikke noen av de tingene, så tror jeg kanskje ikke at du har empati, men heller sympati?

Anonymkode: 1a677...f60

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er en av dem som bryr meg om de man leser om, uten at jeg kjenner dem eller kan relatere meg med deres spesifikke situasjon. Jeg har veldig mye empati. Så jo, de folkene finnes. Jeg prøver ofte å distansere meg fra å lese nyheter og slikt, fordi jeg tar det sånn innover meg.

Det har ikke skjedd noe i din fortid som kan ha vært traumatisk? Har du alltid vært slik?

Hvis ikke noen av de tingene, så tror jeg kanskje ikke at du har empati, men heller sympati?

Anonymkode: 1a677...f60

Jeg vet ikke om jeg alltid har vært slik, men det er nå i det siste jeg har begynt å tenke over det. Og jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med at jeg var svært deprimert og syk for rundt 4 år siden. Jeg føler i alle fall at det på en måte henger igjen fra det. 

Anonymkode: 03a2a...a4a