Fanget i depresjonen

[AnonymBruker]

Så var jeg her i gjen... litt ut av det blå egentlig, jeg trodde jeg hadde kontroll på depresjonen. Men nope. Føler meg fanget. Plutselig er alt tomt. Ingenting er gøy lenger. Jeg oppsøker ting jeg vet jeg liker og prøver desperat å lete etter en liten gledesfølelse. Det er helt tomt. Hvert steg jeg tar er plutselig blytungt, jeg som løp 1 mil forrige uke uten nevneverdige problemer. Nå er det et ork å gå opp trappen. Overalt jeg går er det som om noen står foran meg og holder meg igjen samtidig som en står bak og drar meg bakover. Jeg skyver mine nærmeste fra meg, ser ingen annen utvei enn å bare bli litt i tåken. Også får jeg noen klare øyeblikk og prøver å rette opp igjen ting med kjæreste. Selvfølgelig blir jeg med å grille på lørdag, hva tenkte jeg på liksom. 

Jeg måtte bare skrive litt.. det er så blytungt når det står på og jeg er så redd for å bli sugd enda lengre ned. Blir depresjonen min alvorlig nok kan den gå over i psykose. Jeg er absolutt ikke der nå, men det er så skummelt. Og det er så utrolig vanskelig å forklare for andre hvorden det føles. Nå er det sommer og solen skinner og alt skal være så bra og så mye lettere. 

Haff  

Anonymkode: 6adee...2b6

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal komme psykosen i forkjøpet og oppsøke hjelp mens du fortsatt er i stand til det. Fastlege eller psykolog er veien å gå. Kanskje du slipper psykose denne gangen om du legges inn på DPS eller liknende og får litt omsorg? 

Anonymkode: d619c...901

[AnonymBruker]

Takk for omtanken Jeg er allerede på DPS ukentlig, så skal si ifra neste gang jeg er der at nå sliter jeg. Var hos legen i går for noe annet, og nevnte det til han og. Han sa at sånne perioder som dette måtte jeg dessverre regne med. Jeg har en tendens til å få litt høye forventninger til at livet skal bli normalt igjen med jobb og hele pakken, men jeg innser jo at jeg ikke er klar så lenge jeg svinger så mye som jeg gjør. Det psykiske immunforsvaret mitt må bli bedre først som han sa. Og det er nok helt rett, jeg må nok bare jobbe litt med forventningene mine. Viljen er litt sterkere enn helsen innimellom og da får jeg en smell... 

Anonymkode: 6adee...2b6